Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Skrevet (endret)

Det er da foreldrenes ansvar å oppdra sine egne barn, akkurat som det er mitt ansvar å oppdra min hund. Jeg gjør alt jeg kan for at hunden min skal oppføre seg og jeg passer på å skjerme henne for barn, at hun får positive opplevelser med barn og at de ikke får over grensene hennes. Barn som løper bort til henne på gaten får klar tilbakemelding, ofte står foreldrene bare og ser på eller med nesa i mobilen... 

Endret av Potemamma
Skrevet

Det har vært diskutert her før, jeg kan sikkert linke til den diskusjonen i morgen, jeg orker bare ikke i kveld. Men, kort sagt. Jeg forventer at foreldre lærer ungene sine å oppføre seg, punktum. Så tar jeg selv ansvaret for å lære barn som omgås mine hunder, å omgå mine hunder. Hvorfor? Fordi jeg ikke overlater det ansvaret til noen bare fordi de har klart å formere seg. At de har barn, betyr ikke at de har peiling på hund. Jeg har derimot peiling på hund, jeg har til og med noen meninger om hvordan folk - uavhengig av alder - får være mot mine hunder, ergo så tar jeg den biten sjøl. 

Så ja. Jeg er enig med foreldrene. Forutsetningen er dog at de (barna) har en viss oppdragelse fra før av. 

Skrevet

Det er selvsagt min oppgave og lære opp barna mine om hvordan de skal oppføre seg. Men barn er egne små individer, og kan tross god forhåpentligvis grei opplæring ta egen valg . MEN jeg ville da aldri hive det ansvaret over på noen andre sånn uten videre. Så om mine barn skulle finne på og gjøre noe dumt( som barn fort kan finne på) så håper jeg andre vil ta seg litt tid og forklare dem hvorfor man ikke gjør slik... 

Jeg pleier å gi beskjed/opplæring om andre sine barn oppfører seg enten ufint eller usikkert rundt dyra mine ( gjelder ikke bare hund)  Det ender sjelden godt og bare overlate det til foreldre som står bare og ser på. Tror man ikke bør være så redd og prate med barn, de aller fleste liker og hører gjerne etter om man tar og prater MED dem. De forstår mye også, Selv om de er ganske unge.Barn gjør mye i uvitenhet og at de hermer etter hverandre.Mye kan spille inn, så tror nok man som hundeeier må nok ta dette ansvaret.. om det gjelder og prate til enten barna eller de voksne ( jeg tror man når mye lengre og prate med ungene selv da) 

  • Like 1
Skrevet

Personlig har ikke jeg skaffet hund for å drive oppdragelse av andres barn.

Dersom andres barn ønsker å omgåes/klappe/hilse på våre hunder så forventer jeg at de oppfører seg og tar til seg de beskjeder som følger med. 

Dersom noen plager hundene ute i egen hage så hadde jeg kun latt hunden(e) stå ute med tilsyn, for så å prøve å ta ungene på fersken og fulgt de hjem til foreldrene for en alvorsprat. Og jeg hadde nok ikke pakket noe inn i bomull. Ungene som prøvde å kaste stein på en av våre valper der vi bodde før var heldige da det var min samboer som var ute å luftet valpen...

Å oppføre seg greit og ikke plage andres hund (er) bør ikke kreve noe veldig stort kjennskap til hund tenker jeg. 

  • Like 4
Skrevet

Det er jo ikke snakk om man man skal ta oppdragelsen på andre sine barn.  Om  en voksen som liker hundene dine, kommer bort og spør og lurer på masse om rasen. Svarer man ikke på spørsmål da?  Barn er barn,De er ofte nysgjerrig og noen ganger totalt uvitende.  de kan ofte gjøre,si og oppføre seg .. som barn. ( jeg sier ikke det er OK at unger kaster stein osv, jeg har hatt mine alvorsord med en del jeg også, etter og først prøvd og få dem på lag)   La oss si dette er litt større unger også, så er det jo tydeligvis foreldrene like uvitende. Dermed gjør jeg meg selv og dyra mine en fremtidig tjeneste ved og vise barna den riktige måten og oppføre seg på rundt hundene. OM det gjenntar seg og ungene er bare drittunger rett og slett, så kan man selvsagt ta til andre steg.. og prate med foreldre osv.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hørte forleden at en hundeeier valgte å avlive hunden sin pga bitt. Samme personen hadde fått beskjed av foreldrene til barnet som var bitt at det var hundeeier sitt ansvar å lære deres barn hvordan de skal oppføre seg mot hunder. (De roper til hunder, sparker i gjerdet der hunden står osv). Jeg mener vi som eier hund setter grenser mot egen hund/eiendom, men foreldre har vel et visst ansvar også?? Her var det helt fraværende og de påtok seg ikke noe ansvar

Skrevet

Svarer, siden jeg har både barn og hund.

Selvfølgelig er det foreldrene som skal lære barna at man spør før man klapper. Det er også foreldrene som setter grenser for hvor intense barna kan være med hunden. Jeg, som hundeeier, lærer mine barn til å holde seg unna alle andre hunder. (De er heldigvis veldig lite intr. i andre hunder enn våre egne) Og jeg ser det som en selvfølge at andre unger spør før de klapper mine hunder.

Skrevet

Å oppdra barn er ikke bare foreldrene sitt ansvar, men samfunnet.. Man må bry seg om hverandre..

Foreldrene skal selvfølgelig ha hovedansvaret, men hvis naboungene henger i gjerdet mitt og skriker på hunden, uten at foreldrene er der, har jeg da to valg:

1 - ta inn hundene

2 - snakke med barna og forklare hva de bør gjøre og ikke gjøre..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tenker som så at det er hundeeiers ansvar å gjøre hunden trygg på barn ( som på alt annet den må forholde seg til for å fungere i samfunnet , bare kanskje enda viktigere) og at hunden beskyttes mot barn som ikke oppfører seg. Om det innebærer å kjefte på en fremmed unge so be it. 

Jeg forteller hele tiden både voksne og barn hvordan de skal forholde seg rundt mine dyr, det er en del av mitt ansvar ovenfor dyret. 

På samme måte som jeg ikke hadde akseptert at andre plaget mitt barn aksepterer jeg ikke at andre plager mine hunder , det er min plikt som mor og hundeeier. Samtidig som det er min plikt å prøve å sørge for at mine to og firbente ikke plager andre.  

Skrevet

Normal folkeskikk og respekt for andre individer og eiendom er det vel foreldre som skal lære barna sine. Dette inkluderer kasting av stein, sparking på andres gjerder osv, både med -og uten en hund bak...

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...