Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En bør vel egentlig råde folk til å gi den matmengden som holder hunden passe slank/tykk og pels og poter og avføring er fin. Det har variert stort her med de hundene jeg ahr hatt i hus.Alle utenom en har måtte fores langt over anbefalt dose. Så ja det var merkelig med den som trang så lite. Husker ikke hvor mye hun fikk av vom og hundemat men det lå også under. Så lenge hunden levde hadde hun en fin avføring, blank pels og ja alt som jeg kan sjekke i forhold til foret var faktisk i orden

Jeg tror vi egentlig er enig, jeg. :)
  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risik

Ei jeg kjenner fôrer bikkja si utelukkende på vegansk føde. Hunden ser helt super ut, men jeg kan ikke noe for at det vrir seg i meg over at folk lar sine egne overbevisninger gli over i hundeholdet p

Hunder er vel ikke rene carnivorer, men opportunister? Lapphunden min "beiter" ihvertfall veldig ivrig på enkelte gressarter, og hun elsker smaken av blåbær og multer. Ris og kokte grønnsaker går hell

Skrevet

Minien i hus spiser som en hest. Jeg er litt usikker på hvor mye mat hun får da, jeg måler ikke. Men vil tippe at hun spiser en halv kg. V&H på 4-5 dager og så får hun vel kanskje 40-50g tørrfôr(acana) 2 ganger til dagen i tillegg? Hun er snart 4 mnd. og i en veldig vekst. Hun veier rundt 5-6 kg. nå vil jeg tippe.

Man må fôre etter hold, ikke etter veiledende mengde. Når det kommer til ris og grønnsaker så ser jeg ikke problemet med å gi det, så lenge man ikke tror hunden tar noe næring fra det. Det er jo bare vomfyll som kommer ut igjen. Jeg synes det er lettere å bare gi et bra tørrfôr i tillegg til V&H om man har problemer med hard mage, men det er fordi jeg er lat :P

Skrevet

En bør vel egentlig råde folk til å gi den matmengden som holder hunden passe slank/tykk og pels og poter og avføring er fin. Det har variert stort her med de hundene jeg ahr hatt i hus.Alle utenom en har måtte fores langt over anbefalt dose. Så ja det var merkelig med den som trang så lite. Husker ikke hvor mye hun fikk av vom og hundemat men det lå også under. Så lenge hunden levde hadde hun en fin avføring, blank pels og ja alt som jeg kan sjekke i forhold til foret var faktisk i orden

Nå spiser en ikke kun for å få i seg kalorier men også en del andre ting (vitaminer osv.). Jeg ville vært bekymret for mangelsykdommer ved å sultefôre på under 1%, og tror nok heller jeg ville vurdert ett annet fór på bikkja. Legger hunden på seg av 1% v&h er det neppe rette fóret for den hunden.
Skrevet

Jeg synes det høres ekstremt lite ut med 1% av vekta til en normal hund. Min egen på 24 kg får rundt 1 kg voh daglig for tida, og forhåpentligvis legger han på seg en kilo eller to over tid. Det er en unghund av aktiv rase, men jeg opplever ham ikke som over gjennomsnittet aktiv heller, jeg synes han er rolig :) Men på seg selv (og sin hund) kjenner man andre, så da er vel en golden retriever som trenger 1% ekstremt mye daffere enn min hund. Men det høres nesten ut som sulteforing for meg.

Skrevet

Nå er det engang slik at det er enorme forskjeller på hunders forbrenning. Det en blir smellfeit av, kan være sultedøden for en annen :P For eksempel har jeg to tisper på ca samme str. og alder som får akkurat lik mengde mosjon. Den ene kan knapt få mat, og er feit. Den andre får ca 4 ganger mer, og legger ikke på seg i det hele tatt...

Forbrenningen varierer ut fra mye forskjellig. Selvsagt aktivitetsnivå, kondisjon og alder. Men også temperatur, årstid og hormoner (løpetid osv)

Skrevet

Jeg ville vært bekymret for mangelsykdommer ved å sultefôre på under 1%, og tror nok heller jeg ville vurdert ett annet fór på bikkja. Legger hunden på seg av 1% v&h er det neppe rette fóret for den hunden.

Har du noe form for relevant belegg for dette (utdannelsen innen ernæring hos hund for eksempel), eller er det ren synsing du kommer med her?

Skrevet

 

Har du noe form for relevant belegg for dette (utdannelsen innen ernæring hos hund for eksempel), eller er det ren synsing du kommer med her?

Ja, faktisk. Jeg har tre år med veterinærstudier (begynner på fjerde året til høsten). Men man bør vel i utgangspunktet ikke trenge det for å skjønne at det på lang sikt ikke er sunt for en hund å ligge på så lavt matinntak. For å trekke paralleller til mennesket så er det jo ikke ønskelig at en som skal ned i vekt ligger på ett ekstremt lavt nivå av kalorier over lenger tid heller.
Skrevet

Min på 6,4 kg får 125g om dagen når han får V&H (gir også annet kjøtt og fisk, blir ca samme mengde der).

Ulver hvertfall spiser ikke mageinnholdet til sine større byttedyr. :)

Ikke? Magesekken ligger urørt igjen ved f.eks. fråtsing av elg? Men de tar det på mindre byttedyr?

Fint om jeg kan få kilde på dette, da jeg har kilder som tilsier annet.

Nå er jo ulv og hund forskjellige uansett, men de fleste ville dyr tar magesekk, slik jeg har forstått det, med godsakene vommen inneholder, samt innvoller med tidvis tilsvarende innhold...

Jeg kan så klart ha blitt feillært, og ønsker derfor å eventuelt rette på det.... ;)

  • Like 1
Skrevet

Jepp, det kan jeg - eller kunne, om jeg husket hvor jeg har de fra, og som nevnt tidligere, jeg vil gjerne rette vranglære om det er det jeg har. Det første jeg kom over, som jeg stusser på ift dette er denne artikkelen:

http://forskning.no/dyreverden/2015/04/ulven-dreper-flere-byttedyr-enn-den-trenger

"Er flokken liten, så fråtser ulven bare i de beste delene av dyret. De åpner først vomma og tar ut godbitene først."

Er jo også mulig at jeg misforstår artikkelen, og andre kilder? Det er derfor jeg ønsker kilder på at ulv ikke spiser mage. Jeg har jo sett en hel haug av andre carnivore som spiser magesekken. Som katten utelater de kanskje galle og milt (?), men ikke magen, og dens innhold..

Skrevet

Her står det ingenting om at de spiser innholdet i magesekken. Vommen beskriver selve magen, ikke magesekken. Godbitene som omtales er disse:

"Mest populære er de energirike innvollene, hjerte, lunge, lever og nyre. Også den proteinrike hjernen og tunga er snadder for en ulv."

Skrevet

Sånn forstår jeg ikke ordlyden. Jeg forstår det som om vomma og godbitene der tas ut først. Så kommer det andre.

Men mulig de kun tar vom og ikke magesekk. I så fall syns jeg det er dårlig formulert i artikkelen.

Innvollene inneholder jo også prosesserte saker fra magesekk, så.... Igjen, mulig jeg tar helt feil. Derfor kunne jeg godt tenkt meg kilder på at ulv ikke tar innhold i magesekk - fra store eller små dyr for den saks skyld.

Skrevet

Jeg syns ikke det er dårlig formulert. Men mulig fordi det stemmer med det jeg har lest om rovdyr tidligere. Innholdet i magesekk blir kun spist på små dyr. På store kan selve magesekken bli spist, men da ristes innholdet ut før.

Experts agree that wolves only eat the stomach contents of their prey when the prey is quite small and it gets consumed as a result of eating the entire animal (like a rabbit for example). L. David Mech, is considered the worlds top wolf biologist. In his book, Wolves: Behavior, Ecology, and Conservation (2003) he and other contributing experts compiled over 300 years of research and observations of the wild canine. An excerpt from this informative work clearly portrays the natural, instinctive eating behavior of the carnivore. Wolves usually tear into the body cavity of large prey and consume the larger internal organs, such as lungs, heart, and liver. The larger rumen/intestines [one of the main stomach chambers] is usually punctured during removal and its contents shaken out or spilled. The vegetation in the intestinal tract is of no interest to the wolves, but the stomach lining and intestinal wall are consumed, and their contents further strewn about the kill site.

The Kerwood Wildlife Education center (Hunting and Meals pages) describes the eating habits of the wolf as: The wolfs diet consists mostly of muscle meat and fatty tissue from various animals. Heart, lung, liver, and other internal organs are eaten. Bones are crushed to get to the marrow, and bone fragments are eaten as well." The only part consistently ignored is the stomach its self and its contents. Although some vegetable matter is taken separately, particularly berries, Canis Lupis doesnt seem to digest them very well.

Skrevet

En god start i alle fall, selv om kilde uteble (kan sikkert google det frem) :) Men de tar det altså på mindre byttedyr som hare. Det stemmer jo i så fall med egne erfaringer (ikke at mine hunder har tatt verken store eller små byttedyr selv da).

Dette ble vel veldig off topic, det beklager jeg, men takker for svar.

Skrevet

Ja, faktisk. Jeg har tre år med veterinærstudier (begynner på fjerde året til høsten). Men man bør vel i utgangspunktet ikke trenge det for å skjønne at det på lang sikt ikke er sunt for en hund å ligge på så lavt matinntak. For å trekke paralleller til mennesket så er det jo ikke ønskelig at en som skal ned i vekt ligger på ett ekstremt lavt nivå av kalorier over lenger tid heller.

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risikerer mangelsykdommer? Min hund skal forøvrig ikke ned i vekt, hun skal holde vekta (som av helsemessige årsaker må ligge i nedre del av skalaen), og det gjør hun på denne mengden. Tipper overvekt er et langt større problem for gjennomsnittshunden enn såkalt sulteforing...

  • Like 3
Skrevet

 

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risikerer mangelsykdommer? Min hund skal forøvrig ikke ned i vekt, hun skal holde vekta (som av helsemessige årsaker må ligge i nedre del av skalaen), og det gjør hun på denne mengden. Tipper overvekt er et langt større problem for gjennomsnittshunden enn såkalt sulteforing...

Bikkja de går på 29% under anbefalt mengde, ikke 0,29%.

Utover det gidder jeg ikke når du tar den tonen.

Skrevet

Bikkja de går på 29% under anbefalt mengde, ikke 0,29%.

Utover det gidder jeg ikke når du tar den tonen.

Når jeg tar den tonen, faktisk. Det er jo du som sitter der og beskylder meg for å sultefore bikkja og potensielt påføre henne mangelsykdommer, da synes jeg faktisk du kan svare for deg også. For det er ganske grove påstander du kommer med.

Skrevet

En god start i alle fall, selv om kilde uteble (kan sikkert google det frem) :) Men de tar det altså på mindre byttedyr som hare. Det stemmer jo i så fall med egne erfaringer (ikke at mine hunder har tatt verken store eller små byttedyr selv da).

Ja, sånn jeg har forstått det det spises små dyr (størrelse på kanin og under), men ikke store. :)

Kildene som er brukt står i selve teksten. :) Trodde jeg hadde lagt ved nettsiden også, men ser den ikke har kommet med. Her er den i alle fall. http://www.thewholedog.org/artcarnivores.html

Her en annen side som sier det samme (de har også kilder på informasjonen sin).

http://rawfed.com/myths/stomachcontents.html

Skrevet

Ja, faktisk. Jeg har tre år med veterinærstudier (begynner på fjerde året til høsten). Men man bør vel i utgangspunktet ikke trenge det for å skjønne at det på lang sikt ikke er sunt for en hund å ligge på så lavt matinntak. For å trekke paralleller til mennesket så er det jo ikke ønskelig at en som skal ned i vekt ligger på ett ekstremt lavt nivå av kalorier over lenger tid heller.

Kaloriintaket er ikke for lavt, om det ikke finnes antydning til vektnedgang, heller det motsatte.... Ville du foret bikkja smellfeit, bare for å holde deg til en ca. anbefaling??? Det ville være galskap, etter min mening..

Det ER store forskjeller på behov og forbrenning. Sånn er det bare. Jeg nevnte nabobikkja som et eksempel. Hu er feit på 350g/35 kg hund. Canarioen min var 50 kg, og var nok sjelden oppe i halvkiloen om dagen i fôr. Hun var så feit som en molosser må være for å se bra ut. Minst. Men sikkert underernært, da :P Til sammenligning har jeg en 7kg hund her, som eter mer enn begge nevnte, og man kan telle ribbeina på...

  • Like 1
Skrevet

Min på (ca) 31 kg får 6 - 700 gr for dagen (måler ikke), i tilegg til tyggebein og godbiter og den slags. Han er i fint hold, men hadde nok glatt spist halvannet kilo i et måltid om han ble tilbudt. Skulle gjerne drøyd fôret med ris og grønnskaer om han hadde spist det :P Så lenge hunden er i fint hold, så er vel mengden grei? Kommentarene her viser jo at det er utrolig individuelt hvor mye de trenger.

Skrevet

Hunder er vel ikke rene carnivorer, men opportunister? Lapphunden min "beiter" ihvertfall veldig ivrig på enkelte gressarter, og hun elsker smaken av blåbær og multer. Ris og kokte grønnsaker går heller ikke "bare rett igjennom". Næringsstoffer tas opp fra alle de cellene som har fått ødelagt celleveggen kjemisk, termisk eller mekanisk. Tarmene skiller nemlig ikke på om molekylene kommer fra en animalsk eller vegetabilsk kilde. Så lenge celleveggene er ødelagte og næringsstoffer lekker ut av plantecellene, så vil de bli fordøyd.

Ris er energitilskudd, ikke "bare vomfyll". Om det er heldig for hundene å spise raske karbohydrater og arsenikk, det er en annen sak.

  • Like 2
Skrevet

Hundedyr er i hovedsak kjøttetere jo (kan se på tennene, tarmer, og størrelse på magesekk). Kattedyr kan også spise gress eller bær, eller nyttiggjøre seg av prosessert korn. Det gjør dem ikke noe mindre til kjøttetere likevel.

"Dogs have the internal anatomy and physiology of a carnivore"

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

They have a highly elastic stomach designed to hold large quantities of meat, bone, organs, and hide. Their stomachs are simple, with an undeveloped caecum

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

"Dogs do NOT normally produce the necessary enzymes in their saliva (amylase, for example) to start the break-down process of carbohydrates and starches; amylase in saliva is something omnivorous and herbivorous animals possess, but not carnivorous animals. This places the burden entirely on the pancreas, forcing it to produce large amounts of amylase to deal with the starch, cellulose, and carbohydrates in plant matter. The carnivore's pancreas does not secrete cellulase to split the cellulose into glucose molecules, nor have dogs become efficient at digesting and assimilating and utilizing plant material as a source of high quality protein. Herbivores do those sorts of things"

Canine and Feline Nutrition Case, Carey and Hirakawa Published by Mosby, 1995

Skrevet

Hundedyr er i hovedsak kjøttetere jo (kan se på tennene, tarmer, og størrelse på magesekk). Kattedyr kan også spise gress eller bær, eller nyttiggjøre seg av prosessert korn. Det gjør dem ikke noe mindre til kjøttetere likevel.

"Dogs have the internal anatomy and physiology of a carnivore"

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

They have a highly elastic stomach designed to hold large quantities of meat, bone, organs, and hide. Their stomachs are simple, with an undeveloped caecum

(Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.).

"Dogs do NOT normally produce the necessary enzymes in their saliva (amylase, for example) to start the break-down process of carbohydrates and starches; amylase in saliva is something omnivorous and herbivorous animals possess, but not carnivorous animals. This places the burden entirely on the pancreas, forcing it to produce large amounts of amylase to deal with the starch, cellulose, and carbohydrates in plant matter. The carnivore's pancreas does not secrete cellulase to split the cellulose into glucose molecules, nor have dogs become efficient at digesting and assimilating and utilizing plant material as a source of high quality protein. Herbivores do those sorts of things"

Canine and Feline Nutrition Case, Carey and Hirakawa Published by Mosby, 1995

Vi mennesker har heller ikke cellulaser, men vi kan leve godt på ren herbivor kost. Såvidt meg bekjent produserer ikke engang kyr cellulaser, men fordøyer plantekost ved å mekanisk knuse celleveggene ved drøvtygging.
Skrevet

Vi mennesker har en del andre ting som også gjør at vi skiller oss krafig fra hundedyr og andre rovdyr. Orker ikke denne diskusjonen igjen kjenner jeg. Les deg opp, om du er uenig i forskingen så er det din sak :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hvor mye en hund trenger i energi er jo bare å se på hunden. Får den for mye energi gjennom maten blir den tjukk, får den for lite blir den tynn. Uansett hvor lite det høres ut er jo mengden riktig til den aktuelle hunden om den holder riktig vekt og har mye energi. Jeg ville vært litt mer bekymra for vitaminer osv, dvs om hunden kanskje kan få underskudd av andre ting enn ren omsettelig energi, hvis den må holdes på veldig liten mengde fôr for å holde vekta. Det er jo klart at man minsker dette også når man minsker mengden, men hunden har vel ikke så veldig mye mindre behov for vitaminer osv selv om den har mindre behov for energi?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...