Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressa valp


Elise K
 Share

Recommended Posts

Min første hund er 2 år nå og jeg leste meg opp og så videoer og hele pakka før han kom. Det skulle være sånn og slik og alt skulle være helt perfekt. Skikkelig magisk skulle det være og alt mulig.

Og så kom loppa i hus.

Vi kan jo bare si at det meste jeg hadde lest og samlet sammen av ting og hvordan det skulle være, det har jeg måtte revurdere. Jeg har lært nye ting og funnet det som fungerer for min hund. Om valpen ikke vil sove så er det ikke noe stress det. Prøv ut hva som fungerer, men først ville jeg som flere har anbefalt og finne ut om det trengs mer eller mindre aktivitet.

Hvordan lek er det dere gjør? Her har dralek vært best i forhold til stressnivåer. Min har lett for å stresse, men han får veldig positiv virkning av å leke med meg.

En rolig og fin lek er også å gjemme enten maten (om det er tørrfôr og du har en som spiser godt) eller godbiter i ett pledd, over, under, inni og alt mulig. Det stimulerer og han får også brukt nesen. Om du vil drive spor, så sett i gang, nese arbeid er veldig bra stimulering og hunden blir roligere. Ikke ha så høye krav er det viktigste jeg lærte. Nå kommer han vel også i puberteten snart og pubertetsgutter kan være "morsomt".

På tur er det viktig å huske at i begynnelsen har de mye energi og det kan være veldig greit å la de gå av seg litt før man kan spre godbiter for eksempel så de får ett godbit søk for å roe ned litt.

Det beste du gjør for valpen er å ikke overtenke alt, slappe av og ikke bli lei selv om det du gjør ikke fungerer, da må du bare prøve å tenke litt annerledes, det er veldig mange veier til rom rett og slett. Kos deg med han og om du ikke stresser så mye med at det skal være sånn og slik så vil nok jukking og kløing/biting på seg selv forsvinne og du vil få en super turkamerat på telt turer :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innimellom så skjønner jeg ikke hvordan folk orker å ha bare en hund :P For ja, normale valper er aktive, og kan herje og styre i timesvis. Mine valper begynner med løpeturer i 4 mnd alder. Det er da i tillegg til fri tilgang på lek hele dagen. Gå sakte, tror ikke det, nei :P

Stressadferden ts' valp viser, er selvsagt en uting. Snakk til den, når den jokker og sånn. Ellers; hør på oppdretteren din. Dette burde dere strengt tatt diskutert utenom et forum. Det er aldri feil å ta en tlf til oppdretter, og spørre om råd ;)

Lær også inn "gå og legg deg" som kommando. Det enkleste er å bare sette ord på det når valpen selv går og legger seg - etter at den har fått brukt seg og er sliten :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skriver "ta livet av" en leke, er det ikke fordi det er stress eller overdrevet. Det er fordi det er det valpen gjør når den tygger og koser seg. Kanskje kaster leken litt rundt og hopper på den for å fange den. Skulle ikke være mer enn en liten morsomhet.

Utover det har du fått mange gode råd :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man påstår at hunder ikke er interessert i godbiter, så har man mest sannsynlig ikke funnet rett godbit. Da får man legge litt mer energi i det å skaffe tørrfisk eller lage tørkede leverbiter

Du må ha hatt et utrolig enkelt hundehold. Synd ridgebacken ble matvrak etter kastreringschip, ellers skulle du virkelig fått tatt utfordringen med å prøve å finne riktig godbiter til en som spyttet ut nystekte pannekaker eller kjøttkaker inne på stuegulvet... (ute ville han ikke tatt dem i munnen en gang).

Gårdshunden trengte jeg også en flink instruktør til å lære å jobbe for godbiter, det var lite interessant for ham også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som en liten sammenligning, siden min rase ikke er så forskjellig i opprinnelse eller størrelse. Når Smula her var 4 måneder hadde jeg ingen betenkeligheter med å ta henne med på en skogstur på en mil. Hun løp løs hele turen, og dermed løp hun i alle fall dobbelt så langt som oss andre. Hun ble båret et par ganger og vi hadde pause. I pausen lå hun og slappet av, men jeg kan ikke minnes at hun sov. Dette gjør man jo selvsagt ikke hver dag, hverken med valper eller voksne, men det viser hvor robuste slike valper er.

Ellers, om du tenker å bruke hunden til spor - begynn å trene på spor da vel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spor er aldri for tidlig å begynne å trene på, så det er bare å kjøre igang :) Mine har også vært med på mye mer aktivitet i den alderen, også har de aldri vært aleinevalp men alltid hatt en annen å leke med, så det har til tider vært full rulle her i heimen :P Helt til de slokner av seg selv, 2 valper har fått time out når det har gått rundt i hodet på dem, men som regel har alle vært flinke til å regulere søvn og slikt selv :) Jeg har kun trent ro med en valp, og det var kun i noen situasjoner. Aldri trent på at de skal være i ro på formiddagen, her skjer turer og aktiviteter på mine premisser, så det kan være forskjellige tidspunkter fra dag til dag. Men hvis man absolutt skal trene ro på formiddagen så skal valpen være sliten først! Akkurat som at en valp skal være sliten når man drar ifra den og den er hjemme aleine, man kan ikke forvente at en valp som har liggi på lading hele natten skal være rolig til 15-16 på ettermiddagen, det er nesten litt galskap :)

Men dette kommer til å gå helt fint, og valpen kommer mest sannsynlig til å bli en flott og velfungerende voksen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

La valpen rase fra seg ute i terrenget et par ganger daglig. Tren på å gå i bånd på korte småturer istede. Tenk på hvor mange timer i døgnet valpene er vant til å herje med søsknene sine. Lek uten hemninger. Så skal de plutselig gå rolig i bånd, hvile på tur lenge før de er slitene og ligge rolig inne etterpå. Slapp av. La valpen være valp :)

For å lære valpen å slappe av på teltturer, så tar du med valpen på telttur :) Gå 2-3 km med løs valp, sett opp teltet, la valpen sulle rundt og etterhvert finne ut at den er trøtt. Sitt og kos dere med bål og skravling resten av kvelden, gå en liten tusletur med valpen sullende løs rundt deg og ta så med valpen teltet og legg dere :) Valpen trenger ikke trene ro hele tida i hverdagen for å lære å slappe av på telttur. Litt kommer med alder, mye kommer med erfaringen at man er sliten etter å ha gått hele dagen, da er det godt å slappe av når vi slår leir, for vi skal gå videre i morgen.

Hvis du vil kunne bruke leker som belønning senere, så må du begynne å leke med valpen nå :) Den er leken som valp, men om du aldri leker sammen med den, så mister du høyst sannsynlig den flotte belønningsmuligheten du har i valpen din når den blir voksen :) Selvfølgelig skal det ikke bli herjing hele tida, men å leke noen korte økter med valpen innimellom og bruke leke som belønning i lydighetstrening er bare positivt. Spesielt om du har en hund som ikke er gira på godbiter :)

Om man påstår at hunder ikke er interessert i godbiter, så har man mest sannsynlig ikke funnet rett godbit. Da får man legge litt mer energi i det å skaffe tørrfisk eller lage tørkede leverbiter

Vel... det er ikke alle hunder som syns hverken lever eller tørrfisk er stas. Eller leverpostei og indrefilet heller for den saks skyld. Så det er ikke alltid så enkelt som å finne rett godbit. Men det går an å lære hunder at godbiter er stas ja. Ivertfall hunder som bryr seg litt om hva eier syns er stas :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå turer hvor valpen kan være mye løs/i langline, gjem deg bak trær, stein og tuer, la han finne deg og belønn med leke. Hold han i armene mens du går et kort spor 50-100m i skogen, bær han tilbake og finn på noe i 5-10min. mens sporet ligger litt. Gå så forbi sporet og se om han får lukta i nesa, og la han så følge etter.

Tren triks og øvelser på stuegulvet flere korte økter om dagen.

Gå korte og lengre turer hvor valpen får vimse i bånd (men stopp om den drar, så lærer den det og samtidig)..

Slik foregikk My's første år. Og hun gikk fra å være ganske propell til å bli en kjempe flink aussiepåssi. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man påstår at hunder ikke er interessert i godbiter, så har man mest sannsynlig ikke funnet rett godbit. Da får man legge litt mer energi i det å skaffe tørrfisk eller lage tørkede leverbiter

Nå er det faktisk slik at noen hunder og valper ikke har særlig matfokus, ene min valp var slik. Han spiste knapt godbiter, og maten sin generelt! Veldig lite glad i mat, uansett om det var rått kjøtt, lever osv. Heldigvis supergira på leke :-) Og litt mer matfokus har kommet med alderen, heldigvis.

Til TS. Prøv i en periode å gi mer hjernetrim og aktivitet :-) rotrening er ganske håpløst og ikke minst vanskelig for valpen dersom kropp og hode bruser over av energi. Her må man finne en balanse mellom aktivitet og ro :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå er det faktisk slik at noen hunder og valper ikke har særlig matfokus, ene min valp var slik. Han spiste knapt godbiter, og maten sin generelt! Veldig lite glad i mat, uansett om det var rått kjøtt, lever osv. Heldigvis supergira på leke :-) Og litt mer matfokus har kommet med alderen, heldigvis.

Til TS. Prøv i en periode å gi mer hjernetrim og aktivitet :-) rotrening er ganske håpløst og ikke minst vanskelig for valpen dersom kropp og hode bruser over av energi. Her må man finne en balanse mellom aktivitet og ro :-)

Har en annen variant her. Galskapen alla Niri han tar god bit, god bit, GODBIT for så å si nop den gidder jeg ikke jobbe for finn på noe bedre. Altså godbit fungerer ikke samme søren hva jeg har prøvd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...