Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan roe ned overivrig hund?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Lille snuppa begynner å roe seg ned nå, hun er en drøm inne, maser aldri, og er veldig grei. Lettere å få kontakt med nå. 11 måneder.

Helt til det kommer noen, spesielt om det er noen med hund.

Da tar det fullstendig av for henne.

Hun klarer ikke å roe seg ned før det har gått lang tid, hun klarer ikke la den andre hunden være i fred. Må fysisk ta henne vekk så den andre hunden får pause. Hun lukker da ørene ved beskjed om å gå bort. Tror ikke hun enser meg akkurat da. 

Hun blir meget intens og pågående, og henger på besøkshunden som superlim.

Må presisere at hun er bare blid, ja faktisk overlykkelig. Veldig smiskete også.

Jeg pleier å binde henne fast i bordet for å roe henne ned. 

Da stresser hun veldig en stund, før hun legger seg ned.

Har begynt å sette henne på et rom når det kommer besøk, spesielt om de har med hund.

Men, hun hører den andre hunden, og greier ikke å roe seg ned på rommet før det har gått lang tid.

Når hun da slipper ut, blir hun helt vill. Det tar lang tid å roe henne ned.

Etterhvert går det helt fint, hun er rolig, og veldig fornøyd. Kan ligge og slappe av uten å overfalle den andre hunden med kos. 

Men, jeg skulle gjerne hatt tips til hvordan jeg kan få roa henne ned når vi får besøk?

Fortsette å binde henne fast til hun roer seg?

Hun er så utrolig sosial og selskapelig av seg, og greier ikke styre sin begeistring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres helt ut som min det, bare at min er nesten 50 kg :P 

Det som funker best her er å la alle hilse ute først også gå inn og bare holde hunden ett sted. Det går litt bedre hver gang her i hvertfall, men hun må få beskjed om å roe seg flere ganger.

Endret av Polfarer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja dressur som sitter godt. Gå og legg deg på plassen din og bli der til jeg sier i fra at du kan komme øv med forstyrrelser. la besøkende komme inn og sette seg før den gira får slippe til og hilse. masse jobbing men det fungerer til slutt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun har i en lengre periode nå vært der at hun er helt i sin egen verden, og da er det lite som når inn. Nå begynner den perioden å gå sakte, men sikkert over, så da er det kanskje håp om at det er mulig å få mer kontakt, etterhvert.

Akkurat når det kommer noe så interessant som en annen hund, så kan jeg si hva jeg vil, hun enser ingenting annet enn denne utrolig spennende gjesten som kommer. Hun kan "gå vekk", og er flink til det ellers, men ikke i denne situasjonen.

Jeg ser for meg at pølse vil være et alternativ for å få mer kontakt med henne, det må i hvert fall være noe som er enda mer interessant enn den andre hunden. 

Kanskje det også roer seg mer med alder, ser for meg det også.

I andre situasjoner er hun veldig lærevillig og motivert for å høre på meg, så det er bare akkurat når andre hunder dukker opp at det går trill rundt for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe du må trene på når det ikke er interessante forstyrrelser først og fremst. Og fordi det skal brukes i en utfordrende situasjon så må det sitte godt. Og så må det trenes gradvis, og tilrettelegges. Bli liggende i ulike situasjoner, etterhvert besøk uten hund, da mens du holder henne i bånd og trener en kort periode før besøket avsluttes eller du setter henne unna, osv.

Man starter ikke med første kjøretime på motorveien heller. ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobber med saken, uten andre hundeforstyrrelser er ingenting noe problem. Ting tar tid, men hun er glad i godbiter, og gjør hva som helst for dem under trening, så det er vel bare min tålmodighet som er for kort :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Lær henne kommandoen legg deg, og at den gjelder uansett. Reiser hun seg putter du henne tilbake. Bestemt uten at du drar deg opp selv. Rolig og bestemt og setter grenser for hunden din. Besøkende bør få beskjed om å overse henne eller bare hilse veldig kort og rolig. Er det en dag du får besøk og ikke orker å fokusere på hunden, så putter du henne på et annet rom til besøket har dratt.

Jeg ville ikke tatt hunder på besøk rett inn til henne i det hele tatt. Møtes ute og gå alltid minst en halvtimes tur sammen før dere går sammen inn. Ikke fordi hun blir sliten av en halvtimes tur, men fordi spenningen i møtesituasjonen (enten den er positiv eller negativ) har roa seg en del. Hundene kan gjerne leke sammen ute om dere går en lenger tur, men gå alltid de 20 siste minuttene rolig i bånd ved siden av hverandre før dere går inn. Da blir det lettere å kreve at hun skal ligge rolig når dere kommer inn sammen.

Å gå en liten tur sammen vil sikkert funke på folk som kommer på besøk også, men det er ikke alltid like praktisk :) Hundefolk har litt mer forståelse for at sånt må trenes på og er ofte litt mer med på å legge til rette for at hundene skal funke sammen. Og å få lufta hunden sin litt ekstra med selskap er jo ikke dumt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det å gå tur sammen før vi går inn, enten det er hos meg eller hos andre, fungerer veldig bra, da er hun mye roligere når vi er ferdige på tur. 

Kanskje vi burde legge inn det som en fast regel, slik at vi slipper så mye kaos inne.

Og det å legge seg og bli der, må vi klart trene på, ja.

Takk for tips, jeg må rett og slett bli strengere/tydeligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...