Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I NKK's brosjyre om avl anbefales det at man ikke overstiger 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år, 2% for raser med stor populasjon. Andre igjen mener at 5% gjelder for raser med stor populasjon og høyere bør tillates på raser med liten populasjon. I tillegg menes det at man bør se Norden under et.

Hva tenker folket?

Skrevet

Fra RAS for tolleren, for å bruke det som eksempel:

"For å øke den effektive populasjonsstørrelsen bør antall hannhunder som brukes i avl økes, i tillegg til at samme eller lignende kombinasjoner av foreldredyr bør unngås. Raseråd Toller anbefaler at ingen hannhunder bør ha mer enn 45 valper etter seg. Dette tallet er lavere enn 5 % av registrerte valper siste 5 år, men Raserådet anser det som nødvendig å operere med et lavere tall for å kunne nå målet om å øke den effektive populasjonsstørrelsen og få flere hannhunder i avl."

Jeg syns dette virker fornuftig, i alle fall i forhold til situasjonen for rasen pr. i dag. Det er drevet mye matadoravl, og på en rase med en allerede liten populasjon er det svært uheldig.

  • Like 4
Skrevet

At 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år er ENORMT mange valper for en rase som min. Jeg har regnet litt på det og selv om man KUN ser på Norge så har vi faktisk ingen matadorer i min rase, noen er i nærheten dog. Hadde man derimot sett på antall avlsdyr over en periode på 5 år har vi flere sterke kandidater som godt overstiger 5% grensa. Og vi HAR matador problematikk med enkelte hunder som har så mange kull at det nærmest er umulig å få tak i en hund hvor disse individene ikke er i stamtavla...

  • Like 2
Skrevet

Tja. På begge mine raser er vel NKK's anbefaling noe som overses glatt, og NKK gjør jo ikke noe med det, så det har ingen praktisk betydning i det hele tatt :)

Skrevet

Jeg synes ihvertfall at det gjerne kan være lavere enn 5%, 5% er ganske mye, og spesielt på små raser kan det raskt bli et problem. Men så finnes det sikkert behov for høyere tall innenfor visse raser og da må man jo bare, men jeg tenker at slike ting kan man jo da heller søke om enn å sette tallet høyt i utgangspunktet. Men nå er vell dette stort sett bare anbefalinger uansett så da kan vell folk drite i dem tallene så mye dem vil.

Skrevet

Med utgangspunkt i min egen rase så synes jeg at 5% høres greit ut. Vi har hatt i underkant av 600 valper registrert de siste 5 årene, dvs at 5% ca 30 valper. Dette er 6-7 normalstore kull, og det er nok!

Men hva med det å se Norden under et? Er det logisk? I et slikt tilfelle vil en hannhund med 20 kull i min rase ikke lenger være en matador.

Guest Jonna
Skrevet

At 5% av antall avkom i en rase over en periode på 5 år er ENORMT mange valper for en rase som min. Jeg har regnet litt på det og selv om man KUN ser på Norge så har vi faktisk ingen matadorer i min rase, noen er i nærheten dog. Hadde man derimot sett på antall avlsdyr over en periode på 5 år har vi flere sterke kandidater som godt overstiger 5% grensa. Og vi HAR matador problematikk med enkelte hunder som har så mange kull at det nærmest er umulig å få tak i en hund hvor disse individene ikke er i stamtavla...

Det høres ut som på min rase også.

Det er skjeldent en hund går over 5% om man ser hele norden, men begynner man se på barn og barnebarn av de igjen så er de ekstremt godt brukt og umulig å unngå tilslutt. Jeg har selv i alle år prøvd å unngå en hannhund i mine linjer. Denne gangen måtte jeg kaste håndkle inn (altså fin hannhund, men er så ekstremt mye av han at det vil bli linjeavl på han etterhvert) og fikk han som oldefar til kommende kull.

Med utgangspunkt i min egen rase så synes jeg at 5% høres greit ut. Vi har hatt i underkant av 600 valper registrert de siste 5 årene, dvs at 5% ca 30 valper. Dette er 6-7 normalstore kull, og det er nok!

Men hva med det å se Norden under et? Er det logisk? I et slikt tilfelle vil en hannhund med 20 kull i min rase ikke lenger være en matador.

På min rase bør man se på Norden. Og da er det noen få som er matadorer, men lite i forhold til andre raser.

Men som nevnt over så sliter man jo med at "alt" for mange ender med å ha den hannhunden i linjene som er poppis og dermed bruker også barn (noe som selvsagt er lurt) men KLIN umulig å unngå etter noen generasjoner og da er man i gang med å ha en hannhund som følger i alle stamstavler på "alle" sider etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...