Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan kontrollere gjeterinstinkt?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Jeg valgte egentlig å bare bruke det litt, legge på kommando.

Så jeg har fremover kommando og ligg kommando. Han er blitt så mye bedre ved traffikkerte veier og han jager svært sjelden biler nå. Det er bare på siste biten hjem nå at vi trenger å bruke ligg og fremover nå, så det må jo virke på sett og vis. Ellers har han null interesse for biler på tur ved vei nå. 

Han har selvfølgelig en solid ligg kommando, vet ikke helt, men virker veldig naturlig for BC å legge seg, min gjør det spesielt når det er noe som er vanskelig og situasjonen er litt stressende. Så jeg har bare bygd på det. Selvfølgelig gikk jeg jo på en liten smell i forhold til å sitte i visse situasjoner, men det får være en annen historie.

Støtter opp om å få en som kan komme å se hunden og gi tips og råd om hva som kan fungere for din hund. Det trenger ikke være så dyrt. Jeg betalte 500 for å få hjelp med å gå pent i bånd :) Varte i en time, lærte masse og fikk oppfølging, samt kunne spørre om ting senere hvis jeg lurte på noe. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligg/sitt er jo en god teknikk om det sitter godt nok. Om man rekker det kan man snu og gå i en annen retning (unngår problemet mer enn å faktisk trene på å ikke gjøre det, men er jo nyttig i en del sammenhenger).

Når det gjelder hva man skal gjøre når situasjonen først oppstår uten at man har greid å være i forkant så kommer det litt an på hunden. Selvfølgelig lærer hunden litt for hver gang det skjer også, men i en treningsperiode kan det helt fint funke å si "skitt au, det gikk ikke denne gangen", ta med seg hunden og gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kindereggmetoden og lignende sladremetoder er veldig fint i situasjoner der man har kontroll over omgivelsene. Har man ikke kontroll over omgivelsene, og det som forstyrrer hunden er over alt, og du ikke kommer deg ut døra uten å treffe på det, så får man jo ikke "trent". Da blir det veldig mye brannslukning og veldig lite trening.

Personlig tror jeg at man i en slik situasjon vil ha utbytte av en blanding av korrigering og belønningsbasert trening - hunden får beskjed om at denne atferden er gal, og den får også beskjed når den velger rett atferd, som i dette tilfellet vil være å forholde seg i ro. Hva som er rett måte å korrigere på og hvor hardt man må gå inn, kommer helt an på hunden, og det er tvilsomt at det er noe man kan si noe om uten å ha sett hunden. Korrigeringen må være hard nok til at den hard effekt, den må være korrekt timet og den må avsluttes i rett øyeblikk.

Hadde det vært meg ville jeg ha fått noen som vet hva de driver med til å komme og se på og hjelpe meg, for jeg synes at korrigering er himla vanskelig (det ligger ikke helt til min natur), men av og til må det faktisk til for å komme til mål. Starter man fra scratch med en hund kan man helt sikkert komme veldig langt med kun belønningsbasert trening, men om hunden har fått utvikle uvaner eller atferd som er så sterkt befestet at hunden blokkerer, så kan man nok stå der med pølsebiter i hånda og føle seg rimelig hjelpesløs.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har hatt problemer med gjeting på ene hunden min. Riktig nok ikke biler, men andre hunder. Kinderegg/sladretrening hadde ingen effekt fordi hunden allerede var blokkert innen jeg rakk å se og reagere på at det kom en annen hund (og jeg er mer oppmerksom på sånt enn folk flest). Løsningen var, som flere her sier, så korrigere han for å nå inn og bryte adferden. Ikke noe poeng i å vifte med godbit eller å trekke seg ut i grøfta med en hund som har låst seg. Den blir ikke mindre låst av det. Jeg måtte korrigere for å nå inn. Men når jeg først fikk brutt adferden, så kunne jeg gi han en kommando og belønne denne. Først prøvde jeg meg på å legge han i ligg. Det er min magiske kommando som "løser alle problemer" og alltid funker. Den gjorde for så vidt det i gjetesituasjoner også. Problemet var bare at å ligge var en del av gjetemønsteret hans. Det så kanskje fint og kontrollert ut, men han lå like mye i gjeting fortsatt. Sitt eller å gå fot var ikke forenelig med gjeting for han, så jeg endte med å enten trekke meg litt ut til siden og ta han i sitt, eller å gå fot forbi. Å trekke seg ut og ta hunden i sitt er enklere for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er uproblematisk, det som forundrer meg er at du anbefaler en hundeeier å unngå noe du ikke har kunnskap om, ikke fordi du ikke har kunnskap om det, men pga et prinsipp. Jeg har en pragmatisk holdning til hundetrening. Mine hunder gjør det som lønner seg for dem, også i lengden.

Når vi snakker om korreksjon så er jo det et hav som ikke er definert. Alt fra uteblitt belønning til påført smerte. Jeg har ikke anbefalt TS noen metode, jeg har kun poengtert at en hund som blokkerer i jaktfunksjonen er vanskelig å endre ved bruk av belønning.

Jeg vil gjerne ha ditt forslag til hvordan det skal løses. Jeg ser du har foreslått kinderegg-trening, men det har ingen hensikt når hunden er blokkert, så hva gjør man da, som er tuftet på et belønningsbasert system.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 


En hund som alt har "blokkert" ut alt, den vil hverken ha noen læring av korrigering eller belønning. Hvis den virkelig har blokkert helt ut så er ikke hunden mottakelig for læring. Man kan bokstavelig talt denge en hund som har blokkert, men den er likevel i samme "modus" - som vil si et modus hvor man ikke får kontakt.

I følge de fleste som bruker korrigering i form av positiv straff (man tilføyer noe) skal man korrigere hunden før den blokkerer. Med feks. kinderegg/sladre-trening er også poenget å trene før hunden blokkerer. Det er ikke snakk om å vifte med pølse foran nesa på en hund, men å assosisere ting/gjenstander/folk/dyr med noe positivt som skjer hos eier. Ved lang nok avstand vil de fleste hunder ikke blokkere. 

Så spør du hva man gjør når en hund virkelig har blokkert omverdenen. Har en hund virkelig blokkert er det usannsynlig at det hjelper å hverken korrigere (med positiv straff) eller bruke positiv forsterkning eller negativ straff. Det er forskjellig hvordan hver og en hund virker. Man får rett og slett ikke gjort så mye uavhengig om man bruker korrigering eller ikke. Avhengig av situasjon må man ofte bare "ta med seg hunden", og forsøke på nytt neste gang. 

I dette tilfelle er det prat om en sheltie. Det er en gruppe 1 hund, men er av natur/avl ikke like heftig gjeterinstinkt som mange av gjeterrasene. Eier sier hunden alt har blitt bedre på biler (rett meg om jeg har lest feil), og at et av de store problemene er sykler. Det peker i retning mot at problemet er ikke veldig alvorlig. Det kan være mange flere bivirkninger av å bruke korreksjon både ved riktig, men spesielt ved feil bruk. Det er veldig få bivirkninger å bruke positiv forsterkning på feil måte. Da ser jeg det naturlig å anbefale å bruke positivt-rettete treningsmåter først.

Jeg føler hele innlegget mitt unntatt det siste avsnittet hører hjemme i en annen tråd. En tråd som har blitt diskutert så mange ganger at det er for meg ingen interesse å diskutere det mer. Hundeeiere er forskjellige, og har forskjellige meninger og oppfatninger,  akkurat som vanlige mennesker:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hensikten med å korrigere hunden er jo å få den ut av blokkeringen. Det er jo en grunn til at strøm fungerer på saueaversjon, selv om hunden er i en jaktsituasjon og de fleste hunder som jakter er ganske blokkert i hodet.

Problemet for TS er at hun møter på utfordringer overalt, hun får ikke selv valgt tid og sted for å trene på problemene sine. Ting med hjul er over alt, og skal man hele tiden være i forkant, så blir det veldig, veldig vanskelig og veldig slitsomt å gå tur.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella har mye meninger, og vil ofte hilse på alle hunder vi møter på tur, men hun vil også passe på babyen "sin". Dvs til tider mye bjeffing. Jeg har stort sett alltid med godbiter på tur så vi får trent på det. Jeg prøver å alltid være i forkant, og da går det stort sett veldig fint. Jeg må til tider dytte godbiter inn i munnen hennes mens jeg snakker til henne, men mesteparten av tiden går det fint å bare gi henne en kommando og vise at jeg har godis. Om vi ikke klarer å være i forkant, så snur vi rett og slett og går motsatt vei. Når hun roer seg så snur vi og går tilbake. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si så mye om gjeting egentlig for Pigg har bare akkurat begynt å gjete biler (og så langt blokkerer han ikke så jeg bruker en blanding av korreksjon og kindereggmetoden - dvs jeg fysisk bryter ham ved å hanke ham inn i båndet så han må sitte ved siden av meg også jobber jeg med kindereggmetoden derifra - funker greitish til nå, men han er liten og vi har akkurat begynt). 

Når jeg flyttet til by med Turbo (tolleren) så ble han kjempestresset av å gå i byen, han gjorde utfall mot mennesker fordi de kom så nære innpå. Generelt så var det vanskelig å jobbe med fordi fortauene rundt der jeg bodde var så smale at det egentlig bare var plass til to personer og en hund, jeg kunne ofte komme borti folk når de passerte oss. Det som gjorde at ting løssnet litt for oss der var en steinjobbing på en hverdagsfot. Han måtte gå fot når vi passerte folk og han fikk ikke dra i båndet eller stresse seg opp, da snudde jeg og gikk hjem. Jobbet masse med at han skulle holde seg rolig og at han skulle jobbe med foten. Etterhvert skjønte han at han var trygg i fotposisjonen og ingen kom til å gå bort til ham der, begynte han å slappe mer av i den posisjonen og han begynte å slutte å gjøre utfall.

Vet ikke om det her hjalp deg, men kan iallefall skrive under på at kindereggmetoden og sladring er umulig når du ikke har noe sted å trekke deg tilbake til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev et langt innlegg men så kom jeg på at å korrigere en hund er det samme som dyremishandling her på hundesonen, så da ble det med det :D Men uansett, atferd som enten er farlig for hunden (f.eks gjete biler e.l.) eller er skummel for forbipasserende (les 7 åring på sparkesykkel) må fikses og det må fikses ASAP. Det er like mye vårt ansvar å skape trygge hunder i samfunnet, som det er å trene hunden på "riktig" måte ovenfor hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine BC'er har gjetet biler og sykler som valper, jeg prøvde flere ulike metoder (bl.a kinderegg, langsom tilvenning fra lang avstand over laaang tid osv), men det eneste som fungerte var korrigering. I kombinasjon med kontakttrening og krav om fot ved passering av fristende objekter. Å legge hunden i dekk fungerer bare sånn tålelig dersom du vil bli kvitt gjetingen; de fleste fortsetter jo bare å gjete fra dekken, men det er selvfølgelig både mer kontrollerbart og tryggere enn om den styrter frem. Problemet med gjeting, og grunnen til at jeg anbefaler korreksjon (som jeg svært sjelden anbefaler ellers) er at det er så fryktelig selvforsterkende! Det er som å bruke kindereggmetoden eller klikkertrening for å avlære en tysk jaktterrier å jakte ... Hvis man lar det gå for lenge ender man også som regel bare med at problemet eskalerer, nettopp fordi det er så selvforsterkende som det er. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du fremgang i treningen du allerede driver med? Hvis du gjør det, så ville jeg ha fortsatt med et du gjør. Uansett hva du velger, så sørg for at du har muligheten til å holde deg konsekvent til den metoden. Det tror jeg er viktig ved akkurat slike caser.

Jeg har som mange andre her hatt lignende problemer. Dette oppstod når jeg flyttet til Oslo sentrum, og syklister og trillekofferter stod høyest på listen. Nå er jeg veldig vant med å trene på å være "forut" og belønne hunden for riktig oppførsel FØR den havner i noen form for blokkering, så jeg valgte å trene på den måten med veldig god effekt. Ja, det krever at man som eier er veldig obs og alltid kan avlede og belønne, men for oss har det fungert veldig bra. Jeg har ikke BC, men jeg har også brukt samme prinsipp i andre situasjoner hvor hundene blokkerer på andre måter.

For noen hadde dette kanskje ikke fungert, men det har fungert på mine hunder. Det hadde derimot ikke fungert å be de om å sitte/ligge uten å be de om å søke kontakt med meg, det hadde bare økt stressnivået og de hadde havnet rett i blokkeringen.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Nå er jo dette en relativt gammel tråd, men jeg prøver å dytte i den likevel, da det er et såppass interessant tema. 

Her er det stortsett snakk om en hund som har kommet til byen og reagerer på nye inntrykk og stimuli, og får "vekket" instinkter til å gjete ved å være eksponert for sykler, biler, etc på nært hold. Såvdit jeg fikk inntrykk av hadde ikke gjeting vært noe problem for denne hunden før (ikke nødvendigvis at den ikke viste instinkter, bare ikke befant seg i situasjoner der det var like relevant). Det var dette voldsomme byinntrykket som "trigget" en problematisk interaksjon med miljøet.

Hva da med en hund som er oppvokst i byen og vandt med dette fra den er valp? Kommer den "plutselig" til å våkne en dag og ville jage biler og syklister? Det er vel både individuelt og rasebetinget, men lurer på om det er noe valpen kan lære seg til å ikke bry seg om fra ung alder bare ved å oppleve sånt hver dag.

Hilsen en som ikke har erfaring med gjeterhunder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.9.2015 at 10:13 AM, Malamuten skrev:

 

Da bruker man brannslukning som høres mye hyggeligere ut :P

Brannslukking er vel korreksjon(foreslått av bl.a gråtass) og ikke endring av adferd. Jeg syntes det er merkelig at @gråtass reagerer på at man kan foreslå milde metoder uten å ha sett hunden men at den samme syntes det er helt OK å foreslå korrigering på samme grunnlag.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 17.10.2017 at 4:06 PM, idalilla said:

Nå er jo dette en relativt gammel tråd, men jeg prøver å dytte i den likevel, da det er et såppass interessant tema. 

Her er det stortsett snakk om en hund som har kommet til byen og reagerer på nye inntrykk og stimuli, og får "vekket" instinkter til å gjete ved å være eksponert for sykler, biler, etc på nært hold. Såvdit jeg fikk inntrykk av hadde ikke gjeting vært noe problem for denne hunden før (ikke nødvendigvis at den ikke viste instinkter, bare ikke befant seg i situasjoner der det var like relevant). Det var dette voldsomme byinntrykket som "trigget" en problematisk interaksjon med miljøet.

Hva da med en hund som er oppvokst i byen og vandt med dette fra den er valp? Kommer den "plutselig" til å våkne en dag og ville jage biler og syklister? Det er vel både individuelt og rasebetinget, men lurer på om det er noe valpen kan lære seg til å ikke bry seg om fra ung alder bare ved å oppleve sånt hver dag.

Hilsen en som ikke har erfaring med gjeterhunder :) 

Jeg tror man som regel ser sånt relativt tidlig (men da som du sier forutsatt at hunden er i en situasjon som kan trigge den aktuelle adferden). Og jeg tror det er mest avhengig av individet du har fått. Hos noen er dette sterkere enn andre. Trening vil selvsagt hjelpe, men hos hunder som har dette latent så vil antagelig problemet komme før du har fått trent inn en god alternativ adferd så du må nok antagelig regne med å jobbe med selve gjetingen, men trening og eksponering vil selvsagt alltid ha noe for seg. Med litt jobb så blir nok de fleste hunder med litt for overivrig gjeteinnstinkt greie hunder som ikke har behov for å jage alt som ikke skal jages, i voksen alder.

Har ei som var ganske ram på å skulle jage biler tidligere, nå er hun 8 mnd og det er egentlig en god stund siden sist hun brydde seg om hverken bil eller sykkel. :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, gammel tråd :) 

@idalilla : Jeg har begrenset erfaring med gjeterhund i byen. Men vi trente sladretrening med vår sheltie fra dag 1. Vi bor midt på Grunerløkka. Hun har prøvd å gjete feks duer, men ved hjelp av tidlig trening både før og etter det oppstod - så ble det aldri noe problem. Vi belønnet også mye for både syklister, rullebrett, trillekofferter osv osv, og det kan vi enda belønne for, men hunden utviklet aldri noe form for gjeting/redsler av disse tingene.

Hvor mye du må jobbe kommer veldig an på individ og hvilken gjeterhundrase du har.  

Vi står på liste for mudi nå, en mer «heftigere» gjeterhund - og vi planlegger å gjøre det samme med den:ahappy: Rett og slett belønne all kontakt med oss, i tillegg til å belønne når hunden ser på tingene. 

Vi hadde et «problem» med at sheltien bjeffet på ting, da belønnet vi ofte og hver eneste gang før ting hun brukte å bjeffe på kom. Det var spesielt mye bjeffing i mørket. Det krevde at man hadde godteri i lommen hver eneste tur ut, og alltid var klar for å belønne sekundet før man gikk ut døra. Men det var SÅ verdt det!:) Vi brukte når valpen ble eldre en blanding av positiv forsterkning og negativ straff (fjerne en gode). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Oi, har ikke fått med meg at denne tråden har dukket opp igjen. Jeg kan jo oppdatere litt angående vår situasjon da, kanskje det kan være til hjelp for noen som sliter med samme problemet som vi hadde. Ja, det stemmer - hadde :D 

Jeg var ekstremt konsekvent en stund med at hver gang vi møtte sykler, kom vi oss langt nok unna til at jeg visste Kenzie ikke ville være like intens, også gav jeg henne en del kommandoer for å distrahere. Etterhvert kunne vi komme nærmere og nærmere, til slutt kom dit at vi ikke trengte å trekke unna ved møte med sykler. Jeg fortsatte en stund å be henne sitte når vi møtte sykler, og etterhvert fadet jeg det også ut. Plutselig var det ikke noe problem lenger. Å gjete biler gikk over av seg selv i samme periode. Nå bor hun på gård hvor hun går løs store deler av tiden, søskenbarna mine sykler rundt uten at det er noe problem (hun kan likevel bli litt heit hvis de allerede har gira henne opp med lek rett før, men da fjerner vi henne fra situasjonen en liten stund også går det greit), og postbilen kan trygt kjøre inn på tunet med posten. Etter gjetingen gav seg var jeg redd hun ikke ville passe seg for biler - hun ELSKER å kjøre bil nemlig - men det har gått veldig fint. Eneste som kan være problematisk er hvis faren min skal noe sted enten i bil eller traktor, men det handler mer om at hun desperat ønsker å bli med (og dere skal se hvor glad hun blir hvis hun får lov å sitte på i traktoren) :lol: 

Så det er håp dere! :D 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...