Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem skal lære barn oppførsel mot dyr?


Smetty
 Share

Recommended Posts

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da foreldrenes ansvar å oppdra sine egne barn, akkurat som det er mitt ansvar å oppdra min hund. Jeg gjør alt jeg kan for at hunden min skal oppføre seg og jeg passer på å skjerme henne for barn, at hun får positive opplevelser med barn og at de ikke får over grensene hennes. Barn som løper bort til henne på gaten får klar tilbakemelding, ofte står foreldrene bare og ser på eller med nesa i mobilen... 

Endret av Potemamma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært diskutert her før, jeg kan sikkert linke til den diskusjonen i morgen, jeg orker bare ikke i kveld. Men, kort sagt. Jeg forventer at foreldre lærer ungene sine å oppføre seg, punktum. Så tar jeg selv ansvaret for å lære barn som omgås mine hunder, å omgå mine hunder. Hvorfor? Fordi jeg ikke overlater det ansvaret til noen bare fordi de har klart å formere seg. At de har barn, betyr ikke at de har peiling på hund. Jeg har derimot peiling på hund, jeg har til og med noen meninger om hvordan folk - uavhengig av alder - får være mot mine hunder, ergo så tar jeg den biten sjøl. 

Så ja. Jeg er enig med foreldrene. Forutsetningen er dog at de (barna) har en viss oppdragelse fra før av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt min oppgave og lære opp barna mine om hvordan de skal oppføre seg. Men barn er egne små individer, og kan tross god forhåpentligvis grei opplæring ta egen valg . MEN jeg ville da aldri hive det ansvaret over på noen andre sånn uten videre. Så om mine barn skulle finne på og gjøre noe dumt( som barn fort kan finne på) så håper jeg andre vil ta seg litt tid og forklare dem hvorfor man ikke gjør slik... 

Jeg pleier å gi beskjed/opplæring om andre sine barn oppfører seg enten ufint eller usikkert rundt dyra mine ( gjelder ikke bare hund)  Det ender sjelden godt og bare overlate det til foreldre som står bare og ser på. Tror man ikke bør være så redd og prate med barn, de aller fleste liker og hører gjerne etter om man tar og prater MED dem. De forstår mye også, Selv om de er ganske unge.Barn gjør mye i uvitenhet og at de hermer etter hverandre.Mye kan spille inn, så tror nok man som hundeeier må nok ta dette ansvaret.. om det gjelder og prate til enten barna eller de voksne ( jeg tror man når mye lengre og prate med ungene selv da) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har ikke jeg skaffet hund for å drive oppdragelse av andres barn.

Dersom andres barn ønsker å omgåes/klappe/hilse på våre hunder så forventer jeg at de oppfører seg og tar til seg de beskjeder som følger med. 

Dersom noen plager hundene ute i egen hage så hadde jeg kun latt hunden(e) stå ute med tilsyn, for så å prøve å ta ungene på fersken og fulgt de hjem til foreldrene for en alvorsprat. Og jeg hadde nok ikke pakket noe inn i bomull. Ungene som prøvde å kaste stein på en av våre valper der vi bodde før var heldige da det var min samboer som var ute å luftet valpen...

Å oppføre seg greit og ikke plage andres hund (er) bør ikke kreve noe veldig stort kjennskap til hund tenker jeg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om man man skal ta oppdragelsen på andre sine barn.  Om  en voksen som liker hundene dine, kommer bort og spør og lurer på masse om rasen. Svarer man ikke på spørsmål da?  Barn er barn,De er ofte nysgjerrig og noen ganger totalt uvitende.  de kan ofte gjøre,si og oppføre seg .. som barn. ( jeg sier ikke det er OK at unger kaster stein osv, jeg har hatt mine alvorsord med en del jeg også, etter og først prøvd og få dem på lag)   La oss si dette er litt større unger også, så er det jo tydeligvis foreldrene like uvitende. Dermed gjør jeg meg selv og dyra mine en fremtidig tjeneste ved og vise barna den riktige måten og oppføre seg på rundt hundene. OM det gjenntar seg og ungene er bare drittunger rett og slett, så kan man selvsagt ta til andre steg.. og prate med foreldre osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer, siden jeg har både barn og hund.

Selvfølgelig er det foreldrene som skal lære barna at man spør før man klapper. Det er også foreldrene som setter grenser for hvor intense barna kan være med hunden. Jeg, som hundeeier, lærer mine barn til å holde seg unna alle andre hunder. (De er heldigvis veldig lite intr. i andre hunder enn våre egne) Og jeg ser det som en selvfølge at andre unger spør før de klapper mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å oppdra barn er ikke bare foreldrene sitt ansvar, men samfunnet.. Man må bry seg om hverandre..

Foreldrene skal selvfølgelig ha hovedansvaret, men hvis naboungene henger i gjerdet mitt og skriker på hunden, uten at foreldrene er der, har jeg da to valg:

1 - ta inn hundene

2 - snakke med barna og forklare hva de bør gjøre og ikke gjøre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som så at det er hundeeiers ansvar å gjøre hunden trygg på barn ( som på alt annet den må forholde seg til for å fungere i samfunnet , bare kanskje enda viktigere) og at hunden beskyttes mot barn som ikke oppfører seg. Om det innebærer å kjefte på en fremmed unge so be it. 

Jeg forteller hele tiden både voksne og barn hvordan de skal forholde seg rundt mine dyr, det er en del av mitt ansvar ovenfor dyret. 

På samme måte som jeg ikke hadde akseptert at andre plaget mitt barn aksepterer jeg ikke at andre plager mine hunder , det er min plikt som mor og hundeeier. Samtidig som det er min plikt å prøve å sørge for at mine to og firbente ikke plager andre.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...