Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Men jeg har ikke sitert loven. En medisinsk grunn er for meg mer enn nødvendigvis bare en fysisk plage.

Du skrev at "i Norge er det ikke lov". Det er for meg å snakke om hva loven sier da, ja. "En medisinsk grunn" står ikke i loven i Norge.

Skrevet

Ja, det er lett å skjønne hvorfor det gjøres. Man vil jo det beste for hunden sin, og hvis det er en stor risiko for at noe skal gå galt, så setter man tispa (og valpene) først. Samtidig er jo dette noe som bare blir verre jo flere som gjør det, og man mister all kontroll.

Jeg mener å ha lest at bulldogklubben hadde søkt om midler til forskning på dette området, men hadde fått avslag.

De kunne jo starta med å forske på hvor mange som faktisk må ta keisersnitt da, de trenger ikke midler til det, da trenger de is i magen og veterinærer de kan få tak i kjapt.

Du skrev at "i Norge er det ikke lov". Det er for meg å snakke om hva loven sier da, ja. "En medisinsk grunn" står ikke i loven i Norge.

Men nå diskuterer vi strengt tatt ikke kastrering?

Skrevet

Men nå diskuterer vi strengt tatt ikke kastrering?

Vel, trådstarter skriver selv i setning nummer to "Feks slik som kastering.." Da tok jeg det som en del av temaet i tråden, ja.

Skrevet

Vel, trådstarter skriver selv i setning nummer to "Feks slik som kastering.." Da tok jeg det som en del av temaet i tråden, ja.

Okay, i lys av det så vil jeg gjerne slenge på hvorfor det er greit å fjerne enkelte kroppsdeler hos en hund, mens det er uetisk å fjerne andre. Hvorfor rangerer vi reproduksjonsutstyr lavere enn f.eks ører og hale? Hvorfor er det noe verre å planlegge keisersnitt enn å kupere hale eller ører?

Skrevet

På generelt grunnlag mener jeg at det er uetisk å fjerne friske kroppsdeler på både dyr og mennesker. Det gjelder kjønnsorgan, ører, haler og hva det måtte være. Hvis man før drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, ja, så burde man ikke sette valper på henne. Uventede ting som skjer underveis i svangerskapet er én ting, men rutinemessig? Det blir bare feil. Et inngrep er en risiko og en belastning, uansett. Man unngår det hvis man kan, inntil det blir nødvendig for dyrevelferdens skyld.

  • Like 5
Skrevet

På generelt grunnlag mener jeg at det er uetisk å fjerne friske kroppsdeler på både dyr og mennesker. Det gjelder kjønnsorgan, ører, haler og hva det måtte være. Hvis man før drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, ja, så burde man ikke sette valper på henne. Uventede ting som skjer underveis i svangerskapet er én ting, men rutinemessig? Det blir bare feil. Et inngrep er en risiko og en belastning, uansett. Man unngår det hvis man kan, inntil det blir nødvendig for dyrevelferdens skyld.

Der sa du det veldig greit; hvis man FØR drektighet regner med at hun må ha keisersnitt, så bør man ikke sette valper på henne.

Så enkelt, faktisk. Og bestiller man keisersnitt før tispa er i fødsel, og før termin, ja så visste man risikoen før paring og...

  • Like 4
Skrevet

Jeg vet om oppdrettere på min rase i utlandet som rutinemessig benytter seg av keisersnitt. Deres begrunnelse er at de er redd for at de ikke skal klare jobben hvis noe går galt under fødselen, så de føler seg tryggere med et snitt - også fordi de har store avstander til veterinær, så en kan ikke komme seg noe sted på kort tid og kort varsel hvis det blir krise - og veterinær kan være ute på jobb langt unna kontoret. En annen begrunnelse er at med jobb og barn og andre hunder, er det praktisk at valpekullet kommer til verden på et tidspunkt de har tid (mens barna er på skolen, for eksempel, eller en dag de kan avspasere fra jobben, eller hva de nå måtte gjøre).

Jeg forstår det å være redd, jeg er heller ikke høy i hatten når ting ikke følger boka, men jeg støtter likevel ikke løsningen. Det er en unødvendig vanskelig start for tispa å måtte våkne til et valpekull, i verste fall uten å ha hormonelt fått i gang morsinstinkt og melkeproduksjon, samtidig som hun er sår, forvirret, øm og nyoperert. En får mer erfaring for hvert kull, og en kan ha støttehjelp rundt seg som er til god hjelp til tross for manglende veterinærutdannelse.

Og i forhold til tidsklemma - så sier jeg som Tim Gunn: "Make it work." Det er en del av dealen når du velger å parre tispa di, sorry mate.

For meg er dette et veldig fremmed scenario, mens de blunker ikke når jeg snakker med dem om det. Det er kulturforskjell. Dermed kanskje ikke relevant for denne tråden, men det gir likevel noen svar - jeg kan se for meg at det er nordmenn som kan tenke i de samme banene, selv om det ikke er en like etablert og akseptert mentalitet jevnt over her.

  • Like 4
Skrevet

Jeg forstår at det både kan være bekvemt og redselen for "hva hvis?" den fikk jeg virkelig føle på denne gangen. Tispa måtte jo ha keisersnitt forrige gang fordi en diger valp satt bom fast. Denne gangen varte og rakk oppblokkinga i det uendelige og fødselen var en langdryg prosess. Jeg tror aldri jeg har vært så glad for at alle endelig var ute og alt gikk bra, dog mye tregere enn hva boka beskriver :P
Jeg er også glad for at dette er denne tispas siste kull, selv om alt gikk bra. For dette var stressende greier! Jeg hadde garantert ikke stresset like mye om hun ikke hadde hatt et snitt for hun selv fortalte meg med sin form og sin progresjon at alt var greit og fint, det bare tok litt ekstra lang tid :)

Skrevet

De kunne jo starta med å forske på hvor mange som faktisk må ta keisersnitt da, de trenger ikke midler til det, da trenger de is i magen og veterinærer de kan få tak i kjapt.

Helt enig, men det er kanskje lettere sagt en gjort, nettopp på grunn av det Krutsi sier. Så lenge veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt på forhånd, så kommer folk til å gjøre det. Noen fordi de bor langt unna veterinær, noen for å spare penger med å ta det på dagtid, og noen fordi det er skummelt å la tispa prøve, og noen fordi det er sånn de alltid har gjort det.

Skrevet

Helt enig, men det er kanskje lettere sagt en gjort, nettopp på grunn av det Krutsi sier. Så lenge veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt på forhånd, så kommer folk til å gjøre det. Noen fordi de bor langt unna veterinær, noen for å spare penger med å ta det på dagtid, og noen fordi det er skummelt å la tispa prøve, og noen fordi det er sånn de alltid har gjort det.

Selvfølgelig vil veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt, de tjener jo noen tusen kroner på det, og når det ikke er hastekeisersnitt, så skjer det jo innenfor kontortid, og sannsynligvis med kvalifisert hjelp.

Men hvis bulldogg-folket var seriøst interessert i fødselsproblemer hos bulldogg, så hadde de starta forskninga sjøl ved å i det minste la tispene prøve å føde før de tok keisersnitt. Når de velger å ta planlagte keisersnitt i stedet, så er de nok ikke så innmari interessert i reproduksjonsproblemer allikevell, tenker jeg.

Skrevet

Selvfølgelig vil veterinærer synes det er greit at man planlegger keisersnitt, de tjener jo noen tusen kroner på det, og når det ikke er hastekeisersnitt, så skjer det jo innenfor kontortid, og sannsynligvis med kvalifisert hjelp.

Men hvis bulldogg-folket var seriøst interessert i fødselsproblemer hos bulldogg, så hadde de starta forskninga sjøl ved å i det minste la tispene prøve å føde før de tok keisersnitt. Når de velger å ta planlagte keisersnitt i stedet, så er de nok ikke så innmari interessert i reproduksjonsproblemer allikevell, tenker jeg.

Nå er det dessverre sånn innenfor alle raser at "folket" ikke er enige om alt. Det er sikkert mange puddelfolk som helsesjekker mer enn kravene til klubben? Men uten krav, så vil det alltid være en stor del som ikke gjør det. Dette med keisersnitt vil være enda vanskeligere for en klubb å styre uten å gå inn med harde krav, forbud og regler. Rett og slett fordi at i motsetning til helsetesting, så gambler man med livet til tispen og valpene hun bærer, akkurat som du sa.

Personlig så synes jeg de burde innført en regel om at en tispe ble tatt ut av avl etter første keisersnitt, og jeg tror nok det ville ha hjulpet på problematikken. De som ønsket mer enn ett kull på tispene ville bli tvunget til å ha is i magen.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Godt poeng:) Blir litt det samme som med katter egentlig... Man oppfordres til å sterilisere og kastrere katter, det er ok, men for hunder må det være en grunn.... Jeg synes det er litt rart at man velger å sette valper på tisper hvor man vet at det kan koste de livet...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...