Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene puddel til snuteklipp?


Trixi
 Share

Recommended Posts

Dette sliter vi skikkelig med. Valpen er 13 uker og han HATER å barbere snuten. Han hyler og vrir seg og biter etter klipperen. Hvordan i alle dager lærer dere puddelen til å stå som en statue å bli klippet? Labber, hale og rompe går fint, børsting og kloklipp går bra, men snute og hals barbering går bare ikke. Nå skal jeg på klippekurs om ca 2 uker og ønsker mest fokus på dette med snuteklipp, lære teknikk hvordan holde han stødig etc. Men inntil da må vi øve masse, så hva gjør vi, hvordan, hvor mye tull skal jeg akseptere på bordet? Når skal jeg lokke og dille og dalle og når være bestemt?

Men klørne har vi ikke dillet noe, bare tatt han på fanget, holdt labben og klippet, overse biting og sprelling og klippet oss ferdig. De to første gangene tok det en evighet for han sprellet så mye, da måtte ene holde og andre klippe. I går tok jeg han på fanget og fikk klippet alle klør alene, og han lå i ro uten mye tull. Men med klipperen funker ikke denne teknikken i det hele tatt, så what to do?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han spreller veldig og hyler som en stukken gris.... jeg vet det ikke er vondt og skjæret ikke er varmt, tester det mot armen min underveis. Vet liksom ikke om jeg bare skal være bestemt å barbere og overse at han knør og spreller å sutrer, eller om det er best å dille og dalle med godbiter å sånn. Prøvde i går med godbiter, men det resulterte i at han ble veldig oppspilt. Så jeg er litt lost der kjenner jeg. Blir godt å få skikkelig veiledning på dette.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker laaaang tid på tilvenning, for det er så innmari trist og vanskelig å ha en hund du må kjempe med for å få klippet snuten.

I tillvenningsfasen så har jeg alltid klippemaskinen tilgjengelig, før når jeg ikke hadde stellebord så lå klippemaskinen på gulvet rett ved ved en kontakt sånn at jeg kan sette meg ned med valpen i fanget og legge maskinen inntil valpen slik at den kjenner vibrasjonene og blir vant til lyden og lukten. Nå har jeg stellebord så alt av klipping skjer der så sånn sett ville jeg gjort tilvenningen på bordet.

I tilvenningsfasen så øver jeg ofte, flere ganger om dagen i korte økter på å være nær maskinen, kjenne på vibrasjonene av maskinen inntil kroppen og så etterhvert klipper jeg litt og litt. Begynner ved ørene eller på halsen og tar en snei her og der. Når jeg begynner å klippe gir jeg meg ikke før jeg har klipt litt, men det skal ikke blir slåsskamp ut av treningen. Jeg belønner masse med gobiter og ros og holder stemningen lys og rolig - men det er jeg som bestemmer. Jeg tar aldri hele ansiktet i første økt så valpen ser rimelig møllspist ut i perioden vi trenger på tilvenning, men det er helt greit. :)

Min hund ble krakilsk redd for å bli barbert i ansiktet pga en tøff økt hos en hundefrisør da han var 12 uker - det var min feil for jeg hadde ikke trent med han i forkant. Så da måtte jeg begynne helt på nytt og bygge tillit og fortrolighet med maskinen - sakte og forsiktig og det tok heldigvis ikke lang tid før han ble fortrolig med klippingen. Skrekken for å bli klipt forsvant før han bikket 6 måneder. :) Den dag i dag elsker han oppmerksomheten på bordet, han kan faktisk blir "sjalu" når jeg steller andre hunder. :)

Lykke til! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve litt og litt fram til vi skal på klippekurs. Hun er oppdretter av puddel så har nok god erfaring med sprellende valper.

Er snuten verst å lære å klippe?

Synes det var vanskelig på bordet, tror jeg skal øve på fanget først, slik vi klipper klør....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve litt og litt fram til vi skal på klippekurs. Hun er oppdretter av puddel så har nok god erfaring med sprellende valper.

Er snuten verst å lære å klippe?

Synes det var vanskelig på bordet, tror jeg skal øve på fanget først, slik vi klipper klør...

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Du må nesten finne ut av hva som fungerer best for deg og Bendik, noen pudler godtar å bli holdt og klippet uten å mokke fra dag en, mens andre pudler får fnatt og må trenes opp til å like klippingen. Jeg har klipt en del pudler opp igjennom og det er alltid enklest med de som godtar og kan like klippeprosessen. Snuten er det verste stedet å klippe, spes "hitlerbarten" under nesen ekkel for de fleste hunder er min erfaring.

Det du må tenke på er at du skal antagelig klippe snuten til Bendik hvertfall 1 gang i måneden resten av livet hans, så sånn sett er grunnlaget du legger nå veldig viktig for hvor lett pelstellet blir fremover. På valper bruker jeg forresten 10 eller 15 skjær i ansiktet, sånn at jeg ikke risikerer skraper opp huden. På en hund som er vant til pelsstell bruker jeg 40 skjær i ansiktet uten problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig.

Også enig.

Jeg har ikke puddel, men en beslektet rase. Frøkna mi hylte som en stukken gris i starten. Viste seg at bikkja er en eminent skuespiller. Hun holder ennå på med skuespill hvis hun må gjøre ting hun ikke liker, f.eks. ta ut sting hos veterinæren. Skrek FØR vetten hadde begynt... Sånn type hyling når ikke inn lengre, og jeg har innsett at beste metoden er å bare fortsette. Hun gir seg.

Nå er det ikke sikkert valpen til TS er som min hund, men min erfaring er at mye dilling og synes synd på ofte forsterker tullete adferd. Hunden må kunne stole på at det man bestemmer at den må gjøre er vel ment, og dermed ikke farlig eller vondt. Man må stole på seg selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er gubben på posten for å hente min nye andis klipper og da må jeg jo prøve den i kveld når huset blir rolig. Bendik er litt dramaqueen ja.... dere skulle hørt han de første turene i buret i bilen, ohhh my god, det hørtes seriøst ut som at noen drev å torturerte en apekatt til døde der bak i bilen. Men etter ett par 3 turer ble han roligere og nå sover han seg gjennom alle kjøreturer.... Jeg skal prøve i kveld å så får jeg se hvordan det går.... for mye godbiter og dikking blir han oppspilt av, begynner å bite og kaver...må finne en bakanse mellom være bestemt og klippe og gi godbit.... men dette er min første pelshund, så derfor er jeg litt usikker.... Skal som sagt på klippekurs/klippeopplæring hos en puddeloppdretter om ett par uker, men vil jo øve masse fram til da så klart.... greit å høre hvordan andre gjør det og så finne min egen metode utifra tips og egne erfaringer. Så takk for tips ☺ Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste puddelvalper, særlig dverg og toy, har en tendens til å sette seg veldig til motverge i begynnelsen. I alle fall de fleste jeg klipper. For at jobben skal bli gjort må man bare være staere enn hunden, holde fast og gjøre seg ferdig. Man må bare ignorere hyling og biting og gjennomføre arbeidet slik at hunden ikke får noe respons på motsettelsen sin. Gir man etter risikerer man å få en hund som kjemper hardere for hver gang man prøver å barbere. Noe som ofte fører til oppbitte fingre og i verste fall kan man skjære også i huden på hunden om den er helt krakilsk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfattelse er at dem gjerne er drama queen så lenge dem får lov til det. Men dog jeg kjenner ikke så mange.
Ja det kan godt hende. Regner med det blir mindre drama etterhvert.... noen valper er nok mer dramaqueen enn andre ☺ Rakk ikke teste ut klipperen i går, kom noe i veien, så forsøker meg idag. Er overrasket over hvor lite lyd og vibrasjon Andis klipperen har. Jeg hadde sett for meg mere støy, så det var veldig hyggelig. Nå håper jeg den er bra nok til ulldottvalpen min ☺ Sent fra min SM-G900F via Tapatalk
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste puddelvalper, særlig dverg og toy, har en tendens til å sette seg veldig til motverge i begynnelsen. I alle fall de fleste jeg klipper. For at jobben skal bli gjort må man bare være staere enn hunden, holde fast og gjøre seg ferdig. Man må bare ignorere hyling og biting og gjennomføre arbeidet slik at hunden ikke får noe respons på motsettelsen sin. Gir man etter risikerer man å få en hund som kjemper hardere for hver gang man prøver å barbere. Noe som ofte fører til oppbitte fingre og i verste fall kan man skjære også i huden på hunden om den er helt krakilsk.
Nå er min kar en mellompuddel, men han er sikkert like dramatisk som en dverg B) Jeg lurer litt på om masse godbiter på bordet kanskje forsterker litt av den oppførselen jeg ikke liker, kaving, hyling, biting, sprelling.... kanskje bedre å ta han på bordet, få han til å sitte/ligge/stå, belønne han for det, holde fast og klippe og overse hyling uten belønning, men bare i noen sekunder om gangen, få han tilbake i sitt/ligg/stå og belønne igjen, fortsette klippingen og overse hyling og biting og fortsette sånn? Er vanskelig å belønne underveis og lett å belønne feil da kanskje.... og ikke minst, så må jeg bli trygg på meg selv og at det jeg gjør, selv om han hyler å biter, faktisk ikke skader han.... nå har jeg barbert hele ene armen min, gubben har barbert armen min og holdt klipperen på forskjellige måter mot meg, og det gjør ikke vondt i det hele tatt.... og ja, nå mangler jeg hår på hele den ene armen min :P Kanskje heller slå på stortromma etter klippen og gi han den saftigste kjøttbolla når vi er ferdig og håper han skjønner at etter denne kjedelige og småskumle klippen kommer verdens beste kjøttbolle.... tenker jeg riktig nå eller er jeg helt ute på villspor? Sent fra min SM-G900F via Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min kar en mellompuddel, men han er sikkert like dramatisk som en dverg B) Jeg lurer litt på om masse godbiter på bordet kanskje forsterker litt av den oppførselen jeg ikke liker, kaving, hyling, biting, sprelling.... kanskje bedre å ta han på bordet, få han til å sitte/ligge/stå, belønne han for det, holde fast og klippe og overse hyling uten belønning, men bare i noen sekunder om gangen, få han tilbake i sitt/ligg/stå og belønne igjen, fortsette klippingen og overse hyling og biting og fortsette sånn? Er vanskelig å belønne underveis og lett å belønne feil da kanskje.... og ikke minst, så må jeg bli trygg på meg selv og at det jeg gjør, selv om han hyler å biter, faktisk ikke skader han.... nå har jeg barbert hele ene armen min, gubben har barbert armen min og holdt klipperen på forskjellige måter mot meg, og det gjør ikke vondt i det hele tatt.... og ja, nå mangler jeg hår på hele den ene armen min :PKanskje heller slå på stortromma etter klippen og gi han den saftigste kjøttbolla når vi er ferdig og håper han skjønner at etter denne kjedelige og småskumle klippen kommer verdens beste kjøttbolle.... tenker jeg riktig nå eller er jeg helt ute på villspor? Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Spør du meg tenker du riktig! Go for it!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det ganske vanlig at valpene reagerer på dette med andre ord? Jeg har liksom ikke lest noe om dette og ikke tengt over det siden han er vant å bli klippet hos oppdretter. ble litt satt ut da han friket ut så veldig.... jeg prøver videre...wish me luck ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det ganske vanlig at valpene reagerer på dette med andre ord? Jeg har liksom ikke lest noe om dette og ikke tengt over det siden han er vant å bli klippet hos oppdretter. ble litt satt ut da han friket ut så veldig.... jeg prøver videre...wish me luck ;)

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Smart valp, så ja. Er nok ganske vanlig. :) En normalt skrudd sammen valp friker ikke ut av slikt. Ekkelt, ja. Farlig, nei. Jeg ville prøvd meg litt frem, men ikke synes synd på valpen. Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha...okei, altså være bestemt men ikke sint, gi godbiter men ikke for mye, men heller ikke for lite, klippe lite om gangen men ikke stoppe hver gang valpen protesterer, rose men ikke synes synd på og ikke bli frustrert.... got it! Lett som en fjert dette :lol:

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kjøpte meg en liten oppladbar klipper jeg - tondeo- den bråker mindre ig med unntak av første klippen så står min som en statue når jeg klipper. Den klipper rett nok veldig kort, men jeg klarer å håndtere maskin og puddel, ikke blir den varm heller.

Ellers - kjør på og klipp, få hjelp til å holde i starten. Gi godbit nårdu er ferdig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten aesculap exacta og nå har jeg nettopp fått en andis agc2 speed... aesculapen lager nesten ikke lyd og man kjenner ikke vibrasjoner, er merkelig at han synes det er så himla skummel, mens han ikke har noen problemer med å løpe etter støvsugeren og bite den.... når ungene har lagt seg skal jeg få han opp på bordet og teste ut min nye andis.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...