Gå til innhold
Hundesonen.no

Aversjon mot mat


Herkules
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på snart 6 mnd som har aversjon mot mat. Dette har hun hatt helt siden vi fikk henne 9 uker gammel. Vi har prøvd alt fra Vom og hundemat, Orjenfor, eukanuba, rc, robur kylling og ris middagsrester, men hun vil ikke ha mat, så vi må i perioder tvangsfore henne, noe som jeg ikke er noe glad for

Hun har fått markkurer. Vi har vært hos veterinær, men de finner ikke noe galt.

Så mitt spørsmål er om hunder kan ha anoreksi?

Er det noen som har vært borte i dette problemet og har noen forslag om hva vi kan gjøre?

Vi har kastet ut maten på gresset. Har gjemt det i leker og jeg vet ikke hva

Er stille fortvilet. Dyrlegen har faktisk ingen ideer om hva vi bør gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase og hva veier hun? Er hun veldig undervektig?
Jeg ville nok ha senket skuldrene her. Jeg tror du lett kommer inn i en ond sirkel med fôrbytte, tvangsfôring, engstelse.

Kjøp en type fôr, hold deg til det og gi faste måltider. Jeg er ikke noe for å sulte valper siden de trenger mat for veksten. Men hun klarer noen dager med mindre mat. Ikke gi etter og se hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lang tid har hunden fått én type fôr før dere prøver noe annet?

Hvis dere har hatt hunden i fire måneder og rukket å teste så mye, tenker jeg at dere kanskje har vært litt utålmodige og engstelige.

En sunn, frisk og fornuftig hund vil sjelden sulte seg ihjel.

Gi valpen én type mat, i matskål, innendørs, gi den matro, ikke mas eller lag noe styr av at det er servert, og la den finne ut selv om den skal ha mat. Etter en halvtime kan du ta bort skåla, og servere på nytt til neste måltid. En frisk valp vil spise når den blir sulten nok, jeg ville hatt is i magen og testet dette i hvert fall to-tre dager så lenge den drikker vann. Ta også bort bein, godbiter og annet som kan tulle med appetitten mens dere forsøker dette.

Snakk også med oppdretter - hva slags mat fikk valpen der, hva er den vant til å spise og hvor ofte, og viste den mataversjon der?

Dette høres kanskje strengt ut, men i verste fall frykter jeg at dere får en sær og bortskjemt dachs som kommanderer menyen i ti år framover, og stadig må tilbys noe annet fordi den blir "matlei". De er ganske så utspekulerte, selv om de er unge ;)

Valpen KAN selvfølgelig være syk, men om veterinær ikke finner noe, allmenntilstanden og kondisjonen er god, og ingen feber, så ville jeg testet hva et strengt fôringsregime i 72 timer kan endre på.

Lykke til!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til de som alt er nevnt så er det heller ikke helt uvanlig at valper spiser litt dårlig helt i starten i et nytt hjem. Det gjorde også min nye valp. Spiste godt i 2 dager med konkurransen fra søsknene friskt i minne. Så var det varmt og han ikke spesielt mat interessert. Nå eter han som en hest igjen (og har foreløpig ikke konkurranse fra de andre hundene jeg har). Han er 12 uker i morgen.

Kjærestemannen her ble litt urolig når han spiste så lite i noen dager, men det er nok fordi han ikke har vært med på det før. De andre valpene vi har hatt er jo født her, de går ikke gjennom et slikt stadie. Sier ikke at dette er tilfellet hos dere, men det er en mulighet. og siden dere da har endret på mat og foringsregime ganske ofte så har hun kanskje aldri kommet tilbake "normal måltidsadferd".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller aller aller fleste småspiste hunder er bare nettopp det, småspiste. Ja, de kan se litt skrale ut, men de er ikke farlig undervektige selv om man gjerne skulle ha lagt på dem litt til om man kunne. Med de aller fleste av disse så vil det mest fordelaktige være å gi hunden noen klare og tydelige foringsrutiner og holde seg til dem 100% (unntaket er jo der man finner noe som hunden vil spise, da gir man jo heller det enn å tvinge på noe den ikke vil ha).

Tilby mat 2 ggr pr dag, ta vekk maten med en gang det ikke er noen interesse for den, og gjenta. Før eller siden blir den sulten. Min første hund kunne gå en uke uten å spise som valp/unghund, i perioder jeg var striks på foringen ble det stort sett bedre og med en gang jeg begynte å slurve å la maten stå lengre osv så ble hun dårligere til å spise igjen. Som voksen så har hun spist mer eller mindre hvert eneste måltid hun har fått servert.

Andre ting som spiller inn er jo morsjon. Det kan fungere bedre for mange å gi frokosten etter at man har gått en tur, eller kanskje vente med frokosten til i 2-3 tiden på dagen, bare så hunden har fått i gang systemet litt å kanskje opparbeidet litt sult. Morsjon generelt spiller også inn, jeg merket stor forskjell på min sin matlyst om vi var mindre på tur en dag eller to. Selv om vi var ute og var ute på en relativt god tur så sank matlysten betraktelig når det var mindre/lettere enn vi brukte.

Det finnes selvsagt en liten del som sikkert "sulter i matfatet" så man skal absolutt være litt obs på det, men de aller fleste blir bare litt tynne uten at det er farlig eller problematisk for hunden. Verst for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan jo fortelle om en jeg hadde. Dette begynner å bli noen år siden men samme tingen kan skje nå også. Den hunden jeg hadde lærte seg å åpne døra for å få tak i den ene kiloen med tørrfisk som hang langt oppå veggen innenfor døren. Jep han spiste opp nesten en kg tørrfisk. Så gikk det et par uker. Mine foreldre skulle passe hunden og min mor skulle være snill mot hunden og kjøpte nettopp tørrfisk. Hunden satte seg ved min mor hun la fra seg fisken på gulvet og sa værsågod. Intet skjedde hunden kikket på henne og ned på fisken og opp på henne til ha ja fikk en brødskive med leverpostei først. JA da kunne han aller nådigst ta tørrfisken. Jeg kommer dagen etterpå og min mor klager til meg. Tar en bite tørrfisk ut av samme pose som den hunden ikke ville ha fra. Hiver biten opp i lufta samtidig som jeg sier værsågod. Hunden snapper tørrfiskbiten i lufta og nesten sluker biten uten tygging.

Over til dere igjen så ville jeg begynt å puste med magen og roet meg selv ned først. Finne et valpefor. Servere det ut fra alder intil tre ganger om dagen. Men det skal bare stå nede i kort tid. Gi valpen ro rundt foringen. Altså sett deg ned på en stol med en kopp kaffe.

Har også hatt e BC som voks opp på halvparten av anbefalt dose med for og var aldri for tynn. Veldig uvant men hun spiste det hun trang og ble flinkere til å spise når hun tippet 2,5 år. Noen få hunder kan være dårlige til å spise men det er et ekstremt fåtall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...