Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I utgangspunktet kan man vel påstå at i Norge er det ikke lov å utføre et inngrep på en hund med mindre det foreligger en medisinsk grunn bak. Feks slik som kastering..

Så hvorfor er det tillatt å utføre et keisersnitt på en hund før hunden i hele tatt har fått prøvd å føde normalt?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Jeg er enig med det jeg tror ligger bak tråden, altså at det må bli en endring i kulturen hos noen raser som alle "vet" at ikke kan føde selv.

Men dersom vi ser bort i fra disse rasene, så vet jeg ikke hva slags grunner en dyrlege har for å planlegge keisersnitt på en tispe. Skjer det i det hele tatt? At dyrlegen oppdager noe på undersøkelsen som gjør at de anbefaler keisersnitt (hos raser som ikke har høy forekomst av keisersnitt)?

Skrevet

Det er vel som alltid snakk om en risikovurdering. Man lar ikke nødvendigvis mennesker prøve å føde naturlig før man tar keisersnitt heller. Da kan det gjerne være for seint...

Skrevet

Jeg er enig med det jeg tror ligger bak tråden, altså at det må bli en endring i kulturen hos noen raser som alle "vet" at ikke kan føde selv.

 

Men dersom vi ser bort i fra disse rasene, så vet jeg ikke hva slags grunner en dyrlege har for å planlegge keisersnitt på en tispe. Skjer det i det hele tatt? At dyrlegen oppdager noe på undersøkelsen som gjør at de anbefaler keisersnitt (hos raser som ikke har høy forekomst av keisersnitt)?

Mange får jo ikke mulighet til å starte en fødsel selv engang før det blir keisersnitt.. Hvorfor er dette greit?

Det er vel som alltid snakk om en risikovurdering. Man lar ikke nødvendigvis mennesker prøve å føde naturlig før man tar keisersnitt heller. Da kan det gjerne være for seint...

Mennesker har ikke kontrollert avl og kan ikke sammenlignes..

Hvordan vet man at en hund ikke klarer å føde selv hvis den ikke får prøve?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg kan tenke meg et scenario. Hunder med svært små kull (litt store hunder regner jeg med dette gjelder) kan ofte ikke gå i fødsel da det ikke er nok valper til stede for å utlølse nok hormoner til at den settes i gang. Vet man termin på tispa og ingenting skjer på 1-2 dager over normal drektighetslengde (altså inkludert de dagene med slingringsmonn som alltid er der) så ville jeg tatt hun inn for en sjekk. Viser det seg at det er få valper så ser jeg ikke bort fra at et keisersnitt ville vært å anbefale.

Skrevet

Jeg kan tenke meg et scenario. Hunder med svært små kull (litt store hunder regner jeg med dette gjelder) kan ofte ikke gå i fødsel da det ikke er nok valper til stede for å utlølse nok hormoner til at den settes i gang. Vet man termin på tispa og ingenting skjer på 1-2 dager over normal drektighetslengde (altså inkludert de dagene med slingringsmonn som alltid er der) så ville jeg tatt hun inn for en sjekk. Viser det seg at det er få valper så ser jeg ikke bort fra at et keisersnitt ville vært å anbefale.

Jo, men da igjen er det jo medisinsk grunn..

Jeg har oppdaget rase der største andelen av alle kullene i Norge blir tatt med keisersnitt - direkte.. Det er for mye til at man kan bare skylde på medisinsk grunn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Mange får jo ikke mulighet til å starte en fødsel selv engang før det blir keisersnitt.. Hvorfor er dette greit?

Mennesker har ikke kontrollert avl og kan ikke sammenlignes..

Hvordan vet man at en hund ikke klarer å føde selv hvis den ikke får prøve?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er enig med deg, jeg skjønte med en gang at denne tråden dreide seg om raser som engelsk og fransk bulldog, hvor de fleste tar keisersnitt, og mange velger dette lang tid i forveien. Altså et planlagt keisersnitt uten å la tispen prøve selv, og uten at det er annen grunn enn at det er bulldoger. Det er meget ødeleggende for rasene det er snakk om, så klart, og det er helt umulig å vite hvor stor andel som faktisk har et reelt behov for keisersnitt når man holder på på dette viset. Heldigvis finnes det oppdrettere som ser viktigheten av å ha selvfødende tisper, og satser på det.

Det jeg spør om, er hva slags grunner andre raser kan ha til å få planlagt keisersnitt. Jeg kan ikke nok om dette, og dersom dyrlegen finner noe galt som gjør at keisersnitt absolutt er anbefalt, så blir det feil å si at det ikke er medisinsk grunn. Men jeg er helt enig at rase ikke er gyldig medisinsk grunn.

Det er sikkert mange som er uenig med meg, men jeg synes også det burde være avlssperre etter første keisersnitt.

Skrevet

Tråden handler ikke om nødvendigvis rasen.. Det handler om hvorfor et slikt inngrep er greit og ikke andre..

Vi trenger ingen rasediskusjoner inni her, og jeg tror nok det er flere enn bulldoger som tar keisersnitt på forhånd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Tråden handler ikke om nødvendigvis rasen.. Det handler om hvorfor et slikt inngrep er greit og ikke andre.. Vi trenger ingen rasediskusjoner inni her, og jeg tror nok det er flere enn bulldoger som tar keisersnitt på forhånd..Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg trur ingen her synes det er greit med bestilt keisersnitt på hund, og jeg har heller aldri hørt om det på andre raser enn de hvor det sies at de ikke klarer føde selv.

Skrevet

Tråden handler ikke om nødvendigvis rasen.. Det handler om hvorfor et slikt inngrep er greit og ikke andre.. Vi trenger ingen rasediskusjoner inni her, og jeg tror nok det er flere enn bulldoger som tar keisersnitt på forhånd..Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det? Andre raser hvor forhåndsbestilt keisersnitt er vanlig? Eller i det hele tatt planlagt? I så fall er jeg veldig nysgjerrig :)

Skrevet

Er det? Andre raser hvor forhåndsbestilt keisersnitt er vanlig? Eller i det hele tatt planlagt? I så fall er jeg veldig nysgjerrig :)

Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men hørt at det gjøres på både på Boston terrier og mops også..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men hørt at det gjøres på både på Boston terrier og mops også..

Sent from my iPhone using Tapatalk

De er jo i "samme gate", sånn sett.

Men er det ikke blitt slik hos disse rasene, at tisper som har hatt keisersnitt skal tas ut av avl? I så fall vil det jo være å skyte seg i foten, å ikke la dem prøve å føde engang...

Skrevet

De er jo i "samme gate", sånn sett.

Men er det ikke blitt slik hos disse rasene, at tisper som har hatt keisersnitt skal tas ut av avl? I så fall vil det jo være å skyte seg i foten, å ikke la dem prøve å føde engang...

Derfor jeg ikke ville at dette skulle bli en rasediskusjon, for mange vil jo påstå at disse bør utryddes osv og bla bla bla.. Jeg synes dog det er litt interessant at et slikt inngrep er godtatt, men å klippe noen baller er liksom så veldig nei-nei..

På engelsk bulldog vet jeg at det er to keisersnitt og så ut, hvis de går etter klubbens anbefalinger.. Hvis jeg husker riktig.. Jeg skjønner ikke hva man har å tape hvis man lar tispa prøve selv først.. Værste som kan skje er at man må ta keisersnitt uansett.. Det er jo bare å alliere seg med Dyrlege når det nærmer seg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Derfor jeg ikke ville at dette skulle bli en rasediskusjon, for mange vil jo påstå at disse bør utryddes osv og bla bla bla.. Jeg synes dog det er litt interessant at et slikt inngrep er godtatt, men å klippe noen baller er liksom så veldig nei-nei..

På engelsk bulldog vet jeg at det er to keisersnitt og så ut, hvis de går etter klubbens anbefalinger.. Hvis jeg husker riktig.. Jeg skjønner ikke hva man har å tape hvis man lar tispa prøve selv først.. Værste som kan skje er at man må ta keisersnitt uansett.. Det er jo bare å alliere seg med Dyrlege når det nærmer seg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er litt vanskelig å ikke la det handle om rase, så lenge forekomsten av planlagte keisersnitt er hos bestemte raser ;) For nei, jeg har aldri hørt om det hos andre raser. At mange er for raske til å stikke til dyrlege under fødsel, og mange keisersnitt nok kunne vært unngått, er noe annet...

Så vidt jeg har forstått er hovedgrunnen til at endel kortneseoppdrettere planlegger snittet, at de ikke får det dekket på forsikringen. Dermed lønner det seg å ta det på dagtid i uka. Om hunden får prøve selv først, er det jo garantert at det skjer på kveld i helga :P

  • Like 1
Skrevet

Det er litt vanskelig å ikke la det handle om rase, så lenge forekomsten av planlagte keisersnitt er hos bestemte raser ;) For nei, jeg har aldri hørt om det hos andre raser. At mange er for raske til å stikke til dyrlege under fødsel, og mange keisersnitt nok kunne vært unngått, er noe annet...

Så vidt jeg har forstått er hovedgrunnen til at endel kortneseoppdrettere planlegger snittet, at de ikke får det dekket på forsikringen. Dermed lønner det seg å ta det på dagtid i uka. Om hunden får prøve selv først, er det jo garantert at det skjer på kveld i helga :P

Jeg ser jo den altså, men jeg synes fortsatt det er litt merkelig holdning.. En ting er oppdretterne, de gjør som regel det som lønner seg for seg, men at lovgivningen i Norge skal være slik..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg ser jo den altså, men jeg synes fortsatt det er litt merkelig holdning.. En ting er oppdretterne, de gjør som regel det som lønner seg for seg, men at lovgivningen i Norge skal være slik..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, at dyrlegene tar på seg planlagte snitt, må jo de stå for. Det er vel, som du sier, ikke helt etter lovverket...

Skrevet

Nei, at dyrlegene tar på seg planlagte snitt, må jo de stå for. Det er vel, som du sier, ikke helt etter lovverket...

Det finnes vel ikke jurdisk forbud mot det?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

I utgangspunktet kan man vel påstå at i Norge er det ikke lov å utføre et inngrep på en hund med mindre det foreligger en medisinsk grunn bak. Feks slik som kastering..

Så hvorfor er det tillatt å utføre et keisersnitt på en hund før hunden i hele tatt har fått prøvd å føde normalt?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Har du lest lovteksten egentlig? Du referer til en mange år gammel lovtekst som ikke lenger eksisterer, den med at det må ligge "en medisinsk grunn" bak kastreringen. Før, i den gamle lovteksten, sto hund nevnt konkret som ikke lov å kastrere. Det er fjernet for å lette kastreringen av kjæledyret hund. Ordene "medisinske grunner" og "hund" finnes det ikke lenger i dagens lovtekst.

Så det du skriver er feil.

Lovteksten i dag sier, og jeg uthever:

"

Dyrevelferdsloven:

§9 Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.

Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.

I tillegg er det med i forklaringen til den nye loven fra 2010 at dyreeiers ønsker skal tas med i vurderingen."

(Kilde: Lovdata.no)

Så, av de to delene jeg har uthevet, kan man si at hvis en hundeeier kommer inn med hannhunden sin og vil ha den kastrert fordi den rir på alt den finner og utviser hyperseksuell atferd, så kan dette fint være enten "særlige grunner" eller "dyrets velferd", og siden "dyreeiers ønske" skal tas med i vurderingen, blir det etter dagens lover da gjerne en kastrering - fullt tillatt.

Til sammenligning;

"

Statistikk:

Det er lov å kastrere hunder i Sverige og Danmark.

Under syv prosent av hundene i Sverige er kastrert i følge det Svenske Veterinærforbundet.

Hverken Danmark eller Norge har statistikk på dette, men i følge Den Norske Veterinærforening er antakelig kastreringsprosenten ganske lik i de skandinaviske landene.

Til sammenligning er over 90 prosent av hundene i USA kastrert."

(Kilde; forskning.no)

Skrevet

 

Har du lest lovteksten egentlig? Du referer til en mange år gammel lovtekst som ikke lenger eksisterer, den med at det må ligge "en medisinsk grunn" bak kastreringen. Før, i den gamle lovteksten, sto hund nevnt konkret som ikke lov å kastrere. Det er fjernet for å lette kastreringen av kjæledyret hund. Ordene "medisinske grunner" og "hund" finnes det ikke lenger i dagens lovtekst.

Så det du skriver er feil.

 

Lovteksten i dag sier, og jeg uthever:

"

Dyrevelferdsloven:

§9 Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.

Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.

Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.

I tillegg er det med i forklaringen til den nye loven fra 2010 at dyreeiers ønsker skal tas med i vurderingen."

(Kilde: Lovdata.no)

 

Så, av de to delene jeg har uthevet, kan man si at hvis en hundeeier kommer inn med hannhunden sin og vil ha den kastrert fordi den rir på alt den finner og utviser hyperseksuell atferd, så kan dette fint være enten "særlige grunner" eller "dyrets velferd", og siden "dyreeiers ønske" skal tas med i vurderingen, blir det etter dagens lover da gjerne en kastrering  - fullt tillatt.

 

Til sammenligning;

 

"

Statistikk:

Det er lov å kastrere hunder i Sverige og Danmark.

Under syv prosent av hundene i Sverige er kastrert i følge det Svenske Veterinærforbundet.

Hverken Danmark eller Norge har statistikk på dette, men i følge Den Norske Veterinærforening er antakelig kastreringsprosenten ganske lik i de skandinaviske landene.

Til sammenligning er over 90 prosent av hundene i USA kastrert."

(Kilde; forskning.no)

Men jeg har ikke sitert loven. En medisinsk grunn er for meg mer enn nødvendigvis bare en fysisk plage. At jeg vil kastere bikkja mi er som oftest ikke en god nok grunn i seg selv for at en Dyrlege skal gjøre det.. Heller ikke bare fordi hunden er av den og den rasen..

Men hvis jeg kommer med ei tispe som er drektig for første gang, av en rase som er kjent med fødselsproblemer, så er det vist greit å ta keisersnitt..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Men jeg har ikke sitert loven. En medisinsk grunn er for meg mer enn nødvendigvis bare en fysisk plage. At jeg vil kastere bikkja mi er som oftest ikke en god nok grunn i seg selv for at en Dyrlege skal gjøre det.. Heller ikke bare fordi hunden er av den og den rasen..

Men hvis jeg kommer med ei tispe som er drektig for første gang, av en rase som er kjent med fødselsproblemer, så er det vist greit å ta keisersnitt..

Nå er jeg i mot kastrering så sant ikke bikkja har et hormonelt problem (og da holder det ikke at eier syns det er slitsomt at de er hannhunder), og jeg syns også det burde være et minimumskriterium når man avler at de kan 1 - pare sjøl, og 2 - føde sjøl. At det unntaksvis er, av forskjellige grunner, behov for inseminering og keisersnitt, er noe vi må regne med, men at det skal være normalen, det syns jeg er en uting, for å si det mildt.

På mine raser, så er keisersnitt (og inseminering) noe man gjør unntaksvis, og jeg ville ikke avlet en rase med så store reprodukskjonsvansker, og jeg ville kutta ut ei linje fra min avl om det skulle vise seg at de har så store reproduksjonsvansker.

Når det er sagt, så skjønner jeg at når man har raser som som oftest ender opp med keisersnitt, at de heller planlegger det enn at det er et hastekeisersnitt. Det har ikke så mye med prisen å gjøre, men mer hvor fort det går når det går galt. Det er høyere risiko for komplikasjoner etter hastekeisersnitt enn det er for planlagte keisersnitt. Jeg liker det ikke, men jeg kan forstå det.

Skrevet

Hvor vanlig det er vet jeg ikke, men hørt at det gjøres på både på Boston terrier og mops også..

Det er litt vanskelig å ikke la det handle om rase, så lenge forekomsten av planlagte keisersnitt er hos bestemte raser ;) For nei, jeg har aldri hørt om det hos andre raser.

Det gjøres også rutinemessig på visse miniatyrhunder. En dyrlege jeg var på foredrag med var så stolt over en av oppdretterne i hennes distrikt, for h*n booka nemlig aldri inn keisersnitt, men fortalte når bikkjene skulle føde, sånn at dyrlegen heller kunne være litt på alerten og tilgjengelig. Dette i kontrast til hvordan det normalt foregår, i følge vedkommende. Det gjaldt chihuahua, så vidt jeg husker.

Skrevet

Det gjøres også rutinemessig på visse miniatyrhunder. En dyrlege jeg var på foredrag med var så stolt over en av oppdretterne i hennes distrikt, for h*n booka nemlig aldri inn keisersnitt, men fortalte når bikkjene skulle føde, sånn at dyrlegen heller kunne være litt på alerten og tilgjengelig. Dette i kontrast til hvordan det normalt foregår, i følge vedkommende. Det gjaldt chihuahua, så vidt jeg husker.

Fantastisk!

Hele saken ender bare opp med at jeg sitter igjen med spørsmålet: Hvorfor er ikke NKK mer på pletten ang denne saken enn å feks innføre forbud for de som er kastert til å stille på prøve?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det gjøres også rutinemessig på visse miniatyrhunder. En dyrlege jeg var på foredrag med var så stolt over en av oppdretterne i hennes distrikt, for h*n booka nemlig aldri inn keisersnitt, men fortalte når bikkjene skulle føde, sånn at dyrlegen heller kunne være litt på alerten og tilgjengelig. Dette i kontrast til hvordan det normalt foregår, i følge vedkommende. Det gjaldt chihuahua, så vidt jeg husker.

Kjenner at det er helt greit at jeg ikke er så bevandret i miniatyrhundverdenen :P

Skrevet

Jo, men da igjen er det jo medisinsk grunn..

Jeg har oppdaget rase der største andelen av alle kullene i Norge blir tatt med keisersnitt - direkte.. Det er for mye til at man kan bare skylde på medisinsk grunn..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Sant nok, det er en veterinærmedisinsk vurdering som ligger til grunn for et keisersnitt på et slikt grunnlag :)

Tråden handler ikke om nødvendigvis rasen.. Det handler om hvorfor et slikt inngrep er greit og ikke andre..

Vi trenger ingen rasediskusjoner inni her, og jeg tror nok det er flere enn bulldoger som tar keisersnitt på forhånd..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er det? Andre raser hvor forhåndsbestilt keisersnitt er vanlig? Eller i det hele tatt planlagt? I så fall er jeg veldig nysgjerrig :)

I tillegg til miniatyrer, mops og boston terrier som alt er nevnt, vet jeg også at dette er ganske vanlig praksis (i alle fall i enkelte miljøer - ikke norske) på visse terrier raser. Samt at jeg har hørt at et par gigantraser sliter med å få gode nok veer uansett antall avkom og at de også derfor kan være "bestilte keisersnitt". Nå er disse menneskene som har skrevet om sine terriere og molossere ikke norske, så det kan være det er en annen praksis her til lands. Man kan jo alltids håpe?

Skrevet

Når det er sagt, så skjønner jeg at når man har raser som som oftest ender opp med keisersnitt, at de heller planlegger det enn at det er et hastekeisersnitt. Det har ikke så mye med prisen å gjøre, men mer hvor fort det går når det går galt. Det er høyere risiko for komplikasjoner etter hastekeisersnitt enn det er for planlagte keisersnitt. Jeg liker det ikke, men jeg kan forstå det.

Ja, det er lett å skjønne hvorfor det gjøres. Man vil jo det beste for hunden sin, og hvis det er en stor risiko for at noe skal gå galt, så setter man tispa (og valpene) først. Samtidig er jo dette noe som bare blir verre jo flere som gjør det, og man mister all kontroll.

Jeg mener å ha lest at bulldogklubben hadde søkt om midler til forskning på dette området, men hadde fått avslag.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...