Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Hvordan gjør dere hannhundeiere med parring av utenlandske tisper? Mtp pris blant annet, det er jo litt ulikt med valpepris, i tillegg til valutaforskjeller. Jeg virker kanskje "fri" til å foreslå pris, og det er akkurat det jeg syns er vanskelig :P Og hvordan har det vært med å sende inn ting til DKK, hvor tidlig bør vi være ute? Eller kan de hente det fra NKK selv om man ber om det? Min spede erfaring har vært å bruke NKKs parringskontrakt, den går vel kanskje an å bruke fordet?

Skrevet

Når jeg har paret med svensk hann har jeg betalt svensk pris og brukt NKKs kontrakt (som jeg selv har gitt hannhundeier). Hvis det kunne være til noe hjelp ;)

og slik har hadde det også blitt gjort ved andre forespørsler jeg har luftet. Betalt prisen i det landet hunden står, brukt NKK sin kontrakt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har brukt utenlandsk hannhund, og da skreiv jeg ut NKK's parringskontrakt som vi begge signerte på. I tillegg skreiv jeg en egen kvittering for sprangavgifta som jeg betalte da jeg henta hunden (jeg hadde han hos meg), som også blei signert på av begge parter. Jeg fikk "familiepris" på sprangavgifta og valpeavgift, i en valuta som er svakere enn vår, så jeg kom veldig rimelig ut av på akkurat den utgifta.

Om jeg hadde lånt ut en hannhund til en utenlandsk oppdretter, måtte de betalt det jeg ville bedt om av en norsk oppdretter, trur jeg. Jeg ville i alle fall ikke tatt hensyn til valutaforskjeller.

  • Like 1
Skrevet

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har lånt ut til finland, da dro jeg ned dit med hannhunden og hun dekket flyreise og hotell.

I tillegg regnet jeg om min normale parringsavg. til euro og skrev en parringskontrakt på engelsk :)

  • Like 1
Skrevet

På DS er det vanlig at man tar en engangssum ved paring av utenlandske hunder, heller enn sprangavgift + pr valp. Dette forenkler prosessen en del da man kan ordne alle underskrifter med en gang når man er og parer.

  • Like 2
Skrevet

De gangene Willy har parret utenlandske tisper, så har jeg sagt at jeg tar det som er normal pris for parring i det landet hunden bor i. Det er jo store forskjeller mht hva en valp koster i de ulike landene, og om jeg skulle tatt norsk pris for en parring, ville svært få tatt seg råd til å bruke ham.

Jeg skal vel også innrømme at jeg aldri har hatt noen skriftlig kontrakt med de oppdretterne som har brukt ham utenlands. Jeg har stolt på oppdretterne - og de har alle gjort opp for seg uten problemer. Papirer har vi ikke ordnet før etter at valpene har vært født, eller - dvs den tyske oppdretteren måtte ha en del papirer på forhånd for å få godkjent parringen i sin egen raseklubb.

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Skrevet

Linux ble paret med tre utenlandske tisper, to svenske og en estisk. Alle gangene tok vi utgangspunkt i det landets valpepris. Dvs 10 prosent av valpepris i sprangavgift, og 10 prosent pr valp. Sprangavgift har alltid vært betalt med en gang. Alle gangene har tispeeier hatt med kontrakt og papirer som skal undertegnes, men jeg har hatt SKK sin kontakt i bakhånd. Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Skrevet

Det vet jeg om noen norske bernerhannhundeiere som har gjort også. De har en litt annen økonomi i Ungarn og Estland og Polen, så å kreve kanskje 1500 norske i sprang + (ti prosent av kjøpesummen) per valp (som er normalen på vår rase her i landet) blir fort mye, mye penger. Jeg ser jo enkelte oppdrettere selger bernervalper til 800 og 900 Euro, det er jo henimot halv pris av det vi har her. En vil jo hjelpe til med å forbedre rasen, og om min hannhund har noe de trenger skal ikke jeg bidra til at oppdrett kun blir for millionærer.

På samme måte har jeg betalt det som er normalen i det landet når jeg har brukt utenlandsk hannhund.

Ja, det er litt sånn jeg tenker også. OM noen utenlands faktisk synes det er spennende og interessant å bruke min hannhund, så synes jeg ikke det er noe poeng å være vrang og forlange norsk pris når valpeprisen der kanskje bare er halvparten av det den er her. Jeg driver ikke med hund for å verken bli rik eller få dekket noen av utgiftene jeg har - det er liksom bare en hyggelig bonus :).

Min tanke har vært at jeg uansett ikke går i pluss med dette, så jeg kan være litt "grei" innenfor hva som er rimelig ift når ting betales osv (feks hvis noen må selge alle valpene før de kan betale, og ikke når valpene er sels uker som jeg pleide å ha) (men det er selvsagt greit å få litt tilbake for alle tester, utstillinger osv)... Mener å huske at jeg aldri har måttet sende inn noe til kennelklubb e.l, men jeg har muligens scannet og sendt over på Mail til oppdretter.

Jeg er heller ikke striks på NÅR oppdretter betaler til meg. Det er litt opp til dem hvordan de ønsker å gjøre det :).

Jeg har også scannet inn en del papirer og sendt oppdretter, men aldri sent noe til kennelkluber - eller, jo, jeg sendte noe til SKK, men det var vel bare en bekreftelse på parringen tror jeg :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...