Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leve med allergi og hund


Pixie
 Share

Recommended Posts

Er det noen av dere som har erfaring med familie eller venner som har allergi, og hvordan dere får det til å gå overens med å ha hund? Evt. å ha hund i hus når en av eierne har allergi? 

Kan man få det til å fungere med hyppig vask av hund, jevnlig børsting/føning, hyppig støvsuging/gulvvask, holde hunden unna soverom og sofa, samt god håndhygiene hos den som er allergisk? Samt Petal Cleanse eller lignende?

Som dere skjønner savner vi valpen veldig og lurer på om vi ga opp for tidlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot hund, men takler mine egne ganske bra. Jeg er såpass allergisk mot alt annet i verden at jeg får kortison sprøyter på det verste på året/pollenstarten osv. Og til daglig klarer jeg meg nå med en dæsj nesespray hver dag.

Spørsmålet er vel litt hva han reagerer på, spytt eller pels etc. En venninne sin hund kan jeg ha her på besøk men slikker dne på armen min får jeg utslett med en gang f.ex

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en samboer med allergi. Han har blitt verre med årene. Vi gjør alt vi kan etter boka. blant annet alle de ting du nevner. Det går som regel bra i hverdagen. Det er derfor vi fortsatt beholder dem. Han klarer å leve med det, men har går på en del medisiner og ofte er han påvirket av det (symptomer). Han vil ikke ha nye hunder senere. Så da blir det i såfall utehund.

Jeg tror at det er en stor risiko å få hund inn i hus når man vet at det er allergi involvert.  Man kan prøve å låne en allergivennlig rase en lengere periode (flere mnd), men det er ingen sikkerhet på sikt. Og det er enda verre å måtte kvitte seg med en hund man har hatt en lang stund..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eneste symptomene han har er jo utslett og kløe på henda. Han får områder der huden er tørr og ruglete, og han får "kløeanfall" der det klør noe veldig. Noen steder har han klødd så huden har sprukket opp og blødd.  Han har ikke merket noe nysing eller kløe i øynene eller noe annet allergisk. Vi vet at han reagerer på gress og valpen har jo med seg en halv gressplen inn hver gang han har vært ute og lekt, så vi kan ikke utelukke at det er en del av reaksjonen. Han har heller ikke vært særlig flink med eksembehandling, og har ikke brukt allergitabletter pga en dårlig opplevelse med Zyrtec og hangover. Nå har han fått legetime i håp om å få bedre eksembehandling, og jeg skal henge over ham som en hauk for å passe på at han følger opp smøring.

Og valpen vi hadde er jo av en allergivennlig rase, men vi ventet tre uker med å bade ham fordi det var det oppdretter sa. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergi og går kontinuerlig på allergitabeletter. Glemmer jeg pillen en dag så klør jeg meg til blods neste natt. Bruker Aerius etter mye prøving og feiling, for det er stor forskjell på medisiner med tanke på hvor godt de fungerer på hver enkelt. De andre var rett og slett ikke gode nok. 

Jeg er bare litt allergisk mot hund, men veldig allergisk mot pollen, mye frukt, grønnsaker, nøtter, og støv. Jeg er stort sett symptomfri i hverdagen, altså tar pillene av for hund og pollen. Parfyme og mat reagerer jeg på likevel. Valper og løpske tisper får meg også til å klø dersom jeg koser mye med dem. Da får jeg små blemmer på håndleddet der huden er sart.

Beste rådet er å prøve forskjellige typer allergimedisin for å finne det som fungerer best, for det er veldig individuelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke allergisk (my mother/doctor had me tested), men jeg har tidvis kløe i huden som bare ikke gir seg (antageligvis relatert til en av mine revmatiske sykdommer), og om allergi er noe i nærheten av å være så irriterende, forstyrrende og ubehagelig som det er, så tenker jeg at dere kanskje ikke trenger å tøye strikken noe særlig lenger? 

Jeg skjønner at savnet er stort, men skal dere prøve igjen, hva med å vurdere en voksen hund, i det minste? Av det lille jeg kan om allergi, har jeg fått med meg at valpepels stort sett skaper større reaksjoner enn voksenpels? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde nok vært lettere om det var jeg som reagerte, for jeg er vant til å leve med allergi. Jeg har matallergier og pollenallergi, og reagerer på parfyme. Så jeg vet at allergi kan være både forstyrrende, ubehagelig og enormt irriterende, og at det gir store konsekvenser i hverdagen i forhold til hva man må unngå og forhåndsregler man må ta. Det er vel noe av greia, at jeg er så vant til å leve med min allergi og alle de forhåndsreglene jeg tar at jeg på en måte forventer at det fins en måte man kan leve med hund og kontakteksem på også.

Vi har fått med oss at mange reagerer annerledes på valp enn voksen hund, så vi vurderer klart å prøve voksen hund evt. låne en hund en mnd eller så. Fordelen med valp er jo at vi kan forme den etter våre regler mtp hyppig vask og å ikke være i sofa/seng(You´re in my seat ;-) )

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som allergiker og atopiker kan jeg bare gi min fulle medfølelse. Det er virkelig noe dritt når det står på altså. Det er kanskje litt tidlig for dere, men vil absolutt anbefale dere å vurdere imundempende behandling om det blir ille nok. Det har vært redningen min ifht eksem. 
Jeg pleide å se slik ut: 

12001079_10153090731765423_5377299086540

Nå har jeg så og si ikke eksem, jeg får små varmeutslett i ny og ne og må fremdeles bruke fuktighetskrem for huden blir fortsatt tørr, men ikke i den grad lenger. De fleste sårene mine nå stammer faktisk fra akne/hormonell ubalanse og ikke eksem. Og det er ikke 10% en gang av hva jeg pleide å ha. Kortisonbruken min er også svært redusert, det eneste jeg egentlig enda har et greit forbruk av er til hodebunnen, dårlig på å bruke fuktighetsgivende midler der nemlig :P 


Ifht allergi så ville jeg prøvd ut flere allergimedisiner. Jeg har god erfaring med Aerius kombinert med Avemys. Dosering varierer, men stort sett bruker jeg 1 tablett i døgnet og nesespray ved behov. (f.eks pollensesong, i innestengte staller, når det er mye støv/ved støvsuging hjemme osv) Disse dempet også eksem reaksjonene mine før jeg begynte på imundempende, fikk beskjed om å øke dosen faktisk for å få sove bedre iom kroppen da ikke slåss mott allergenene. 
Her har vi både hund og katter i sofaen, men ingen på soverommet så lenge vi ikke må. Bikkja blir badet alt mellom hver 2 uke til hver 3 måned. Det kommer ann på aktivitetsnivå, fett i huden, lukt og røyting. Petal Cleanse til pelsen hans har også vært til god hjelp. Svjv har PetalCleanse flere produkter til bl.a hjemmet som kan vurderes. 
Iom det er et barn(?) som har allergi så ville jeg også gått for allergivennlig rase for å "safe". Div terriere og pudler. Personlig reagerer jeg ofte mer på valper så jeg ville prøvd å få tak i en voksen hund var jeg dere, som dere kunne hatt på prøve først for å sjekke eventuelle reaksjoner. (Er min generelle erfaring at de fleste allergikere reagerer mer på valper pga valpepels f.eks) 


Mine erfaringer er jo bare akkurat det, andre har andre erfaringer. Så prøv litt forskjellig og se hva som funker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen av dere som er allergiske som husker hvor store utslag dere hadde på IgE?

Mannen har gått fra 1,14 på hund flass til 6,23 fra 2012 til nå. Googling har vist at det er en klar positiv, men det er vanskelig å finne ut av hvor allergisk han er. Han hadde verdier på 24 (bjørk) og 42 (gress) sist, nå har han ingenting over 10. Ingen av prøvene er tatt i sesong for gress/pollen, men den siste her ble jo tatt mens hunden var i huset.

Vanskelig å finne ut av om han er så allergisk at vi ikke bør prøve på ny med hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har allergisk samboer, og vi har hatt opptil flere hunder, hest, katt, bodd på småbruk osv. Hans symptomer er kløe i halsen, sviende øyne, kiling i nesa/nysing og i verste fall litt vanskeligheter for å puste godt nok. Vi har aldri (eller, sjeldent, dagen før sengetøyvask får hunden lov i blant) dyr på soverommet, ellers gjør vi ikke så mye ekstra. Har prøvd å bade hund, gre gjennom pels ofte, støvsuge hver dag osv men det gjør ikke så mye fra eller til, det aller viktigste er at han husker å ta medisiner. Både piller (Aerius), nesespray, øyedråper og en slik inhaleringsting. Da går det ganske bra. Sommeren er litt verre da han er allergisk mot mange typer pollen og det henger igjen i pelsen på dyra...

Hva man kan leve med og ikke er jo opp til hver enkelt, men jeg kjenner en del allergikere med dyr - ingen av de har faktisk allergivennlige raser heller. Så det kan jo gå helt fint, men de fleste er nok avhengig av at medisiner stort sett hjelper (eller at man reagerer så lite at man knapt merker det da), for å være konstant allergisk med middels/kraftig reaksjon er nok ikke særlig kult. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere tatt allergitest og sjekket for utslag på hund?

Jeg har pollen og støvallergi, og kan innmellom reagerer på langhårede hunder av den grunn (da typisk i pollensesongen). Det er helst om de har fettete pelstype (sånn typisk retrievere, schäfere og sånt). Har ikke hundeallergi, men det er pollen/støv som ligger i pelsen til hunden jeg reagerer på.

Selv har jeg katteallergi og rotteallergi, og jeg kunne aldri levd med det i hus. Nå har jeg allergi som blir verre og verre jo mer jeg er med det aktuelle dyret, og den klassiske allergien med kløe i øyne/nese/munn/overalt, tett hals, og astmalignende symptomer + etterhvert føles det ut som jeg går med mild influensa konstant. Rotteallergien utviklet jeg etter 9 mnd med rotter i hus, og da kom allergien kjapt. Måtte til slutt gi dem fra meg, utrolig trist.

Om symptomene "bare" var eksem hadde jeg nok gitt det en sjanse, med mindre det var kraftig eksem konstant (har eksem selv, så vet hvor plagsomt det kan være). I alle fall vært 100% sikker på at det faktisk var hunden jeg reagerte på, og ikke noe annet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...