Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet noe om sportsponni?


Petra
 Share

Recommended Posts

Jeg aner ikke om dette spørsmålet blir like mye å banne i kjerka som å spørre om erfaringer med labradoodle her inne :P men jeg er for lat til å lete opp et hesteforum og tar sjansen :P

Altså, er det noen som har erfaringer/tanker/synsinger rundt sportsponni? Jeg vet at de er avlet frem fra diverse ponnier og fullblodshester, og at resultatet ifølge Norsk Ponniavlsforening er blitt "en vakker, edel ponni med et godt funksjonelt eksteriør, gode bevegelser og godt lynne".

Akkurat den siste linja der sier meg ikke så mye - tar man bort ordet ponni kan setningen like gjerne være hentet fra beskrivelsen av en hvilken som helst hunderase, synes jeg.

Så hvordan er de egentlig? Har man lykkes med å få frem en relativt homogen rase, eller er det hummer og kanari? Hvordan er gemyttet sånn i hovedsak - er de heite og kanskje litt nervøse, eller mer trauste?

Er det greit å finne en god sportsponni, eller avles det på "alt mulig" fordi folk synes det høres kulere ut med en araberkrysning enn med en traust, renraset ponni?

Sykdom?

Og er det like uglesett å ha sportsponni som ymse designervarianter av hunder?

(Nei, jeg skal ikke ha meg hest, men kan jo drømme om at avkommet blir smittet av basillen en gang i fremtida, og da er det jo lurt å være forberedt :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klart hummer og kanari, men slik er det (i det minste mtp. gemytt - delvis eksteriør) med de fleste raser. Sportsponnier har dog veldig ulikt eksteriør også, alt fra spinkle, små ponnier til kraftige, maksa kat. 1-ponnier.

Men det er ikke uglesett, nei. Hester blir svært sjeldent kjøpt på samme måte som hunder (med unntak av de som er totalt forelska i araber, frieser, fjording o.l., eller de som driver med sporter der man ha spesifikke raser for å hevde seg, f.eks. trav) - størrelse, bygning, gemytt, alder og utdannelse er førsteprioritet, rase er for de aller fleste irrelevant. Å låse seg til en spesifikk rase når man leter etter hest vil jeg si er veldig dumt, da går man glipp av mye bra, og det er heller ikke særlig vanlig.

Mtp. sykdom gjelder samme greia, det er nærmest umulig å forutse basert på rase (eller noe annet, for den saks skyld). De fleste avler neppe på hester de vet er syke, men å f.eks. røntge ''bare fordi'' er ikke normalt, ulike raser har ikke krav om å sjekke ditten og datten før de avles på slik hunderaser ofte har, osv.

Jeg hadde satt opp en ønskeliste som ser ca. sånn ut;
- Prisklasse
- Alder
- Størrelse og eventuell bygning (kraftig/edel/middels)
- Utdannelse

Også hadde jeg bare prøvd hester som passet mine kriterier, og heller vurdert gemytt og personlighet under prøveridingen, for det vil variere fra individ til individ i langt større grad enn dere kanskje er vant med fra hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for spennende svar!

ElisabethHH nevnte prisklasse - har dere noen tanker rundt hva som er "normal" pris? Prisene ser ut til å variere fra omtrent gratis til flere hundre tusen? Skjønner jo at det avhenger av hvor høyt opp i klassene ponnien kan gå, osv.

Men si at dere skulle hatt en godt voksen (men ikke gammel) ponni, en som kan fungere som læremester for en nybegynner og som kan nok sprang og lettere dressurøvelser til at det er artig å være med på småstevner på det lokale ridsenteret, men som mest av alt er en fin tur- og kosehest. Hva mener dere er en OK pris for en slik ponni?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drev aktivt med sprang i min ponnitid, og red da sportsponnier i alle prisklasser. Min egen kostet bare 30 000, som var billig for hans kapasitet. Men han var et ******* å ri. Har ridd sportsponnier fra 10 000 til 600 000. Det er som blandingshunder, de kommer i alle typer og fassonger. Min var blanding av araber og fransk sportsponni.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forklarer bare hvor den er født.

Nei, egentlig ikke, det sier bare hvilke avlsforbund de er registrert i. Vi avler ridehester, og de er Dansk Varmblod, men er født i Norge.

Avl av sportsponni er like ryddig og seriøs som annen stambokført avl. At mange kaller diverse krysninger sportsponni fordi den har ponnistørrelse, har ingenting med avlen å gjøre. Det kåringer og utstillinger for sportsponni, på lik linje med andre "raser", men det er ikke raseavl, men bruksavl. Ren raseavl har lukkede stambøker, så der er det ikke mulig å bruke andre raser. I sportsponni er det noen utvalgte raser som er godkjent, men det er en rasestandar og avlsmål som styrer hvilke individer som godkjennes til bruk i avl, og med hovedvekt på bruksegenskaper.

Det er som ridehestavl, det finnes flere avlsforbund, men målet med avlen er stort sett den samme, og individene kåres i flere forbund og brukes på tvers av forbundene.

Vi har også avlet sportsponni, og har brukt hopper og hingster som er registrert både som tysk rideponni, engelsk rideponni, welsh, engelsk fullblod, og alle disse er stambokført og registrert som sportsponni her i Norge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glem det, vi mener det samme Det naturlige ville vært å registrere dine ridehester i Norsk Varmblod, men folk har jo ulike grunner ..

Vet ikke helt hva jeg skal glemme, men... ?

Hvorfor skulle det være naturlig for meg å registrere i Norsk Varmblod? Jeg er glad det finnes alternativer, og registrerer i et avlsforbundet som for meg er det mest naturlige, og det er Dansk Varmblod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Neinei, det er slett ikke uglesett. Få (ingen?) bryr seg om hvilken stambok ponniene/ hestene står i når de skal kjøpe seg sportshest som i ridehest.

Det som er bra med disse "blandingsstambøkene " som feks Zangersheide , anglo europeisk stambok etc er at raseavlen må jobbe for å henge med. Det ser du bla på Connemara avlen i og med at du tok opp ponnier. Connemara avlen har klart å få frem individer som absolutt kan måle seg med sportsponniene og det er kjempebra! En annen ting som er bra med disse stambøkene er at du slipper / kan slippe genetiske flaskehalser ved at Holsteiner hingster virker i avl i andre stambøker enn sin egen feks. Du kan ha mange flere individer i avl innen hver stambok når de går på tvers av raser . KAN . Virkeligheten er vel dessverre at det er de samme hingster som blir brukt alle steder og de samme hoppene har opptil tre føll i året i de værste fabrikkene :(

3 føll i året? Det er kanskje ikke så enkelt når drektighetstiden er 11 måneder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Brunst sprøytet frem , inseminering + 3 mnd - egg ut og inn i rugehoppe, ny brunst sprøytes opp ,ny inseminering , nye 3 mnd - egg ut og inn i ny rugehoppe . 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Såvidt meg bekjent ikke tillatt i Norge.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Det stemmer , det var bare en forklaring til antall produserte føll pr år pr hoppe i ett av mine inlegg lengre opp. 

Jeg er ikke for hvordan disse hestefabrikkene fungerer men man skal dessverre ikke så langt . Og slik er realiteten.

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...