Fordommer mot hunderaser - ufortjent?

[Sprettballen]

Når man har såkalte skumle hunder, om det er bullehunder eller brukshunder som schäfer eller lignende raser, så kommer man sjeldent unna fordommer. Folk har fordommer om ditt og datt og som schäfereier hører jeg ofte at niesen sin tantes onkel sin bror en gang ble bitt av en schäfer osv. Så kan man flire og le av folks uvitenhet og fordommer.

Men er det nå egentlig sånn at alt av fordommer er ufortjente for rasen? Jeg mener...jeg bor i et veldig hundetett område og treffer mye forskjellige hunder på tur daglig. De aller fleste hunder vi treffer er snille, jeg treffer svært sjeldent aggressive hunder. Det jeg treffer en inni mellom er ufine hunder. Hunder som bøller med andre, ypper litt til bråk, er generelt ufine. Dårlig språk og sosiale antenner. Dette går på tvers av raser.

Likevel kan jeg som schäfereier si at omtrent samtlige schäfere vi treffer er ufine i møte med andre hunder(tenker nå løs). De er busete, bråkete og hvis den andre hunden ikke vil leke så napper, knurrer, hopper i og er svært pågående. Sjeldent får de svar på tiltale fordi de andre hundene synes de for pågående og direkte ekle i oppførselen. Min schäfer er ikke sånn, hun er veldig høflig, har godt språk og vil ikke ha bråk. Hun er heller ikke utpreget sosial, liker seg best for seg selv, men er gjerne med å leker om riktig hund byr opp. En god jaktlek lar hun heller ikke løpe(hehe) fra seg.

Jeg treffer også en del ufine labradorer eller boxere. De er dog ufine på en annen måte med at de rett og slett er for happy og glad til at de fleste andre hunder(med mindre de finner en av samme kaliber) gidder å være med. Snakk om unge hunder her. Ikke noe bøll, bare overstadig glad og happy og svever for mye på rosa skyer til å ta notis at den andre hunden ikke vil.

Schäferen min kunne tidligere finne på å leke litt med unge boxere for det var så tydelig at det bare var ung valpelykke uten antydning til bøll. Hun er veldig var på andre hunders språk og vil ikke leke med hunder som er litt usikre med bølletendenser. Det er derfor svært sjeldent hun leker med schäfre, for de synes hun bare er utrolig teite.

Når det kommer til å møte diverse hunder i bånd som er utsatt for fordommer, så er det gjerne "skumle" vokterraser som gjerne sier i fra en gang for mye. Det er f.eks. ikke sjeldent at folk med schäfer sliter med utageringsproblematikk. Hunden trenger ikke være aggressive av den grunn, det er mange grunner til at hunder utagerer. Men for mannen i gata så ser ikke denne hunden spesielt hyggelig ut om han bjeffer for det eller det. Mange hundeeiere vet ikke hvor viktig det er å ta tak i slik type atferd med en gang den melder seg og så eskalerer det.

Så ja, dette ble langt. Er alle fordommer mot raser ufortjente? Er det noen fordommer eller rykter på din(e) rase® som du synes er fortjent eller ufortjent.

I denne settingen så gjelder det ikke bare såkalte skumle raser, men også små hunder som har rykte på seg å være gneldrete, hissige, "ubrukelig" osv.

[Gjest]

Meh - det er vel ikke noe nytt? Kommer an på hvor man bor og hva tilfeldighetene velger å sende mot deg. Sånn er det også med andre fordommer i livet. "fatshaming" som er et überhipt ord for tiden kan jo tidvis være en korrekt fordom å ha, men tidvis være ufyselig og helt på jordet. Å føle fordommer mot innvandrere kan være helt på jordet, men når jeg forledendag ble vitne til årets 50'ende bilbrann bare i mitt lokale nabolag, så er det jo ikke en fordom å anse innvandrere som problem-makers. For meg. Akkurat her.

Så det litt lite kontroversielle og litt lite spennende svaret er ja og nei. Fordommer kan være både korrekte og helt feil.

[Stine]

De fleste fordommer kommer vel av en grunn tenker jeg? Og jeg skal ærlig innrømmme at jeg får hjertet i halsen hvis det kommer en løs staff løpende mot oss enn hvis det kommer en setter, det er jo mye fordi mine reagerer mer på kroppspråket til en staff enn til en setter og da. Men nå synes jo ikke jeg at det er en fordomm at de er sammekjønnsaggresive og kan ha en kort lunte, sånn er jo rasen liksom.

[Mari]

Når det kommer til bullehunder (hovedsaklig bull&terriere og bulldogger) så er mange ufine med hunder av samme kjønn, så det er fortjent. Det er noe en bør være klar over når man skaffer seg en bullehund og akseptere en viss grad av.

Men at de har rykte på seg for å være farlige for folk synes jeg er veldig ufortjent.

[Margrete]

Vel, fordommer kommer jo stort sett av en grunn og det er de få som herper for de fleste. Vi ser jo stort sett bare møkkaschæferene ute blant vanlige folk. De trivelige har ting å drive med og trenger ikke å lufte seg så mye der folk flest bor. De synes med andre ord ikke. For jeg møter stort sett bare hyggelige schæfere i de miljøene jeg er i, med ett og annet unntak selvfølgelig.

Jeg har jo schæfer og har hatt noen av dem oppigjennom. 1 av 5 har vært teit, og hun er bare teit fordi hun er teit rett og slett. Det handler ikke om dårlig oppdragelse eller at hun er usikker, hun er bare slik. Skikkelig tispete, innadvendt, introvert og suuuur! Hun får være det i fred så lenge det ikke går utover andre.

Ja det er urettferdig at hannhundene har styggere rykte enn tispene. For det er faktisk tispene jeg får litt angst av å møte, hannhundene er bare store, dumme og med litt dørvaktmentalitet. Kjempeschkumle til du sier BØ! til dem. Klart når man ikke kjenner til dette, så blir de jo skumle og det lever de lenge på. Da henger de på sports-studio og knegger mens de løfter vekter (se for dere slikt neste gang dere møter en hannschæfer med tenna på tørk)

Det er mye frykt ute å går i sammenheng med fordommer. Ta muslimene f.eks. De aller aller fleste er skikkelig folk kun med en annen religion enn oss, men hva tenker vi innerst inne når vi ser tre gubber i kaftaner og skjegg, jo IS på ferde og vi kjenner litt på frykten for bomber og skudd. De gubbene var garantert bare på vei for å kose seg med vannpiper og sladder hjemmenifra, og hadde ikke ondt i sinne. Frykten er likevel så sterk at vi blir mistenksomme og krysser gaten mens vi mumler om mistolkning av Koranen og behandlingen av kvinner.

Så noen få ødelegger for andre.

[Guest Klematis]

Som chihuahua-eier så må jeg jo si at mitt inntrykk av rasen generelt er at det dårlige ryktet de har ikke er helt uten grunn. De er ofte nervøse,gneldrete,og kan ha lav terskel for å bite. Ikke alle selvfølgelig,men mange. Men,de som faktisk er friske,i motsetning til min som gjerne vil,men ikke kan,og som lever livet som en hund og ikke en pyntegjenstand,er mye sprekere enn de fleste tror.

[Djervekvinnen]

Man får jo sine fordommer pga erfaringer. I hvert fall jeg er redd noen typer raser og ekstra skeptisk til dem fordi jeg har dårlig erfaringer. Enten fordi gemyttet er elendig eller at eierne som har rasen er inkompetente til den type hund og jeg ikke kan stole på dem. (dessverre noen raser som tiltrekker seg feil type folk)

Jeg har noen raser på lista mi som jeg ikke lar hundene mine hilse på /leke med. Fordi jeg er såpass usikker på dem. Det er sjeldent jeg er redd hunder ovenfor meg selv. at de skal være farlige for meg. Det er mest mot mine hunder jeg er redd for dem.

Jeg får sjeldent fordommer for en hel rase basert ut ifra ett møte, det blir feil, men samtidig er det lett å få de tankene. Det ser man gjerne her også på forumet. At folk baserer sin erfaring ut ifra ett individ.

[MaritaS]

Med mine raser tenker jeg at fordommene jeg møter er ikke ufortjente, det ligger jo noe i de, men de er ofte ganske overdrevne. Akita og shiba har jo rykte på seg for å være litt "biske", spesielt mot andre hunder. Det er jo ofte noe i det (jeg kan f.eks ikke slippe mine laus med hvemsomhelst av andre firbeinte), men det betyr jo ikke at de flyver i alt som kryper og går, og det gjør heller ingen av de andre rase-eksemplarene jeg kjenner.

Når jeg gikk fra å ha bare en liten søt shiba til å også ha en "litt" større hund av en litt mørk og skummel farge så bet jeg meg merke i at første spørsmålet fra folk jeg møtte gikk fra "kan jeg få klappe hunden?" til "biter hunden?" eller "er han snill?". Men det går nok mer på størrelsen enn rasen - de færreste vet jo hva en akita er.

[Elisabeth00]

Jeg tar forhåndsregler mot enkelte raser, basert på vår erfaring. Er vi på hundejorde så drar vi som regel dersom det f.eks kommer bullehunder, boxere eller schäfere. Samme gjelder retrieverhanner, fordi vi har møtt såpass mange hyperseksuelle eksemplarer som er ufine mot mine. Jeg gidder ikke vente å se om det går bra. Jeg tror likevel ikke alle individer av disse rasene er slik.

Når det gjelder kjente hunder går jeg kun på individ, da er rase likegyldig.

[Margrete]

Jeg tar forhåndsregler mot enkelte raser, basert på vår erfaring. Er vi på hundejorde så drar vi som regel dersom det f.eks kommer bullehunder, boxere eller schäfere. Samme gjelder retrieverhanner, fordi vi har møtt såpass mange hyperseksuelle eksemplarer som er ufine mot mine. Jeg gidder ikke vente å se om det går bra. Jeg tror likevel ikke alle individer av disse rasene er slik.

Når det gjelder kjente hunder går jeg kun på individ, da er rase likegyldig.

Innrømmer at jeg å går når det kommer schæfere jeg ikke kjenner Bullehunder er OK, men boxere, schæfere og retrivere, nei takk, da har jeg annet å gjøre

(Ser du oss, eventuelt hører, så er mine mest opptatt av å bråke på hverandre, så du trenger ikke gå da. Bare kom å si Hei!)

[Gjest]

Det er mye frykt ute å går i sammenheng med fordommer. Ta muslimene f.eks. De aller aller fleste er skikkelig folk kun med en annen religion enn oss, men hva tenker vi innerst inne når vi ser tre gubber i kaftaner og skjegg, jo IS på ferde og vi kjenner litt på frykten for bomber og skudd. De gubbene var garantert bare på vei for å kose seg med vannpiper og sladder hjemmenifra, og hadde ikke ondt i sinne. Frykten er likevel så sterk at vi blir mistenksomme og krysser gaten mens vi mumler om mistolkning av Koranen og behandlingen av kvinner.

I forbindelse med PRIDE-feiringa i Sverige er det utvilsomt ikke bare kvinneundertrykkelse som har en sterk følgerskare under islam. Også holdningene mot de med en annen legning (hele spekteret, LGBT) kommer dessverre sterkt fram i samfunnet. Iallefall her i Sverige.

[Pringlen]

Man får jo sine fordommer pga erfaringer. I hvert fall jeg er redd noen typer raser og ekstra skeptisk til dem fordi jeg har dårlig erfaringer. Enten fordi gemyttet er elendig eller at eierne som har rasen er inkompetente til den type hund og jeg ikke kan stole på dem. (dessverre noen raser som tiltrekker seg feil type folk)

Jeg har noen raser på lista mi som jeg ikke lar hundene mine hilse på /leke med. Fordi jeg er såpass usikker på dem. Det er sjeldent jeg er redd hunder ovenfor meg selv. at de skal være farlige for meg. Det er mest mot mine hunder jeg er redd for dem.

Jeg får sjeldent fordommer for en hel rase basert ut ifra ett møte, det blir feil, men samtidig er det lett å få de tankene. Det ser man gjerne her også på forumet. At folk baserer sin erfaring ut ifra ett individ.

Jepp, man får sine "fordommer" ut i fra erfaringer. Jeg gjør, i hvertfall. Nå er det ingen raser jeg er "redd" for. Men en god del jeg misliker pga nærmest utelukkende dårlige erfaringer.. (i den kategorien finnes for min del, nesten bare små "teppetissere" ) Det hindrer meg dog ikke å se forbi fordommene, om jeg skulle slumpe til å møte et bra individ av gitte raser....

[xxx12345]

Ufortjent? Neppe. Men det kan blåses litt ut av proporsjoner til tider.

[Mirai]

Jeg har fordommer, men lar meg gjerne overbevise om det motsatte hvis jeg får bli kjent med et individ. Men ja, jeg har nok fordommer mot hunder jeg møter på gata og ikke kjenner av enkelte raser . Ikke nødvendigvis at de skal bite meg eller hunden, men f. eks at anspente situasjoner oppstår enklere med noen raser.

Jeg har nok også fordommer i motsatt retning som er feil - det er lett å tro at alle av rase X eller Y er snille også..

[Monikawt]

Jeg har ingen spesielle raser som jeg er "redd" for, men jeg har en del raser jeg er ekstra oppmerksom på. Et par raser i forhold til min egen hund, men flest raser i forhold til meg selv faktisk. De aller fleste av de er, som @Pringlen sier; små teppetissere, og et par store. De fleste av mine erfaringer rundt disse er fra jobb, og det er vel derfor jeg har mer "fordommer" med hvordan de er mot mennesker..

[Čeahppi]

Jeg har fått prøvd mine fordommer om golden retrievere som trivelige bikkjer et par ganger.