Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet noe om sportsponni?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg aner ikke om dette spørsmålet blir like mye å banne i kjerka som å spørre om erfaringer med labradoodle her inne :P men jeg er for lat til å lete opp et hesteforum og tar sjansen :P

Altså, er det noen som har erfaringer/tanker/synsinger rundt sportsponni? Jeg vet at de er avlet frem fra diverse ponnier og fullblodshester, og at resultatet ifølge Norsk Ponniavlsforening er blitt "en vakker, edel ponni med et godt funksjonelt eksteriør, gode bevegelser og godt lynne".

Akkurat den siste linja der sier meg ikke så mye - tar man bort ordet ponni kan setningen like gjerne være hentet fra beskrivelsen av en hvilken som helst hunderase, synes jeg.

Så hvordan er de egentlig? Har man lykkes med å få frem en relativt homogen rase, eller er det hummer og kanari? Hvordan er gemyttet sånn i hovedsak - er de heite og kanskje litt nervøse, eller mer trauste?

Er det greit å finne en god sportsponni, eller avles det på "alt mulig" fordi folk synes det høres kulere ut med en araberkrysning enn med en traust, renraset ponni?

Sykdom?

Og er det like uglesett å ha sportsponni som ymse designervarianter av hunder?

(Nei, jeg skal ikke ha meg hest, men kan jo drømme om at avkommet blir smittet av basillen en gang i fremtida, og da er det jo lurt å være forberedt :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klart hummer og kanari, men slik er det (i det minste mtp. gemytt - delvis eksteriør) med de fleste raser. Sportsponnier har dog veldig ulikt eksteriør også, alt fra spinkle, små ponnier til kraftige, maksa kat. 1-ponnier.

Men det er ikke uglesett, nei. Hester blir svært sjeldent kjøpt på samme måte som hunder (med unntak av de som er totalt forelska i araber, frieser, fjording o.l., eller de som driver med sporter der man ha spesifikke raser for å hevde seg, f.eks. trav) - størrelse, bygning, gemytt, alder og utdannelse er førsteprioritet, rase er for de aller fleste irrelevant. Å låse seg til en spesifikk rase når man leter etter hest vil jeg si er veldig dumt, da går man glipp av mye bra, og det er heller ikke særlig vanlig.

Mtp. sykdom gjelder samme greia, det er nærmest umulig å forutse basert på rase (eller noe annet, for den saks skyld). De fleste avler neppe på hester de vet er syke, men å f.eks. røntge ''bare fordi'' er ikke normalt, ulike raser har ikke krav om å sjekke ditten og datten før de avles på slik hunderaser ofte har, osv.

Jeg hadde satt opp en ønskeliste som ser ca. sånn ut;
- Prisklasse
- Alder
- Størrelse og eventuell bygning (kraftig/edel/middels)
- Utdannelse

Også hadde jeg bare prøvd hester som passet mine kriterier, og heller vurdert gemytt og personlighet under prøveridingen, for det vil variere fra individ til individ i langt større grad enn dere kanskje er vant med fra hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for spennende svar!

ElisabethHH nevnte prisklasse - har dere noen tanker rundt hva som er "normal" pris? Prisene ser ut til å variere fra omtrent gratis til flere hundre tusen? Skjønner jo at det avhenger av hvor høyt opp i klassene ponnien kan gå, osv.

Men si at dere skulle hatt en godt voksen (men ikke gammel) ponni, en som kan fungere som læremester for en nybegynner og som kan nok sprang og lettere dressurøvelser til at det er artig å være med på småstevner på det lokale ridsenteret, men som mest av alt er en fin tur- og kosehest. Hva mener dere er en OK pris for en slik ponni?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drev aktivt med sprang i min ponnitid, og red da sportsponnier i alle prisklasser. Min egen kostet bare 30 000, som var billig for hans kapasitet. Men han var et ******* å ri. Har ridd sportsponnier fra 10 000 til 600 000. Det er som blandingshunder, de kommer i alle typer og fassonger. Min var blanding av araber og fransk sportsponni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarer bare hvor den er født.

Nei, egentlig ikke, det sier bare hvilke avlsforbund de er registrert i. Vi avler ridehester, og de er Dansk Varmblod, men er født i Norge.

Avl av sportsponni er like ryddig og seriøs som annen stambokført avl. At mange kaller diverse krysninger sportsponni fordi den har ponnistørrelse, har ingenting med avlen å gjøre. Det kåringer og utstillinger for sportsponni, på lik linje med andre "raser", men det er ikke raseavl, men bruksavl. Ren raseavl har lukkede stambøker, så der er det ikke mulig å bruke andre raser. I sportsponni er det noen utvalgte raser som er godkjent, men det er en rasestandar og avlsmål som styrer hvilke individer som godkjennes til bruk i avl, og med hovedvekt på bruksegenskaper.

Det er som ridehestavl, det finnes flere avlsforbund, men målet med avlen er stort sett den samme, og individene kåres i flere forbund og brukes på tvers av forbundene.

Vi har også avlet sportsponni, og har brukt hopper og hingster som er registrert både som tysk rideponni, engelsk rideponni, welsh, engelsk fullblod, og alle disse er stambokført og registrert som sportsponni her i Norge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glem det, vi mener det samme Det naturlige ville vært å registrere dine ridehester i Norsk Varmblod, men folk har jo ulike grunner ..

Vet ikke helt hva jeg skal glemme, men... ?

Hvorfor skulle det være naturlig for meg å registrere i Norsk Varmblod? Jeg er glad det finnes alternativer, og registrerer i et avlsforbundet som for meg er det mest naturlige, og det er Dansk Varmblod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

3 føll i året? Det er kanskje ikke så enkelt når drektighetstiden er 11 måneder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Brunst sprøytet frem , inseminering + 3 mnd - egg ut og inn i rugehoppe, ny brunst sprøytes opp ,ny inseminering , nye 3 mnd - egg ut og inn i ny rugehoppe . 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Det stemmer , det var bare en forklaring til antall produserte føll pr år pr hoppe i ett av mine inlegg lengre opp. 

Jeg er ikke for hvordan disse hestefabrikkene fungerer men man skal dessverre ikke så langt . Og slik er realiteten.

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...