Gå til innhold
Hundesonen.no

Grønnsaker og ris


Recommended Posts

Vi mennesker har en del andre ting som også gjør at vi skiller oss krafig fra hundedyr og andre rovdyr. Orker ikke denne diskusjonen igjen kjenner jeg. Les deg opp, om du er uenig i forskingen så er det din sak :)

Det du siterer ender med: "Herbivores do those sorts of things." Sett i sammenhengen må det forstås som at herbivore dyr produserer cellulaser. Men det gjør de altså ikke. :)

..og jeg fastholder at hunder er opportunister eller "plurivore". Ellers hadde de ikke kunnet leve på (prosessert!) vegansk hundefor, men det kan de altså, og mine observasjoner er at de "beiter" på gress (frø), røtter og bær når de ikke har byttedyr tilgjengelig :)

Når det er sagt, så går min hovedsakelig på rått kjøtt; Mush BARF, V&H og Orijen, så jeg er jo ikke uenig i at animalsk føde er optimalt for dem. Min voksne og hyperaktive blanding på 13,5 kg holdt forøvrig vekten på 250 g V&H nr 33 hver dag, + et par never med veldig fett og kaloririkt tørrfor som treningsgodbiter. Aktivitetsnivået er vel like viktig som kroppsvekt når en forer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærerstudier innebærer vel ikke så mye om ernæring at det gjør noe, men Ok. Så du mener seriøst at min hund, som får 0.71% V&H (altså hele 0.29%(!) under anbefalt mengde) sultefores og risik

Ei jeg kjenner fôrer bikkja si utelukkende på vegansk føde. Hunden ser helt super ut, men jeg kan ikke noe for at det vrir seg i meg over at folk lar sine egne overbevisninger gli over i hundeholdet p

Hunder er vel ikke rene carnivorer, men opportunister? Lapphunden min "beiter" ihvertfall veldig ivrig på enkelte gressarter, og hun elsker smaken av blåbær og multer. Ris og kokte grønnsaker går hell

Guest Yellow

En viktig setning der er jo at de kan beite når de ikke har byttedyr tilgjengelig, ja, det gjør de ikke om de har et alternativ.

Liker også å referere til Mech da den mannen har viet livet sitt til forskning av ville ulver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mobilen, så orker ikke skrive lang tekst selv. Hovedpoeng med kilder står i alle fall i teksten her.

"Dogs are carnivores, not omnivores. Dogs ARE very adaptable, but just because they can survive on an omnivorous diet does not mean it is the best diet for them. The assumption that dogs are natural omnivores remains to be proven, whereas the truth about dogs being natural carnivores is very well-supported by the evidence available to us.

1.) Dentition

Look into your dog or cat's mouth. Those huge impressive teeth (or tiny needle sharp teeth) are designed for grabbing, ripping, tearing, shredding, and shearing meat (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 258.). They are not equipped with large flat molars for grinding up plant matter. Their molars are pointed and situated in a scissors bite (along with the rest of their teeth) that powerfully disposes of meat, bone, and hide. Carnivores are equipped with a peculiar set of teeth that includes the presence of carnassial teeth: the fourth upper premolar and first lower molar.

Carnassial teeth

carnassials.jpg

This is the skull of a weasel (also in Order Carnivora), courtesy of Centennial Museum. The carnassial teeth are marked with black arrows. You can find these same teeth in the mouth of your dog or cat or ferret.

Contrast this with your own teeth or the teeth of a black bear. A black bear is a true omnivore, as are we. We have nice, large, flat molars that can grind up veggies. Black bears, while having impressive canine teeth, also have large flat molars in the back of their mouth to assist in grinding up plant matter. Dogs and most canids lack these kinds of molars. Why? Because they don't eat plant matter. Teeth are highly specialized and are structured specifically for the diet the animal eats, and the difference between a bear's teeth and a dog's teeth (both species are in Order Carnivora) demonstrates how this can be (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pgs 260.). To see a visual comparison of the teeth of a dog to the teeth of a black bear, please click here. One can logically ask: If a dog (or cat or ferret) has the dentition of a carnivorous animal, why do we feed it pelleted, grain-based food?

2.) Musculature and external anatomy

Dogs (and cats) are equipped with powerful jaw muscles and neck muscles that assist in pulling down prey and chewing meat, bone, and hide. Their jaws hinge open widely, allowing them to gulp large chunks of meat and bone. Their skulls are heavy, and are shaped to prevent lateral movement of the lower jaw when captured prey struggles (the mandibular fossa is deep and C-shaped); this shape permits only an up-and-down crushing motion, whereas herbivores and omnivores have flatter mandibular fossa that allows for the lateral motion necessary to grind plant matter (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pgs 258-259.). Consider this quote from the previously-cited Mammology text:

"Canids, felids, and mustelids subsist mainly on freshly killed prey. These families show correspondingly greater development in 'tooth and claw'; they also have greater carnassial development and cursorial locomotion." (pg 260)

This translates to a simple fact: everything about a dog or cat's body design says they were designed for a carnivorous, hunting lifestyle geared toward killing prey. However, humans have done some major tinkering with this body design (resulting in varying sizes and conformations), but we have done nothing to change the internal anatomy and physiology of our carnivorous canines.

3.) Internal anatomy and physiology

Dogs and cats have the internal anatomy and physiology of a carnivore (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.). They have a highly elastic stomach designed to hold large quantities of meat, bone, organs, and hide. Their stomachs are simple, with an undeveloped caecum (Feldhamer, G.A. 1999. Mammology: Adaptation, Diversity, and Ecology. McGraw-Hill. pg 260.). They have a relatively short foregut and a short, smooth, unsacculated colon. This means food passes through quickly. Vegetable and plant matter, however, needs time to sit and ferment. This equates to longer, sacculated colons, larger and longer small intestines, and occasionally the presence of a caecum. Dogs have none of these, but have the shorter foregut and hindgut consistent with carnivorous animals. This explains why plant matter comes out the same way it came in; there was no time for it to be broken down and digested (among other things). People know this; this is why they tell you that vegetables and grains have to be preprocessed for your dog to get anything out of them. But even then, feeding vegetables and grains to a carnivorous animal is a questionable practice.

Dogs do not normally produce the necessary enzymes in their saliva (amylase, for example) to start the break-down of carbohydrates and starches; amylase in saliva is something omnivorous and herbivorous animals possess, but not carnivorous animals. This places the burden entirely on the pancreas, forcing it to produce large amounts of amylase to deal with the starch, cellulose, and carbohydrates in plant matter. Thus, feeding dogs as though they were omnivores taxes the pancreas and places extra strain on it, as it must work harder for the dog to digest the starchy, carbohydrate-filled food instead of just producing normal amounts of the enzymes needed to digest proteins and fats (which, when fed raw, begin to "self-digest" when the cells are crushed through chewing and tearing and their enzymes are released).

Nor do dogs have the kinds of friendly bacteria that break down cellulose and starch for them. As a result, most of the nutrients contained in plant matter—even preprocessed plant matter—are unavailable to dogs. This is why dog food manufacturers have to add such high amounts of synthetic vitamins and minerals (the fact that cooking destroys all the vitamins and minerals and thus creates the need for supplementation aside) to their dog foods. If a dog can only digest 40-60% of its grain-based food, then it will only be receiving 40-60% (ideally!) of the vitamins and minerals it needs. To compensate for this, the manufacturer must add a higher concentration of vitamins and minerals than the dog actually needs.

Is the dog an omnivore? Its dentition, internal and external anatomy, and physiology say it is not. Even its evolutionary history (discussed later) says the dog is a carnivore."

http://rawfed.com/myths/omnivores.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har gått ut i fra 2% av vekten på hunden og plusset på litt slik at det skal gå opp i opp når jeg tar opp mat fra fryseren. Har gjort dette en stund mens jeg har hold kontroll på vekten og sett at hun ikke legger på seg.

Grunnen til at jeg tilsetter grønnsaker og ris er at hun sleit med å gå på do. Slik jeg har forstått er det bare sunt at avføring er hard men hun klarte så vidt å gjøre fra seg og peip av og til. Etter jeg tilsatte dette i maten har det blitt litt mykere og hun sliter ikke med å gjøre fra seg lengre:)

Men da tror jeg bare at jeg sattser på 20-25g grønnsaker og 20-25 gram ris fremover og ser hvordan det går:)

Takker for svar

Pyrren jeg hadde ble veldig hard i magen når han kun fikk v&h. Det løste seg når jeg tilsatt bittelitt linfrø i maten hans. Hans voksenvekt var ca 12 kg, og han fikk 1/4 - 1/2 ts daglig. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khal på 22kg fikk 500g til dagen, og vi måtte bytte tilbake til tørrfór for å få han opp i vekt uten å gi nesten 1kg til dagen.

Nå håper jeg du bytter til tørrfor av andre grunner enn mengden. Her ble 25kgs gutten foret på 1kg V&H om dagen, evt godbiter kom i tillegg. Han gikk dog ikke opp i vekt, men holdt seg ihvertfall unna å se ut som et beinrangel.

På tørrfor hadde jeg ikke sjans til å gi han nok da han ikke er av den matglade typen og hadde ikke sjans til å spise de enorme mengdene det krevde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke tvil om at opptak og nyttiggjøring av næringsstoffer er en individuell sak.

En periode det bare ble brukt tørrfór her pga flytting så fikk den ene hunden 4 1/2 dl daglig men den andre lå på 6 1/2 - 7 dl daglig.

Samme rase, samme vekt og samme fór :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det minner meg egentlig på at jeg har en bekjent som ønsker å føre hunden på vegansk føde. Så slapp man lete opp forskningen selv.

Ei jeg kjenner fôrer bikkja si utelukkende på vegansk føde. Hunden ser helt super ut, men jeg kan ikke noe for at det vrir seg i meg over at folk lar sine egne overbevisninger gli over i hundeholdet på den måten... Hunden har også en hel rekke plager, som feks allergi, og jeg er helt overbevist om at det meste av det hadde forsvunnet dersom hun begynte å råfôre i stedet...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Og jeg - jeg synes det er direkte ondskapsfullt å gi hunden så lite mat at det knapt er en munnfull.

Hunder føler sult - og kanskje blir hunden feit av mer mar, men da får mman bytte for, alternativt trimme bikkja mer. For å gi så ørlite mat er bare slemt.

Jeg forer lite på vom og hundemat nettopp fordi jeg har hunder som ikke trenger mye av det før de legger på seg. De får greit med mosjon. Belgeren har - når jeg har foret på bare kjøtt (33) fått 500g for dagen. Frallen 130 gram og puddelen en litt stor spiseskje. De to sistnevnte gnafser jo bare inn i en jafs så å fullfore på kjøtt skjer ikke. Jeg veit hvor uggen jeg blir av å gå sulten så det er ikke et tema. Av den grunn får mine tørrfor, og av og til begge deling.

My two cents

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg - jeg synes det er direkte ondskapsfullt å gi hunden så lite mat at det knapt er en munnfull. Hunder føler sult - og kanskje blir hunden feit av mer mar, men da får mman bytte for, alternativt trimme bikkja mer. For å gi så ørlite mat er bare slemt. Jeg forer lite på vom og hundemat nettopp fordi jeg har hunder som ikke trenger mye av det før de legger på seg. De får greit med mosjon. Belgeren har - når jeg har foret på bare kjøtt (33) fått 500g for dagen. Frallen 130 gram og puddelen en litt stor spiseskje. De to sistnevnte gnafser jo bare inn i en jafs så å fullfore på kjøtt skjer ikke. Jeg veit hvor uggen jeg blir av å gå sulten så det er ikke et tema. Av den grunn får mine tørrfor, og av og til begge deling. My two cents
Helt enig. Søsteren min ville fôre dachsen sin på vogh, men måtte gå over til tørrfôr igjen fordi det ble bare en munnfull mat, og hun gikk og peip av sult fordi det var så lite. Men fordi hun legger på seg veldig fort var det ikke aktuelt å gi mer. Får masse mosjon , men bruker månedsvis på å ta av ekstra gram. Så det er ikke riktig fôr for alle. Jeg ga min hund 3-4% av kroppsvekten da han gikk på det. Hadde han vært en slik som la på seg fort og måtte fått mindre hadde det blitt alt for lite magefyll for "larven aldri mett". Sent fra min SM-T525 via Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får akkurat samme mengde mat, 250 gram vom og hundemat fordelt på to måltider. I tillegg får de kanskje litt ris innimellom iblanda for å hindre hard mage, i alle fall Aiko, med mindre hun får den v&h-typen med beter og ris allerede iblanda. Begge mine koser seg masse med maten, tygger, slikker og smatter, men de spiser ingen grønnsaker, så det gidder jeg ikke gi. Jeg pleier også å blande i tørrfôr når jeg har det, men veier ikke maten, ser heller på mengden i bolla. Aiko har mildt sagt ganske god appetitt, mens Imouto har en grense, og jeg fôrer etter hennes magemål. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nesten alle hunden jeg har hatt har kunnet spise ihvertfall tre ganger dagsrasjonen før dem gav seg. Ene fikk det til og spiste tre kg kyllingkjøtt før vi tok en på fersken. Så sult har jeg ikke kunnet styre etter, jeg har måtte se på old og pelskvalitet og avføring. Det var merkelig da jeg fikk den ene som ikke spiste mer enn halv anbefalt dose av tørrforet, Det blir også lite. Men hun var tilfreds vokste gjevnt og pels og avføring var fin. Ha kunne en gjøre da? Hunden voks opp til å kunne spise store porsjoner den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nesten alle hunden jeg har hatt har kunnet spise ihvertfall tre ganger dagsrasjonen før dem gav seg. Ene fikk det til og spiste tre kg kyllingkjøtt før vi tok en på fersken. Så sult har jeg ikke kunnet styre etter, jeg har måtte se på old og pelskvalitet og avføring. Det var merkelig da jeg fikk den ene som ikke spiste mer enn halv anbefalt dose av tørrforet, Det blir også lite. Men hun var tilfreds vokste gjevnt og pels og avføring var fin. Ha kunne en gjøre da? Hunden voks opp til å kunne spise store porsjoner den.

Nei, det kan ikke jeg heller - men når ei bikkje på 30 kilo ikke kan få mer enn 100 gram vom og hundemat fordi da blir den feit så drar man vel strikken drøyt langt eller? 100 gram er under en dl for, og det er - etter min mening - direkte slemt å gi en hund så lite mat. Da får man endre fortype så hunden kan få litt mer å tygge på. Da fungerer ikke foret på hunden rett og slett - det er min mening.

Som f.eks. puddelen min - hun skal iht. anbefalinger (2%) ha 150 gram vom og hundemat pr. dag - får hun det så blir hun bælfeit fort. Å gi henne halvparten, som da er en ss med en liten topp på - vil jo være direkte slemt, det ville holdt vekta hennes, men hun ville jo vært desperat etter mat. Derfor får de for det meste tørrfor, og litt kjøtt innimellom - ofte blander jeg da godt ut med vann, puffet ris, gulrøtter eller annet vomfyll for at de skal bli fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nei, det kan ikke jeg heller - men når ei bikkje på 30 kilo ikke kan få mer enn 100 gram vom og hundemat fordi da blir den feit så drar man vel strikken drøyt langt eller? 100 gram er under en dl for, og det er - etter min mening - direkte slemt å gi en hund så lite mat. Da får man endre fortype så hunden kan få litt mer å tygge på. Da fungerer ikke foret på hunden rett og slett - det er min mening.

Som f.eks. puddelen min - hun skal iht. anbefalinger (2%) ha 150 gram vom og hundemat pr. dag - får hun det så blir hun bælfeit fort. Å gi henne halvparten, som da er en ss med en liten topp på - vil jo være direkte slemt, det ville holdt vekta hennes, men hun ville jo vært desperat etter mat. Derfor får de for det meste tørrfor, og litt kjøtt innimellom - ofte blander jeg da godt ut med vann, puffet ris, gulrøtter eller annet vomfyll for at de skal bli fornøyd.

Jeg syntes det er vanskelig å si hvor grensen går, men det bør jo gå en grense der hvor hunden ble roligere ved den gitte mengde mat. Mer tilfreds. Er vanskelig å si hva som er rett for hvilket dyr. Men ja 100 gram på en på 30 kg hørtes for lite ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg trodde min eldre, lille hund la på seg fort, men får ganske nøyaktig 2% av idealvekten. Føler ikke at det er for lite hvertfall, men blander V&H ut med litt vann for mer metthetsfølelse og, større stykker med kjøtt/fisk som han og får gir jo mer metthetsfølelse i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...