Er datteren min en dårlig hundeeier? Jeg har tatt vare på hunden i to år.

[bimken555]

Jeg har et ganske så annerledes problem ang.hunden jeg har eid i 2 år nå!Hunden er egentlig min datter på 25 år sin,men hun har ikke hatt tid el.tålmodighet til og gå tur når hun er hjemme,og det er mye mer her,men jeg lurer på om noen kan svare meg på om min datter er en dårlig "hundeeier",noe jeg egentlig vet,men veldig fint med noen innspill fra andre her!Saken er den,at jeg og min datter bor under samme tak,og hun har totalt distansert seg fra hunden i 2 år nå.(hunden er 3 år),men slik ser ikke min datter det i det hele tatt!Jeg ser tydelig at det virker som hun ikke har forstått at jeg har eid hunden i 2 år,og selvf.tatt godt vare på den,med turer,lek og masse kos,og jeg har bet.alt,som veterinær,resepter,vært der med hunden når hun var syk og hunden måtte være på dyreklinikken!Min datter har aldri eid tålmodighet,og det er jo noe man må ha når man har hund!Min datter har kommet og gått som hun vil,og hunden bryr seg faktisk ikke når hun går..hunden blir faktisk glad og kommer logrende og vil leke,med en gang hun hører ytterdøren blir smelt igjen ,og dette har hendt mange ganger,og nå har jo hunden selvf.blitt veldig knyttet til meg,og vi har fått ett sterkt bånd,meg og hunden,men dette tar heller ikke min datter hensyn til i det hele tatt...meg og også min mor ser jo tydelig hvem hunden vil være hos..hunden er alltid der jeg er..t.o.m.når "eieren"er tilstede,og det som er så trist er at meg og min mor har forlengst sett at min datter heller ikke "kan med"hunden!Min datter ser apsolut ikke hundens kroppsspråk i det hele tatt!Hun ser ikke at hunden ikke vil være med henne når hun en sjelden gang går ut med den...da legger hunden seg v meg,gjemmer seg under bordet,og man ser jo tydelig at hun ikke vil være med hun..og når de kommer hjem,etter 10min.,da løper hunden bort til meg,sleiker meg i ansiktet,som om jeg har vært borte i timevis,og dette tolker jeg som at hunden ikke har kost seg på den turen,og at hun "sier"at det er deg jeg vil være med!Jeg har forsøkt og snakke med min datter om dette,men da har hun "piggene"ute med engang,og det ender bare med at hun står og skriker til meg,at det er hennes hund,og jeg skal ikke bry meg...og jeg som har hatt og bet.for hunden i 2 år!!!Så hun er nok sjalu,men for det første så mener jeg at sjalusi må hun jo ikke la gå utover hunden,og hun må jo ta konsekvensene av det hun selv har gjort!Det var ikke jeg som ba om og få passe hunden i beg...det gjorde min datter,noe som endte med at jeg faktisk overtok hunden,pga.hun ikke brydde seg i det hele tatt!Når hun er hjemme,da ligger hun i sengen med nettbrettet sitt,men likevel sier hun at det er min hund,og at jeg må huske at hun tar hunden med seg når hun engang flytter!Da bryr hun seg jo ikke om at hunden vil gå i savn,pga.hun forstår ikke at det er meg hunden vil være hos,og hvilke enormt stort kjærlighetsbånd meg og hunden har!Det er så mye mer jeg kunne skrevet her,men kan jo ikke få med alt,så jeg synes så synd på hunden,og det som har hendt nå de siste dagene syns jeg er veldig rart,pga.nå i flere dager har hun tatt hunden med seg for og bade, plutselig nå,etter 2 år,så tilbringer hun tid med hunden,noe jeg vet hunden ikke vil,altså være med min datter,og jeg tror hun gjør det for og prøve og vinne hunden tilbake,og fjerne hunden mest mulig fra meg,noe som er ufattelig egoistisk overfor hunden,pga.jeg mener det er 2 år for sent,og plutselig bry seg om hunden nå som hunden er blitt så knyttet til meg!Båndet til meg og hunden det kan ikke brytes,men det er nok det hun plutselig prøver på nå,og jeg synes egentlig det er veldig rart,at hun etter 2 år,plutselig bryr seg nå!Det må vel være pga.det plutselig passer for henne og ta vare på hunden,og det nytter ikke og snakke med hun,så jeg sitter her helt fortvilet nå,fordi jeg vet så veldig godt at hunden ikke liker henne el.og være med henne!Jeg vet ikke min arme råd nå,og jeg vet at under andre omstendigheter så ville det jo vært positivt at hun nå tar vare på hunden,men det må jo ikke kun være når hun finner det for godt,at hun apsolutt ikke bryr seg om hundens sinn og psyke nå!Er det noen som har noen råd til meg?Det ville jeg satt stor pris på!Og hva synes dere om min datters oppførsel ang.dette?Og vær snill og vær ærlig!!Pga.dette er jo en totalt uholdbar situasjon!Og det må også sies at man kan se at hun må ha gjort hunden noe,psykisk(muligens fysisk og) da den var liten,pga.man ser lett at hunden er kuet og redd min datter!Hunden lystrer som en pisket rotte med engang hun roper på den,og man kan se at hunden følger min datter med redde øyne,som om hunden er redd for hva hun skal gjøre!Hunden tør aldri og trosse min datter noensinne og når hun kom her da hun var 1 år,da bare lå hunden,den bjeffet ikke,ble overrasket da jeg beg.og leke med hunden,som om hun aldri hadde lekt før,og det er ikke en normal oppførsel for en hund på da 1 år,så noe har hun,og hennes daværende samboer gjort mot hunden,det er jo tydelig,så er det noen som kan hjelpe meg med dette?Tar imot alle råd!

[bimken555]

Hei!Jeg håper det er noen som kan svare meg på det lange "innsplillet"jeg skrev igår under "dårlig hundeeier"?Jeg hadde satt stor pris på om noen kan gi meg noen råd ang.min datter på 25år som plutselig nå etter jeg har eid hunden i 2 år,så bryr hun seg plutselig og tar hun med på turer,noe jeg ser hunden ikke vil,og det er mye mer jeg skrev der...kan noen gi meg noen råd,pga.jeg er blitt helt fortvilet og rådløs av dette

Med vennlig hilsen Minken555

[KristinR]

Hei!Jeg håper det er noen som kan svare meg på det lange "innsplillet"jeg skrev igår under "dårlig hundeeier"?Jeg hadde satt stor pris på om noen kan gi meg noen råd ang.min datter på 25år som plutselig nå etter jeg har eid hunden i 2 år,så bryr hun seg plutselig og tar hun med på turer,noe jeg ser hunden ikke vil,og det er mye mer jeg skrev der...kan noen gi meg noen råd,pga.jeg er blitt helt fortvilet og rådløs av dette

Med vennlig hilsen Minken555

Du må prøve å lage avsnitt når du skriver. Jeg gir helt opp før jeg er kommet halvveis når jeg skal lese det du har skrevet. Du har skrevet om samme tema på Canis flere ganger og fått en del råd der. Rådene har stort sett gått på at det er ikke hunden som trenger en trener, men kanskje datteren din og deg som trenger hjelp dere imellom.

Men, det er altså fryktelig tunglest når teksten ikke deles opp.

[Pringlen]

Hei!Jeg håper det er noen som kan svare meg på det lange "innsplillet"jeg skrev igår under "dårlig hundeeier"?Jeg hadde satt stor pris på om noen kan gi meg noen råd ang.min datter på 25år som plutselig nå etter jeg har eid hunden i 2 år,så bryr hun seg plutselig og tar hun med på turer,noe jeg ser hunden ikke vil,og det er mye mer jeg skrev der...kan noen gi meg noen råd,pga.jeg er blitt helt fortvilet og rådløs av dette

Med vennlig hilsen Minken555

Hvis du ønsker svar, så lag en egen tråd. Denne tråden handler jo om noe helt annet. Og ja, lag avsnitt i teksten din. Evt. kan kanskje moderatorene flytter innlegget ditt til egen tråd?

[Sissi]

For det første syntes jeg det høres mer ut som et Mor, datter kommunikasjons problem dette. Du vil egentlig at din datter skal ta seg av hunden, du har jo tatt det opp med henne, men når hun da vil ta ansvar så får hun ikke lov?

Først tror jeg dere må bestemme dere en gang for alle hvem sin hund det er. Når man bor under samme tak, så vil hunden betrakte alle i flokken/under hustaket som en del av sin flokk, derfor er det logisk den knytter seg sterkere til deg om du er mest sammen med den.

Om du gir signaler til hunden hver gang datter er i rommet at det ikke er ok. "trøster" hunden hver gang den kommer hjem fra tur med henne? Så legger du jo litt opp til det selv da. Hunder er flinke og fange opp stemninger,så mulig dere bidrar selv til hundens usikkerhet rundt din datter.

Helt ærlig virker det som det er du som er sjalu her. Er det fordi du helst vil ha hunden alene. Er det ikke bra hun har begynt og ta ansvar? kanskje det at du har "tatt over" hunden såpass mye ,har gjort det vanskelig for din datter og skape bånd til hunden?

Hunden klarer fint og bryte "kjærlighetsbåndet" dere har imellom.. Om den bare får dekket alle sine nødvendige behov. Hunder er enklere enn oss mennesker der, de går videre i livet og tilpasser seg.

Masse lykke til med situasjonen det ordner seg sikkert fint, om dere setter dere ned og får pratet ut om dette. og muligens fokuserer på hundens behov her og ikke hvem som eier hva og hvem hunden elsker mest.

[Polfarer]

Enig med "Sissi". Virker som det er komunikasjonen mellom dere som har sviktet.

Min mor og søster har vært i en litt liknende situasjon med familiehunden som i utgangspunktet var min søsters. For min del var det veldig lett å se at min mor tok litt mye kontroll fordi hun ville være snill og hjelpe min søster som gikk på skole og hadde andre ting hun gjerne ville være med på. Min søster fikk rett og slett ikke tilgang på hunden på den måten hun ville fordi min mor gjorde alt for mye (godt ment fra hennes side).

Det hele førte til at min søster ga litt opp og overlot mer og mer til resten av familien og ikke viste videre interesse for hunden etter veldig kort tid. Hunden er i dag mye mer knyttet til meg og min mor og delvis min far fordi det er vi som har gått turer og gitt mat stort sett hele livet til hunden.

Når min søster hadde vært på utveksling ett år var hunden glad når hun kom hjem men når jeg kom hjem noen uker senere fra studier var hunden overlykkelig og nektet å sove noe annet sted enn i min seng de første dagene.

Min søster har heller ikke helt forståelse for når hunden trenger en tur eller liknende. Det skal alltid utsettes så lenge som mulig. Men til tider så prøver hun faktisk å ta litt mer styring.

Det som gjerne skjer da er at hun blir korrigert av min mor på ting som egentlig ikke har noe å si. I bunn og grunn et det bare min mor som ikke klarer å gi fra seg kontrollen fordi hun tror at hunden har det så mye bedre om man gjør "sånn i stede for sånn". Det hunden har behov for er mat, vann og tur. Hvem som gir maten eller går turene spiller ingen rolle så lenge hunden får dekket sine behov.

Mitt beste tips er å la datteren din få ta kontrollen. La hun prøve og spør heller om hun synes at det er greit at du går tur den og den dagen eller om hun vil gjøre noe med hunden.

Håper det løser seg på bedt mulig måte!

[Benedicte]

En ting er jo åpenbart, og det er at du og din datter trenger å ordne opp dere i mellom. Jeg forstår heller ikke helt hva du ønsker med dette innlegget. Trenger du bekreftelse på at din datter er en dårlig hundeeier? Og det er mulig at hun er det, det kan ikke vi uttale oss om, men jeg syns du menneskeliggjør hunden, og legger litt for mye i hvem "hunden velger". Hunder er spontane dyr som gjør det som lønner seg i øyeblikket. At en hund foretrekker å være med èn person, betyr ikke at andre personer er slemme. Jeg vet at mine hunder hadde solgt sjelen sin til en person som ga de mer mat og kos enn det jeg gjør, men det betyr da ingen verdens ting?

Om din datter ønsker å ta med hunden sin på tur, så forstår jeg ikke hvorfor det skal være et problem. Er det ikke bare bra at du begynner å ta ansvar? Eller er det du som er sjalu?

Hunder er også svært tilpasningsdyktige, så dersom din datter flytter hjemmefra og tar med seg hunden, så vil nok ikke hunden lide noe nød fordi du og hundens "bånd" brytes.

[Malamuten]

Om din datter nå har begynt å ta med hunden ut, så gjør jo ikke det noe for hunden, tvert imot setter den nok pris på det, og selv om den kanskje i starten fortsatt ser på deg som sin "eier" og som den hun har mest forventninger til så kommer hun jo raskt nok til å få samme forventninger til din datter når hun igjen tar sitt ansvar som hundeeier.

Det er kanskje ikke rett ovenfor deg, men dessverre tror jeg det er lite du kan gjøre i ettertid, det er din datters hund selv om du nå har vært snill å passet på den og selv om du ikke har fått noe igjen for det. Oftest er det nok greit og klargjøre slike ting på forhånd. Litt sent nå, men det kan jo være kjekt om det skjer igjen. Da får du rett og slett sette hardt mot hardt å si at om du skal ta ansvar for hunden så får hun skrive over hunden på deg. Om hun ikke vil det så får du be henne om å ta det ansvaret hun bør ta og viss ikke så får du sette krav om at da kan hun ikke bo hos deg og forklare at slik ikke er ok. Man kan ikke bare dumpe slikt ansvar over på andre uten å avtale det og uten å gi noe tilbake.

[Guest HestHundKatt]

Ut i fra det du skriver, så virker hun ikke som en god hundeeier. Og du virker ikke som en god mor... Dere bør vel prøve å utvikle dere til det bedre begge to? Jeg håper dere får et godt forhold etter hvert. Det blir nok hunden også glad for

Du har skrevet navnet ditt i et annet innlegg her på Hundesonen, og dermed kan man få vite hvem din datter er. Av hensyn til henne, så håper jeg du fjerner det innlegget.

[Guest 2ne]

Det finnes ikke en hund i verden som er verdt mitt forhold til datteren min. Det er ikke noe jeg hadde gidda å krangle med henne om engang, og jeg tror som andre har nevnt at problemet deres neppe har noe med bikkja å gjøre, det bare kommer til uttrykk på den måten. Ordne opp i forholdet med datteren din du, fremfor å bekymre deg for om du får beholde bikkja eller ikke - det er mitt tips.

[charlotte]

Sissi sa det meste her egentlig. Jeg tror det er din egen feil at datteren din har skapt avstand til hunden sin, fordi du har tatt over hunden og sender stikkende piler ved å si at hunden er mer glad i deg. Hele innlegget lyser av dårlig kommunikasjon og jeg synes det er et urettferdig innlegg ovenfor datteren din som ikke får sagt sin versjon. Nei jeg synes ikke hun er en dårlig hundeeier basert på det du skriver. Håper hun slipper å lese dette.

[Gjest]

Det finnes ikke en hund i verden som er verdt mitt forhold til datteren min. Det er ikke noe jeg hadde gidda å krangle med henne om engang, og jeg tror som andre har nevnt at problemet deres neppe har noe med bikkja å gjøre, det bare kommer til uttrykk på den måten. Ordne opp i forholdet med datteren din du, fremfor å bekymre deg for om du får beholde bikkja eller ikke - det er mitt tips.

Sissi sa det meste her egentlig. Jeg tror det er din egen feil at datteren din har skapt avstand til hunden sin, fordi du har tatt over hunden og sender stikkende piler ved å si at hunden er mer glad i deg. Hele innlegget lyser av dårlig kommunikasjon og jeg synes det er et urettferdig innlegg ovenfor datteren din som ikke får sagt sin versjon. Nei jeg synes ikke hun er en dårlig hundeeier basert på det du skriver. Håper hun slipper å lese det

Disse innleggene bør du lese og ta litt til deg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle formulere meg, men dette er det jeg også har tenkt. Jeg syntes bare synd på datteren din etter å ha lest innlegget ditt. Så nei jeg tenker heller ikke at hun er en dårlig hundeeier. For å kunne ta ansvar for andre på en god måte er det best å ha trygghet og kjærlighet selv også.

[brirene1234]

På 23.8.2015 at 9:21 PM, Marie skrev:

 

 

Disse innleggene bør du lese og ta litt til deg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle formulere meg, men dette er det jeg også har tenkt. Jeg syntes bare synd på datteren din etter å ha lest innlegget ditt. Så nei jeg tenker heller ikke at hun er en dårlig hundeeier. For å kunne ta ansvar for andre på en god måte er det best å ha trygghet og kjærlighet selv også.

Hei!  Dette innlegget  der jeg har skrevet det på¨en så vanskelig måte,  det er det jeg som har skrevet for mange år tilbake!

Ser også at jeg har fått flere svar ,der  det nok ser ut som dere har misoppfattet det jeg har skrevet!! 

Selv om det nok ikke virket sånn ,så tenkte jeg kun på hundens ve og vel,og de dagene hun sa at hun skulle gå på tur!   Det var noe jeg selvsagt respekterte ,men hva gjør man da,   når timene gikk og solen skinte ute,  og da jeg forsiktig bare spurte hun:   Skal du gå på tur snart?     og likevel ikke får noen respons,  da er det klart at jeg bare tok hunden og gikk på tur!

Nei,hunden skal ikke bli snytt for en lang fin  tur,  på en nydelig dag pga min datter ikke gidder og gå tur!! Min datter lå jo bare i sengen og så på film uansett!! Så jeg ga jo selvsagt min datter  muligheten til og gå på tur med hunden

,men hunden  skal ikke holdes inne pga hun ikke gidder og gå tur!! 

Det jeg nok ville med den meldingen,var og kanskje få noen råd,men  det jeg fikk er ikke noe jeg ikke vet fra før!     

Nå pr.idag så endte det med at jeg hadde hunden i nesten 5år!

Min datter flyttet til Oslo og fikk seg en ny hund,og det så jeg på som om min datter fraskrev seg hunden jeg hadde!

Hun fikk seg samboer,men for og gjøre en lang historie kort,så endte hunden  min hos min datter og hennes samboer i Oslo!

Hunden endte hos min datter tilfeldig,d.v.s.at min datter hadde ikke noen hensikt med og få hunden tilbake!

Så til min store overraskelse,så nekter nå min datter meg og se eller ha hunden litt!!etter at hun har fått gjort det hun ønsket seg i Livet,så  er takken at jeg blir totalt utestengt fra hunden jeg har eid.betalt og med alt det innebærer og ha en hund!!     Dette ble så brått og brutalt gjort ,at jeg reiste til dem,og  jeg kom der med over 8 timer med tog  også i drosje til dem!     Da var jeg der ca.20.50. men hadde vært der enda tidligere om ikke Toget var forsinket!.-    Jeg ringte på,og samboeren kom trøtt ut  i døren,så sur,  som om det var mitt på natten jeg kom der!-   Hunden så meg,og hoppet forbi samboeren , og rett i armene mine ,og hun slikket meg i ansiktet,og var så glad!!.-Men det var jo mørkt ute da ,så jeg så ikke hunden så godt,men jeg fikk sjokk da jeg så hun helt tydelig!  Hun hadde tatt av hvertfall  10kg. og hun skal veie ca. 22kg som den fullvoksne hunden hun er nå! - Jeg kom inn der,og da viste det seg at dem går og legger seg kl.19.,   og det forstår jeg selvsagt ,da han skal tidlig på jobb,men når man har to hunder ,så syns jeg det er lurere og heller  hvile litt om dagen da,og gi hundene litt oppmerksomhet og f.eks gå en kveldstur med hundene!-    De hadde ikke en eneste leke der,kun en liten ball i hagen,som ble brukt for sjelden,og hvertfall når dem ikke får  tur om dagene ,langtifra nok hvertfall,da min datter holder på med hester nesten hele dagen!

Da ligger hundene i en sofa som er der,og dette  blir repetert neste dag!  Det dem liker best er og ligge i sengen og se film!-  Det er hvertfall det begge to gjør når de kommer hjem!-  Hundene får ingen oppmerksomhet!.  Dem snakker ikke til dem,slik jeg gjorde i alle de årene jeg hadde hunden!. Hunden jeg hadde er 6 og  ett halvt år og kan få mange gode år enda,men min mening er at om hun skal bo med de,og det gjelder begge hundene,  så vil ikke de få det tilfredstillende Livet en hund både trenger og MÅ ha! - Jeg bare lurer på hva dere mener om dette?  og det er ingen grunn for at min datter trenger og nekte meg og ha Kenya!!! Dette er noe hun gjør fordi hun er redd hun ikke får hun tilbake og fordi hun vil ha kontroll!! -Min datter har dessverre psykopatiske tendenser,og hun er født med det,men det har kommet mer frem nå når vi har hatt denne omsorgstvisten ang.hunden!-  Jeg vet ikke hva jeg ska gjøre,da jeg mener at de reglene  som fins  ang.hunder er helt absurd!  For ingen sak er lik,men dem bruker likevel de samme reglene !

- I denne saken mener jeg at hundene burde bare blitt tatt rett ifra dem!- Det er jo tydelig at dem ikke gidder og ha hunder,og hunden min,stakkar som var radmager! Det er hjerteskjærende det hele!! Hunden min kan jo ha tatt av pga.savn,men som jeg så der,så fikk dem kun litt tørfor or dagen!! Og go,biter er jo tabu for dem!!  Dem skulle fått kjent på sult dem også,så skulle noen fortalt dem at slik har hunden( min ) det også,og ingen Tv om dagen,og heller ikke kl.19.når dem legger seg,så skulle dem fått følt på hvordan hundene helt sikkert kjeder seg om dagen!!! Unnskyld meg,men jeg er bare sterk motstander av hundemishandling!!

Jeg mener at om ikke hundene blir tatt ifra dem på dagen,så vet jeg at dem vil komme til og skjerpe seg!    Og når den event.organisasjonen er ute av bilde ,da er det rett tilbake til gamle vaner igjen!! Jeg kjenner min datter,så jeg vet at det vil komme til og skje!!     Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! Grusomt og bare sitte stille og vite dette!!

 

 

[Sofie & Aska]

Hva med å snakke med din datter...?

[patricia]

Sorry, men den hjelpen du og datteren din trenger, får dere nok ikke her på Hundesonen. Synes dere skal oppsøke noen profesjonelle med kunnskap om familieveleiledning. Enten det, eller sette dere ned og snakke sammen som voksne mennesker.

 

Endret 9. Desember 2018 av patricia