Bjeffing i tide og utide

[Margrete]

mest utide ...

Jeg gir meg, jeg spør sonen. Noen kan jo ha lure løsninger på dette.

Asti har mye lyd i seg, MYE lyd. Han buser på folk. Noen her har vel vært hjemme hos meg og fått stor schæfer byksende mot seg og som høres dritskummel ut ("han er bare snill altså" er det ikke alle som kjøper ... ) Heldigvis er det kun kjentfolk og hundevante folk som opplever han og de klarer han ikke å skremme.

Div scenarioer:

- Vi sitter på en plass for å venter på at folk skal komme på trening. Han får rusle løs og kose seg før vi starter. En etter en blir hilst velkommen av BOFFBOFFBOFFBRØØØLBOFFBOFF, og han løper helt opp i folk.
- Vi rusler på tur og møter folk vi kjenner og jeg snakker til folket. Samme reaksjon som over.
- Vi skal på tur med kjentfolk. Ut av bilen kommer en lavtflyvende schæfer med lyd ...
- Rusler på tur uten selskap, de første 300 meterne er en sann plage (løst ved å ha han i bånd, men da løper han i ring og er veldig fysisk med meg, og problemet er egentlig bare løst der og da)
- Hjemme og det kommer folk: samme reaksjon som øverste eksempel.
- Når jeg har valgt letteste løsning ved husvask og stengt dem inne. Da er det Nix det går utover.
- Trening, han står i bånd og når han da slippes løs, går det utover Nix.

Dette er forsøkt uten hell:
- Timeout hjemme: Han er like ***** "blid" når han slipper ut derfra, selv om det har gått litt tid.
- Ute får han ikke hilse på noen, og han skal være "her".
- Timeout i bånd: like slitsomt som å ha han i bånd de første 300 m.
- Grime; like slitsomt som de første 300 m.
- Kjemisk kastrering, funker men det er nok mest jeg som ser det. Oppførselen varer ikke like lenge.

Alt har vært gjort over tid, men nå har jeg på en måte gitt litt opp.

Han er ikke slik med andre hunder, der er han gull

Han er en hard gutt som er vanskelig å nå inn til når han er i det humøret (hver dag uansett tidspunkt). Så å lokke og lure med snop er bortkastet, det samme med ball og lek. Det funker kun etter trening. Jeg må dessverre inn fysisk med han. Bånd er kun en trigger, så røsk og riv funker ikke. Jeg kan ikke ta i han fysisk da han snur reaksjonen mot meg og slutter ikke før han synes det er nok og fått utført "jobben" sin. Det eneste som funker er ordet "Her" og "sitt/legg deg", funker bare der og da, og når han slippes "fri" igjen er vi der vi pleier å være.

Dette er bare flaut og jeg aner at folk synes han er en dasj bortskjemt og kanskje litt skummel de første gangene (eller hva @ida ?)

Nix blir stressa, skal ordne opp og begynner å bråke hun å. Så her er det moro kan dere tro. Nix er veldig grei så fort han er i bånd. Hver dag uansett tid på døgnet og uansett hva vi har gjort så er han en dust. Han er snart 6 år og jeg venter egentlig bare på at han skal bli gammel og fornuftig.

Noen som har en mirakelløsning for dette? Alltid ha han i bånd? Kjedelig hundeliv og vondt i min kropp da gitt, for han er ikke noe særlig til å gå i bånd heller, da går det nemlig utover meg

Heldigvis er han bare snill, hadde han vært aggressiv og farlig så hadde han ikke fått leve.

[Helianthus]

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg ikke har noen tro på å "gå inn fysisk" for å løse dette. Ei heller har jeg tro på avledning. Å kommandere han virker frem til han får fri, så da er du like langt. Og så er det nå engang sånn at vanen blir bedre etablert og han "flinkere" til å gjøre som han gjør for hver gang han får sjansen til å gjøre det.

Jeg ville tatt en titt på Control Unleashed-boken (du kan få låne av meg om du vil), eller evt. BAT (du kan muligens få låne en bok om det også). Begge deler handler om å lære hunden å kontrollere seg selv, at den har et valg. Det er i prinsippet ingen forskjell på å lære hunden å holde seg hos deg istedet for å løpe bort til andre hunder, og å løpe bort og bjeffe på mennesker. Du nevner ganske mange forskjellige situasjoner, så det er vel sannsynlig at du må takle ulike situasjoner på forskjellige måter, men uansett hvordan du ser på det så handler dette i stor grad om å lære hunden selvkontroll.

[ida]

Jupp, jeg var litt redd ham til å begynne med. En diger schæfer som står på oppen av trappa og brøler, er liksom ikke den velkomsten jeg er mest komfortabel med. Nå VET jeg jo at han bare prater og skrur på pusestemmen og han puser tilbake Men du, han bråkte da ikke da Nix var med Helle på kurs? Vi ble jo nesten litt engstelige fordi det var altfor stille, husker du.

[Siri]

Jeg skal innrømme at jeg har mest tro på bånd og kommando - og ikke la ham få fri, rett og slett. Dritkjedelig og dritvanskelig - men til syvende og sist kanskje det eneste som hjelper?

Nå er vel uvanene så innarbeidet at det er vanskelig å nå gjennom kanskje, men å jobbe med selvkontroll er jo selvsagt et poeng, men det er ikke så himla lett tror jeg, når bikkja ikke eier et snev av selvkontroll (ja, jeg snakker jo av erfaring *ler*) og har holdt på sånn hele livet? Men den som gir seg er en dritt, er det ikke sånn?

[Puttiva]

Det første jeg tenker er å frata han alle muligheter for å kunne gjøre "de morsomme utfallene" i en ganske lang periode. Det høres jo ut som det er forventinger som gjør at han blir sånn? Bare turer i bånd (bære kløv, trekke kjetting osv for å få ut energien) og ikke noe løsslipp eller løs i huset når folk kommer osv. Og skjerme Nyx fra han og, så han ikke få boostet seg selv på å være teit mot henne. Med andre ord alle situasjoner hvor han muligens vil brøle, så er han allerede fjernet fra situasjonen som gjør det vanskelig / umulig å oppføre seg sånn. Typ sperre han av på eget rom/i bur når det kommer folk, holde seg til de kjedelige (og smertefulle?) 300 meterne HELE TIDEN. Og rett og slett fjerne alle forventningene hans. Og det må sikkert gjøre ganske lenge, 6 - 12 måneder (?) før det har noen virkning vil jeg tro. Han er nok ganske innarbeidet i "rutinene" sine.

Gørr kjedelig for han, gørr kjedelig for deg, men kanskje noe som funker?

[Margrete]

Æsj så kjedelige dere er! Tenkte på det på turen i sted. Da gikk han en drøy km i bånd, og når jeg da slapp han var han roligere, så ja det er nok en løsning OG lære han å gå i bånd

Det med innendørs har jeg også prøvd, sperre han inne på sitt eget rom. Problemet dukker opp når unger og menn kommer hjem fra skole og jobb. Eller når jeg har vært ute en tur uten han. Han kan jo ikke være 24/7 i det buret synes jeg. Ser absolutt poenget når det kommer til besøk, så det skal jeg begynne med igjen. Jeg har jo ikke lange tålmodigheten så jeg synes ett halvt år med slikt var nok den gang. Men greit, det må bli slik for alltid eller til han lærer seg å holde kjeft.

Jobbe med han fysisk i bånd, kan jeg ikke pga ryggen hans. Som har begynt å kødde det til for oss.

Endret 21. Juli 2015 av Margrete

[Malamuten]

Varga hadde noe av det samme, om ikke fult så mye/i så mange situasjoner. Her har løsningen vært

1. Unngå at hun får mulighet. Langline der det føles nødvendig, løs bare der det er oversiktlig evt passe på å kalle inn hunden før det kommer en sving osv så man slipper å bli overasket. Eller gå i bånd.

2. Jobbe med å kontrolere/håndtere stress/iver og selvkontroll på generelt grunnlag i alle situasjoner. Alt fra å gå pent og strukturert i bånd (ikke trekke og ikke være all over the place), passering av folk og hunder på normalt vis, gå sammen med andre på normalt vis og alt annet som kan trigge det minste lille stress/iver i hunden. Ta med hunden i de situasjonene og jobb med det. Har først og fremst brukt tålmodighet, avstand og positiv forsterknin/negativ straff, men etterhvert som hun landet litt og ble mer mottakelig så har jeg også gått inn å korrigert feil og fortsatt belønnet rett. Målet var fortsatt å ikke få et utfall, men de få gangene det skjedde så fikk hun korrigering.

3. jobbe med kontakt og lydighet, hovedsaklig i andre settinger enn på trening i hundeklubben e.l. Lydighet på klubben er fint det, men hundene skiller ofte veldig på det og andre hverdagslige situasjoner, så vi har jobbet mye på tur.

Dette har hjulpet veldig for oss, hun er nå veldig grei 99% av tiden og der hun enda har litt tendenser så er hun i dag kontrollerbar. Dvs starter hun å bjeffe å løpe mot folk så får jeg i dag avbrutt og kalt inn. Tendenser til å gjøre utfall er generelt sett mye mer halvhjertet og stopper enten av seg selv når båndet blir stramt eller jeg kan avbryte med et lite nei, samme om det er før hun starter eller under veis. Det tok en god del tid før hun ble bra (2-2,5 år) å mye målrettet jobbing, lite resultater det første året, men det ga enorme resultater til slutt.

[Margrete]

Må få presisere at det er aldri slik med fremmede folk, så lenge de ikke snakker til meg.

[Margrete]

Det er som om Asti har skjønt og lest tegningen her. Han har vært gull siden jeg skrev innlegget Også løs, Nix synes dette er merkelig og er fortsatt litt gira på at han skal starte, men han søker til meg og vil ikke ha trøbbel. Han må være syk?

[Keida]

Siden han var rolig når tispa var borte, kan det være at han vil passe på henne?