Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er tydelig at omplasseringshunden vår på 1,5 år hater å bli håndtert. Vi får ikke gredd ut floker eller klipt klør. Hun hyler, flekker tenner og snapper etter hendene våre. Hun er livredd, skjelver og peser.

Vi fikk beskjed av de vi kjøpte hun av at hun ikke likte det, men at hun tolererte det. Vil ikke akkurat si de har vært helt ærlige.

Hvordan får vi henne til å forstå at det er helt ufarlig? Hun har floker nedover hele brystet nå, og de må børstes ut før det begynner å gjøre vondt..

Skrevet

Jeg ville tatt saksa fatt for å få ut flokene i stedet for å gre dem ut, for det gjør vondt å gre ut floker (jeg er hårsår selv, så jeg hater når frisører drar i håret mitt. De fleste er hardhendte). Så ville jeg bygget opp tilliten til håndteringa imens pelsen gror ut igjen. Ta på potene mens dere koser, ha en hyggelig stund (hvis mulig) med børsten hvor dere driter i floker. Hvis hun er glad i mat kan dere også prøve å la henne sleike på en tube rekeost mens dere gjør det dere må. En klemmer ut jevn strøm av ost, den andre klipper. Hvis dere vil beholde pelsen kan dere prøve rett på ost eller å bygge opp tilliten først, men jeg tror jeg hadde gitt beng i at bikkja skal se pen ut et par måneder hvis det er så flokete at det begynner å bli skikkelig ille, og bikkja motsetter seg alt...

Skrevet

Vi har begynt å klippe henne og hun ser nå helt skamklipt ut stakar :P

Men de fleste flokene sitter jo helt inntil huden, så det er vanskelig å få klipt bort..

Å avlede med mat kan være verdt et forsøk!:)

Skrevet

Men de fleste flokene sitter jo helt inntil huden, så det er vanskelig å få klipt bort..

Å avlede med mat kan være verdt et forsøk!:)

Hvis flokene sitter helt inntil huden ville jeg bare klippet med maskin og begynt fra scratch, for det synes jeg er nesten umulig å få ut.
  • Like 1
Skrevet

Hvis hun er så ille som det høres ut som her så ville jeg faktisk bestilt time hos veterinær for å få sedert henne og klipt helt ned med maskin, og også fått klippet klørne helt kort. Da er det lettere å starte med tilvenning også.

Jeg hadde engang en hund som var rebelsk på bordet og det jeg gjorde var tilvenning via t-skjemetoden. Satte henne på bordet, timer på mobilen 30 sekunder, børste lett og jubel, søttendemai og julaften på en gang når klokka ringte, og massevis av godis såklart. Dette gjentok jeg ofte og bygget gradvis opp tiden og hva jeg gjorde.

  • Like 5
Skrevet

Hvis hun er så ille som det høres ut som her så ville jeg faktisk bestilt time hos veterinær for å få sedert henne og klipt helt ned med maskin, og også fått klippet klørne helt kort. Da er det lettere å starte med tilvenning også.

Jeg hadde engang en hund som var rebelsk på bordet og det jeg gjorde var tilvenning via t-skjemetoden. Satte henne på bordet, timer på mobilen 30 sekunder, børste lett og jubel, søttendemai og julaften på en gang når klokka ringte, og massevis av godis såklart. Dette gjentok jeg ofte og bygget gradvis opp tiden og hva jeg gjorde.

Signerer den!

Har i går og i dag hjulpet til med å få skikk på pels og klør på en sånt lite pelshelvete, som dør på seg av normal håndtering. Eier har ikke sjans til å følge opp, så eneste fornuftige er at den blir dopet ned og barbert fullstendig.

Evt gjøre som vi har gjort med polvotten nå:en holder, en klipper, børster osv. i små korte omganger. Vennlig, men dønn bestemt, og null rom for tøys og sprell. Og mye ros og pauser...

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...