Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I NKK's brosjyre om avl anbefales det at man ikke overstiger 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år, 2% for raser med stor populasjon. Andre igjen mener at 5% gjelder for raser med stor populasjon og høyere bør tillates på raser med liten populasjon. I tillegg menes det at man bør se Norden under et.

Hva tenker folket?

Skrevet

Fra RAS for tolleren, for å bruke det som eksempel:

"For å øke den effektive populasjonsstørrelsen bør antall hannhunder som brukes i avl økes, i tillegg til at samme eller lignende kombinasjoner av foreldredyr bør unngås. Raseråd Toller anbefaler at ingen hannhunder bør ha mer enn 45 valper etter seg. Dette tallet er lavere enn 5 % av registrerte valper siste 5 år, men Raserådet anser det som nødvendig å operere med et lavere tall for å kunne nå målet om å øke den effektive populasjonsstørrelsen og få flere hannhunder i avl."

Jeg syns dette virker fornuftig, i alle fall i forhold til situasjonen for rasen pr. i dag. Det er drevet mye matadoravl, og på en rase med en allerede liten populasjon er det svært uheldig.

  • Like 4
Skrevet

At 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år er ENORMT mange valper for en rase som min. Jeg har regnet litt på det og selv om man KUN ser på Norge så har vi faktisk ingen matadorer i min rase, noen er i nærheten dog. Hadde man derimot sett på antall avlsdyr over en periode på 5 år har vi flere sterke kandidater som godt overstiger 5% grensa. Og vi HAR matador problematikk med enkelte hunder som har så mange kull at det nærmest er umulig å få tak i en hund hvor disse individene ikke er i stamtavla...

  • Like 2
Skrevet

Tja. På begge mine raser er vel NKK's anbefaling noe som overses glatt, og NKK gjør jo ikke noe med det, så det har ingen praktisk betydning i det hele tatt :)

Skrevet

Jeg synes ihvertfall at det gjerne kan være lavere enn 5%, 5% er ganske mye, og spesielt på små raser kan det raskt bli et problem. Men så finnes det sikkert behov for høyere tall innenfor visse raser og da må man jo bare, men jeg tenker at slike ting kan man jo da heller søke om enn å sette tallet høyt i utgangspunktet. Men nå er vell dette stort sett bare anbefalinger uansett så da kan vell folk drite i dem tallene så mye dem vil.

Skrevet

Med utgangspunkt i min egen rase så synes jeg at 5% høres greit ut. Vi har hatt i underkant av 600 valper registrert de siste 5 årene, dvs at 5% ca 30 valper. Dette er 6-7 normalstore kull, og det er nok!

Men hva med det å se Norden under et? Er det logisk? I et slikt tilfelle vil en hannhund med 20 kull i min rase ikke lenger være en matador.

Guest Jonna
Skrevet

At 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år er ENORMT mange valper for en rase som min. Jeg har regnet litt på det og selv om man KUN ser på Norge så har vi faktisk ingen matadorer i min rase, noen er i nærheten dog. Hadde man derimot sett på antall avlsdyr over en periode på 5 år har vi flere sterke kandidater som godt overstiger 5% grensa. Og vi HAR matador problematikk med enkelte hunder som har så mange kull at det nærmest er umulig å få tak i en hund hvor disse individene ikke er i stamtavla...

Det høres ut som på min rase også.

Det er skjeldent en hund går over 5% om man ser hele norden, men begynner man se på barn og barnebarn av de igjen så er de ekstremt godt brukt og umulig å unngå tilslutt. Jeg har selv i alle år prøvd å unngå en hannhund i mine linjer. Denne gangen måtte jeg kaste håndkle inn (altså fin hannhund, men er så ekstremt mye av han at det vil bli linjeavl på han etterhvert) og fikk han som oldefar til kommende kull.

Med utgangspunkt i min egen rase så synes jeg at 5% høres greit ut. Vi har hatt i underkant av 600 valper registrert de siste 5 årene, dvs at 5% ca 30 valper. Dette er 6-7 normalstore kull, og det er nok!

Men hva med det å se Norden under et? Er det logisk? I et slikt tilfelle vil en hannhund med 20 kull i min rase ikke lenger være en matador.

På min rase bør man se på Norden. Og da er det noen få som er matadorer, men lite i forhold til andre raser.

Men som nevnt over så sliter man jo med at "alt" for mange ender med å ha den hannhunden i linjene som er poppis og dermed bruker også barn (noe som selvsagt er lurt) men KLIN umulig å unngå etter noen generasjoner og da er man i gang med å ha en hannhund som følger i alle stamstavler på "alle" sider etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...