Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge farge på valpen/hunden


MonicaT
 Share

Recommended Posts

31 minutes ago, QUEST said:

Kunne du tenkt deg en hvit, sånn hvis du hadde flere å velge mellom? :) Hvit er den eneste fargen jeg ikke ville hatt på en puddel..lett skittengrå imellom bad og så syns jeg mange har brune striper under øynene..Forresten ikke bare puddel men mange små og hvite pelshunder har det. På de andre fargene vises jo ikke disse sekretstripene like godt. Hvis du kunne velge mellom like gode hvalper i alle farger, hvilke ville du gått for  da? :) 

Dette er grunnen til at jeg forelsket meg i mellompudler og fikk det i stedet for storpuddel, som var den opprinnelige planen: 

46468_468990351326_2431232_n.jpg?oh=3413

Så ja, jeg kunne godt tenkt meg en hvit en, jeg prøvde faktisk å overtale datterbarnet til å ønske seg en hvit en da hun fikk Leah for snart 6 år siden, men neida - hun ville ha sort eller brun, hun :rolleyes::P Om jeg er heldig, får Malin som bor hos @Belgerpia  ei hvit tispe til meg til våren, hun har anlegg for hvitt, og skal pares med hvit hannhund, så sjansen er der, i det minste :ahappy: 

Stina, puddelen på bildet, hadde forøvrig ikke røde renner under øynene, fordi hun hadde ikke øyne som rant hele tiden. Det er jo derfor de blir misfarga. Jeg syns ikke hun var lett skittengrå heller, det er noen uker siden hun ble badet sist på det bildet der, og ja, hun er jo gjørmete fordi vi er på jordetur, men det var belgerne og kelpiene hun var på tur med også, liksom :P Stina hadde ganske god pels, til hvit puddel å være, så det kan jo være det som gjorde henne hvit også mellom badene :P Det er visst ikke vanlig med god pelskvalitet på de hvite, de har ofte myk bomullspels, og der fester shit seg. Men jeg har jo en sort med myk bomullspels, så jeg dør vel ikke av å ha en hund til som må bades annenhver uke minst :teehe: 

Jeg liker solidfarga pudler da, så lenge fargen er jevn og den fargen den faktisk er. Det er noen av de sorte og brune som får avbleika pels når de blir voksne, så de ser mer grå enn sort eller brun ut, og det er litt nedtur. Flerfarga pudler er ikke helt min smak, det er ikke sånn pudler ser ut for meg, så det ville jeg ikke hatt, samme hvor morsom den var, tror jeg :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 160
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Egentlig er det litt vittig dette med farger og sonenfolk... For ALLE er jo enige om at det er helse, temperament og bruksegenskaper som kommer først - men hvem roper over seg over FINE FARGER, spenne

Jeg vet at det i Sverige bla finnes border collie oppdrettere som kun avler på fine farger, de har uregistrerte hunder som ikke har gjeterprøve og de selges som familiehunder i spesielle farger. De ka

Jeg kjøper bare hund fra dønn seriøse oppdrettere, så kravene mine når det gjelder foreldredyr vil være ivaretatt i utgangspunktet. Jeg liker tre av fire fargevarianter på bearded collie. Fawn er også

Posted Images

3 hours ago, JeanetteH said:

Det var den merkeligste teorien jeg har hørt på lenge :blink: Ikke noe jeg har hørt en kvidder om i tjentestehund/prosøkshund miljøet, og de er ganske god på å dokumentere og undersøke teorier. Hvor kommer den teorien fra? 

Det burde liksom ikke være så mange bra gule/røde jaktlabbiser eller jakt cocker/springer med dårlig pigmenterte neser som løper rundt og er sykt bra søkshunder da :P 

Fra forskning. Fordi melanin/melanocytter  er en viktig del av nervesystemet og dets funksjoner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, enna skrev:

Fra forskning. Fordi melanin/melanocytter  er en viktig del av nervesystemet og dets funksjoner. 

Send meg gjerne link som jeg kan lese, for som sagt; virker ikke som det er en utvelgelse som gjøres på profesjonelt plan. Der går de etter rene egenskaper. Skulle vært interessant å lese påvirkningen på søksevnen når det kom til pigmenter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Dette er grunnen til at jeg forelsket meg i mellompudler og fikk det i stedet for storpuddel, som var den opprinnelige planen: 

46468_468990351326_2431232_n.jpg?oh=3413

Så ja, jeg kunne godt tenkt meg en hvit en, jeg prøvde faktisk å overtale datterbarnet til å ønske seg en hvit en da hun fikk Leah for snart 6 år siden, men neida - hun ville ha sort eller brun, hun :rolleyes::P Om jeg er heldig, får Malin som bor hos @Belgerpia  ei hvit tispe til meg til våren, hun har anlegg for hvitt, og skal pares med hvit hannhund, så sjansen er der, i det minste :ahappy: 

Stina, puddelen på bildet, hadde forøvrig ikke røde renner under øynene, fordi hun hadde ikke øyne som rant hele tiden. Det er jo derfor de blir misfarga. Jeg syns ikke hun var lett skittengrå heller, det er noen uker siden hun ble badet sist på det bildet der, og ja, hun er jo gjørmete fordi vi er på jordetur, men det var belgerne og kelpiene hun var på tur med også, liksom :P Stina hadde ganske god pels, til hvit puddel å være, så det kan jo være det som gjorde henne hvit også mellom badene :P Det er visst ikke vanlig med god pelskvalitet på de hvite, de har ofte myk bomullspels, og der fester shit seg. Men jeg har jo en sort med myk bomullspels, så jeg dør vel ikke av å ha en hund til som må bades annenhver uke minst :teehe: 

Jeg liker solidfarga pudler da, så lenge fargen er jevn og den fargen den faktisk er. Det er noen av de sorte og brune som får avbleika pels når de blir voksne, så de ser mer grå enn sort eller brun ut, og det er litt nedtur. Flerfarga pudler er ikke helt min smak, det er ikke sånn pudler ser ut for meg, så det ville jeg ikke hatt, samme hvor morsom den var, tror jeg :P 

Stina var forbausende hvit til ikke å være nybadet ja :) Tror nok pelskvaliteten har noe å si ja. Min hadde hard pels mens andre jeg har vært borti har sånn skikkelig mjuk pels som tar med seg alt og floker lett. Apropos flerfarga, er det på trappene med noen endring der? Mht godkjenning? Ikke fordi jeg ville hatt en flerfarga ( tror jeg..:P ) men av interesse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, QUEST skrev:

Stina var forbausende hvit til ikke å være nybadet ja :) Tror nok pelskvaliteten har noe å si ja. Min hadde hard pels mens andre jeg har vært borti har sånn skikkelig mjuk pels som tar med seg alt og floker lett. Apropos flerfarga, er det på trappene med noen endring der? Mht godkjenning? Ikke fordi jeg ville hatt en flerfarga ( tror jeg..:P ) men av interesse. 

De flerfargede er godkjent nå, de kan registreres i NKK og dermed få samme rettigheter/kontroll i forhold til avlen som de helfargede. Med ett unntak, og det er utstilling. Siden flerfargede ikke er godkjent fra FCI vil de bli disket på utstilling. De kan stilles i NHL, og de vil få kritikk i NKK, men altså diskes og får ingen premiering. Man kan stille dem utenlands.
Så det er heldigvis over med avlssperren, og de flerfargede er på vei inn, endelig :) Det at de nå registreres på lik linje med de helfargede gjør at man kan avle inn helfargede på de flerfargede, og får dermed bredere genpool, bedre eksteriør osv. Veldig bra!
De genene som gir flerfarget kan lett testes for, så det er ingen fare for at disse "forpester" den helfargede avlen, som det virker som mange er redd for. Man tester jo ofte for gul/brun, så da er det ikke vanskelig å også teste for tan, brindle osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Stella skrev:

De flerfargede er godkjent nå, de kan registreres i NKK og dermed få samme rettigheter/kontroll i forhold til avlen som de helfargede. Med ett unntak, og det er utstilling. Siden flerfargede ikke er godkjent fra FCI vil de bli disket på utstilling. De kan stilles i NHL, og de vil få kritikk i NKK, men altså diskes og får ingen premiering. Man kan stille dem utenlands.
Så det er heldigvis over med avlssperren, og de flerfargede er på vei inn, endelig :) Det at de nå registreres på lik linje med de helfargede gjør at man kan avle inn helfargede på de flerfargede, og får dermed bredere genpool, bedre eksteriør osv. Veldig bra!
De genene som gir flerfarget kan lett testes for, så det er ingen fare for at disse "forpester" den helfargede avlen, som det virker som mange er redd for. Man tester jo ofte for gul/brun, så da er det ikke vanskelig å også teste for tan, brindle osv. :)

Aha, takk for svar :) Ikke at jeg vet det men jeg kan tenke meg at det er relativt stor motstand i miljøet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Aha, takk for svar :) Ikke at jeg vet det men jeg kan tenke meg at det er relativt stor motstand i miljøet? 

Varierer mye. Noen ser ikke problemet, da det egentlig ikke berører den helfargede avlen (siden man kan teste for genene). Mens andre har stor motstand og debatten har vært rimelig het.

Er jo ikke første gangen det er lagt til nye farger, er ikke lenge siden de røde ble tatt inn i varmen. Og det tvinges jo ikke på noen, de kan få ha rene svarte og hvite så mye de vil, de trenger jo ikke avle inn flerfarget. Og de burde ikke føle seg truet, det er fremdeles et stykke igjen før de andre fargene kan konkurrere i samme kvalitet.

Jeg synes de er kjempefine, og ønsker meg en slik en:
59f07373f08dd_BTmellom1..jpg.1dc628e428c6ee550c0fa34cb033937a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stella skrev:

Varierer mye. Noen ser ikke problemet, da det egentlig ikke berører den helfargede avlen (siden man kan teste for genene). Mens andre har stor motstand og debatten har vært rimelig het.

Er jo ikke første gangen det er lagt til nye farger, er ikke lenge siden de røde ble tatt inn i varmen. Og det tvinges jo ikke på noen, de kan få ha rene svarte og hvite så mye de vil, de trenger jo ikke avle inn flerfarget. Og de burde ikke føle seg truet, det er fremdeles et stykke igjen før de andre fargene kan konkurrere i samme kvalitet.

Jeg synes de er kjempefine, og ønsker meg en slik en:
59f07373f08dd_BTmellom1..jpg.1dc628e428c6ee550c0fa34cb033937a.jpg

Den var jo faktisk pen :) Tantegninger gir jo mer 'liv' i utrykket på en svart hund . 

Så forresten at det var hvalper på finn nå, både phantom og particolour, eller den siste var vel en unghund. 

Kom over denne bloggen da jeg søkte på flerfarget. 

http://hunden.no/blogg/blogg.html?bid=3265&blid=29901

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Stina var forbausende hvit til ikke å være nybadet ja :) Tror nok pelskvaliteten har noe å si ja. Min hadde hard pels mens andre jeg har vært borti har sånn skikkelig mjuk pels som tar med seg alt og floker lett. Apropos flerfarga, er det på trappene med noen endring der? Mht godkjenning? Ikke fordi jeg ville hatt en flerfarga ( tror jeg..:P ) men av interesse. 

De disker som Stella sier på utstilling, fordi de har en diskvalifiserende farge, men sånn utover det så er de like godkjente som solidfarga nå :) 

55 minutes ago, Stella said:

De flerfargede er godkjent nå, de kan registreres i NKK og dermed få samme rettigheter/kontroll i forhold til avlen som de helfargede. Med ett unntak, og det er utstilling. Siden flerfargede ikke er godkjent fra FCI vil de bli disket på utstilling. De kan stilles i NHL, og de vil få kritikk i NKK, men altså diskes og får ingen premiering. Man kan stille dem utenlands.
Så det er heldigvis over med avlssperren, og de flerfargede er på vei inn, endelig :) Det at de nå registreres på lik linje med de helfargede gjør at man kan avle inn helfargede på de flerfargede, og får dermed bredere genpool, bedre eksteriør osv. Veldig bra!
De genene som gir flerfarget kan lett testes for, så det er ingen fare for at disse "forpester" den helfargede avlen, som det virker som mange er redd for. Man tester jo ofte for gul/brun, så da er det ikke vanskelig å også teste for tan, brindle osv. :)

Det er jo flere solidfargede som har anlegg for flerfargede, hvis ikke hadde flerfarga pudler vært utdødd, de ble jo stort sett knerta i valpekassa i hin hårde dager. Da er det vel egentlig ikke snakk om noen forpesting, egentlig :) Men puddelfolk er sære på fargene sine, og det er unødvendige mange kunstige skiller i en rase som strengt tatt skal være en rase med 4 størrelser og 5 farger (da regnet jeg ikke med flerfarga). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

De disker som Stella sier på utstilling, fordi de har en diskvalifiserende farge, men sånn utover det så er de like godkjente som solidfarga nå :) 

Det er jo flere solidfargede som har anlegg for flerfargede, hvis ikke hadde flerfarga pudler vært utdødd, de ble jo stort sett knerta i valpekassa i hin hårde dager. Da er det vel egentlig ikke snakk om noen forpesting, egentlig :) Men puddelfolk er sære på fargene sine, og det er unødvendige mange kunstige skiller i en rase som strengt tatt skal være en rase med 4 størrelser og 5 farger (da regnet jeg ikke med flerfarga). 

Når vi nå er inne på farger, blir alle aprikoser utvaska når de blir godt voksne? Mener å huske at jeg snakket med en puddelutstiller for noen år tilbake siden og hun sa at aprikoser sjeldent ble stilt når de ble godt voksne, pga fargen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Når vi nå er inne på farger, blir alle aprikoser utvaska når de blir godt voksne? Mener å huske at jeg snakket med en puddelutstiller for noen år tilbake siden og hun sa at aprikoser sjeldent ble stilt når de ble godt voksne, pga fargen. 

Aprikos, som nå heter fawn og spenner fra mørk krem til dyp rød, holder stort sett godt på fargen. Noen bleker en del, men stort sett har de samme farge fra de er unghunder og ut livet. De er mørkere som bittesmå valper da, men det er det jo mange farger som er. Så lenge fargen er jevn og hunden har rett pigment, er alle nyanser mellom gyllen krem til dyp rød nå godkjent, som fawn.

Du blander ikke med brun? De brune har en tendens til å bleke, og mange er ikke særlig gode i fargen etter 2-3års alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk med meg at det het fawn nå, da jeg kikket på standarden igjen nettopp. Stusset først og tenkte 'fawn'?? Helt til jeg så at det var en samlebetegnelse. 

Godt mulig jeg husker feil men innbiller meg at det var aprikos vi snakket om, siden jeg syns den fargen er så pen. Husker ennå en bitteliten aprikoshvalp jeg så på en utstilling for mange år siden. :) Brun har aldri tiltalt meg i samme grad. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutes ago, QUEST said:

Når vi nå er inne på farger, blir alle aprikoser utvaska når de blir godt voksne? Mener å huske at jeg snakket med en puddelutstiller for noen år tilbake siden og hun sa at aprikoser sjeldent ble stilt når de ble godt voksne, pga fargen. 

Nei, ikke alle, men mange. Jeg tror ikke at det er fargen som er det største problemet, for nå er vi jo tilbake til det vi starta med - når man selekterer hardt på en egenskap, må nødvendigvis andre egenskaper vike. Aprikos og rød (eller fawn, som det heter nå) er en forholdsvis sjelden farge med få individer, og når man avler først og fremst for å beholde den fargen, så må man nok kompromisse litt mer andre kvaliteter, som eksteriør, helse og mentalitet. Nå sier jeg ikke at det ikke finnes SAR-pudler (silver, aprikos, rød) av god kvalitet, men det er nok lenger mellom dem enn det er på f.eks sorte pudler, som det er mange flere av :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, 2ne skrev:

Nei, ikke alle, men mange. Jeg tror ikke at det er fargen som er det største problemet, for nå er vi jo tilbake til det vi starta med - når man selekterer hardt på en egenskap, må nødvendigvis andre egenskaper vike. Aprikos og rød (eller fawn, som det heter nå) er en forholdsvis sjelden farge med få individer, og når man avler først og fremst for å beholde den fargen, så må man nok kompromisse litt mer andre kvaliteter, som eksteriør, helse og mentalitet. Nå sier jeg ikke at det ikke finnes SAR-pudler (silver, aprikos, rød) av god kvalitet, men det er nok lenger mellom dem enn det er på f.eks sorte pudler, som det er mange flere av :) 

Ja sånn blir det med de fleste raser, når man henger seg for  mye opp i en egenskap/eksteriørdetalj. :) hm..ble da veldig mye puddelsnakk på meg ..jeg liker jo ikke pelstell..:P Pussig nok har mellompuddel aldri appelert til meg, det må enten bli toy/dverg eller stor. Apropos det..nå mangler du jo bare en stor og så en dverg da, så har du hele skalaen.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, enna skrev:

Fra forskning. Fordi melanin/melanocytter  er en viktig del av nervesystemet og dets funksjoner. 

Jeg vil også gjerne ha link på den. Utrolig interessant i så fall om de har funnet noe. Vet jo at melatonin og serotonin feks har samme forstadie. Og de har feks hos katt funnet ulike strategier hos farger, dvs røde katter er mer aggressive og har større suksess i områder med lav kattetetthet, mens svarte katter har høyere suksess i miljøer med høy kattetetthet. Men aldri sett noe på nesefunksjon feks. 

Simon de Gadbois (canadisk forsker som jobber med søkshunder, utdannet hunder for fbi bla) vil aller helst jobbe med border collie til søk fordi han mener at det er de hundene som er teite nok til å jobbe for knapper og glansbilder time 300 også... 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Jeg vil også gjerne ha link på den. Utrolig interessant i så fall om de har funnet noe. Vet jo at melatonin og serotonin feks har samme forstadie. Og de har feks hos katt funnet ulike strategier hos farger, dvs røde katter er mer aggressive og har større suksess i områder med lav kattetetthet, mens svarte katter har høyere suksess i miljøer med høy kattetetthet. Men aldri sett noe på nesefunksjon feks. 

Simon de Gadbois (canadisk forsker som jobber med søkshunder, utdannet hunder for fbi bla) vil aller helst jobbe med border collie til søk fordi han mener at det er de hundene som er teite nok til å jobbe for knapper og glansbilder time 300 også... 

At farge og aggresjon på katt har sammenheng er jo ikke ukjent. Vet ikke om det har blitt forsket på det ( sølv)  men da jeg drev med utstilling så ble det sagt at sølvkatter hadde større sannsynlighet for å,'sprekke' på dommerbordet enn andre farger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

At farge og aggresjon på katt har sammenheng er jo ikke ukjent. Vet ikke om det har blitt forsket på det ( sølv)  men da jeg drev med utstilling så ble det sagt at sølvkatter hadde større sannsynlighet for å,'sprekke' på dommerbordet enn andre farger.

Silvergenet henger sammen med en øyedefekt hos hest. Men vet ikke hvordan silver nedarves hos katt og om det er det samme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, enna said:

Jeg er opptatt av farge. Dvs pigment. Fordi det er koblet til gener som gjerne styrer annet også, og mtp hva slags aktiviteter jeg liker å drive med hund (nesearbeid) så spiller pigment sannsynligvis en rolle. Hvor stor vet man ikke. men uansett derfor går jeg for hunder med mye pigment. Og hadde av den grunn ikke villet ha harlekin beauceron. Heldigvis deler min oppdretter mitt syn på farge, så hun avler kun black-and-tan. 
Ift eksteriøret er jeg ikke så opptatt av farge. 

En blue merle hund (eller harlekin eller whatever fargen kalles på den rasen) er genetisk sort. Huden er sort. Merlegenet gir kun en oppbrytning av den sorte pelsfargen. Det samme gjelder jo tilsynelatende lyse/hvite hunder som samojed eller golden retriever, de er like fullt genetisk sorte i pigmentet, riktignok ikke genetisk sorte i pelsfargen (som ikke betyr det samme som om hunden har sort eller brunt pigment, genetisk). Hvis den teorien stemmer, sier jeg meg enig med Jeanette, hvordan i all verden kan det finnes så mange cockere, springere og andre jakthunder som er hvite (f.eks. ES, pointer o.l.)? Jeg har tre blue merle hunder, i tillegg med hvite avtegn, og ingen av de har problemer med nesa si, tør jeg påstå ;) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos puddelfarger. Hva kaller man en puddel som de aller fleste vil si er hvit, men som har litt røde hår i seg, for? Er det fawn uansett hvor lite rødt det er i (og selv om hunden altså ikke ser noe rød ut), eller kalles det rett og slett hvit? På havanais etc blir det kalt cream (som kommer i forskjellige nyanser fra nesten helt hvit til mørkere gylden). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Farge kan, for meg, være både ubetydelig og betydelig. Altså, på noen dyr spiller det en rolle, og på andre ikke i det hele tatt. Da jeg skulle ha Ayla, så blåste jeg i fargen. Jeg tok den fargen hun hadde, som er gul med hvitt, og er fornøyd med det. Da jeg skulle kjøpe somali, så ønsket jeg meg egentlig mest fawn eller sorrel, men i hvertfall i villfarget-spektert fremfor det blå, som er den andre fargekatergorien hos somali. Det ble vanlig villfarget, og han har vært heldig med fargen, den er dyp og gjennomgående. Rett og slett vakker og unik. 

Min neste hund blir mest sannsynlig en FL. Og der vil jeg helst ha brun med lyse tegninger eller viltfarget, men de fleste er flotte. Er bare ikke spesielt glad i de sorte, med eller uten tegninger, så det vil jeg helt unngå. Aller helst vil jeg ha en liten, lodden ulv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Yellow skrev:

Apropos puddelfarger. Hva kaller man en puddel som de aller fleste vil si er hvit, men som har litt røde hår i seg, for? Er det fawn uansett hvor lite rødt det er i (og selv om hunden altså ikke ser noe rød ut), eller kalles det rett og slett hvit? På havanais etc blir det kalt cream (som kommer i forskjellige nyanser fra nesten helt hvit til mørkere gylden). 

Etter hva jeg har forstått er de enten "dårlig hvit", eller ble tidligere kalt krem, som ikke er/var godkjent. Nå vet ikke jeg akkurat hvor de drar grensa, men kan tenke meg at en fawn skal ha så mye farge at den er tydelig å skille fra en hvit (og at da krem ikke er en fawn), og hvite skal ha helt ren farge, selv om noe varm tone tillates på ørene på unghunder, etter hva jeg har sett. Hunden kan altså falle mellom to farger, og dermed ikke være godkjent (den vil jo registreres osv, men vil ikke kunne stilles med godkjent).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, enna skrev:

Jeg er opptatt av farge. Dvs pigment. Fordi det er koblet til gener som gjerne styrer annet også, og mtp hva slags aktiviteter jeg liker å drive med hund (nesearbeid) så spiller pigment sannsynligvis en rolle. Hvor stor vet man ikke. men uansett derfor går jeg for hunder med mye pigment. Og hadde av den grunn ikke villet ha harlekin beauceron. Heldigvis deler min oppdretter mitt syn på farge, så hun avler kun black-and-tan. 
Ift eksteriøret er jeg ikke så opptatt av farge. 

Men "harlekin" beauceron er da bare en b/t merle? Aldri hørt noe om at merler skal ha dårligere luktesans enn andre, da ville jo droplet dunker hatt et problem, og stått jaktmessig tilbake for andre farger. Det gjør de på ingen måte...

Hos dachshund finnes dog ikke merler blandt jaktlinjene, men det er utelukkende fordi den fargen ikke er avlet inn i drivende linjer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om mulig sier jeg selvfølgelig ”ja takk, begge deler”. Har hatt to med ønsket farge. Pussig nok har jeg etter noen år endret mening med begge. Den/de fargene jeg ikke har er plutselig blitt penere enn de fargene jeg har.
 
Jeg har farger jeg liker bedre enn andre, men har ikke så veldig sterke meninger om farge. Da er tegninger en større greie, iom. at jeg foretrekker lite hvitt. Liker ikke hunder som nesten er helt hvite, samt usymmetriske tegninger på hodet. Særlig hater jeg disse med halve siden av fjeset hvitt, split face. Liker heller ikke blass rødfarge. Den skal være skikkelig rød, gjerne mørk rustrød, ikke gul.

Preferansene spiller likevel ingen avgjørende rolle i om jeg ender opp med å kjøpe den valpen eller ikke. Er så mye jeg vil ha en hund, at farge ikke er noe jeg prioriterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Turb said:

Silvergenet henger sammen med en øyedefekt hos hest. Men vet ikke hvordan silver nedarves hos katt og om det er det samme.

Det er ikke det samme. Sølvgenet hos katt bare undertrykker uttrykket av phaeomelanin. En god sølvkatt har ikke noe gult pigment (phaeomelanin) uttrykt i det hele tatt, mens en dårlig en kan være temmelig gul på både poter og i ansikt (gjerne kalt tarnish). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...