Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargevalg!


Guest *Kat84*

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Nå er endelig tiden kommet der jeg har kunnet bestille meg en valp. Jeg stod på valpeliste hos en oppdretter som viste seg å få bare en hann, og den hadde utstillingsfeil. Greit nok at utstilling ikke er det viktigste, men når man satser på å reise til Frankrike for å hente hund fra en av landets største og beste oppdrettere så føles det litt teit å kjøpe en hund bare for "kos" og litt lydighet.

Jeg fant en annen oppdretter i Frankrike som også er blant de 3 beste i Frankrike, men der er fargen feil i forhold til hva jeg hadde sett for meg.

Rasen er Beauceron, og fargene er Black&Tan eller Harlequin.

Legger ved linker til masse bilder av begge fargevarianter her og vil ha mange synspunkt fra dere. Jeg klarer ikke å bestemme meg her, selv om fargen er det siste som bør være tellende :)
Noen som har endt opp med en helt annen farge og annet uttrykk enn hva dere så for dere i utgangspunktet her? :)

Bilder av B&T:

https://www.google.no/search?q=beauceron&client=opera&hs=uTC&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0CIwBEIkeahUKEwiz3d_F4vbHAhUBEiwKHTwJAsU&biw=1366&bih=659

Bilder av Harlequin:
https://www.google.no/search?q=beauceron&client=opera&hs=uTC&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0CIwBEIkeahUKEwiz3d_F4vbHAhUBEiwKHTwJAsU&biw=1366&bih=659#tbm=isch&q=beauceron+harlequin

Skrevet

Vel, siden du får valp fra frankrike, så blir dere jo ikke kjent før den ankommer Norge.. Og da er den vel 4 mnd? Da ser jeg ikke helt hva som er galt med å kjøpe etter farge/eksteriør, ved mindre det er store forskjeller mentalt innad valpekullet.

Min er fra Danmark, og vi valgte valpen på grunnlag av utsseende. Siden vi ikke fikk møte den før den ankom Norge 4 mnd gammel likevel.

Skrevet

Foreldrene er stødige og trygge hunder med gode meritter på alt hvor mentalitet er en faktor. Så gemyttet er jeg veldig trygg på :)

De har jo ganske annerledes uttrykk når de er Harlequin farget, selv om det mentale, intelligensen, den rasetypiske delen av personligheten, og trenbarheten er lik uavhengig av farge :)

Skrevet

Jeg tenker at fargevalget før være helt irrelevant så lenge linjene har egenskaper du liker :) Og siden du også reiser et stykke for å hente valp. Hadde vært noe annet om det feks var to like gode kull og du kunne velge fritt mellom de ulike fargene og individene :) Men det kommer jo an på hva du selv synes er viktig, og jeg skjønner at det er vikitig å like det man ser også :)

Jeg har min favorittfarge på mine hunder, men på min rase er ikke det vanskelig å få til siden det er en helt vanlig farge og mange individer har den fargen :)

Kanskje du venner deg til fargen og til og med synes den er finest?

Skrevet

Jeg har valgt annen farge enn det jeg ville ha to ganger. Den fargen jeg ville ha i utgangspunktet er fortsatt den jeg liker best og virkelig vil ha, men det at de to hundene har hatt annen farge har ikke gjort noen verdens ting for noe som helst i hundeholdet, heller ikke hvordan jeg ser på dem, hvordan uttrykk de har eller noe.

Skrevet

Jeg har fått "feil" farge, ja. Her har det endt opp med at min fargepreferanse endret seg. Etter noen år fikk jeg hund med den fargen jeg opprinnelig ønsket, sannsynligvis fordi jeg ikke ønsket den fargen lengre, og at universet har bestemt at jeg kun skal få hunder med feil farge. :P

Er det harlequin du ønsker?

Skrevet

haha, er det ikke typisk? :P
Det er Black&Tan jeg egentlig vil ha.
Og normalt sett så er det ingen problem å få nettop det, siden "alle" avler på det, og nesten ikke harlequin. Men når det er min tur så ser det ut til at det skal være noe som kommer i veien likevel!

Men så klart man blir like glad i hunden og kan gjøre alt det samme selv om fargene ikke stemmer helt. Men de får et ganske annerledes uttrykk. Og det er jo de skarpe B&T tegningene som gir dem så vakkert uttrykk synes jeg.
Vanskelig!

Skrevet

Hvis utstilling er en interesse, og tegninger/farger er sidestilte i rasestandarden, ville jeg personlig fokusert på konstruksjon, proporsjoner og substans. Det hjelper ikke med en klar og dyp tanfarge, hvis hunden er en langstrakt spjæling uten forbryst og vinkler.

Hvis du er i tvil, kan du jo også vente på et senere kull? Jeg lytter ofte til magefølelsen min vel så mye som "intellektet", og om det skurrer i magen/hjertet, så betyr det ofte noe for meg.

Eller er denne kombinasjonen så bra at du ikke vil vente? For da sier jo svaret seg selv om hvor viktig farge er for deg.

Uansett kan ikke vi bestemme for deg hvilken farge som er penest, for det er du som skal leve med hunden og avgjørelsen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har diskutert litt frem og tilbake. Og svaret mitt blir som så:
Harlequin er pent hvis de er heldige med denne fargen. Men det er B&T som gjør at jeg får lyst til å stjele med meg hver eneste Beauceron jeg ser. Så hvis man skal gå etter følelsene så er det B&T jeg skal ha.

Kanskje jeg heller burde revurdere valget av hannhund og se om det er mulig å få tispe i stedet?
Enda vanskeligere :|

Skrevet

Altså. Hund er jo ikke noe man MÅ ha (stort sett). Så jeg tenker at dersom du vet at det du virkelig ønsker deg er en b&t, så venter du. Det skal aldri være en forhastet beslutning å skaffe seg hund, ei heller skaffer man seg hund for å blidgjøre andre eller for andres del. Så hvis du har tid og lyst så venter du. Det er vel legitimt å være kresen? Jeg synes i alle fall det - spesielt på en rase der fargene er så ulike som de er her.

- Maria

  • Like 1
Skrevet

Nei, nå er endelig valg tatt!
Jeg venter på en black&tan valp. Og det skal være en hann. Tispe sammen med min lille papillonhann blir for mye styr, og jeg ser ikke poenget med å kastrere ham bare for dette.
Det er et kull som blir født om 15 dager, og det var ingen reservasjoner på de valpene enda. Og jeg har sjekket foreldrene i forhold til hva som er viktig for meg, og satt meg på liste for det kullet.

Så nå venter jeg i spenning igjen :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg fikk nettop en mail fra oppdretter som syntes det var så synd at det ikke gikk som jeg håpet med valpene. Hun hadde snakket med en venninne som hun har hatt et tett samarbeid med, og hadde fortalt henne om meg. 
Og de var blitt enige om at hvis jeg ville kunne jeg få reservere en hann i Black&Tan der! Mye de samme linjene som i det kullet jeg egentlig skulle ha fra! 

Nå kjenner jeg at jeg er både glad, ivrig, og litt skremt på en gang :P 
Det virket en stund ikke som at det var meningen at det skulle bli noe valp på meg, men nå kan det bli det likevel, med like gode linjer og nesten til samme tid! 

Sitter i tenkeboksen. Eller... har vel bare en fot nedi der. Hjertet skriker en ting, men fornuften prøver å slippe til litt også. :) 

Skrevet

Er du mulig sier bare jeg! 

I det kullet jeg har ventet på nå som jeg til slutt bestemte meg for å reservere valp fra, var det B&T tisper, og Harlequin hanner. Dette er jo bare helt idiotisk! 
Så den første oppdretteren i Frankrike jeg var i kontakt med fikk jo helt vondt av meg og tipset meg om en valp som er klar om 3 uker. Hvis denne oppdretteren kommer seg til dyrlege og får gitt rabiesvaksinen snarest mulig. 
Jeg har sendt mail, så nå får det bare bære eller briste. 
Venter på svar, og jeg har ordnet med penger så alt er klart. Jeg må bare få et ja nå, så setter jeg i gang og bestiller flybilletter og nytt pass! :) 

Skrevet

Og endelig kan jeg si at i Frankrike flyr en spinnvill Beauceron rundt i hjemmemiljø og venter på at jeg skal hente ham hjem :D

Min nye skjønnhet heter Leader des Feux Celéstes og kan hentes hjem 13. Oktober!! :wub:

Venter på flere bilder fra oppdretter nå! :D 

 

Leader.jpg

Skrevet

Det var bra det ordnet seg! Gratulerer med valp!!

Selv syntes jeg den Harlequin fargen var tøff da, men jeg forstår godt frustrasjonen om du helst ville ha en annen farge!

Tusen takk ? herlig å endelig få et positivt svar! 

Og joda Harlequin er en fin variant. Men som sagt så er det ikke det uttrykket som har gjort at det er tyverifare når jeg er i nærheten av en Beauceron ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...