Gå til innhold
Hundesonen.no

Metacam spm: 1.justere dose og 2. "hyperaktive" bivirkninger


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Casper går som mange her inne vet på metacam daglig. Jeg spurte dyrlegen om det var nødvendig å gi ham hele dosen, eller om det gikk an å gi litt mindre. Fikk som svar at da ville det ikke gi noen effekt.

Men jeg ser jo at flere skriver her og der at de justerer dosen smertestillende, alt ettersom (mulig det ikke er metacam). Casper er innmari sprek akkurat nå, nesten så jeg vil kalle ham småvill :lol: han hopper opp og åpner dører (han pleier jo ikke gjøre det!), har enormt med energi om kvelden, og er veldig mye mer "på" enn han har vært på lenge, det er først nå jeg ser det egentlig, for han har vel hatt vondt så lenge nå at jeg har glemt hvordan han "egentlig" er. Og det er jo kjempebra. Men, synes likevel han er hakket mer "hyper" enn han noen gang har vært :lol: så jeg lurer egentlig på to ting: hva er folks erfaring med å justere ned dosen, er det noen vits, og kan metacam virke på den måten at hunden får ekstra energi? Som å gi ritalin til en rolig person på en måte :P?

Det er jo bare bra at han har masse energi og er ekstra super-glad, men kan det tyde litt på at han får mer enn han trenger? Litt rart spørsmål egentlig, men jeg føler liksom at det blir så feil å proppe i ham metacam hver eneste dag, når han tross alt er så bra som han er. Han er absolutt ikke så god som ny, men jeg klarer ikke la vær med å lure på om han kanskje egentlig er så stabil nå at han like så godt kunne gått en stund uten medisiner nå? Jeg er jo så bekymret for bivirkningene jeg da...

Det ble litt rotete her, men måtte bare lufte tankene mine, og få litt innspill. Ikke sikkert jeg har fått frem det jeg egentlig mener heller, men da kan det vel oppklares senere. Dette er jo såklart noe jeg må snakke med veterinæren hans om og, men jeg tror jeg vet hva svaret blir der, så vil bare høre forskjellige erfaringer egentlig.

Som sagt, det er bare positivt at han er glad, fornøyd og full av energi, men siden han har så god effekt av metacamen så kunne kanskje en mindre dose gjort samme susen?

Hva skjer om han f.eks går uten metacam en uke?

Han har forresten gått på det i ca 20-30 dager nå. Lengre enn noen gang før.

post-3921-0-07359000-1442416708_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hakke schnøring på metacam - men for meg faller det ulogisk at en smertestillende skulle gi ritalineffekt. For meg er den logiske forklaring at hunden har det veldig vondt, men når han får behandling (medisin) så slapper han av og blir "seg selv". Kroniske smertepasienter får vel ganske mye energi når de slipper unna smertene sine? Men det er bare synsing fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg tar sterke smertestillende hver dag så er jeg som casper. Masse energi og farter rundt og skal alt hele tiden. Man blir ikke høy av det men det er immari godt å ikke kjenne på alt som gjør vondt.

Jeg tipper casper bare tenker Omg jeg kan løpe og har ikke vondt, jeg kan hoppe opp og dælje til dører uten smeete etc. Han er nok ikke mer hyper enn før.. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hakke schnøring på metacam - men for meg faller det ulogisk at en smertestillende skulle gi ritalineffekt. For meg er den logiske forklaring at hunden har det veldig vondt, men når han får behandling (medisin) så slapper han av og blir "seg selv". Kroniske smertepasienter får vel ganske mye energi når de slipper unna smertene sine? Men det er bare synsing fra meg.

Ja men han er mer "enn seg selv", hvis du skjønner. Nesten så han har litt uro i seg. Men det kan da godt hende at det er slik, at han nå har så lite smerter at han er som en ku som blir sluppet ut på beite om våren etter et halvt år i bås.

Om han har vært rolig og begrenset pga smerter lenge så kan det jo hende at han er hyper fordi det er digg å være i form igjen. At han kjenner seg bra rett og slett å har litt å "ta igjen" etter en dårlig periode :)

Ja... det høres jo egentlig logisk ut... det har vært slik før når jeg tenker meg om, etter veldig inaktive perioder :)

Om jeg tar sterke smertestillende hver dag så er jeg som casper. Masse energi og farter rundt og skal alt hele tiden. Man blir ikke høy av det men det er immari godt å ikke kjenne på alt som gjør vondt.

Jeg tipper casper bare tenker Omg jeg kan løpe og har ikke vondt, jeg kan hoppe opp og dælje til dører uten smeete etc. Han er nok ikke mer hyper enn før.. :)

Du har nok rett, du og... dere er så logiske! :lol: det er jo sikkert slik det er, at det er godt for ham å kunne bruke kroppen litt mer normalt igjen. Kanskje han har kommet litt mer i form og i det siste, siden han har fått gått mye løs i forhold til i sommer der det bare har vært bånd omtrent.

Kanskje jeg må slutte å overtenke ting. Han koser seg og er glad, og det er det viktigste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

Akkurat sånn jeg også tenker og har skrevet før om min medisinering av Luna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten.

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år eller 8 eller 9 eller..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).

Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3

Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.



Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer.

:heart:

Akkurat det jeg tenker, at kroppen skal få "puste"! Men det er sikkert noe i at det blir som med P-piller, og har ett annet utfall enn ønsket... :/ 

Jeg prøver å tenke som deg, og noen ganger klarer jeg det, men som oftest ikke, fordi jeg orker bare ikke tanken også får jeg innfall som resulterer i slike tråder :lol:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten. 

 

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

Takk for det Mari, jeg håper iallefall jeg tar de riktige valgene, men er vanskelig synes jeg. Men jeg må jo nesten høre på dyrlegene (og sonen :lol: )

 

Hva er det hunden behandles for om jeg får spørre? :)

Han har 4 prolapser (2 nakke 2 rygg). Har skrevet innlegg om det i bloggen (link i signatur), om du vil lese mer utfyllende :)

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år  eller 8 eller 9 eller..........

Vedlikeholdsdosen hans blir vel det som sprøyten sier, altså opp til det han veier. Så fortsetter vel på det. Var vel det jeg ble fortalt og, at det ikke er noe poeng i å gi for lite iallefall... 

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).



Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3


Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler!

:)

Det håper jeg og, kvalitet OG kvantitet! Jeg krisemaksimerer lett alt, og får helt panikk av at jeg kanskje bidrar til at jeg har ham kortere enn jeg ellers ville hatt ham. Det er en egoistisk tankegang, men jeg har vel aldri klart å ta innover meg at jeg ikke skal ha ham resten av livet mitt. Synd at virkningen ble svak hos hunden din :/ nå har min bare prøvd metacam, og har tydeligvis god effekt av det. Men skulle han ikke fungere på det lenger en gang så har vi iallefall enda flere typer å teste ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.

 

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer.

:heart:

Akkurat det jeg tenker, at kroppen skal få "puste"! Men det er sikkert noe i at det blir som med P-piller, og har ett annet utfall enn ønsket... :/ 

Jeg prøver å tenke som deg, og noen ganger klarer jeg det, men som oftest ikke, fordi jeg orker bare ikke tanken også får jeg innfall som resulterer i slike tråder :lol:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten. 

 

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

Takk for det Mari, jeg håper iallefall jeg tar de riktige valgene, men er vanskelig synes jeg. Men jeg må jo nesten høre på dyrlegene (og sonen :lol: )

 

Hva er det hunden behandles for om jeg får spørre? :)

Han har 4 prolapser (2 nakke 2 rygg). Har skrevet innlegg om det i bloggen (link i signatur), om du vil lese mer utfyllende :)

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år  eller 8 eller 9 eller..........

Vedlikeholdsdosen hans blir vel det som sprøyten sier, altså opp til det han veier. Så fortsetter vel på det. Var vel det jeg ble fortalt og, at det ikke er noe poeng i å gi for lite iallefall... 

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).

 

Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3

 

Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler!

:)

Det håper jeg og, kvalitet OG kvantitet! Jeg krisemaksimerer lett alt, og får helt panikk av at jeg kanskje bidrar til at jeg har ham kortere enn jeg ellers ville hatt ham. Det er en egoistisk tankegang, men jeg har vel aldri klart å ta innover meg at jeg ikke skal ha ham resten av livet mitt. Synd at virkningen ble svak hos hunden din :/ nå har min bare prøvd metacam, og har tydeligvis god effekt av det. Men skulle han ikke fungere på det lenger en gang så har vi iallefall enda flere typer å teste ut :)

 

 

 

edit: også lurer jeg på om de "hyperaktive" anfallene hans kommer av ren sjalusi :lol: har funnet et mønster, og det er når jeg børster, barberer, klipper, koser med Oppe. Da blir enebarnet Casper fra seg, og hopper opp på dører, kommer og dasker meg i ryggen med poter, og smiler og smisker. Han har mer energi enn på lenge altså, men tror jeg trekker tilbake det jeg skrev om ritalin-effekt :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du er nysgjerrig er det følgende rapporterte bivirkninger på metacam (kopiert rett fra Felleskatalogen): 

 

Tap av appetitt, oppkast, diaré, blod i avføring, apati og nyresvikt er rapportert i enkelte tilfeller. I svært sjeldne tilfeller er hemoragisk diaré, hematemese, gastrointestinal ulcerasjon og forhøyede leverenzymer rapportert. Disse bivirkningene opptrer vanligvis i løpet av den første behandlingsuken og er i de fleste tilfellene forbigående og forsvinner ved seponering av behandlingen. Bivirkningene kan i meget sjeldne tilfeller være alvorlige eller livstruende. I svært sjeldne tilfeller kan anafylaktiske reaksjoner forekomme og skal behandles symptomatisk.

Så ingen hyperaktivitet som er blitt rapportert i hvert fall!

 

Angående å redusere dosen vil jeg tro at du for å unngå bivirkninger må ned på en så lav dose at preparatet ikke lenger har effekt. Mange hunder lever lenge på NSAIDs som metacam, og så kan man jo tenke på å følge opp jevnlig med blodprøver. :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...