Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargevalg!


Guest *Kat84*

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Nå er endelig tiden kommet der jeg har kunnet bestille meg en valp. Jeg stod på valpeliste hos en oppdretter som viste seg å få bare en hann, og den hadde utstillingsfeil. Greit nok at utstilling ikke er det viktigste, men når man satser på å reise til Frankrike for å hente hund fra en av landets største og beste oppdrettere så føles det litt teit å kjøpe en hund bare for "kos" og litt lydighet.

Jeg fant en annen oppdretter i Frankrike som også er blant de 3 beste i Frankrike, men der er fargen feil i forhold til hva jeg hadde sett for meg.

Rasen er Beauceron, og fargene er Black&Tan eller Harlequin.

Legger ved linker til masse bilder av begge fargevarianter her og vil ha mange synspunkt fra dere. Jeg klarer ikke å bestemme meg her, selv om fargen er det siste som bør være tellende :)
Noen som har endt opp med en helt annen farge og annet uttrykk enn hva dere så for dere i utgangspunktet her? :)

Bilder av B&T:

https://www.google.no/search?q=beauceron&client=opera&hs=uTC&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0CIwBEIkeahUKEwiz3d_F4vbHAhUBEiwKHTwJAsU&biw=1366&bih=659

Bilder av Harlequin:
https://www.google.no/search?q=beauceron&client=opera&hs=uTC&tbm=isch&tbo=u&source=univ&sa=X&ved=0CIwBEIkeahUKEwiz3d_F4vbHAhUBEiwKHTwJAsU&biw=1366&bih=659#tbm=isch&q=beauceron+harlequin

Skrevet

Vel, siden du får valp fra frankrike, så blir dere jo ikke kjent før den ankommer Norge.. Og da er den vel 4 mnd? Da ser jeg ikke helt hva som er galt med å kjøpe etter farge/eksteriør, ved mindre det er store forskjeller mentalt innad valpekullet.

Min er fra Danmark, og vi valgte valpen på grunnlag av utsseende. Siden vi ikke fikk møte den før den ankom Norge 4 mnd gammel likevel.

Skrevet

Foreldrene er stødige og trygge hunder med gode meritter på alt hvor mentalitet er en faktor. Så gemyttet er jeg veldig trygg på :)

De har jo ganske annerledes uttrykk når de er Harlequin farget, selv om det mentale, intelligensen, den rasetypiske delen av personligheten, og trenbarheten er lik uavhengig av farge :)

Skrevet

Jeg tenker at fargevalget før være helt irrelevant så lenge linjene har egenskaper du liker :) Og siden du også reiser et stykke for å hente valp. Hadde vært noe annet om det feks var to like gode kull og du kunne velge fritt mellom de ulike fargene og individene :) Men det kommer jo an på hva du selv synes er viktig, og jeg skjønner at det er vikitig å like det man ser også :)

Jeg har min favorittfarge på mine hunder, men på min rase er ikke det vanskelig å få til siden det er en helt vanlig farge og mange individer har den fargen :)

Kanskje du venner deg til fargen og til og med synes den er finest?

Skrevet

Jeg har valgt annen farge enn det jeg ville ha to ganger. Den fargen jeg ville ha i utgangspunktet er fortsatt den jeg liker best og virkelig vil ha, men det at de to hundene har hatt annen farge har ikke gjort noen verdens ting for noe som helst i hundeholdet, heller ikke hvordan jeg ser på dem, hvordan uttrykk de har eller noe.

Skrevet

Jeg har fått "feil" farge, ja. Her har det endt opp med at min fargepreferanse endret seg. Etter noen år fikk jeg hund med den fargen jeg opprinnelig ønsket, sannsynligvis fordi jeg ikke ønsket den fargen lengre, og at universet har bestemt at jeg kun skal få hunder med feil farge. :P

Er det harlequin du ønsker?

Skrevet

haha, er det ikke typisk? :P
Det er Black&Tan jeg egentlig vil ha.
Og normalt sett så er det ingen problem å få nettop det, siden "alle" avler på det, og nesten ikke harlequin. Men når det er min tur så ser det ut til at det skal være noe som kommer i veien likevel!

Men så klart man blir like glad i hunden og kan gjøre alt det samme selv om fargene ikke stemmer helt. Men de får et ganske annerledes uttrykk. Og det er jo de skarpe B&T tegningene som gir dem så vakkert uttrykk synes jeg.
Vanskelig!

Skrevet

Hvis utstilling er en interesse, og tegninger/farger er sidestilte i rasestandarden, ville jeg personlig fokusert på konstruksjon, proporsjoner og substans. Det hjelper ikke med en klar og dyp tanfarge, hvis hunden er en langstrakt spjæling uten forbryst og vinkler.

Hvis du er i tvil, kan du jo også vente på et senere kull? Jeg lytter ofte til magefølelsen min vel så mye som "intellektet", og om det skurrer i magen/hjertet, så betyr det ofte noe for meg.

Eller er denne kombinasjonen så bra at du ikke vil vente? For da sier jo svaret seg selv om hvor viktig farge er for deg.

Uansett kan ikke vi bestemme for deg hvilken farge som er penest, for det er du som skal leve med hunden og avgjørelsen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har diskutert litt frem og tilbake. Og svaret mitt blir som så:
Harlequin er pent hvis de er heldige med denne fargen. Men det er B&T som gjør at jeg får lyst til å stjele med meg hver eneste Beauceron jeg ser. Så hvis man skal gå etter følelsene så er det B&T jeg skal ha.

Kanskje jeg heller burde revurdere valget av hannhund og se om det er mulig å få tispe i stedet?
Enda vanskeligere :|

Skrevet

Altså. Hund er jo ikke noe man MÅ ha (stort sett). Så jeg tenker at dersom du vet at det du virkelig ønsker deg er en b&t, så venter du. Det skal aldri være en forhastet beslutning å skaffe seg hund, ei heller skaffer man seg hund for å blidgjøre andre eller for andres del. Så hvis du har tid og lyst så venter du. Det er vel legitimt å være kresen? Jeg synes i alle fall det - spesielt på en rase der fargene er så ulike som de er her.

- Maria

  • Like 1
Skrevet

Nei, nå er endelig valg tatt!
Jeg venter på en black&tan valp. Og det skal være en hann. Tispe sammen med min lille papillonhann blir for mye styr, og jeg ser ikke poenget med å kastrere ham bare for dette.
Det er et kull som blir født om 15 dager, og det var ingen reservasjoner på de valpene enda. Og jeg har sjekket foreldrene i forhold til hva som er viktig for meg, og satt meg på liste for det kullet.

Så nå venter jeg i spenning igjen :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg fikk nettop en mail fra oppdretter som syntes det var så synd at det ikke gikk som jeg håpet med valpene. Hun hadde snakket med en venninne som hun har hatt et tett samarbeid med, og hadde fortalt henne om meg. 
Og de var blitt enige om at hvis jeg ville kunne jeg få reservere en hann i Black&Tan der! Mye de samme linjene som i det kullet jeg egentlig skulle ha fra! 

Nå kjenner jeg at jeg er både glad, ivrig, og litt skremt på en gang :P 
Det virket en stund ikke som at det var meningen at det skulle bli noe valp på meg, men nå kan det bli det likevel, med like gode linjer og nesten til samme tid! 

Sitter i tenkeboksen. Eller... har vel bare en fot nedi der. Hjertet skriker en ting, men fornuften prøver å slippe til litt også. :) 

Skrevet

Er du mulig sier bare jeg! 

I det kullet jeg har ventet på nå som jeg til slutt bestemte meg for å reservere valp fra, var det B&T tisper, og Harlequin hanner. Dette er jo bare helt idiotisk! 
Så den første oppdretteren i Frankrike jeg var i kontakt med fikk jo helt vondt av meg og tipset meg om en valp som er klar om 3 uker. Hvis denne oppdretteren kommer seg til dyrlege og får gitt rabiesvaksinen snarest mulig. 
Jeg har sendt mail, så nå får det bare bære eller briste. 
Venter på svar, og jeg har ordnet med penger så alt er klart. Jeg må bare få et ja nå, så setter jeg i gang og bestiller flybilletter og nytt pass! :) 

Skrevet

Og endelig kan jeg si at i Frankrike flyr en spinnvill Beauceron rundt i hjemmemiljø og venter på at jeg skal hente ham hjem :D

Min nye skjønnhet heter Leader des Feux Celéstes og kan hentes hjem 13. Oktober!! :wub:

Venter på flere bilder fra oppdretter nå! :D 

 

Leader.jpg

Skrevet

Det var bra det ordnet seg! Gratulerer med valp!!

Selv syntes jeg den Harlequin fargen var tøff da, men jeg forstår godt frustrasjonen om du helst ville ha en annen farge!

Tusen takk ? herlig å endelig få et positivt svar! 

Og joda Harlequin er en fin variant. Men som sagt så er det ikke det uttrykket som har gjort at det er tyverifare når jeg er i nærheten av en Beauceron ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...