Gå til innhold
Hundesonen.no

Krype til korset - hjemme-alenetrening


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg kan ikke forstå det, det å lære en valp å være alene hjemme er det verste jeg vet, fordi jeg synes det er så vanskelig. Jeg har lest tusen oppskrifter og mange har sagt hvordan de gjør det/har gjort det med sine valper, men jeg får det bare ikke til. Jeg greide jo å alenetrene Nemi på et vis, hun var vanskelig å alenetrene, men i dag så er hun kjempeflink. Sover hele tiden og lager ikke en lyd.

Blitz er snart 4 mnd. gammel og alenetreningen går rett til H. En eller annen plass på veien har jeg tilsynelatende gjort en skikkelig feil, men jeg greier ikke helt å se hva det evt. er for noe.

For en måneds tid siden, skjedde det en glipp og hun måtte være alene i 50 minutter fra sambo gikk på jobb til jeg kom hjem fra nattevakt. Normalt sett slutter jeg jobb såpass tidlig at vi får sagt hei i døra, og dermed må hun ikke være alene. Hun peip og bråka i 10 min, før hun la seg til å sove og sov til jeg kom hjem. En stund senere(ikke samme dag) gikk vi en lang tur, hun var god og sliten når vi kom hjem og så gikk jeg og sambo fra henne i ca 50 minutter til. Hun peip et par minutt, før hun sov helt til vi kom hjem. Må nevnes at før den tid, så har hun vært alene noen ganger til dagen i type 5-10 minutter, noe som virker til å ha gått greit.

Etter det har det igrunnen bare gått nedover. Hun er en trygg og fin valp på alle måter ellers, så jeg kan ikke forstå hvorfor hun skal være så vanskelig alene. Folk har sagt at hun høres ikke redd ut, bare protesterer og synes jeg er teit, og jeg har blitt anbefalt å bare gå i fra henne, fordi hun bare MÅ lære. Så det har jeg gjort. Jeg har reist i fra henne en halv time nå og da, dette har jeg gjort i en uke og hun har på ingen måte blitt bedre. Hun kan legge seg ned litt og være stille innimellom, men så fort Nemi leer på seg så begynner konserten. Jeg har prøvd å ha de adskilt og sammen, med og uten radio, ingenting virker til å ha effekt. Jeg har prøvd å gå inn når hun har vært stille i ett minutt noen ganger, uavhengig hvor lang tid det måtte ta, men hun holder det gående i minst 20-30 minutt.

I dag testa jeg å bare gå ut og inn av dør, gi godbit når jeg kom inn. Prøvd å komme så fort tilbake at hun ikke rekker å begynne å pipe. Jeg gjorde det kanskje 10 ganger på rappen(var ute av døra i 2-5 sekunder) og så inn igjen og belønne, men etter de første gangene så begynte hun å pipe og bråke allerede når jeg lukka døra til gangen og ville nesten ikke ha godbiten når jeg kom inn :(

Jeg begynner på skolen den 17. august, så jeg stresser litt. Jeg har prata med ei venninne som har sagt ja til å kikke etter henne når jeg er på skolen om vi ikke har kommet opp i passelig antall timer til den tid. Jeg er fortvila, jeg tror ikke jeg orker å ha en hund som ikke kan være alene hjemme. Slaget kan vel ikke være helt tapt, hun er så liten enda.

Noe gjør jeg feil. Kanskje jeg trener for mye? Eller er det kanskje det at jeg stresser selv, jeg vet ikke.

Noen som har noen magiske kurer eller gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 145
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her kommer en litt kjekk oppdatering fra oss! Etter noen misslykka forsøk på å ha henne alene, både i bur og kompostgjerdebinge, så gav jeg litt opp. Vi sluttet helt å trene på å være alene og je

En siste oppdatering fra oss. Nå anser jeg igrunnen hele problemet for løst. Hun har vært alene i opp til 6-7 timer flere ganger, selv om jeg prøver å ikke la det bli så lenge. Nå er jeg ferdig med pr

Hvorfor gir du godbit når du kommer tilbake? Det beviser jo bare at det er fint at du kommer hjem, og øker utålmodigheten hennes når du lukker døra og hun venter på at den skal åpne seg igjen. Gi god

Det som hjalp meg var en type baby call, men som går på tlf, og i tillegg kan snakke med hunden :) Hadde en hund før som hadde sterk seperasjonsangst, men som etterhvert syns det å være hjemme alene var helt greit. Fikk jo no godt å tygge på (typ griseøre eller noe) :)

en slik en har jeg, men finnes i andre versjoner, som også kanskje er billigere :)

http://www.apple.com/no/shop/product/H7890ZM/A/withings-smart-baby-monitor?fnode=24acf847167574fa7a15624ad7271bdbd69efb07fb1d32c53de7e1efabfb7dcec11770240305e50b0b4e35a5bd9795d3e877ac1cfa3e118ce5b8f16e609a1d40a67e431cf4942086721c7219c1dd3fbcc22586727c9b98f3ea75cafbbffd85f43d67fd846d3d32940284b4b248665957

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme som over.

Gikk fra å ha en hund som peip bare du lukka døren FORAN ytterdøren, til å kunne være alene i 7 timer. Veldig deilig! Kan følge med hele tiden og snakke om nødvendig. Det er snakkingen som gjorde underverker for oss. Nå trenger jeg nesten ikke si noe til han overhode.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor gir du godbit når du kommer tilbake? Det beviser jo bare at det er fint at du kommer hjem, og øker utålmodigheten hennes når du lukker døra og hun venter på at den skal åpne seg igjen.

Gi godbit/tyggeting når du går ut, så er det mye mulig valpen ikke bryr seg noe særlig om at du kommer tilbake igjen :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som hjalp meg var en type baby call, men som går på tlf, og i tillegg kan snakke med hunden :) Hadde en hund før som hadde sterk seperasjonsangst, men som etterhvert syns det å være hjemme alene var helt greit. Fikk jo no godt å tygge på (typ griseøre eller noe) :)

en slik en har jeg, men finnes i andre versjoner, som også kanskje er billigere :)

http://www.apple.com/no/shop/product/H7890ZM/A/withings-smart-baby-monitor?fnode=24acf847167574fa7a15624ad7271bdbd69efb07fb1d32c53de7e1efabfb7dcec11770240305e50b0b4e35a5bd9795d3e877ac1cfa3e118ce5b8f16e609a1d40a67e431cf4942086721c7219c1dd3fbcc22586727c9b98f3ea75cafbbffd85f43d67fd846d3d32940284b4b248665957

Jeg har overvåkningskamera som jeg følger med på, men dette har ikke lyd.

Hvis jeg gir noe å spise på, så spiser hun opp/tygger en stund og så lager hun konsert. Hun liker griseøre, men ikke alene hjemme stort sett. Får hun mat, fôrkuler eller frokost/kvelds osv. så spiser hun det først og så bråker hun.

Jeg føler meg ganske dum som skriver her egentlig, for dette her burde jeg faktisk ha kontroll på :P

Jeg kan jo kanskje skaffe et kontantkort eller noe til gamletlf, og bare ha henne på høytaler, sånn nå helt i starten og gjøre et forsøk. Det går jo. Og litt billigere enn å kjøpe enda et nytt kamera :P

Hvorfor gir du godbit når du kommer tilbake? Det beviser jo bare at det er fint at du kommer hjem, og øker utålmodigheten hennes når du lukker døra og hun venter på at den skal åpne seg igjen.

Gi godbit/tyggeting når du går ut, så er det mye mulig valpen ikke bryr seg noe særlig om at du kommer tilbake igjen :)

Fordi det er en metode jeg har lest om som visst nok skal være effektiv. At hunden vet det kommer godbit når eier kommer hjem, og venter med en positiv følelse. Og så når det tar lenger og lenger tid, så slapper den av og sover i mellomtiden. Men jeg vet ikke jeg. Jeg prøver det meste for å se om det kan virke, for jeg er litt smått desperat etter å få det til på en måte som er grei for hunden og grei for meg.

RED: Men det var ikke sånn jeg begynte i starten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er en metode jeg har lest om som visst nok skal være effektiv. At hunden vet det kommer godbit når eier kommer hjem, og venter med en positiv følelse. Og så når det tar lenger og lenger tid, så slapper den av og sover i mellomtiden. Men jeg vet ikke jeg. Jeg prøver det meste for å se om det kan virke, for jeg er litt smått desperat etter å få det til på en måte som er grei for hunden og grei for meg.

Det er motsatt av taktikken jeg har fått anbefalt når jeg jobba med seperasjonsangsten til Iria.

Tyggeting når man går = det er fint at folk går + tygging er beroligende for hunden.

Mens det å komme hjem skal være så lite "fest" som mulig, enkelte anbefaler at man ikke engang hilser på hunden når man kommer hjem, men det syns jeg er litt ekstremt, det er lov å si hei uten at man trenger å ta helt av.

Å jobbe opp fra noen minutter til en halvtime tok en del tid, men etter det kunne jeg omtrent dobble tidsperioden vi øvde på uten at det skapte problemer.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er motsatt av taktikken jeg har fått anbefalt når jeg jobba med seperasjonsangsten til Iria.

Tyggeting når man går = det er fint at folk går + tygging er beroligende for hunden.

Mens det å komme hjem skal være så lite "fest" som mulig, enkelte anbefaler at man ikke engang hilser på hunden når man kommer hjem, men det syns jeg er litt ekstremt, det er lov å si hei uten at man trenger å ta helt av.

Å jobbe opp fra noen minutter til en halvtime tok en del tid, men etter det kunne jeg omtrent dobble tidsperioden vi øvde på uten at det skapte problemer.

Ja, jo. Hadde hun bare villet tygge på griseøre. Kan jo lage en kong til henne heller, det er kanskje mer interessant.

Men hvordan gjorde du det da? Jeg er jo ikke oppe i minutter en gang, om jeg skal gå for komme-tilbake-før-lyd. Gikk du inn før valpen var ferdig å spise? Venta du til litt etterpå? Hvor ofte trente du? Hvor mange ganger til dagen...osv.

Jeg tror ikke hun har seperasjonsangst, vi har nok mer fått en skeiv start. Jeg har tro på at vi skal få det til og at hun greier å være alene like bra som min voksne, jeg må bare knekke koden på hvordan vi skal nå det målet. Å vente henne ut og bare kreve at hun skal være alene tror jeg ikke hjertet mitt tåler mer altså. Jeg føler det er skikkelig feil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gå inn og ut flere ganger, det kommer garantert bare til å stresse hunden. Ikke gi godis og ikke overdriv velkomsten fra deg selv når du kommer hjem, det skal ikke være noen big-deal. Og jeg ville skapt minst mulig forventning til nettopp det for å skape ro mens hun venter. Ellers så har jeg ikke gjort noe hokkus pokkus med mine. Jeg går fra dem, de piper kanskje litt i starten før de legger seg ned. Vims har fått lite trening på å være hjemme alene ettersom jeg er hjemme nå, men når hun var 5 mnd så jobbet jeg litt, da var hun hjemme 3 timer om dagen og før det hadde vi egentlig bare hatt 5-10-15 min. Mens jeg var ute med søpla, kjapp tur på butikken osv. Og noen unntak hvor det plutselig har blitt 3 timer fordi jeg gikk over til naboen og ble opptatt der e.l. Personlig så foretrekker jeg å øke tiden ganske raskt i starten nettopp fordi de skal lære seg at dette tar tid så nå er det bare å legge seg ned å slappe av. Så de ikke bare sitter å venter på at man skal komme tilbake. Så sant de ikke er hysteriske og redde vell og merke. Kodak var hjemme 1-1,5 time 3 dager etter han kom hjem til oss, når den jeg hadde fra før skulle få tur og han ikke var stor nok til å være med. Normale hunder tåler det uten at man trenger å tenke så mye å gjøre alt rett. Det kan jo godt hende at det faktisk er det at hun er litt missfornøyd/vil ikke finne seg i det, isåfall er det jo bare å vente ut, helst til hun slapper av, ikke bare er stille.

Edit: Ville definitivt prøvd å gi henne noe som kan gjøre henne litt opptatt i starten, for å ta litt fokus fra at dere drar og holde henne i litt mer konstruktiv aktivitet til å begynne med.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jo. Hadde hun bare villet tygge på griseøre. Kan jo lage en kong til henne heller, det er kanskje mer interessant.

Men hvordan gjorde du det da? Jeg er jo ikke oppe i minutter en gang, om jeg skal gå for komme-tilbake-før-lyd. Gikk du inn før valpen var ferdig å spise? Venta du til litt etterpå? Hvor ofte trente du? Hvor mange ganger til dagen...osv.

Jeg tror ikke hun har seperasjonsangst, vi har nok mer fått en skeiv start. Jeg har tro på at vi skal få det til og at hun greier å være alene like bra som min voksne, jeg må bare knekke koden på hvordan vi skal nå det målet. Å vente henne ut og bare kreve at hun skal være alene tror jeg ikke hjertet mitt tåler mer altså. Jeg føler det er skikkelig feil...

Kong med litt guff smurt inni funker fett, spesielt når det er så korte repetisjoner i starten.

Jeg trente med ett "få inn før det er lyd/for mye stress" innstilling. I starten bare lukka jeg døra til leiligheta og gikk noen skritt ned trappa, venta litt, og gikk opp igjen. Etterhvert gikk jeg lengre ned og venta lengre. Så helt ut av oppgangen, venta og snudde.

Om jeg bare venta på andre siden av døra merket hunden det, så det hjalp ikke så mye på treninga.

Jeg hadde alt fra 5-15 repetisjoner om dagen en periode. Spredt utover dagen, kom de for tett på hverandre ble hun lettere oppkava og vi fikk tilbakeskritt i treninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ar har det vært ymse huder og ymse ting jeg har måtte gjort for å få ting til å fungere. Men i forhold til denne så vil jeg foreslå å gi noe godt å tygge på når du skal ut og gå inn igjen når det er stille. Altså er det stille i 10 sek så gå inn på ni. Overse valpen til du har tatt av deg klær og sko og satt inn matvarer eller lignende. Så en liten oppmerksomhet til valpen med litt kos og klapping på den.

det hjalp godt på den ene som var stresset og engstelig her. Måtte også flytte den krabaten fra stue til kjøkken for katta har en tendens til å legge seg i vinduskarmen på utsiden og hunden ble bare stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gå inn og ut flere ganger, det kommer garantert bare til å stresse hunden. Ikke gi godis og ikke overdriv velkomsten fra deg selv når du kommer hjem, det skal ikke være noen big-deal. Og jeg ville skapt minst mulig forventning til nettopp det for å skape ro mens hun venter. Ellers så har jeg ikke gjort noe hokkus pokkus med mine. Jeg går fra dem, de piper kanskje litt i starten før de legger seg ned. Vims har fått lite trening på å være hjemme alene ettersom jeg er hjemme nå, men når hun var 5 mnd så jobbet jeg litt, da var hun hjemme 3 timer om dagen og før det hadde vi egentlig bare hatt 5-10-15 min. Mens jeg var ute med søpla, kjapp tur på butikken osv. Og noen unntak hvor det plutselig har blitt 3 timer fordi jeg gikk over til naboen og ble opptatt der e.l. Personlig så foretrekker jeg å øke tiden ganske raskt i starten nettopp fordi de skal lære seg at dette tar tid så nå er det bare å legge seg ned å slappe av. Så de ikke bare sitter å venter på at man skal komme tilbake. Så sant de ikke er hysteriske og redde vell og merke. Kodak var hjemme 1-1,5 time 3 dager etter han kom hjem til oss, når den jeg hadde fra før skulle få tur og han ikke var stor nok til å være med. Normale hunder tåler det uten at man trenger å tenke så mye å gjøre alt rett. Det kan jo godt hende at det faktisk er det at hun er litt missfornøyd/vil ikke finne seg i det, isåfall er det jo bare å vente ut, helst til hun slapper av, ikke bare er stille.

Edit: Ville definitivt prøvd å gi henne noe som kan gjøre henne litt opptatt i starten, for å ta litt fokus fra at dere drar og holde henne i litt mer konstruktiv aktivitet til å begynne med.

Metoden der funker tydeligvis ikke på Blitz. Ja, nå har jeg ikke prøvd å vente henne ut i mer enn rundt 50 minutter, men om hun ikke viser antydning til å ville roe seg etter 50 minutter, så regner jeg ikke med at det er riktig måte å gjøre det på. Jeg tror nesten bråket hennes er selvforsterkende, for det har eskalert en del den siste uka hvor jeg bare har dratt fra henne. Hun hyler, piper, uler, bjeffer, klatrer, skraper, biter og river. Har noen skikkelig slike tokter før hun setter seg eller legger seg en liten stund og kommer med små hyl og piiiiiip piiiiiip piiiiip. Den gangen jeg venta i 45 minutt, var kravet mitt bare at hun skulle legge seg ned å holde kjeft i et halvt minutt.

Kong med litt guff smurt inni funker fett, spesielt når det er så korte repetisjoner i starten.

Jeg trente med ett "få inn før det er lyd/for mye stress" innstilling. I starten bare lukka jeg døra til leiligheta og gikk noen skritt ned trappa, venta litt, og gikk opp igjen. Etterhvert gikk jeg lengre ned og venta lengre. Så helt ut av oppgangen, venta og snudde.

Om jeg bare venta på andre siden av døra merket hunden det, så det hjalp ikke så mye på treninga.

Jeg hadde alt fra 5-15 repetisjoner om dagen en periode. Spredt utover dagen, kom de for tett på hverandre ble hun lettere oppkava og vi fikk tilbakeskritt i treninga.

Jeg får prøve det. Jeg har ikke så mye valg egentlig. Jeg tror det vil være den beste metoden. Jeg har egentlig ikke tid til å teste mer, så dette er vel egentlig å kjøre ganske safe. Vi bor i tillegg i blokkleilighet, og det er nok måte på hvor tålmodige naboer jeg har. De høyeste lydene hun lager hører jeg ut i oppgangen. Ikke sikkert de høres inn i leiligheten til nabeoen da, men det er uansett ikke noe kjekt å vite at man har en valp som bråker hjemme.

Det var nok bom av meg å gå ut og inn så mange ganger uten pause, hun ble fortere og fortere urolig jo flere repetisjoner. Skal ta det litt mer med ro nesten gang. Nå skal vi på en ukes ferie, da blir det ikke så mye alenetrening, kanskje et og annet siger inn i hodet på henne om hun får litt pause fra treningen. Det funker hvert fall når jeg står fast i LP-treningen med Nemi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri alenetrent mine valper noe særlig, men etterhvert som de er voksne/halvvoksne går det seg til av seg selv (et unntak er ene hunden min med sep-angst, hun kan være alene i første hjemmet vårt og i bilen, men blir stresset andre steder).

Har du mulighet til å ikke ha henne alene en periode? Jeg tenker at en pause fra det hele noen uker (eller helst mer) vil kunne nullstille valpen din, samtidig vil en eldre hund også være mye mer moden for hjemme alene-trening.

Når man begynner trening med hund med separasjonsangst skal alltid hunden nullstilles først, slik at stresset er senket og hunden er avslappet og rolig. Dette prinsippet kan man også benytte på valper der man møter veggen litt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er motsatt ift godbiter. Min har ikke prob å være alene da. Jeg gir dentastick eller strør godbiter han må lete etter i det jeg drar. Jeg er påkledd og sånt så han vet at jeg drar, men er opptatt når jeg går. Da er det liksom litt positiv at jeg drar :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri alenetrent mine valper noe særlig, men etterhvert som de er voksne/halvvoksne går det seg til av seg selv (et unntak er ene hunden min med sep-angst, hun kan være alene i første hjemmet vårt og i bilen, men blir stresset andre steder).

Har du mulighet til å ikke ha henne alene en periode? Jeg tenker at en pause fra det hele noen uker (eller helst mer) vil kunne nullstille valpen din, samtidig vil en eldre hund også være mye mer moden for hjemme alene-trening.

Når man begynner trening med hund med separasjonsangst skal alltid hunden nullstilles først, slik at stresset er senket og hunden er avslappet og rolig. Dette prinsippet kan man også benytte på valper der man møter veggen litt. :)

Jeg har jo egentlig ikke det. Jeg begynner på skolen 17. august. Nå skal vi en uke på ferie der begge hundene skal være med, da blir det ikke noe særlig alene, eneste er litt i bilen av og til, men det ser ut til å gå greit. Når vi kommer hjem har jeg 17 dager på meg i utgangspunktet. Jeg har ei venninne som antagelig kan passe henne når jeg begynner på skolen. Hun er arbeidsledig, men hun er jo i jobbsøkeprosess så jeg vet ikke hvor lenge jeg kan belage meg på det. På skolen må jeg for utdannelsen sin del, jeg tror ikke jeg kommer meg igjennom året ved å studere hjemmefra. Jeg tenker det at om jeg bare får en viss framgang, kanskje en halv time når jeg kommer hjem, så er det en start og da kan jeg fortsette å trene på å være alene når jeg kommer hjem fra skolen.

På de lengste dagene trenger jeg at hun kan være alene i 5 timer, eller 2+2 timer om jeg drar hjem i lunsjen og lufter. De korte dagene ca 2 timer. Jeg er litt usikker på hvorvidt det er lurt å bryte av og dra i fra henne igjen. Jeg vet hun greier å holde seg den tiden om hun bare slapper av og sover. Hun er veldig trøtt på dagtid, så om hun bare slapper av alene så er jeg sikker på at hun vil sove hele tiden jeg er borte på skolen. Jeg må bare komme dit at hun synes det er OK å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som ikke liker at jeg reiser, og for han er det best å være borte hele dagen og ikke reise hjem, fordi problemet hans er ikke å være alene, men å bli forlatt. Så han bråker i 5-20 min og så roer seg helt ned og sovner. I begynnelsen da vi flyttet hit bråkte han i ca en time, og så ble det mindre og mindre.

Jeg prøvde også å trene og trene, og jeg prøvde til og med iHarmoni, DAP og Clomicalm, men ingenting hadde effekt. Ikke noe konkret tips til deg, jeg bare vet hvor frustrerende sånt er og tror jeg forstår hvor kjipt det er :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er som å lese om meg selv jo :icon_redface: . Vi bor også i blokkleilighet (hvor naboene definitivt hører hyl og skrik), og det hjelper ikke å vente ut bråket.. det har vi prøvd både med bur og løs, og jeg har tro på det du sier om selvforsterkende bråk. Virker som hun bare øser seg mer og mer opp og intensiteten går ikke ned. De andre hundene jeg har hatt har "gitt opp" bråket etter en stund men det gjør det ikke her.

Jeg skal definitivt ta noen tips fra denne tråden, vi begynner også begge to på skole 15.-20. august og vi MÅ opp i ca 5 timer... grøss! Du har min sympati, jeg syns også dette er vanskelig. Mirai er snart 7 mnd da, så vi har syndet skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioi.. jeg ser at her har jeg virkelig vært heldig med min! Har hatt han i en måned nå (ble 3 mnd for noen dager siden), og han er alene hele arbeidsdager (og arbeidsnetter). Greit nok at hunder er forskjellige, men jeg kan jo si hva jeg har gjort for å få til dette på rekordtid (etter to uker måtte han være alene hjemme hele dager). Det jeg begynte med, var å bestemme meg for å ha en fast plass hvor han skulle være alene på. Valget falt av praktiske grunner til badet. Det ble valpesikret etter alle kunstens regler. Etter noen dager bestemte han seg selv (tror sikkert han), at badet var en kjekk plass (liker å ligge der, og går dit selv for å sove i fred). Jeg begynte å stenge igjen badet med grind, slik at han måtte være der, mens vi andre var ellers i leiligheten. Så da var han altså alene, men ikke alene. Hyl og skrik ble oversett, men jeg viste meg med jevne mellomrom, lagde lyd osv, sånn at han hørte at jeg var der, bare ikke akkurat hos han. Selvsagt hadde han både leker og tyggeting.

Når jeg skulle gå over til at han skulle være alene noen timer, fikk han brukt seg litt først (miljøtrening, lek, skogstur...), deretter et måltid, og inn på badet. Etter en ukes tid etter henting, måtte han også sove på badet (det ligger vegg-i-vegg med soverommet), og jeg hadde åpen dør for å høre piping. Døren blir aldri lukket, men grinden står altså for. Radioen husker jeg å skru på noen ganger, men ikke alle. Plutselig hadde tiden gått, og nå er rutinen blitt noe sånt som at jeg lufter (evt lar han herje fra seg hvis jeg har tid), deretter gir jeg han et måltid idet jeg drar (han er så matgal at han spiser opp). Leker og tyggeting får han også ha, samt en kasse med aviser som han tisser i. Den voksne hunden går løs i hele leiligheten, så det er ikke sikkert han ser henne, for hun pleier å ligge i stuen, men noen ganger har jeg stengt av slik at han har sett henne.

Det jeg tror har gjort sitt til at det har funket, er at han har fått hyle fra seg mens jeg har vært hjemme. Noen ganger har jeg også kjeftet litt på han, sagt litt strengt at han må være stille (det er vel ikke helt politisk korrekt, men det har nå blitt gjort). Det har innimellom være litt fælt å høre på, men jeg tror det var riktig å begynne treningen så tidlig som jeg gjorde. Jeg tenkte som så at hos oppdretter er valper vant med valpegrind. Jeg bare viderefører konseptet hos meg. Og en oppdretter slipper ikke ut valper bare fordi de hyler litt, det går jo ikke, da lærer de seg jo å hyle veldig fort. Men tro meg, han hylte det han var god for en stund, men da bråkte jeg bare litt eller snakket med meg selv, så skjønte han at jeg var hjemme og han ikke var alene. Nå funker det veldig bra, jeg blir møtt av en trøtt valp som jeg ikke tror hyler nevneverdig (litt sutring må være lov av en dramaqueen). Han ødelegger heller ikke ting han kunne ødelagt dersom panikken hadde tatt han, så jeg tror han har det ganske bra. Det er i alle fall bedre enn å være i bur!

Skjønner det er fælt å skulle la en valp hyle fra seg, men jeg tror jeg ville prøvd ut metoden med å gi beskjed om at det er nok, og å trene på å være alene selv om folk er hjemme (kommer godt med senere). Jeg har også vært heldig da huseier har vært bortreist nesten hele tiden, det er litt enklere når hylingen ikke forstyrrer noen andre..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva når man bor i blokk og hylingen ikke gir seg? :P Snakker da om 50+ minutter i likhet med Sprettballen.

Jeg tror vi kommer til å gå for å gi kong/tilsvarende med noe å jobbe med og slikke ut, og så begynne med kortere tid og bygge opp gradvis. Vi hadde kommet til en 30-40 minutter og så virket det som det krasjet litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva når man bor i blokk og hylingen ikke gir seg? :P Snakker da om 50+ minutter i likhet med Sprettballen.

Jeg tror vi kommer til å gå for å gi kong/tilsvarende med noe å jobbe med og slikke ut, og så begynne med kortere tid og bygge opp gradvis. Vi hadde kommet til en 30-40 minutter og så virket det som det krasjet litt.

Hyler hun like ille hvis dere står på andre siden av en grind? Og hvordan ville hun reagert hvis dere da ba henne kutte ut, evt beroliget henne? Og hvis hun var "helt utslitt"? Eller er hun nå så fokusert på alene-treningen at hun girer seg opp med en gang hun merker at dere skal til å gå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelper det om dere hiver inn noe skitten tøy som dere har brukt inn i buret til valpen da? Mine lar jeg ligge i senga, av den grunn at det lukter meg der, og valpen har en skitten trøye inne hos seg i buret som er på soverommet det også. Syns det fungerer veldig fint her hvertfall :) i tillegg til godteri av diverse slag føre jeg går da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyler hun like ille hvis dere står på andre siden av en grind? Og hvordan ville hun reagert hvis dere da ba henne kutte ut, evt beroliget henne? Og hvis hun var "helt utslitt"? Eller er hun nå så fokusert på alene-treningen at hun girer seg opp med en gang hun merker at dere skal til å gå?

Det hjelper ikke å snakke til henne, hverken hyggelig eller strengt hvis hun er stengt av et sted og egentlig vil være på andre siden. Hun virker ikke å bry seg så veldig om ros når hun først er stille heller, men vi skal prøve å jobbe mer med det (fikk tips om det her om dagen).

Tror ikke hun er så særlig stresset av treningen, for vi har ikke akkurat trent så mye på det. Kan fint gå ut med søpla eller ned i kjelleren for å sette på vask f. eks :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du forsøkt å ha henne alene på et annet rom eller et avgrenset område der dere ikke er, men at dere fortsatt er hjemme? Det er veldig fint for å starte å trene på det synes jeg, både fordi overgangen bli litt mykere iom at de da ikke er helt alene, men samtidig får man trent på passivitet og ro/venting. Her har man jo da også mulighet til å snakke til hunden, om det hjelper den å roe seg raskere. Jeg ville dog ikke brukt ros når den er stille for det kommer nesten bare garantert til å sette den igang igjen. Det er nesten like effektivt som å si værsågod etter en øvelse, da er det full fart igjen.

Ellers så ville jeg heller tatt den med i bilen. De fleste hunder, inkl de med sterk sep. angst, er rolige og trygge i bil, av en eller annen grunn. Med tiden så blir det antagelig litt bedre uansett, men i starten så er det viktig og bare det som hjelper hunden til å ikke få negative opplevelser med det. Selv om det betyr bil og ikke så hyppig lufting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...