Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor valp veldig uforsiktig med liten voksen hund


Recommended Posts

Skrevet

Labradortispa vår (6 mnd) blir litt ivrig iblant og løper rett og slett ned lundehunden min når de går løse på tur. I dag skjedde dette to ganger på rad, lundehunden gikk i bakken med et høyt skrik og tumlet rundt flere ganger før hun kom seg på beina igjen. Jeg brøler selvsagt NEI og går for å fange inn (evt rope inn) drittungen, noe som lykkes etter litt frem og tilbake, men innen jeg får fatt på henne har hun sannsynligvis glemt hva hun gjorde og aner neppe hva hun settes i bånd for.

Finnes det en mer effektiv måte å løse dette på? Å ikke slippe løs labradoren vil jeg helst unngå for hun koser seg veldig i skogen, og jeg tror hun har godt av å løpe fra seg litt og få ut litt energi. Langline er kanskje en mulighet men med de avstandene og den farten hun kommer opp i blir det vel som å prøve å holde igjen en hest... Og hun er rask, det tar bare sekunder fra hun bestemmer seg for å leke med lundehunden, til denne ligger i bakken og spreller og hyler.

Hun er generelt veldig uforsiktig med henne, også hjemme i huset, og jeg tror ikke hun forstår at hun er veldig mye større. Lundehunden liker henne ikke, og unngår henne både hjemme og på tur, men med unntak av når det er mat inærheten setter hun sjelden drittungen ordentlig på plass. Tror rett og slett hun er for nervøs og myk til å sette seg i respekt hos den store bråkmakeren, og det er så himla frusterende å se hvordan hun dyttes rundt og gallopperes over... :twisted:

Skrevet

Langt ifra samme størrelsesforskjell, men Banzai (blundehund) var også veldig ufin med Shensi (lundehund), mest fordi han var ung og vill. Men vi overstyrte det hundre prosent. Han fikk ikke lov å være ufin, da var det slutt på lek og frihet. Nå var Shensi syk da, så var veldig viktig at hun fikk ro og gjøre ting på sin måte. 

Jeg føler veldig på at dere må gå inn og ta kontroll på ungloppa, det kan jo ende opp med skade på lundisen til slutt. Så utendørs dropper dere å ha dem løs samtidig. Ha lundehunden tett inntil dere og beskytt henne med deres kropp om labradoren kommer løpende. Og om lundisen skal være løs, så har dere labbisen i bånd. Samme inne, om hun blir ufin der så setter dere henne bort/i bånd. La lundisen slippe å ordne opp selv hvertfall, for er hun det minste som Shensi, så forventer hun å få hjelp :) 

  • Like 4
Skrevet

Her løfter jeg opp den lille hvis det tar helt av for den store. De gikk i hverandre en gang med en knekt tann som resultat fordi den lille fikk nok, og det var dyrt.

Skrevet (endret)

Problemet er at de begge liker å løpe, så de befinner seg gjerne et godt stykke unna meg. De kan være fokusert på hver sin ting lenge, og løpe rundt og styre for seg selv og da er alt fint, før labradoren plutselig bestemmer seg for å leke (gjerne når lundehunden løper; det er veldig spennende!), og da er jeg verken nærme eller rask nok til å bryte inn.  Får vel kanskje prøve å ha de løs hver for seg en stund, som dere sier..

 

Noen tips til hvordan jeg kan roe ned labbisen i huset? Legger ved en liten film for å vise hvordan de herjer. Merk at dette er i kjøkkenet, hvor lundehunden er mer på offensiven - det kan jo hende det er mat i nærheten, må vite. Ellers i huset er hun mindre "på" labradoren, og holder seg helt unna.

Slik det ser ut for meg forsøker lundehunden å be labradoren om å pelle seg vekk og la henne være i fred, men er jeg ingen ekspert på hundespråk akkurat.. Labradoren vil vel bare leke-leke-leke, og respekterer ikke gamlemor overhodet.

Og ja, vanligvis stopper jeg de når de holder på slik. Jeg sier "nei" eller "stopp" (som demonstrert av samboeren min på slutten her, haha). Dersom jeg sier det (verre med samboeren..:P ) og dersom jeg er relativt nær de, fungerer som regel dette - for en stund. Hvis ikke fjerner jeg en av de fra rommet. 

Slitsomt at de ikke kan fungere sammen! Jeg har vurdert å putte henne i buret når hun holder på slik, til hun roer seg, men det kan kanskje føre til at hun får negative assosiasjoner til buret? 

 

Video:  https://vid.me/FMO8   (Får ikke lagt inn video direkte her??)

 

 

 

Endret av Rimfrosthuldra
Skrevet

Det ser ikke ut for meg som om lundisen er redd og usikker hvertfall. Det ser ut som Shensi når hun var i dårlig humør og hun var definitivt ikke redd og usikker på Banzai. De var normalt veldig gode venner.

Men det er jo helt tydelig at lundisen synes det er ubehagelig da, selv om jeg ikke synes labbisen oppfører seg sånn veldig ufint. Bare ung, leken og ikke så flink til å ta signalene hennes. Men det er ikke noe brutalt over videoen i det hele tatt i mine øyne. Jeg ville nok fremdeles skjermet lundisen innendørs. Og ta unna labbisen hver gang hun går for langt. Aldri la dem holde på når lundisen er sur. Lundehundtisper er jo generelt litt kontrollerende og sure om de får lov, så det er jo noe med det også. Hun har vært alenehund lenge og skal nå dele livet med en happy go lucky hund liksom. Shensi døde på seg litt når Banzai entret heimen, plutselig hadde hun ikke enerett på meg lengre :lol:

Skrevet

Med tanke på at labradoren bare er 6 mnd og kommer til å bli ganske så mye større en lundehunden så ville jeg ha stoppet all slik lek. Det er nettopp sånn leking som gjorde at min miniatyr (riktig nok) fikk problemer med rygg og nakke, han var liten og lekte med en stor hund som veivet og slo med labbene og løp han ned i pur glede. Det blir for stor størrelsesforskjell og med unghunder som ikke kjenner sin egen styrke kan det lett bli skader. Da jeg så filmen reagerte jeg spesielt på at labradoren prøvde å slå med labben - sånt liker ikke jeg. Og hunden min klikker helt om en hund prøver seg på det med han - for det har han veldig dårlig erfaring med. Så selv om det ikke så spesielt brutalt ut på filmen ville jeg likevel ikke latt de holde på slik. Jeg tenker at en 6 mnd gammel labrador fint kan lære seg grunnleggende lydighet som å gå på plassen sin/gå til eier/ når det begynner å koke i toppen. Jeg tenker at lydighet er cluet for å få litt ok struktur på samværet med lundehunden. 

  • Like 3
Skrevet (endret)

De leker ikke, da. Lundehunden sier fra at hun ikke gidder, mens valpen driter langt i det. Jeg ville ha gått inn og stoppet tullet, jeg. Lundehunden skal ikke måtte bruke store bokstaver for å få være i fred. Det er vår jobb. Også på tur. Det er jo nå (og i en tre- fire år framover) du må oppdra labradoren. Gå i mellom. Steng dem fra hverandre når hun bøller, ta henne i bånd, luft dem separat hvis de skal gå løse langt unna deg, gjør det som skal til.

Endret av ida
  • Like 5
Skrevet

Takk for svar! 

 

Som sagt så lar jeg de ikke holde på som i filmen til vanlig, jeg lot de styre på for å vise hvordan de oppfører seg når jeg ikke følger med/stopper de. :)  Jeg avbryter alltid slikt når jeg ser det, problemet er bare at det ikke virker som om labradoren skjønner greia. Jeg får stoppet de der og da, tar ofte labradoren i halsbåndet og geleider henne ut av rommet f.eks., men litt senere er det jo på'n igjen..  Jeg håper og tror hun vil roe seg etterhvert som hun blir eldre, men skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre her og nå for å lære henne at lundehunden ikke er et leketøy!

 

Skrevet

Sånn holdt min på det første halve året etter jeg fikk henne. Den lille ville ha størst mulig avstand.

Jeg bindte den store til et bord eller lignende når hun ikke ville høre. Det gikk også ville mengder tyggepinner. De er små i størrelse og en fin distrahering når hodet ikke er med på de unge. :)

Bruk tiden på rotering. Kanskje det går ann å gjerde inn en kurv så du kan putte den eldste inni der når det blir litt mye? Sikkert deilig med litt fred.

  • Like 1
Skrevet

Tyggepinner er gull verdt. Labbisen eter de som de skulle vært smågodt!

Lundehunden har en stor krok av stua gjerdet inne, hvor hun har sengen, lekene og maten sin (og alt hun klarer å stjele fra labradoren..). Det er en liten "port" i gjerdet som er akkurat passe til henne, og hun går inn og ut som hun vil. Hun tilbringer store deler av dagen i denne kroken. Tror hun hadde fått mentalt sammenbrudd om hun ikke hadde hatt dette fristedet   :ahappy:  Men ja, det beste hadde jo vært om hun kunne fått gått rundt i huset i fred

  • Like 1
Skrevet

Det kommer etterhvert. Bare pass nøye på - og skill dem når de er alene hjemme! Mine fikk et mye bedre forhold etter jeg kjøpte bur til den største fordi hun spiste alt jeg eide og hadde. Etter et halvt års tid ble hun roligere og jeg kunne selge buret.

Selv om den lille vil være i fred for den store oppsøker de hverandre i tur og orden. Viktig å passe på :)

  • Like 1
Skrevet (endret)

Ikke helt samme problem, men en mulig løsning du kan vurdere: Da min eldste var valp, var vi veldig ofte sammen med kullbroren og eieren hans. Aiko og Mio hadde det SÅ gøy sammen, så gøy at de aldri kunne slappe av eller være rolige inne. :P Det var helt texas, så vi shapa rett og slett inn at de skulle være rolige sammen, ha litt avstand og ikke være så på hele tida. Normalt ville jeg aldri brukt en sånn teknikk der hvor jeg vil ha ro, men absolutt ingenting annet funka. 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg binder den som blir slitsom eller hyper og ikke klarer å la de andre være i fred fast i bordet.  På tur får man ikke gå løs hvis man ikke kan oppføre seg, da er det på med båndet igjen med en gang.

På natta, eller når jeg ikke er hjemme, skiller jeg dem, så de som er eldst og roligst får fred fra den unge energiske.

Endret av Klematis
Skrevet

Jeg har litt samme problemet som deg på tur, bare at her er det den voksne som løper valpen overende, det er ikke så veldig hyggelig. Jeg er litt redd for skader, så hun "får ikke lov". Så fort jeg ser tilløp til det, så stopper jeg henne ved å kalle inn og gauler "VÆR FORSIKTIG!!". Pleier å fungere greit, men det har hendt at valpen har slått kålbøtte en gang og to. 

Nå har jeg rimelig grei kontroll på eldste, så hun er i og for seg grei å stoppe. Men hos deg er det jo valpen som er "teit" så da ville jeg enten holdt en av de i langline/bånd eller gått to turer. Det er ikke noe kjekt for den minste å bli løpt på sånn.

Jeg er også litt obs på hvor jeg har de løse. På store, åpne områder er det større "fare" for at min voksne løper etter valpen, enn i tettere skog og på sti osv. Det hjelper også en del på nedløpingen hvis vi går sammen med andre hunder.

Skrevet

Sier som alle de andre. Skill dem. Labbis må i bånd om hun ikke kan oppføre seg (kanskje helst styrt riktig i langline). Ikke la dem løpe langt unna løse sammen, det hadde for meg vært uaktuelt før de kunne omgås riktig. 

 

Valpen tar åpenbart ingen signaler, og jeg får vondt langt inn i hjerterota av filmen. Det minst lure man gjør er å "tvinge" den eldre til å bruke "store bokstaver" og bli redd/utilpass/sint/irritert.

 

Valpen må lære ved at du tar ansvaret for å ta den bort før det oppstår slike situasjoner ? Når valpen blir eldre vil den etterhvert forstå flere av de dempede signalene hennes, og det er ikke nødvendig med full overvåkning. Men det tar tid.

Skrevet

Hvis det ikke er mer styr enn på filmsnutten, så har da ikke lundesaken noe problem med det hele. Der er den jo i høyeste grad med på notene. Venter ut valpen og greier. Det der er ikke å si fra, det er å dille med. Men det er jo ikke nødvendig å holde på sånn inne, da. Uteaktivitet for begge det der. Det er heller ingen størrelsesforskjell som bør by på problemer...

Skrevet

En tanke er at dersom lundisen oppholder seg mye inne i sin grind så vil den faktisk kunne bli enda mer spennende for unghunden når hun faktisk kommer ut :-) 

Skrevet

Hvis det ikke er mer styr enn på filmsnutten, så har da ikke lundesaken noe problem med det hele. Der er den jo i høyeste grad med på notene. Venter ut valpen og greier. Det der er ikke å si fra, det er å dille med. Men det er jo ikke nødvendig å holde på sånn inne, da. Uteaktivitet for begge det der. Det er heller ingen størrelsesforskjell som bør by på problemer...

Virkelig? Nå har vi kanskje litt ulike briller på, men virkelig?

  • Like 2
Skrevet

Og jeg priser meg lykkelig for at Vigdis er en liten hund på 13-14 kg! Hadde hun vært på den str der hadde vi sliti! Men vi tar hun i bånd når hun er ufin løs, ikke det at det har hjulpet noe særlig da.... Snart 3 år og fortsatt like dust mot de andre, men de har ihvertfall lik str, selv om det smeller godt når hun dundrer i + 100 inn i en av de andre og river og sliter i halsbåndet dems. Det hjelper til en viss grad å kauke NEI og, men da må vi sikkert si nei 10 ganger, for hun glemmer seg hele tiden! Inne er det 0 toleranse for å plage Trym (Tuva sier ifra selv til en viss grad inne, men vi ber Vigdis gi **** hvis hun strekker den for langt) Desverre har Vigdis hukommelse som en flue, så time out og slikt fungerer bare der og da, hun klarer rett og slett ikke å kontrollere seg selv...

  • Like 1
Skrevet

Er litt enig med Pringlen jeg, det ser jo ut som lundehunden er med på det? Hun prøver ikke gå unna, men står istedenfor klar til å hoppe på valpen når den kommer tilbake. Så da er det ikke så rart at labradoren holder på slik, når den ikke får tydelige signaler fra lundehunden at dette ikke er greit?

Men ville uansett stoppet det (som du gjør).

  • Like 1
Skrevet

Er litt enig med Pringlen jeg, det ser jo ut som lundehunden er med på det? Hun prøver ikke gå unna, men står istedenfor klar til å hoppe på valpen når den kommer tilbake. Så da er det ikke så rart at labradoren holder på slik, når den ikke får tydelige signaler fra lundehunden at dette ikke er greit?

Men ville uansett stoppet det (som du gjør).

Nettop, den står klar, og er med. Hadde den ikke giddet, ville den sagt fra. Det på filmen er ikke å si fra, det er å halvhjertet være med, men synes det er litt unødvendig. Ja, virkelig...

Men uansett; unødvendig aktivitet innendørs :)

  • Like 1
Skrevet

Nettop, den står klar, og er med. Hadde den ikke giddet, ville den sagt fra. Det på filmen er ikke å si fra, det er å halvhjertet være med, men synes det er litt unødvendig. Ja, virkelig...

Men uansett; unødvendig aktivitet innendørs :)

Jeg har hund som ikke sier i fra. Likevel kan han ha det virkelig ikke bra. 

Vi leser åpenbart ikke lundehunden på samme måte. Jeg tenker stakkars...

Skrevet
Jeg har hund som ikke sier i fra. Likevel kan han ha det virkelig ikke bra. 

Vi leser åpenbart ikke lundehunden på samme måte. Jeg tenker stakkars...

Jeg har også ei som ikke sier i fra. Det ser veldig anderledes ut. Hun ville aldri finne på å halvveis være med, hvis noe er ugreit/for mye. Men går vekk, ignorerer osv. Å stå og vente på den andre hunden i halvfryst posisjon er alt annet enn avvisende...

Og så har jeg selvsagt flere som sier i fra når nok er nok, det ser også helt anderledes ut.

Snutten med disse hundene er akkurat som når en av de yngre nesten greier å engasjere en eldre til lek, og den eldre står litt i mellom om den skal gidde eller ikke..

Hvis det er synd på lundehunden i den filmsnutten vi ser, er det neimen ikke mye hundespråk og samhandling som er greit...

Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...