Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi mennesker har en del andre ting som også gjør at vi skiller oss krafig fra hundedyr og andre rovdyr. Orker ikke denne diskusjonen igjen kjenner jeg. Les deg opp, om du er uenig i forskingen så er det din sak :)

Det du siterer ender med: "Herbivores do those sorts of things." Sett i sammenhengen må det forstås som at herbivore dyr produserer cellulaser. Men det gjør de altså ikke. :)

..og jeg fastholder at hunder er opportunister eller "plurivore". Ellers hadde de ikke kunnet leve på (prosessert!) vegansk hundefor, men det kan de altså, og mine observasjoner er at de "beiter" på gress (frø), røtter og bær når de ikke har byttedyr tilgjengelig :)

Når det er sagt, så går min hovedsakelig på rått kjøtt; Mush BARF, V&H og Orijen, så jeg er jo ikke uenig i at animalsk føde er optimalt for dem. Min voksne og hyperaktive blanding på 13,5 kg holdt forøvrig vekten på 250 g V&H nr 33 hver dag, + et par never med veldig fett og kaloririkt tørrfor som treningsgodbiter. Aktivitetsnivået er vel like viktig som kroppsvekt når en forer?

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risik

Ei jeg kjenner fôrer bikkja si utelukkende på vegansk føde. Hunden ser helt super ut, men jeg kan ikke noe for at det vrir seg i meg over at folk lar sine egne overbevisninger gli over i hundeholdet p

Hunder er vel ikke rene carnivorer, men opportunister? Lapphunden min "beiter" ihvertfall veldig ivrig på enkelte gressarter, og hun elsker smaken av blåbær og multer. Ris og kokte grønnsaker går hell

Guest Yellow
Skrevet

En viktig setning der er jo at de kan beite når de ikke har byttedyr tilgjengelig, ja, det gjør de ikke om de har et alternativ.

Liker også å referere til Mech da den mannen har viet livet sitt til forskning av ville ulver.

Skrevet

På mobilen, så orker ikke skrive lang tekst selv. Hovedpoeng med kilder står i alle fall i teksten her.

"Dogs are carnivores, not omnivores. Dogs ARE very adaptable, but just because they can survive on an omnivorous diet does not mean it is the best diet for them. The assumption that dogs are natural omnivores remains to be proven, whereas the truth about dogs being natural carnivores is very well-supported by the evidence available to us.

1.) Dentition

Look into your dog or cat's mouth. Those huge impressive teeth (or tiny needle sharp teeth) are designed for grabbing, ripping, tearing, shredding, and shearing meat (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 258.). They are not equipped with large flat molars for grinding up plant matter. Their molars are pointed and situated in a scissors bite (along with the rest of their teeth) that powerfully disposes of meat, bone, and hide. Carnivores are equipped with a peculiar set of teeth that includes the presence of carnassial teeth: the fourth upper premolar and first lower molar.

Carnassial teeth

carnassials.jpg

This is the skull of a weasel (also in Order Carnivora), courtesy of Centennial Museum. The carnassial teeth are marked with black arrows. You can find these same teeth in the mouth of your dog or cat or ferret.

Contrast this with your own teeth or the teeth of a black bear. A black bear is a true omnivore, as are we. We have nice, large, flat molars that can grind up veggies. Black bears, while having impressive canine teeth, also have large flat molars in the back of their mouth to assist in grinding up plant matter. Dogs and most canids lack these kinds of molars. Why? Because they don't eat plant matter. Teeth are highly specialized and are structured specifically for the diet the animal eats, and the difference between a bear's teeth and a dog's teeth (both species are in Order Carnivora) demonstrates how this can be (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pgs 260.). To see a visual comparison of the teeth of a dog to the teeth of a black bear, please click here. One can logically ask: If a dog (or cat or ferret) has the dentition of a carnivorous animal, why do we feed it pelleted, grain-based food?

2.) Musculature and external anatomy

Dogs (and cats) are equipped with powerful jaw muscles and neck muscles that assist in pulling down prey and chewing meat, bone, and hide. Their jaws hinge open widely, allowing them to gulp large chunks of meat and bone. Their skulls are heavy, and are shaped to prevent lateral movement of the lower jaw when captured prey struggles (the mandibular fossa is deep and C-shaped); this shape permits only an up-and-down crushing motion, whereas herbivores and omnivores have flatter mandibular fossa that allows for the lateral motion necessary to grind plant matter (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pgs 258-259.). Consider this quote from the previously-cited Mammology text:

"Canids, felids, and mustelids subsist mainly on freshly killed prey. These families show correspondingly greater development in 'tooth and claw'; they also have greater carnassial development and cursorial locomotion." (pg 260)

This translates to a simple fact: everything about a dog or cat's body design says they were designed for a carnivorous, hunting lifestyle geared toward killing prey. However, humans have done some major tinkering with this body design (resulting in varying sizes and conformations), but we have done nothing to change the internal anatomy and physiology of our carnivorous canines.

3.) Internal anatomy and physiology

Dogs and cats have the internal anatomy and physiology of a carnivore (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.). They have a highly elastic stomach designed to hold large quantities of meat, bone, organs, and hide. Their stomachs are simple, with an undeveloped caecum (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.). They have a relatively short foregut and a short, smooth, unsacculated colon. This means food passes through quickly. Vegetable and plant matter, however, needs time to sit and ferment. This equates to longer, sacculated colons, larger and longer small intestines, and occasionally the presence of a caecum. Dogs have none of these, but have the shorter foregut and hindgut consistent with carnivorous animals. This explains why plant matter comes out the same way it came in; there was no time for it to be broken down and digested (among other things). People know this; this is why they tell you that vegetables and grains have to be preprocessed for your dog to get anything out of them. But even then, feeding vegetables and grains to a carnivorous animal is a questionable practice.

Dogs do not normally produce the necessary enzymes in their saliva (amylase, for example) to start the break-down of carbohydrates and starches; amylase in saliva is something omnivorous and herbivorous animals possess, but not carnivorous animals. This places the burden entirely on the pancreas, forcing it to produce large amounts of amylase to deal with the starch, cellulose, and carbohydrates in plant matter. Thus, feeding dogs as though they were omnivores taxes the pancreas and places extra strain on it, as it must work harder for the dog to digest the starchy, carbohydrate-filled food instead of just producing normal amounts of the enzymes needed to digest proteins and fats (which, when fed raw, begin to "self-digest" when the cells are crushed through chewing and tearing and their enzymes are released).

Nor do dogs have the kinds of friendly bacteria that break down cellulose and starch for them. As a result, most of the nutrients contained in plant matter—even preprocessed plant matter—are unavailable to dogs. This is why dog food manufacturers have to add such high amounts of synthetic vitamins and minerals (the fact that cooking destroys all the vitamins and minerals and thus creates the need for supplementation aside) to their dog foods. If a dog can only digest 40-60% of its grain-based food, then it will only be receiving 40-60% (ideally!) of the vitamins and minerals it needs. To compensate for this, the manufacturer must add a higher concentration of vitamins and minerals than the dog actually needs.

Is the dog an omnivore? Its dentition, internal and external anatomy, and physiology say it is not. Even its evolutionary history (discussed later) says the dog is a carnivore."

http://rawfed.com/myths/omnivores.html

Skrevet

Ja jeg har gått ut i fra 2% av vekten på hunden og plusset på litt slik at det skal gå opp i opp når jeg tar opp mat fra fryseren. Har gjort dette en stund mens jeg har hold kontroll på vekten og sett at hun ikke legger på seg.

Grunnen til at jeg tilsetter grønnsaker og ris er at hun sleit med å gå på do. Slik jeg har forstått er det bare sunt at avføring er hard men hun klarte så vidt å gjøre fra seg og peip av og til. Etter jeg tilsatte dette i maten har det blitt litt mykere og hun sliter ikke med å gjøre fra seg lengre:)

Men da tror jeg bare at jeg sattser på 20-25g grønnsaker og 20-25 gram ris fremover og ser hvordan det går:)

Takker for svar

Pyrren jeg hadde ble veldig hard i magen når han kun fikk v&h. Det løste seg når jeg tilsatt bittelitt linfrø i maten hans. Hans voksenvekt var ca 12 kg, og han fikk 1/4 - 1/2 ts daglig. :)
Skrevet

Khal på 22kg fikk 500g til dagen, og vi måtte bytte tilbake til tørrfór for å få han opp i vekt uten å gi nesten 1kg til dagen.

Nå håper jeg du bytter til tørrfor av andre grunner enn mengden. Her ble 25kgs gutten foret på 1kg V&H om dagen, evt godbiter kom i tillegg. Han gikk dog ikke opp i vekt, men holdt seg ihvertfall unna å se ut som et beinrangel.

På tørrfor hadde jeg ikke sjans til å gi han nok da han ikke er av den matglade typen og hadde ikke sjans til å spise de enorme mengdene det krevde.

Skrevet

Det er jo ikke tvil om at opptak og nyttiggjøring av næringsstoffer er en individuell sak.

En periode det bare ble brukt tørrfór her pga flytting så fikk den ene hunden 4 1/2 dl daglig men den andre lå på 6 1/2 - 7 dl daglig.

Samme rase, samme vekt og samme fór :)

Skrevet

Det minner meg egentlig på at jeg har en bekjent som ønsker å føre hunden på vegansk føde. Så slapp man lete opp forskningen selv.

Ei jeg kjenner fôrer bikkja si utelukkende på vegansk føde. Hunden ser helt super ut, men jeg kan ikke noe for at det vrir seg i meg over at folk lar sine egne overbevisninger gli over i hundeholdet på den måten... Hunden har også en hel rekke plager, som feks allergi, og jeg er helt overbevist om at det meste av det hadde forsvunnet dersom hun begynte å råfôre i stedet...

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Og jeg - jeg synes det er direkte ondskapsfullt å gi hunden så lite mat at det knapt er en munnfull.

Hunder føler sult - og kanskje blir hunden feit av mer mar, men da får mman bytte for, alternativt trimme bikkja mer. For å gi så ørlite mat er bare slemt.

Jeg forer lite på vom og hundemat nettopp fordi jeg har hunder som ikke trenger mye av det før de legger på seg. De får greit med mosjon. Belgeren har - når jeg har foret på bare kjøtt (33) fått 500g for dagen. Frallen 130 gram og puddelen en litt stor spiseskje. De to sistnevnte gnafser jo bare inn i en jafs så å fullfore på kjøtt skjer ikke. Jeg veit hvor uggen jeg blir av å gå sulten så det er ikke et tema. Av den grunn får mine tørrfor, og av og til begge deling.

My two cents

Skrevet
Og jeg - jeg synes det er direkte ondskapsfullt å gi hunden så lite mat at det knapt er en munnfull. Hunder føler sult - og kanskje blir hunden feit av mer mar, men da får mman bytte for, alternativt trimme bikkja mer. For å gi så ørlite mat er bare slemt. Jeg forer lite på vom og hundemat nettopp fordi jeg har hunder som ikke trenger mye av det før de legger på seg. De får greit med mosjon. Belgeren har - når jeg har foret på bare kjøtt (33) fått 500g for dagen. Frallen 130 gram og puddelen en litt stor spiseskje. De to sistnevnte gnafser jo bare inn i en jafs så å fullfore på kjøtt skjer ikke. Jeg veit hvor uggen jeg blir av å gå sulten så det er ikke et tema. Av den grunn får mine tørrfor, og av og til begge deling. My two cents
Helt enig. Søsteren min ville fôre dachsen sin på vogh, men måtte gå over til tørrfôr igjen fordi det ble bare en munnfull mat, og hun gikk og peip av sult fordi det var så lite. Men fordi hun legger på seg veldig fort var det ikke aktuelt å gi mer. Får masse mosjon , men bruker månedsvis på å ta av ekstra gram. Så det er ikke riktig fôr for alle. Jeg ga min hund 3-4% av kroppsvekten da han gikk på det. Hadde han vært en slik som la på seg fort og måtte fått mindre hadde det blitt alt for lite magefyll for "larven aldri mett". Sent fra min SM-T525 via Tapatalk
Skrevet

Mine får akkurat samme mengde mat, 250 gram vom og hundemat fordelt på to måltider. I tillegg får de kanskje litt ris innimellom iblanda for å hindre hard mage, i alle fall Aiko, med mindre hun får den v&h-typen med beter og ris allerede iblanda. Begge mine koser seg masse med maten, tygger, slikker og smatter, men de spiser ingen grønnsaker, så det gidder jeg ikke gi. Jeg pleier også å blande i tørrfôr når jeg har det, men veier ikke maten, ser heller på mengden i bolla. Aiko har mildt sagt ganske god appetitt, mens Imouto har en grense, og jeg fôrer etter hennes magemål. :teehe:

Guest lijenta
Skrevet

Nesten alle hunden jeg har hatt har kunnet spise ihvertfall tre ganger dagsrasjonen før dem gav seg. Ene fikk det til og spiste tre kg kyllingkjøtt før vi tok en på fersken. Så sult har jeg ikke kunnet styre etter, jeg har måtte se på old og pelskvalitet og avføring. Det var merkelig da jeg fikk den ene som ikke spiste mer enn halv anbefalt dose av tørrforet, Det blir også lite. Men hun var tilfreds vokste gjevnt og pels og avføring var fin. Ha kunne en gjøre da? Hunden voks opp til å kunne spise store porsjoner den.

Guest Belgerpia
Skrevet

Nesten alle hunden jeg har hatt har kunnet spise ihvertfall tre ganger dagsrasjonen før dem gav seg. Ene fikk det til og spiste tre kg kyllingkjøtt før vi tok en på fersken. Så sult har jeg ikke kunnet styre etter, jeg har måtte se på old og pelskvalitet og avføring. Det var merkelig da jeg fikk den ene som ikke spiste mer enn halv anbefalt dose av tørrforet, Det blir også lite. Men hun var tilfreds vokste gjevnt og pels og avføring var fin. Ha kunne en gjøre da? Hunden voks opp til å kunne spise store porsjoner den.

Nei, det kan ikke jeg heller - men når ei bikkje på 30 kilo ikke kan få mer enn 100 gram vom og hundemat fordi da blir den feit så drar man vel strikken drøyt langt eller? 100 gram er under en dl for, og det er - etter min mening - direkte slemt å gi en hund så lite mat. Da får man endre fortype så hunden kan få litt mer å tygge på. Da fungerer ikke foret på hunden rett og slett - det er min mening.

Som f.eks. puddelen min - hun skal iht. anbefalinger (2%) ha 150 gram vom og hundemat pr. dag - får hun det så blir hun bælfeit fort. Å gi henne halvparten, som da er en ss med en liten topp på - vil jo være direkte slemt, det ville holdt vekta hennes, men hun ville jo vært desperat etter mat. Derfor får de for det meste tørrfor, og litt kjøtt innimellom - ofte blander jeg da godt ut med vann, puffet ris, gulrøtter eller annet vomfyll for at de skal bli fornøyd.

Guest lijenta
Skrevet

Nei, det kan ikke jeg heller - men når ei bikkje på 30 kilo ikke kan få mer enn 100 gram vom og hundemat fordi da blir den feit så drar man vel strikken drøyt langt eller? 100 gram er under en dl for, og det er - etter min mening - direkte slemt å gi en hund så lite mat. Da får man endre fortype så hunden kan få litt mer å tygge på. Da fungerer ikke foret på hunden rett og slett - det er min mening.

Som f.eks. puddelen min - hun skal iht. anbefalinger (2%) ha 150 gram vom og hundemat pr. dag - får hun det så blir hun bælfeit fort. Å gi henne halvparten, som da er en ss med en liten topp på - vil jo være direkte slemt, det ville holdt vekta hennes, men hun ville jo vært desperat etter mat. Derfor får de for det meste tørrfor, og litt kjøtt innimellom - ofte blander jeg da godt ut med vann, puffet ris, gulrøtter eller annet vomfyll for at de skal bli fornøyd.

Jeg syntes det er vanskelig å si hvor grensen går, men det bør jo gå en grense der hvor hunden ble roligere ved den gitte mengde mat. Mer tilfreds. Er vanskelig å si hva som er rett for hvilket dyr. Men ja 100 gram på en på 30 kg hørtes for lite ut

Guest Yellow
Skrevet

Jeg trodde min eldre, lille hund la på seg fort, men får ganske nøyaktig 2% av idealvekten. Føler ikke at det er for lite hvertfall, men blander V&H ut med litt vann for mer metthetsfølelse og, større stykker med kjøtt/fisk som han og får gir jo mer metthetsfølelse i seg selv.

Skrevet

100 gram på en 30 kg hund er lite mat ja. Min på 3.7 kg får 130 g. Whippetene (12 og 14 kg) får 300-350 g. Mengden er kanskje større på tørrfor eller våtfor, men whippetene virker utultet uansett hva de får. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...