Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

hei:-) Trenger desperat tips og råd til hva jeg skal gjør med min 6 år gamle dachs hanne.

Det startet da han var rundt 4 år, da han begynte å snappe etter besøkende i huset vårt. Litt senere bet han en gutt som var på besøk i huset vårt da han prøvde å klappe han. Etter det har det bare blitt verre og verre. Nå knurrer han på alle som kommer inn i huset, til og med gode bekjente.Han gir ingen forvarsel, ingen flekking av tenner eller knurring. Han kan komme logrende å hilse, men i det personen kommer mot meg, eller et annet familiemedlem blir han som besatt... Utenfor huset går det helt fint, aldri opplevd aggresjon der. Men i kveld knurret han på minstemann i huset da han kom hjem.. Jeg vet rett å slett ikke hva jeg skal gjøre.. Er så utrolig glad i hunden, men er svært redd for vi må avlive han. 

 

Skrevet

Først og fremst tenker jeg på en tur til veterinæren for å sjekke angående smerter.

Hvis det ikke er smerter dressuren må da mer på plass

Skrevet

Har vært hos vetrinær for sjekk. De fant ingenting. FIkk da beskjed om å kastrere han, men det hjalp heller ikke. Usikker på hvordan jeg skal gå frem med dressuren.. Er usikker selv, og tør ikke la han hilse på fremmede lengre. Jeg gjør sikkert alt mye verre...

Skrevet (endret)

Hvordan kan veterinæren anbefale kastraksjon som tiltak på en usikker hund? Ikke hjelper det, det er et kirurgisk inngrep og det er forbudt! Jeg er veldig kastraksjonsliberal jeg, men som permanent prevensjon og kjønnsfroskstopper.

Såplutselig at du ikke fikk noen gode råd av meg. Det har jeg dessverre ikke, heller. Jeg syns jeg er vanskelig uten å ha møtt hunden og dere. Lykke til :)

Endret av ida
  • Like 2
Skrevet

Har vært hos vetrinær for sjekk. De fant ingenting. FIkk da beskjed om å kastrere han, men det hjalp heller ikke. Usikker på hvordan jeg skal gå frem med dressuren.. Er usikker selv, og tør ikke la han hilse på fremmede lengre. Jeg gjør sikkert alt mye verre...

høres ut som en god hundetrener eller atferdsterapaut hadde vært en god ide. Hvis du sier ca hvor du bor så kan det hende noen har noen tips om hvem du kan kontakte. 

Skrevet

Her er det nok en kombinasjon av usikkerhet og dårlig vane, muligens noe mer. Hunden må få være trygg (sett ham på et annet rom når dere får besøk, evt. sørg for å ha ham i bånd på avstand fra de besøkende) og lære seg riktig oppførsel når det kommer folk. Hunden har det helt sikkert heller ikke bra. Ta kontakt med en hundeskole/hundetrener ja.

Skrevet

Om han er fin ute så er det kanskje noe forsvar på hus eller noe som har gått litt over styr. Ville nok også forsøkt en adferdsspesialist om dere selv ikke vet hvordan dere skal ta tak i det. Og frem til det blir bedre så bør dere bare fortsette å skjerme både besøk og hunden. Det vil nok ikke gjøre det noe verre, tvert imot er det bare fint at hunden ikke får opprettholde (u)vanen sin. Der det går kan dere jo godt ha hunden i samme rom, men i bånd eller noe så den ikke får gå bort til besøket, bare være tilstede og observere at det går helt fint. 

Skrevet

Jeg synes også det høres ut som revirforsvar. Har han noen leker eller tyggeben som ligger framme? De ville jeg ryddet bort. Det høres ut som han også har forsvar for deg. Jeg ville lært inn munnkurv på han i tillegg til å skjerme han. 

Skrevet

Hvordan kan veterinæren anbefale kastraksjon som tiltak på en usikker hund? Ikke hjelper det, det er et kirurgisk inngrep og det er forbudt! Jeg er veldig kastraksjonsliberal jeg, men som permanent prevensjon og kjønnsfroskstopper.

Såplutselig at du ikke fikk noen gode råd av meg. Det har jeg dessverre ikke, heller. Jeg syns jeg er vanskelig uten å ha møtt hunden og dere. Lykke til :)

Uten å ta stilling til hvorvidt det var rett eller galt å kastrere i dette tilfellet så står det da ingen steder at dette er en usikker hund? Ikke alle hunder som glefser og knurrer er usikre. 

Skrevet

Uten å ta stilling til hvorvidt det var rett eller galt å kastrere i dette tilfellet så står det da ingen steder at dette er en usikker hund? Ikke alle hunder som glefser og knurrer er usikre. 

Nei, jeg skulle sagt at det ikke er et etisk forsvarlig og slett ikke dokumenert effektivt som atferdsendrende tiltak for hunder som truer og biter.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...