Gå til innhold
Hundesonen.no

Cocker Spaniel, erfaringer?


Box Fresh
 Share

Recommended Posts

Har funnet en ung omplasseringshund, en cocker spaniel. Må si jeg falt pladask, og omtalen fra den tidligere eieren høres lovende ut. Men jeg leser mye forskjellig om rasen. Noen mener de ofte er eller blir agressive med årene. Leser flere steder at pelsstellet er veldig krevende. Øreproblemer er vanlig.. Og en hel rekke andre ting som gjør meg skeptisk. Hva er deres erfaringer med rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En i nabolaget hadde en cocker tispe som var ganske aggressiv. Den bet og løp etter nesten alle ungene i nabolaget (utenom meg av en eller annen grunn :P). begge brødrene mine ble bitt i hælene og måtte tilslutt sparke den vekk. den bet også nesten moren min. hun var nabolagets frykt hehe... de bodde ved siden av lekeplassen vi brukte og de slapp den bare ut uten tilsyn :/.

Jeg ville selv ha en cocker spaniel men gikk vekk fra den på grunn av all pelsstellet. tror selv det er en fin hund hvis man bruker tid til mye sosialisering :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, øreproblemer er vanlig. Ja, de krever pelsstell, men om du f.eks. klipper ned hunden så krever det jo ikke så mye som å holde pelsen i utstillingsklipp. Jeg har truffet mange snille og rolige cockere, så jeg ville ikke latt meg skremme av alle ryktene om aggressivitet. At det kan forekomme er en ting, men det er virkelig ikke slik at alle cockere er aggressive. Jeg kjenner flere trivelige cockere som er flotte familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk tur med en cocker spaniel i fem år, men hun også den eneste cocker spanielen jeg har erfaring med. Trivelig, energisk og lettrent med riktig motivasjon, men pelsen var noe herk. Derfor holdt eierne henne barbert. :) Har ellers hørt at enkelte kan bli gretne med årene og mange sliter med øreproblemer, men flertallet skal visst være snille, gode hunder som har god avknapp inn og litt fart i rumpa ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Artemis jeg har et stk trivelig ei.

Ho holdes kortklipt med maskin. Hvis en holder ørene korte, minsker risikoen for øretrøbbel. Det er litt lyd i ho, kan være sta som et esel (men ti kilo kan lett flyttes på), snill som dagen er lang. Det finnes sinna cockere, men mitt inntrykk er at det ikke er flere av de enn i andre raser. Er de redde eller aggressive, slår det ikke inn mer etterhvert som de blir eldre etter at de er voksne.

Skaff deg en som er trygg og trivelig hund, lån den gjerne ei stund og se om dere trives sammen. Selv om de er søte, trenger de oppdragelse og vennlige grenser. Hjernetrim i form av spor-/søksarbeid er ypperlig.

Det er flere cockertråder her, søk i vei :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent / kjenner 5 cockere godt. Alle 5 er omgjengelige, snille og milde individer. Litt forsiktige kanskje, men typisk "elskelige" sjeler. :)Vet dog om en 6. som sliter med litt fryktaggresivitet e.l

Seperajonsangst er ikke uvanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner bare en, men det er en trivelig sak. Ikke aggressiv, har godt språk, og er trygg på andre hunder, men er heller ikke spesielt interessert i dem etter hilsingen er unnagjort. Virrer rundt i sin egen verden, som stort sett dreier seg om herlige dufter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sliter med ganske mye (dårlig mentalitet), men rundt de han kjenner er han helt super. Liker ikke fremmede barn, men finner seg i alt datteren min finner på, og passer på babyen. En super sporhund, da glemmer han alt annet. Er frisk og rask ellers, men tåler ikke så godt å være alene. Han har blitt mye bedre på alt dette på sine eldre dager, heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...