Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan kontrollere gjeterinstinkt?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Jeg valgte egentlig å bare bruke det litt, legge på kommando.

Så jeg har fremover kommando og ligg kommando. Han er blitt så mye bedre ved traffikkerte veier og han jager svært sjelden biler nå. Det er bare på siste biten hjem nå at vi trenger å bruke ligg og fremover nå, så det må jo virke på sett og vis. Ellers har han null interesse for biler på tur ved vei nå. 

Han har selvfølgelig en solid ligg kommando, vet ikke helt, men virker veldig naturlig for BC å legge seg, min gjør det spesielt når det er noe som er vanskelig og situasjonen er litt stressende. Så jeg har bare bygd på det. Selvfølgelig gikk jeg jo på en liten smell i forhold til å sitte i visse situasjoner, men det får være en annen historie.

Støtter opp om å få en som kan komme å se hunden og gi tips og råd om hva som kan fungere for din hund. Det trenger ikke være så dyrt. Jeg betalte 500 for å få hjelp med å gå pent i bånd :) Varte i en time, lærte masse og fikk oppfølging, samt kunne spørre om ting senere hvis jeg lurte på noe. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ligg/sitt er jo en god teknikk om det sitter godt nok. Om man rekker det kan man snu og gå i en annen retning (unngår problemet mer enn å faktisk trene på å ikke gjøre det, men er jo nyttig i en del sammenhenger).

Når det gjelder hva man skal gjøre når situasjonen først oppstår uten at man har greid å være i forkant så kommer det litt an på hunden. Selvfølgelig lærer hunden litt for hver gang det skjer også, men i en treningsperiode kan det helt fint funke å si "skitt au, det gikk ikke denne gangen", ta med seg hunden og gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kindereggmetoden og lignende sladremetoder er veldig fint i situasjoner der man har kontroll over omgivelsene. Har man ikke kontroll over omgivelsene, og det som forstyrrer hunden er over alt, og du ikke kommer deg ut døra uten å treffe på det, så får man jo ikke "trent". Da blir det veldig mye brannslukning og veldig lite trening.

Personlig tror jeg at man i en slik situasjon vil ha utbytte av en blanding av korrigering og belønningsbasert trening - hunden får beskjed om at denne atferden er gal, og den får også beskjed når den velger rett atferd, som i dette tilfellet vil være å forholde seg i ro. Hva som er rett måte å korrigere på og hvor hardt man må gå inn, kommer helt an på hunden, og det er tvilsomt at det er noe man kan si noe om uten å ha sett hunden. Korrigeringen må være hard nok til at den hard effekt, den må være korrekt timet og den må avsluttes i rett øyeblikk.

Hadde det vært meg ville jeg ha fått noen som vet hva de driver med til å komme og se på og hjelpe meg, for jeg synes at korrigering er himla vanskelig (det ligger ikke helt til min natur), men av og til må det faktisk til for å komme til mål. Starter man fra scratch med en hund kan man helt sikkert komme veldig langt med kun belønningsbasert trening, men om hunden har fått utvikle uvaner eller atferd som er så sterkt befestet at hunden blokkerer, så kan man nok stå der med pølsebiter i hånda og føle seg rimelig hjelpesløs.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har hatt problemer med gjeting på ene hunden min. Riktig nok ikke biler, men andre hunder. Kinderegg/sladretrening hadde ingen effekt fordi hunden allerede var blokkert innen jeg rakk å se og reagere på at det kom en annen hund (og jeg er mer oppmerksom på sånt enn folk flest). Løsningen var, som flere her sier, så korrigere han for å nå inn og bryte adferden. Ikke noe poeng i å vifte med godbit eller å trekke seg ut i grøfta med en hund som har låst seg. Den blir ikke mindre låst av det. Jeg måtte korrigere for å nå inn. Men når jeg først fikk brutt adferden, så kunne jeg gi han en kommando og belønne denne. Først prøvde jeg meg på å legge han i ligg. Det er min magiske kommando som "løser alle problemer" og alltid funker. Den gjorde for så vidt det i gjetesituasjoner også. Problemet var bare at å ligge var en del av gjetemønsteret hans. Det så kanskje fint og kontrollert ut, men han lå like mye i gjeting fortsatt. Sitt eller å gå fot var ikke forenelig med gjeting for han, så jeg endte med å enten trekke meg litt ut til siden og ta han i sitt, eller å gå fot forbi. Å trekke seg ut og ta hunden i sitt er enklere for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er uproblematisk, det som forundrer meg er at du anbefaler en hundeeier å unngå noe du ikke har kunnskap om, ikke fordi du ikke har kunnskap om det, men pga et prinsipp. Jeg har en pragmatisk holdning til hundetrening. Mine hunder gjør det som lønner seg for dem, også i lengden.

Når vi snakker om korreksjon så er jo det et hav som ikke er definert. Alt fra uteblitt belønning til påført smerte. Jeg har ikke anbefalt TS noen metode, jeg har kun poengtert at en hund som blokkerer i jaktfunksjonen er vanskelig å endre ved bruk av belønning.

Jeg vil gjerne ha ditt forslag til hvordan det skal løses. Jeg ser du har foreslått kinderegg-trening, men det har ingen hensikt når hunden er blokkert, så hva gjør man da, som er tuftet på et belønningsbasert system.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 


En hund som alt har "blokkert" ut alt, den vil hverken ha noen læring av korrigering eller belønning. Hvis den virkelig har blokkert helt ut så er ikke hunden mottakelig for læring. Man kan bokstavelig talt denge en hund som har blokkert, men den er likevel i samme "modus" - som vil si et modus hvor man ikke får kontakt.

I følge de fleste som bruker korrigering i form av positiv straff (man tilføyer noe) skal man korrigere hunden før den blokkerer. Med feks. kinderegg/sladre-trening er også poenget å trene før hunden blokkerer. Det er ikke snakk om å vifte med pølse foran nesa på en hund, men å assosisere ting/gjenstander/folk/dyr med noe positivt som skjer hos eier. Ved lang nok avstand vil de fleste hunder ikke blokkere. 

Så spør du hva man gjør når en hund virkelig har blokkert omverdenen. Har en hund virkelig blokkert er det usannsynlig at det hjelper å hverken korrigere (med positiv straff) eller bruke positiv forsterkning eller negativ straff. Det er forskjellig hvordan hver og en hund virker. Man får rett og slett ikke gjort så mye uavhengig om man bruker korrigering eller ikke. Avhengig av situasjon må man ofte bare "ta med seg hunden", og forsøke på nytt neste gang. 

I dette tilfelle er det prat om en sheltie. Det er en gruppe 1 hund, men er av natur/avl ikke like heftig gjeterinstinkt som mange av gjeterrasene. Eier sier hunden alt har blitt bedre på biler (rett meg om jeg har lest feil), og at et av de store problemene er sykler. Det peker i retning mot at problemet er ikke veldig alvorlig. Det kan være mange flere bivirkninger av å bruke korreksjon både ved riktig, men spesielt ved feil bruk. Det er veldig få bivirkninger å bruke positiv forsterkning på feil måte. Da ser jeg det naturlig å anbefale å bruke positivt-rettete treningsmåter først.

Jeg føler hele innlegget mitt unntatt det siste avsnittet hører hjemme i en annen tråd. En tråd som har blitt diskutert så mange ganger at det er for meg ingen interesse å diskutere det mer. Hundeeiere er forskjellige, og har forskjellige meninger og oppfatninger,  akkurat som vanlige mennesker:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hensikten med å korrigere hunden er jo å få den ut av blokkeringen. Det er jo en grunn til at strøm fungerer på saueaversjon, selv om hunden er i en jaktsituasjon og de fleste hunder som jakter er ganske blokkert i hodet.

Problemet for TS er at hun møter på utfordringer overalt, hun får ikke selv valgt tid og sted for å trene på problemene sine. Ting med hjul er over alt, og skal man hele tiden være i forkant, så blir det veldig, veldig vanskelig og veldig slitsomt å gå tur.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stella har mye meninger, og vil ofte hilse på alle hunder vi møter på tur, men hun vil også passe på babyen "sin". Dvs til tider mye bjeffing. Jeg har stort sett alltid med godbiter på tur så vi får trent på det. Jeg prøver å alltid være i forkant, og da går det stort sett veldig fint. Jeg må til tider dytte godbiter inn i munnen hennes mens jeg snakker til henne, men mesteparten av tiden går det fint å bare gi henne en kommando og vise at jeg har godis. Om vi ikke klarer å være i forkant, så snur vi rett og slett og går motsatt vei. Når hun roer seg så snur vi og går tilbake. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si så mye om gjeting egentlig for Pigg har bare akkurat begynt å gjete biler (og så langt blokkerer han ikke så jeg bruker en blanding av korreksjon og kindereggmetoden - dvs jeg fysisk bryter ham ved å hanke ham inn i båndet så han må sitte ved siden av meg også jobber jeg med kindereggmetoden derifra - funker greitish til nå, men han er liten og vi har akkurat begynt). 

Når jeg flyttet til by med Turbo (tolleren) så ble han kjempestresset av å gå i byen, han gjorde utfall mot mennesker fordi de kom så nære innpå. Generelt så var det vanskelig å jobbe med fordi fortauene rundt der jeg bodde var så smale at det egentlig bare var plass til to personer og en hund, jeg kunne ofte komme borti folk når de passerte oss. Det som gjorde at ting løssnet litt for oss der var en steinjobbing på en hverdagsfot. Han måtte gå fot når vi passerte folk og han fikk ikke dra i båndet eller stresse seg opp, da snudde jeg og gikk hjem. Jobbet masse med at han skulle holde seg rolig og at han skulle jobbe med foten. Etterhvert skjønte han at han var trygg i fotposisjonen og ingen kom til å gå bort til ham der, begynte han å slappe mer av i den posisjonen og han begynte å slutte å gjøre utfall.

Vet ikke om det her hjalp deg, men kan iallefall skrive under på at kindereggmetoden og sladring er umulig når du ikke har noe sted å trekke deg tilbake til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev et langt innlegg men så kom jeg på at å korrigere en hund er det samme som dyremishandling her på hundesonen, så da ble det med det :D Men uansett, atferd som enten er farlig for hunden (f.eks gjete biler e.l.) eller er skummel for forbipasserende (les 7 åring på sparkesykkel) må fikses og det må fikses ASAP. Det er like mye vårt ansvar å skape trygge hunder i samfunnet, som det er å trene hunden på "riktig" måte ovenfor hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine BC'er har gjetet biler og sykler som valper, jeg prøvde flere ulike metoder (bl.a kinderegg, langsom tilvenning fra lang avstand over laaang tid osv), men det eneste som fungerte var korrigering. I kombinasjon med kontakttrening og krav om fot ved passering av fristende objekter. Å legge hunden i dekk fungerer bare sånn tålelig dersom du vil bli kvitt gjetingen; de fleste fortsetter jo bare å gjete fra dekken, men det er selvfølgelig både mer kontrollerbart og tryggere enn om den styrter frem. Problemet med gjeting, og grunnen til at jeg anbefaler korreksjon (som jeg svært sjelden anbefaler ellers) er at det er så fryktelig selvforsterkende! Det er som å bruke kindereggmetoden eller klikkertrening for å avlære en tysk jaktterrier å jakte ... Hvis man lar det gå for lenge ender man også som regel bare med at problemet eskalerer, nettopp fordi det er så selvforsterkende som det er. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du fremgang i treningen du allerede driver med? Hvis du gjør det, så ville jeg ha fortsatt med et du gjør. Uansett hva du velger, så sørg for at du har muligheten til å holde deg konsekvent til den metoden. Det tror jeg er viktig ved akkurat slike caser.

Jeg har som mange andre her hatt lignende problemer. Dette oppstod når jeg flyttet til Oslo sentrum, og syklister og trillekofferter stod høyest på listen. Nå er jeg veldig vant med å trene på å være "forut" og belønne hunden for riktig oppførsel FØR den havner i noen form for blokkering, så jeg valgte å trene på den måten med veldig god effekt. Ja, det krever at man som eier er veldig obs og alltid kan avlede og belønne, men for oss har det fungert veldig bra. Jeg har ikke BC, men jeg har også brukt samme prinsipp i andre situasjoner hvor hundene blokkerer på andre måter.

For noen hadde dette kanskje ikke fungert, men det har fungert på mine hunder. Det hadde derimot ikke fungert å be de om å sitte/ligge uten å be de om å søke kontakt med meg, det hadde bare økt stressnivået og de hadde havnet rett i blokkeringen.

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Nå er jo dette en relativt gammel tråd, men jeg prøver å dytte i den likevel, da det er et såppass interessant tema. 

Her er det stortsett snakk om en hund som har kommet til byen og reagerer på nye inntrykk og stimuli, og får "vekket" instinkter til å gjete ved å være eksponert for sykler, biler, etc på nært hold. Såvdit jeg fikk inntrykk av hadde ikke gjeting vært noe problem for denne hunden før (ikke nødvendigvis at den ikke viste instinkter, bare ikke befant seg i situasjoner der det var like relevant). Det var dette voldsomme byinntrykket som "trigget" en problematisk interaksjon med miljøet.

Hva da med en hund som er oppvokst i byen og vandt med dette fra den er valp? Kommer den "plutselig" til å våkne en dag og ville jage biler og syklister? Det er vel både individuelt og rasebetinget, men lurer på om det er noe valpen kan lære seg til å ikke bry seg om fra ung alder bare ved å oppleve sånt hver dag.

Hilsen en som ikke har erfaring med gjeterhunder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.9.2015 at 10:13 AM, Malamuten skrev:

 

Da bruker man brannslukning som høres mye hyggeligere ut :P

Brannslukking er vel korreksjon(foreslått av bl.a gråtass) og ikke endring av adferd. Jeg syntes det er merkelig at @gråtass reagerer på at man kan foreslå milde metoder uten å ha sett hunden men at den samme syntes det er helt OK å foreslå korrigering på samme grunnlag.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 17.10.2017 at 4:06 PM, idalilla said:

Nå er jo dette en relativt gammel tråd, men jeg prøver å dytte i den likevel, da det er et såppass interessant tema. 

Her er det stortsett snakk om en hund som har kommet til byen og reagerer på nye inntrykk og stimuli, og får "vekket" instinkter til å gjete ved å være eksponert for sykler, biler, etc på nært hold. Såvdit jeg fikk inntrykk av hadde ikke gjeting vært noe problem for denne hunden før (ikke nødvendigvis at den ikke viste instinkter, bare ikke befant seg i situasjoner der det var like relevant). Det var dette voldsomme byinntrykket som "trigget" en problematisk interaksjon med miljøet.

Hva da med en hund som er oppvokst i byen og vandt med dette fra den er valp? Kommer den "plutselig" til å våkne en dag og ville jage biler og syklister? Det er vel både individuelt og rasebetinget, men lurer på om det er noe valpen kan lære seg til å ikke bry seg om fra ung alder bare ved å oppleve sånt hver dag.

Hilsen en som ikke har erfaring med gjeterhunder :) 

Jeg tror man som regel ser sånt relativt tidlig (men da som du sier forutsatt at hunden er i en situasjon som kan trigge den aktuelle adferden). Og jeg tror det er mest avhengig av individet du har fått. Hos noen er dette sterkere enn andre. Trening vil selvsagt hjelpe, men hos hunder som har dette latent så vil antagelig problemet komme før du har fått trent inn en god alternativ adferd så du må nok antagelig regne med å jobbe med selve gjetingen, men trening og eksponering vil selvsagt alltid ha noe for seg. Med litt jobb så blir nok de fleste hunder med litt for overivrig gjeteinnstinkt greie hunder som ikke har behov for å jage alt som ikke skal jages, i voksen alder.

Har ei som var ganske ram på å skulle jage biler tidligere, nå er hun 8 mnd og det er egentlig en god stund siden sist hun brydde seg om hverken bil eller sykkel. :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, gammel tråd :) 

@idalilla : Jeg har begrenset erfaring med gjeterhund i byen. Men vi trente sladretrening med vår sheltie fra dag 1. Vi bor midt på Grunerløkka. Hun har prøvd å gjete feks duer, men ved hjelp av tidlig trening både før og etter det oppstod - så ble det aldri noe problem. Vi belønnet også mye for både syklister, rullebrett, trillekofferter osv osv, og det kan vi enda belønne for, men hunden utviklet aldri noe form for gjeting/redsler av disse tingene.

Hvor mye du må jobbe kommer veldig an på individ og hvilken gjeterhundrase du har.  

Vi står på liste for mudi nå, en mer «heftigere» gjeterhund - og vi planlegger å gjøre det samme med den:ahappy: Rett og slett belønne all kontakt med oss, i tillegg til å belønne når hunden ser på tingene. 

Vi hadde et «problem» med at sheltien bjeffet på ting, da belønnet vi ofte og hver eneste gang før ting hun brukte å bjeffe på kom. Det var spesielt mye bjeffing i mørket. Det krevde at man hadde godteri i lommen hver eneste tur ut, og alltid var klar for å belønne sekundet før man gikk ut døra. Men det var SÅ verdt det!:) Vi brukte når valpen ble eldre en blanding av positiv forsterkning og negativ straff (fjerne en gode). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Oi, har ikke fått med meg at denne tråden har dukket opp igjen. Jeg kan jo oppdatere litt angående vår situasjon da, kanskje det kan være til hjelp for noen som sliter med samme problemet som vi hadde. Ja, det stemmer - hadde :D 

Jeg var ekstremt konsekvent en stund med at hver gang vi møtte sykler, kom vi oss langt nok unna til at jeg visste Kenzie ikke ville være like intens, også gav jeg henne en del kommandoer for å distrahere. Etterhvert kunne vi komme nærmere og nærmere, til slutt kom dit at vi ikke trengte å trekke unna ved møte med sykler. Jeg fortsatte en stund å be henne sitte når vi møtte sykler, og etterhvert fadet jeg det også ut. Plutselig var det ikke noe problem lenger. Å gjete biler gikk over av seg selv i samme periode. Nå bor hun på gård hvor hun går løs store deler av tiden, søskenbarna mine sykler rundt uten at det er noe problem (hun kan likevel bli litt heit hvis de allerede har gira henne opp med lek rett før, men da fjerner vi henne fra situasjonen en liten stund også går det greit), og postbilen kan trygt kjøre inn på tunet med posten. Etter gjetingen gav seg var jeg redd hun ikke ville passe seg for biler - hun ELSKER å kjøre bil nemlig - men det har gått veldig fint. Eneste som kan være problematisk er hvis faren min skal noe sted enten i bil eller traktor, men det handler mer om at hun desperat ønsker å bli med (og dere skal se hvor glad hun blir hvis hun får lov å sitte på i traktoren) :lol: 

Så det er håp dere! :D 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...