Gå til innhold
Hundesonen.no

nok en tråd om hva du skal gjøre når du møter løse hunder


Bumblebee
 Share

Recommended Posts

Jeg har en intens hilsehund, som jeg forsøker å trene på å gå rolig forbi andre hunder. Han er bare snill, og utagerer ikke, men han kan pipe, hoppe, dra og rykke seg fremover og svært gjerne ville hilse og leke med de som kommer. :dog_running: Det er noe jeg jobber mye med, og foreløpig bruker jeg teknikken der vi går ut av stien og så sitter han ved siden av meg mens de andre hundene går forbi. Problemet mitt er at flere hundeeierer ikke repspekterer det. det skjedde senest i dag og jeg er så frustrert. Vet ikke hva jeg skal si til dem for å få dem til å kalle inn hunden sin, og generelt la oss stå og trene å ro i fred.

Det som skjedde i dag var at jeg hadde hunden min i langline på et større friluftsområdet i fjæra. Der vi gikk var det sti med blomsterneg rundt, med et gjerde foran oss og en smal åpning i gjerdet. På stien mot oss rett før gjerdet så jeg et par som hadde tre hunder, jeg kalte hunden min inn, gikk 10 meter unna stien ut i blomsterengen, og trente med hunden min at han skulle sitte og bli ved siden av meg.

Paret som hadde de 3 hundene hadde sine hunder løse, denførste hunden gikk bare forbi oss, den andre løp mot oss og stoppet 5 meter unna oss. Jeg ropte at de måtte kalle den inn. De gjorde ingenting, jeg ropte igjen, og fikk beskjed om å ikke være så hissig. Da løp hunden mot oss, og jeg plasserte meg mellom hundene, sa at dette ikke var greit og ba dem hente hunden sin. De kom endelig mot oss og tok med hundene sine. Den siste hunden kom da gående og ville bort til oss, og da må jeg innrømme at jeg hadde mistet tålmodigheten litt. Hunden min var nå så intens at han pep og ulte nærmest etter å få hilse på dem. Han satt heldigvis, mesteparten av tiden, men jeg følte det ødela mye av den ro treningen jeg prøver å gjennomføre siden han klarte å reise seg og prøve å rykke mot den andre hunden som nistirret på ham. Jeg fikk han ned i sitt igjen, men allikevel.

Jeg blir så irritert over at så få respekterer at når du går10 meter ut av stien står med hunden din og sier rolig, flink hund så er det ikke greit at de slipper hundene sine bort til oss. Gjerne da i flexibånd. Jeg hater flexibånd. :gaah:

Hva gjør egentlig dere andre for å unngå sånne situasjoner? I dag kunne jeg ikke gå rundt dem siden jeg måtte gjennom den smale åpningen i gjerdet. Er det en måte å si ifra på som gjør at du ikke blir katl hissig og ignorert?

Beklager at dette ble litt langt, merker at jeg fortsatt er sint. Både på megselv som har en hund som ikke er god på passering og fordi vi ikke får sjansen til å trene det i fred. :vegg:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det noe at de kaller deg hissig? Folk må gjerne synes jeg er ei sur kjærring om de bare hører :)

Jeg blir sint og jeg driter i om andre blir fornærma. Om de ikke hører på et snilt "la oss være", så langer jeg (litt dessverre) ut mot dem. Det funker det, men det er ikke særlig koselig.... :hmm:

De må gjerne synes jeg er en surr kjerring, men selvom jeg er bestemt og tydeligvis hissig så hører de ikke på meg. De stopper ikke hundene sine fra å komme bort til oss, og jeg står der med en hund som klarer å sitte, men om jeg prøver å gå blir han sterk og vanskelig å dra med seg. Så jeg føler meg låst i situasjonen. Når andre hunder løper mot oss og blir stående og stirre forstår jeg at hunden min synes det er vanskelig å sitte stille.

Jeg vil gjerne at de vi møter skal høre på meg når jeg ber dem kalle inn hunden sin. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser den, uff.... Vet ikke om jeg vet hvorfor folk tar meg alvorlig, det har jo ikke skjedd så mange ganger, men jeg blir - dessverre, eller ikke - ganske krakilsk. Jeg takler ikke at folk ikke viser respekt. Og da har jeg gjort som du gjør, tatt med hunden et godt stykke fra allfartsvei..

Jeg har truet med å sparke til hundene deres - det er ikke nødvendigvis så snilt gjort å true, men det har blitt med trusselen, og jeg ville ikke ha gjort det, med mindre hundene truet hunden min. Eierne har derimot trodd på det.

Nå kan det kanskje ha med rasene mine å gjøre da - "muskelhunder". Kan være fordommer ift hundene som gir meg mer cred....? "Gærne lille jenta med staff og mastiff"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det noe at de kaller deg hissig? Folk må gjerne synes jeg er ei sur kjærring om de bare hører :)

Vet du, det gjør faktisk meg noe om noen kaller meg hissig for noe sånt. Jeg er kanskje nærtagende på visse ting, men hva har det med hundetrening å gjøre? :icon_confused: Å få slike kommentarer på toppen av en "trening" man føler man har feilet totalt på, gjør saken bare mye verre.

Til TS: Har du forsøkt å si "LUS"? Dersom en kjapp scanning av hund/eier tilsier at her kan det bli noe slikt trøbbel, så ville jeg ikke nølt med å rope det.. Evt noe annet veldig skremmende, "han angriper/biter/er sint/redd/syk" eller noe slikt.

Du kan evt forsøke en litt annen metode, som kanskje vil være tydeligere for andre. I stedet for å få han til å sitte rolig, kan du bevege deg, at du forsøker å passere, men fremdeles på så god avstand som du har i dag. Dersom de kommer for nært/slipper sine hunder innpå/ikke kaller inn, så snur du og går vekk fra de for å virkelig signalisere at NEI, vi ønsker ingen kontakt. Du kan snakke til de som da kommer bak deg og forklare situasjonen (evt lyve om situasjonen jmf ovenfor), mens du faktisk får økt avstanden litt og tiden de da får til rådighet mtp å få hunden sin under kontroll.

Opplevde selv her forleden dag da jeg satt på en benk i fred og ro med hundene, en tullete kjerring med to pelshunder (hvorav den ene hadde rødfarget hårtust!), at hun bare kom valsende rett mot og slapp sine frem (vel, den ene bar hun vel strengt tatt), mens jeg sier "nei. Nei. NEI. NEI! NEI NEI!!" før hun tar hintet. Hun ble jo dritsur, og lurte på hvorfor ikke, mens jeg bare ristet oppgitt på hodet, og hun gikk heldigvis. Man ønsker ikke å hilse alltid, og det er tydeligvis noe slett ikke alle vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at andre folk oppfatter dere som sure og hysteriske. Det spiller ingen rolle. Men har dere tenkt på hvordan deres egen hund oppfatter situasjonen? Dere gir jo tydelige signaler om at fremmede løse hunder er en fæl styggdom, som må holdes på avstand. Bli i hvertfall ikke overrasket den dagen bikkjene deres klikker i vinkel av å se en annen bikkje..

Gjør minst mulig ut av møter. Gå rett fram, krev at bikkja går rett fram. Om en fremmed løs hund kommer bort, ikke gjør noe nummer ut av det. Stopp evt et sekund, så GÅR du :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det skjer noe slik en gang i blant så gjør det ikke noe, hvis du fortsetter treningen. Ja, hunden kan få litt tilbakefall nå og da, men husk at han må lære seg at det ikke nytter å ivre seg opp. Fortsett med det du gjør. Hvis det kommer noen løse hunder igjen, gå unna slik du gjorde og si ifra. Noen folk er bare hensynsløse og teite, de kommer du deg ikke unna. De fleste er heldigvis OK :) Tenk på hvor ille det hadde vært hvis dette var en sur hund som var løs og bare fløy på din. Det ødelegger mye mer enn hvis noen sosiale hunder kommer bortom for å snuse. Din hund er jo også sosial og grei, så du må bare trene på ro. Det kommer etter hvert, så bare vær kosekvent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

En ting er at andre folk oppfatter dere som sure og hysteriske. Det spiller ingen rolle. Men har dere tenkt på hvordan deres egen hund oppfatter situasjonen? Dere gir jo tydelige signaler om at fremmede løse hunder er en fæl styggdom, som må holdes på avstand. Bli i hvertfall ikke overrasket den dagen bikkjene deres klikker i vinkel av å se en annen bikkje...

Gjør minst mulig ut av møter. Gå rett fram, krev at bikkja går rett fram. Om en fremmed løs hund kommer bort, ikke gjør noe nummer ut av det. Stopp evt et sekund, så GÅR du :)

Helt greit det hvis du har en "normal" hund med god nervekonstruksjon. Hvis du ikke har det, så er ikke det der nødvendigvis den beste taktikken.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du spør om hva vi gjør, så er jeg rolig, avvisende og fortsetter å trene selv om vi får noen ekstra forstyrrelser. Folk er idioter, og har man en idiotbikkje, så må man trene på å møte idiotfolk med idiotbikkja. Det ødelegger strengt tatt ingen trening, det blir bare en annerledes trening enn du så for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er lettere å håndtere stresset for hunden din, om du i stedet for å stå stille bare går videre og krever at hunden følger på. Hold dere i bevegelse og se rett frem med kort kobbel. Jeg har også hatt en "gal i møte med andre hunder" hund, og det er et ***vete å trene på, en dag gadd jeg ikke mer og fokuserte på å bare gå videre og late som ingenting, med et godt grep i kobbelet. Ville heller trent på fokus og sitte rolig dersom de(n) andre hunden(e) var et stykke unna og i kobbel. Det holder også folk på avstand om du sier at hunden din ikke er snill med andre hunder. For min del var det jo sant, og de fleste takket for at jeg sa fra. (Ref gammel sur labrador som nå er i hundehimmelen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er at andre folk oppfatter dere som sure og hysteriske. Det spiller ingen rolle. Men har dere tenkt på hvordan deres egen hund oppfatter situasjonen? Dere gir jo tydelige signaler om at fremmede løse hunder er en fæl styggdom, som må holdes på avstand. Bli i hvertfall ikke overrasket den dagen bikkjene deres klikker i vinkel av å se en annen bikkje...

Gjør minst mulig ut av møter. Gå rett fram, krev at bikkja går rett fram. Om en fremmed løs hund kommer bort, ikke gjør noe nummer ut av det. Stopp evt et sekund, så GÅR du :)

Unnskyld? På bakgrunn av det pittelille jeg skrev der, har du kommet med en tolkning av hvordan min hund oppfatter andre hunder? For det første; den ene gangen på benken har skjedd kun en gang, og mine hunder fikk ikke med seg at det kom noen hund bak de, da de satt med ryggen til. Det var ikke en passering, det var forhindring av en potensielt kaotisk hilsesituasjon med fremmede hunder som muligens kan være smittebærende ovenfor en valp men også aggressive. Den sjansen tar jeg ikke, og sier såklart ifra. Og selvsagt må stemmes heves når vedkommende ikke ser ut til å bry seg før jeg blir streng i stemmen.

For det andre; min hund har blitt bare bedre og bedre på passering ved at jeg har sagt tydelig ifra til andre om av ikke vil hilse. Hun slipper møter med fremmede hunder og eiere som ikke eier kontroll og oppdragelse. At eierne deres synes jeg er teit som avviser deres forsøk på såkalt sosialisering, er ikke noe min hund har tatt negativt, tvert imot! Hun er mye mer avslappet nå etter at jeg begynte konsekvent å avvise alle andre. Hun er ukomfortabel i hilsesituasjoner, og dette har blitt utrolig mye bedre etter at jeg begynte å bruke denne teknikken. En teknikk som derimot ikke fungerte, var å gå ut til siden og avlede henne, virke opptatt og mye snillere og mildere avvisende til andre. Hun skulle jo teknisk sett ha forbundet andre hunder med å få godis, men den gikk hun ikke på. Etter alt for mange års prøving og feiling med den metoden, gikk jeg over til å bare dra hunden med meg, si bestemt til henne av vi bare skal gå, og være streng til de møtende om at vi ikke vil hilse. Det har funket så utrolig mye bedre, så jeg tror at din teori får du bite i deg igjen. Det er utrolig nedlatende å tro at du kan forutsi hvordan en passeringsmetode vil virke på andres hunder uten å ha møtt dem.

Til det aller siste du skriver; om at det er bare å gå rett frem, så er det vel faktisk akkurat det vi diskuterer her; hva gjør man når man da møter noen som slipper sin hund bort til din? Når hund og eier blokkerer veien du går på med bånd og vilter bikkje? Det hjelper ikke å gå da, fordi den andre hunden er på vei bort til din, du kommer ikke forbi. Snur du? Eller sier du ifra? Det er ikke bare løse bikkjer som kommer skjønner du, og det er disse i bånd som utgjør det største problemet. Jeg har ingen problemer med å gå forbi løse hunder uten eiere, de er mye enklere enn de som har støtte i en eier som står i bakgrunnen og jubler for at bikkja holder på å få seg nye venner..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld? På bakgrunn av det pittelille jeg skrev der, har du kommet med en tolkning av hvordan min hund oppfatter andre hunder? For det første; den ene gangen på benken har skjedd kun en gang, og mine hunder fikk ikke med seg at det kom noen hund bak de, da de satt med ryggen til. Det var ikke en passering, det var forhindring av en potensielt kaotisk hilsesituasjon med fremmede hunder som muligens kan være smittebærende ovenfor en valp men også aggressive. Den sjansen tar jeg ikke, og sier såklart ifra. Og selvsagt må stemmes heves når vedkommende ikke ser ut til å bry seg før jeg blir streng i stemmen.

For det andre; min hund har blitt bare bedre og bedre på passering ved at jeg har sagt tydelig ifra til andre om av ikke vil hilse. Hun slipper møter med fremmede hunder og eiere som ikke eier kontroll og oppdragelse. At eierne deres synes jeg er teit som avviser deres forsøk på såkalt sosialisering, er ikke noe min hund har tatt negativt, tvert imot! Hun er mye mer avslappet nå etter at jeg begynte konsekvent å avvise alle andre. Hun er ukomfortabel i hilsesituasjoner, og dette har blitt utrolig mye bedre etter at jeg begynte å bruke denne teknikken. En teknikk som derimot ikke fungerte, var å gå ut til siden og avlede henne, virke opptatt og mye snillere og mildere avvisende til andre. Hun skulle jo teknisk sett ha forbundet andre hunder med å få godis, men den gikk hun ikke på. Etter alt for mange års prøving og feiling med den metoden, gikk jeg over til å bare dra hunden med meg, si bestemt til henne av vi bare skal gå, og være streng til de møtende om at vi ikke vil hilse. Det har funket så utrolig mye bedre, så jeg tror at din teori får du bite i deg igjen. Det er utrolig nedlatende å tro at du kan forutsi hvordan en passeringsmetode vil virke på andres hunder uten å ha møtt dem.

Til det aller siste du skriver; om at det er bare å gå rett frem, så er det vel faktisk akkurat det vi diskuterer her; hva gjør man når man da møter noen som slipper sin hund bort til din? Når hund og eier blokkerer veien du går på med bånd og vilter bikkje? Det hjelper ikke å gå da, fordi den andre hunden er på vei bort til din, du kommer ikke forbi. Snur du? Eller sier du ifra? Det er ikke bare løse bikkjer som kommer skjønner du, og det er disse i bånd som utgjør det største problemet. Jeg har ingen problemer med å gå forbi løse hunder uten eiere, de er mye enklere enn de som har støtte i en eier som står i bakgrunnen og jubler for at bikkja holder på å få seg nye venner..

Jeg kan ikke si jeg hverken siterte deg, eller siktet til ditt innlegg når jeg skrev. Tenkte vel mer på ts og et par innlegg under hvor de beskriver at de kaver og styrer fælt for å få unna fremmede bikkjer.

Poenget mitt er ganske enkelt at det har god sjans for å påvirke deres egen hund i stor grad. Skulle jeg begynt å skrike og rope hver gang jeg møter en løs bikkje, så hadde jeg garantert kjapt hatt en haug med gaulende tullinger her :) Jeg mener bestemt at det mest fornuftige i møtesituasjoner er å forholde seg rolig, og holde orden på egen hund. Selvsagt kjedelig når løse hunder vimser seg bort. Men de aller fleste er da greie hunder, som slutter å bry seg bare man går videre. Skulle man møte en drittbikkje, så får man heller ta grep når det viser seg. Men ingen grunn til å anta det værste på forhånd???

Red: jeg skjønner egentlig ikke hva du mener med innlegget ditt, og heller ikke hva jeg "må bite i meg". Du sier jo faktisk at det som fungerte best for din hund, er akkurat det samme som jeg gir av råd til ts ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si jeg hverken siterte deg, eller siktet til ditt innlegg når jeg skrev. Tenkte vel mer på ts og et par innlegg under hvor de beskriver at de kaver og styrer fælt for å få unna fremmede bikkjer.

Poenget mitt er ganske enkelt at det har god sjans for å påvirke deres egen hund i stor grad. Skulle jeg begynt å skrike og rope hver gang jeg møter en løs bikkje, så hadde jeg garantert kjapt hatt en haug med gaulende tullinger her :) Jeg mener bestemt at det mest fornuftige i møtesituasjoner er å forholde seg rolig, og holde orden på egen hund. Selvsagt kjedelig når løse hunder vimser seg bort. Men de aller fleste er da greie hunder, som slutter å bry seg bare man går videre. Skulle man møte en drittbikkje, så får man heller ta grep når det viser seg. Men ingen grunn til å anta det værste på forhånd???

Red: jeg skjønner egentlig ikke hva du mener med innlegget ditt, og heller ikke hva jeg "må bite i meg". Du sier jo faktisk at det som fungerte best for din hund, er akkurat det samme som jeg gir av råd til ts ;)

Beklager, jeg tolket det som om du svarte meg, da du svarte etter mitt innlegg og uten å quote ts. Ser jo at vi egentlig er nokså enig om passeringsmetode. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at OM man vil trene hund og ikke vil bli forstyrret så er det dumt å trene på steder som folk bruker til turområder. Da finner man en plass det ikke er trafikk eller om man vil ha forstyrrelser under kontroll en hundeklubb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at OM man vil trene hund og ikke vil bli forstyrret så er det dumt å trene på steder som folk bruker til turområder. Da finner man en plass det ikke er trafikk eller om man vil ha forstyrrelser under kontroll en hundeklubb

Om man trener på passering i tursituasjon hjelper det jo ikke å trene på bane med en hundeklubb? Jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan forvente at eiere som har sine hunder løs har nok kontroll til å ikke slippe hundene sine bort til deg. Det forventer ihvertfall jeg når jeg går tur.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man trener på passering i tursituasjon hjelper det jo ikke å trene på bane med en hundeklubb? Jeg forstår ikke helt hvorfor man ikke kan forvente at eiere som har sine hunder løs har nok kontroll til å ikke slippe hundene sine bort til deg. Det forventer ihvertfall jeg når jeg går tur.

Selvsagt kan du forvente det, men som vi stadig ser i tråder her på sonen, så kommer du i så fall til å bli skuffa gang på gang, for folk har ikke kontroll på bikkjene sine, og selv om de har kontroll på bikkjene sine, så kan det hende de slipper de bort til din. Er det ikke greiere å forholde seg til virkeligheten, der folk med normale hunder som tåler normal hilsing, ikke tenker på at andre ikke har så normale hunder som ikke tåler normal hilsing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn apropo "bare gå". :P

I dag ble veien sperret av en stiv gordon. En asfaltert vei det kan komme biler på, forøvrig. Jeg hørte at eier var et stykke rundt svingen og var opptatt med å skravle med noen, så vi stoppet opp og ventet. Gordonen gikk sakte mot oss, en stiv labb om gangen. God avstand mellom oss, så jeg bestemte meg for å gå noen steg mot for å sjekke dens reaksjon. Den svarte med å gå tilsvarende mot oss. Sånne hunder blir det trøbbel med vettu, så da venta vi da - til eier kom syklende fornøyd rundt svingen og roset hunden sin for å være så flink og vente, før han oppdaget oss. Han kunne lese egen hund, tydeligvis. :P Han kommanderte strengt sitt flere ganger (hvilket min hund satte seg på, men ikke hans :lol: ), før han ga opp, men fikk koblet på bånd. Først da gikk vi videre, og i det vi bevegde oss eksploderte gordonen med alt den hadde.

Ja, den ble garantert mye "tøffere" med eier i ryggen, men her hadde det smellt uansett.

Så jeg støtter ikke alltid, "bare gå". :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn apropo "bare gå". :P

I dag ble veien sperret av en stiv gordon. En asfaltert vei det kan komme biler på, forøvrig. Jeg hørte at eier var et stykke rundt svingen og var opptatt med å skravle med noen, så vi stoppet opp og ventet. Gordonen gikk sakte mot oss, en stiv labb om gangen. God avstand mellom oss, så jeg bestemte meg for å gå noen steg mot for å sjekke dens reaksjon. Den svarte med å gå tilsvarende mot oss. Sånne hunder blir det trøbbel med vettu, så da venta vi da - til eier kom syklende fornøyd rundt svingen og roset hunden sin for å være så flink og vente, før han oppdaget oss. Han kunne lese egen hund, tydeligvis. :P Han kommanderte strengt sitt flere ganger (hvilket min hund satte seg på, men ikke hans :lol: ), før han ga opp, men fikk koblet på bånd. Først da gikk vi videre, og i det vi bevegde oss eksploderte gordonen med alt den hadde.

Ja, den ble garantert mye "tøffere" med eier i ryggen, men her hadde det smellt uansett.

Så jeg støtter ikke alltid, "bare gå". :D

He he, nei det er jo ikke feil å se ann hele greia. Dog er det vel dønn sikkert at dette hadde gått til h** om du begynte og rope og kave og dra opp din egen hund ;)

Jeg bruker også å stoppe opp først, når vi møter løse bikkjer (men sier ingenting). For å se om eier greier å kople den. Gjør de ikke det, og da er den løse gjerne midt mellom 4-5 dachser og en støver eller to, så er det bare å komme seg videre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ingen vits i å si noe dersom man ikke ser en eier, men man må da kunne be folk om å koble hunden sin uten at man skal bli oppfattet som sur eller at man har en utrivelig hund selv. Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker at hundene skal hilse.

Sent from my D5803 using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ingen vits i å si noe dersom man ikke ser en eier, men man må da kunne be folk om å koble hunden sin uten at man skal bli oppfattet som sur eller at man har en utrivelig hund selv. Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker at hundene skal hilse. Sent from my D5803 using Tapatalk

Absolutt, man må jo kunne snakke til folk på en rolig og normal måte. Var ikke det jeg mente er dumt, heller :)

Hender folk jeg møter spør om hundene kan hilse. Nei, det blir så mye styr, svarer jeg da. (Det blir mye styr med hunder i "linesett", når alle får surret seg rundt hverandre) Aldri møtt noen som ikke svarer normalt tilbake, og respekterer at de ikke skal hilse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt, man må jo kunne snakke til folk på en rolig og normal måte. Var ikke det jeg mente er dumt, heller :)

Hender folk jeg møter spør om hundene kan hilse. Nei, det blir så mye styr, svarer jeg da. (Det blir mye styr med hunder i "linesett", når alle får surret seg rundt hverandre) Aldri møtt noen som ikke svarer normalt tilbake, og respekterer at de ikke skal hilse :)

Det kan være en av grunnene ja. En annen, er feks at ved å la hunden hilse på mange, bygger det seg opp forventninger om å få hilse, og noen hunder kan bli vanskelige av den grunn, på grensen til utagerende. Har selv ødelagt en hund på den måten, fordi jeg trodde jeg sosialiserte han. Har inntrykk av at mange gjør det i god tro, og da blir sur når de blir avvist.

Sent from my D5803 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være en av grunnene ja. En annen, er feks at ved å la hunden hilse på mange, bygger det seg opp forventninger om å få hilse, og noen hunder kan bli vanskelige av den grunn, på grensen til utagerende. Har selv ødelagt en hund på den måten, fordi jeg trodde jeg sosialiserte han. Har inntrykk av at mange gjør det i god tro, og da blir sur når de blir avvist.

Sent from my D5803 using Tapatalk

Veldig enig. Å hilse på alt mulig er en uting. Grunnen til at man ikke vil ha bikkja til å hilse, spiller jo egentlig ingen rolle. Men snakker man på en rolig og ordentlig måte, så er det vel litt bedre sjans for at folk hører. Pluss at man slipper å hause opp egen hund. Vinn-vinn tenker jeg :) (og da sikter jeg til innleggene tidlig i tråden, fra de som skriver at de oppfattes som ganske hissige :P Poenget er at slik oppfatter nok hundene dem også... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...