Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe på snart 6 mnd som har aversjon mot mat. Dette har hun hatt helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Vi har prøvd alt fra Vom og hundemat, Orjenfor, eukanuba, rc, robur kylling og ris middagsrester, men hun vil ikke ha mat, så vi må i perioder tvangsfore henne, noe som jeg ikke er noe glad for

Hun har fått markkurer. Vi har vært hos veterinær, men de finner ikke noe galt.

Så mitt spørsmål er om hunder kan ha anoreksi?

Er det noen som har vært borte i dette problemet og har noen forslag om hva vi kan gjøre?

Vi har kastet ut maten på gresset. Har gjemt det i leker og jeg vet ikke hva

Er stille fortvilet. Dyrlegen har faktisk ingen ideer om hva vi bør gjøre

Skrevet

Hva slags rase og hva veier hun? Er hun veldig undervektig?
Jeg ville nok ha senket skuldrene her. Jeg tror du lett kommer inn i en ond sirkel med fôrbytte, tvangsfôring, engstelse.

Kjøp en type fôr, hold deg til det og gi faste måltider. Jeg er ikke noe for å sulte valper siden de trenger mat for veksten. Men hun klarer noen dager med mindre mat. Ikke gi etter og se hva som skjer.

Skrevet

Hvor lang tid har hunden fått én type fôr før dere prøver noe annet?

Hvis dere har hatt hunden i fire måneder og rukket å teste så mye, tenker jeg at dere kanskje har vært litt utålmodige og engstelige.

En sunn, frisk og fornuftig hund vil sjelden sulte seg ihjel.

Gi valpen én type mat, i matskål, innendørs, gi den matro, ikke mas eller lag noe styr av at det er servert, og la den finne ut selv om den skal ha mat. Etter en halvtime kan du ta bort skåla, og servere på nytt til neste måltid. En frisk valp vil spise når den blir sulten nok, jeg ville hatt is i magen og testet dette i hvert fall to-tre dager så lenge den drikker vann. Ta også bort bein, godbiter og annet som kan tulle med appetitten mens dere forsøker dette.

Snakk også med oppdretter - hva slags mat fikk valpen der, hva er den vant til å spise og hvor ofte, og viste den mataversjon der?

Dette høres kanskje strengt ut, men i verste fall frykter jeg at dere får en sær og bortskjemt dachs som kommanderer menyen i ti år framover, og stadig må tilbys noe annet fordi den blir "matlei". De er ganske så utspekulerte, selv om de er unge ;)

Valpen KAN selvfølgelig være syk, men om veterinær ikke finner noe, allmenntilstanden og kondisjonen er god, og ingen feber, så ville jeg testet hva et strengt fôringsregime i 72 timer kan endre på.

Lykke til!

  • Like 3
Skrevet

I tillegg til de som alt er nevnt så er det heller ikke helt uvanlig at valper spiser litt dårlig helt i starten i et nytt hjem. Det gjorde også min nye valp. Spiste godt i 2 dager med konkurransen fra søsknene friskt i minne. Så var det varmt og han ikke spesielt mat interessert. Nå eter han som en hest igjen (og har foreløpig ikke konkurranse fra de andre hundene jeg har). Han er 12 uker i morgen.

Kjærestemannen her ble litt urolig når han spiste så lite i noen dager, men det er nok fordi han ikke har vært med på det før. De andre valpene vi har hatt er jo født her, de går ikke gjennom et slikt stadie. Sier ikke at dette er tilfellet hos dere, men det er en mulighet. og siden dere da har endret på mat og foringsregime ganske ofte så har hun kanskje aldri kommet tilbake "normal måltidsadferd".

Skrevet

De aller aller aller fleste småspiste hunder er bare nettopp det, småspiste. Ja, de kan se litt skrale ut, men de er ikke farlig undervektige selv om man gjerne skulle ha lagt på dem litt til om man kunne. Med de aller fleste av disse så vil det mest fordelaktige være å gi hunden noen klare og tydelige foringsrutiner og holde seg til dem 100% (unntaket er jo der man finner noe som hunden vil spise, da gir man jo heller det enn å tvinge på noe den ikke vil ha).

Tilby mat 2 ggr pr dag, ta vekk maten med en gang det ikke er noen interesse for den, og gjenta. Før eller siden blir den sulten. Min første hund kunne gå en uke uten å spise som valp/unghund, i perioder jeg var striks på foringen ble det stort sett bedre og med en gang jeg begynte å slurve å la maten stå lengre osv så ble hun dårligere til å spise igjen. Som voksen så har hun spist mer eller mindre hvert eneste måltid hun har fått servert.

Andre ting som spiller inn er jo morsjon. Det kan fungere bedre for mange å gi frokosten etter at man har gått en tur, eller kanskje vente med frokosten til i 2-3 tiden på dagen, bare så hunden har fått i gang systemet litt å kanskje opparbeidet litt sult. Morsjon generelt spiller også inn, jeg merket stor forskjell på min sin matlyst om vi var mindre på tur en dag eller to. Selv om vi var ute og var ute på en relativt god tur så sank matlysten betraktelig når det var mindre/lettere enn vi brukte.

Det finnes selvsagt en liten del som sikkert "sulter i matfatet" så man skal absolutt være litt obs på det, men de aller fleste blir bare litt tynne uten at det er farlig eller problematisk for hunden. Verst for oss.

Guest lijenta
Skrevet

Kan jo fortelle om en jeg hadde. Dette begynner å bli noen år siden men samme tingen kan skje nå også. Den hunden jeg hadde lærte seg å åpne døra for å få tak i den ene kiloen med tørrfisk som hang langt oppå veggen innenfor døren. Jep han spiste opp nesten en kg tørrfisk. Så gikk det et par uker. Mine foreldre skulle passe hunden og min mor skulle være snill mot hunden og kjøpte nettopp tørrfisk. Hunden satte seg ved min mor hun la fra seg fisken på gulvet og sa værsågod. Intet skjedde hunden kikket på henne og ned på fisken og opp på henne til ha ja fikk en brødskive med leverpostei først. JA da kunne han aller nådigst ta tørrfisken. Jeg kommer dagen etterpå og min mor klager til meg. Tar en bite tørrfisk ut av samme pose som den hunden ikke ville ha fra. Hiver biten opp i lufta samtidig som jeg sier værsågod. Hunden snapper tørrfiskbiten i lufta og nesten sluker biten uten tygging.

Over til dere igjen så ville jeg begynt å puste med magen og roet meg selv ned først. Finne et valpefor. Servere det ut fra alder intil tre ganger om dagen. Men det skal bare stå nede i kort tid. Gi valpen ro rundt foringen. Altså sett deg ned på en stol med en kopp kaffe.

Har også hatt e BC som voks opp på halvparten av anbefalt dose med for og var aldri for tynn. Veldig uvant men hun spiste det hun trang og ble flinkere til å spise når hun tippet 2,5 år. Noen få hunder kan være dårlige til å spise men det er et ekstremt fåtall

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...