Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det visuelle er aldri hele problemet, men klart det påvirker statusen. Problemet er at du ikke får mindre bløtvev, men når nesen forminskes blir det jo tilsvarende mer press på omkringliggende områder og alt må legge seg i folder. Jeg synes det er fælt å se hunder som grynter og snofter bare de logrer på halen.

Jeg måtte inn og se på hva norsk mopseklubb skriver. De har ikke et raseråd da de ikke helt vet om det er behov for det :blink:

Jeg tror ikke noen er uenige her, i at det er trist med hunder som ikke kan være i normal aktivitet :)

Men så lenge det finnes aktive og friske kortneser, så må problemene ligge under overflaten? Jeg antar selvsagt at det er en sammenheng mellom de aller flateste trynene, og luftveier. Men for de som er mer moderate? Har du forresten sett mange slanke og veltrente kortneser? Pusten blir vel neppe bedre av minus-kondis heller :P

  • Svar 250
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverr

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har a

Også har jo rasen en fantastisk personlighet! Tenk å kunne kombinere den personligheten med en god, sunn konstruksjon. Da har du tidenes selskapsrase plutselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg tror ikke noen er uenige her, i at det er trist med hunder som ikke kan være i normal aktivitet :)

Men så lenge det finnes aktive og friske kortneser, så må problemene ligge under overflaten? Jeg antar selvsagt at det er en sammenheng mellom de aller flateste trynene, og luftveier. Men for de som er mer moderate? Har du forresten sett mange slanke og veltrente kortneser? Pusten blir vel neppe bedre av minus-kondis heller :P

Som med alt annet så er dette sammensatt. Det er veldig mange problemer knyttet til brachiocephale raser, mange selskapsdyr sliter (sikkert) med overvekt og i tillegg har noen svært trange nesebor som etterfølges av en luftvei som må kjempe seg gjennom ihjelpresset bløtvev.

Forutenom at det påvirker luftveiene så er jeg veldig interessert i å høre hvordan dette påvirker resten av hundens helse. Hva med hjertesykdommer og tarmsykdommer? Det er jo ikke bare luftveiene som påvirkes av å få for lite. Er dette noe klubbene registrerer? Er det noe de er åpne om?

Skrevet

Når det knapt finnes en åpning i luftveiene så er man fratatt muligheten til å puste fritt, derfor ser vi snorking, snøfting og utmattelser av den minste ting.

Nå vet jeg heller ikke hvor stor andel av disse hundene som faktisk blir operert, så da hyller jeg et tiltak som tar sikte på å registrere dette. Men hovedpoenget her er at så lenge en stor andel av hundene sliter så ER det et raseproblem og da må faktisk ta tak i det. Du tar jo orde for at det kun er fordi de så malformerte ut som er grunnen til at folk reagerer, hadde det vært tilfellet hadde vel en del flere raser gått med i dragsuget her. Veterinærer reagerer voldsomt, men hva vet vel de?

Og nei, jeg har ikke bekreftet noe som helst. Allergi er grusomt å måtte leve med, jeg poengterer simpelthen at det er lettere å få gjort noe med utseendemessige faktorer og da er det svært lett og målbart og begynne med det. Det er da minst like ansvarsløst å kjøpe raser eller linjer som er beheftet med mye allergi, og sannsynligheten øker jo snevrere avlen er.

Da er jeg tilbake til det evige spørsmålet jeg aldri får svar på i disse trådene. Hvordan veit vi at det er "en stor andel av hundene" som sliter, når det ikke blir registrert noe sted, hverken inngrep, tidlig dødsfall eller annet?

Nora er forøvrig den eneste fra sine linjer vi veit har allergi. Med "vi" mener jeg meg, oppdretteren hennes, oppdretteren til moren og oppdretteren til faren, samt andre belgerfolk jeg omgås med med jevne mellomrom. Så slipper du å spekulere i hvor ansvarsløs jeg var da jeg kjøpte henne :)

Det er vel ingen tvil om at eiere av flatnesehunder har en litt annen oppfatning av hvor friske hundene deres er, sånn i forhold til oss som ikke har flatnesehunder? Omtrent som at den gjennomsnittelige belger- eller collie-eier har en litt annen oppfatning av hva god mentalitet er enn for de som ikke har belger eller collie?

Som med alt annet så er dette sammensatt. Det er veldig mange problemer knyttet til brachiocephale raser, mange selskapsdyr sliter (sikkert) med overvekt og i tillegg har noen svært trange nesebor som etterfølges av en luftvei som må kjempe seg gjennom ihjelpresset bløtvev.

Forutenom at det påvirker luftveiene så er jeg veldig interessert i å høre hvordan dette påvirker resten av hundens helse. Hva med hjertesykdommer og tarmsykdommer? Det er jo ikke bare luftveiene som påvirkes av å få for lite. Er dette noe klubbene registrerer? Er det noe de er åpne om?

Folk som kjøper mops og fralle i hvert fall, gjør jo gjerne det fordi de har hørt de ikke trenger så mye mosjon. At de er feite og i dårlig kondisjon hjelper neppe på evt respirasjonsproblemer.

Jeg vil tro at klubber for flatneseraser er omtrent like flinke til å registrere sykdommer som andre raseklubber er. Dvs ikke spesielt flinke i det hele tatt. Verden vil nå engang bedras.

Skrevet

Utsiktene er ikke så gode, jeg blir nesten deprimert når jeg leser ting som dette;

Breeders of brachycephalic dogs intended for the show ring are motivated to select animals to maintain breed standards; however, some standards are inherently putting dogs at risk of BOAS. BOAS has long been thought of as a consequence to pedigree breeding practices and breed standards, with reports from the 1960s stating that: Present day trends in the breeding of brachycephalic dogs produce specimens which suffer from dyspnoea to an ever-increasing degree” (eg Singleton 1962)

Denne seriøse raseavlen og tilhørende standarder har virkelig gjort mye for hunders velferd. Når tilstanden bare har blitt verre de siste 60-65 årene, hva kan vi egentlig forvente oss?

Da er jeg tilbake til det evige spørsmålet jeg aldri får svar på i disse trådene. Hvordan veit vi at det er "en stor andel av hundene" som sliter, når det ikke blir registrert noe sted, hverken inngrep, tidlig dødsfall eller annet?

Det er vel ingen tvil om at eiere av flatnesehunder har en litt annen oppfatning av hvor friske hundene deres er, sånn i forhold til oss som ikke har flatnesehunder? Omtrent som at den gjennomsnittelige belger- eller collie-eier har en litt annen oppfatning av hva god mentalitet er enn for de som ikke har belger eller collie?

Jeg vil tro at klubber for flatneseraser er omtrent like flinke til å registrere sykdommer som andre raseklubber er. Dvs ikke spesielt flinke i det hele tatt. Verden vil nå engang bedras.

Veterinærene angriper avl på disse hundene. De er utdannet i veterinærmedisin, jeg vil da tro at de i de fleste tilfeller er skikket til å komme med uttalelser om temaet? De ser jo pasientene daglig, men de har jo ingen mulighet til å offentliggjøre journaler eller data. Det er jo først og fremst de som angriper slik avl, raseentusiaster vil jo aldri innse dette.

At mennesker blir raseblinde er helt normalt, kognitiv dissonans er en normal komponent i mennesker psyke. Men nettopp derfor er diskusjoner som dette viktige og jeg er slettes ikke flau for å si at jeg dømmer mennesker som kjøper disse hundene.

Skrevet

Hva er ektremt egentlig?

Jeg har hatt to individer med ryggproblemer, på en rase som tilsynelatende både ser frisk ut, og er funksjonell. Ikke lang nese eller andre ekstremiteter. Begge er avlivet før de ble 4 år gamle. Gjennom 8 år har jeg avlivet to individer med mentale problemer. Jeg har hatt tilfeller av PL, både som er opererte og som ikke har symptomer. Har hatt HD, og allergi.
Det gir ikke en norm på rasen fordi. Det er disse og noen få individer, ut av mange tusen individer.

Jeg forsvarer ikke kortnesehund avl. Jeg hadde aldri kjøpt det selv, fordi sjansen for problemer er større enn hos andre raser, men det er da ikke gitt at ALLE individer innenfor en rase lider av problemene. Jeg er hodestups forelsket i boston terrier, og engang i fremtiden er det ikke utenkelig at det kommer en i hus.

Det er lov å bruke kjønn - tenke seg om, og ikke se alt i en sort/hvit verden....

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har ett dyr med stemmebånds kollaps. Hun er en atlet og trenes beinhardt, har bra med muskulatur, god kondisjon, men kan slite med o2 opptaket i gitte situasjoner, slik at det blir overproduksjon av melkesyre. Er det uetisk av meg å ha henne?

Skrevet

Jeg har ett dyr med stemmebånds kollaps. Hun er en atlet og trenes beinhardt, har bra med muskulatur, god kondisjon, men kan slite med o2 opptaket i gitte situasjoner, slik at det blir overproduksjon av melkesyre. Er det uetisk av meg å ha henne?

Nei, men er det arvelig og du avler på den, så er jo det uetisk. Å eie den er jo noe annet, du kunne vel ikke vite at det skulle skje når du fikk den?

  • Like 4
Guest Gråtass
Skrevet

 

Nei, men er det arvelig og du avler på den, så er jo det uetisk. Å eie den er jo noe annet, du kunne vel ikke vite at det skulle skje når du fikk den?

Hun har gått i avl og skal avles på igjen.
Skrevet

Nå ble jeg faktisk litt imponert! Og det overrasket meg å lese at det var bulldogklubben som hadde tatt initiativ til å lage den kondisjonstesten det har vært snakk om. Her virker det som om klubbene har kommet på banen. Endelig!

Skrevet

Jeg blir ganske overrasket når folk med f.eks. berner sennen utaler seg om hvor uetisk det er å kjøpe mops.

Altså er det uetisk dersom man vet om helseplagene? Eller er det bare de man ser? Mops er uetisk, men ikke cavalier?

Er det også uetisk å ha en 10 år gammel mops, fra en tid hvor medlemmer på både canis og sonen (seriøse hundefolk) anbefalte disse rasene? Eller er det bare dersom den er ung nok til at man burde fått med seg alt mediafokuset? Er det uetisk uansett om man kjøper fra en oppdretter som prøver å gjøre noe med disse problemene, altså avler mot en bedre fremtid? Eller bare dersom man kjøper hos hvem som helst?

Jeg prøver ikke å si noe om helsen til disse hundene, jeg bare prøver å få fram at man burde være forsiktig med å dømme folk. Stein i glasshus, og alt det. Foreldre synes det er grusomt å bli sett på som en dårlig mor/far, hundeeiere synes det er grusomt å bli sett på som uetisk i sitt hundehold. Det er langt over å bare være en dårlig hundeeiere i min bok, og som man ser hun med chow chow over her si, så gjør det vondt. Og det er urettferdig. Jeg blir ganske overrasket når folk med f.eks. berner sennen utaler seg om hvor uetisk det er å kjøpe mops.

Just wondering... Kvifor blir du overraska om nokon med Berner syns det er uetisk å kjøpe mops?

Skrevet

Just wondering... Kvifor blir du overraska om nokon med Berner syns det er uetisk å kjøpe mops?

Skal ikke uttale meg på @Eloise s vegne, men det er kanskje fordi berner har en utrolig lav gjennomsnittsalder (ca 6 år..?)? De sliter utrolig mye med kreft, etter det jeg har hørt. Er det mer greit å kjøpe en berner, som ser frisk ut, men som sliter med helsa, kontra det å kjøpe en hund som ser syk ut..?
  • Like 1
Skrevet

Leste RAS på cavalier litt sånn fort og gæli. Der legges det vekt på at hjerte er og blir den store stygge. 90% av alle cavalierer har blåselyd på hjerte i en alder av ti år. Sm/cm var et lite problem med bare 20-30% affiserte dyr...

Jeg er målløs.

  • Like 1
Skrevet

Skal ikke uttale meg på @Eloise s vegne, men det er kanskje fordi berner har en utrolig lav gjennomsnittsalder (ca 6 år..?)? De sliter utrolig mye med kreft, etter det jeg har hørt. Er det mer greit å kjøpe en berner, som ser frisk ut, men som sliter med helsa, kontra det å kjøpe en hund som ser syk ut..?

Man må begynne et sted, det er enklere å bruke visuelle knagger enn ting fra det indre som krever at folk må tenke (noe hvermannsen ikke er ubergod til...)

Skrevet

Skal ikke uttale meg på @Eloise s vegne, men det er kanskje fordi berner har en utrolig lav gjennomsnittsalder (ca 6 år..?)? De sliter utrolig mye med kreft, etter det jeg har hørt. Er det mer greit å kjøpe en berner, som ser frisk ut, men som sliter med helsa, kontra det å kjøpe en hund som ser syk ut..?

Problemet med feks kreft, er at man ikke kan SE på hunden sannsynligheten for at den blir rammet, i motsetning til feks pusteproblemer pga myk overflødig gane. Man kan ikke bare kryssavle for å bli kvitt kreften, da man ikke kjenner genetikken bak ( selv om det har kommet en indikatortest for bernerkreft)

mens det er lett å kryssavl for å få lengre nese og strammere gane.

Mine to første GD kom fra langlivede linjer, mor døde en mnd før hun ble 11 og far ble nesten 12. Likevel ble mine knappt 5 år gamle. Av 12 kullsøsken er tre døde (en ikke arvelig lymfekreft, en arvelig hjertesykdom og en påkjørt) mens de andre 9 er friske 7 åringer, godt over snittalder for rasen. Jeg vil påstå at jeg kjøpte fra en god kombinasjon, men hadde max uflax som jeg ikke kunne forutse.

Skrevet

Man må begynne et sted, det er enklere å bruke visuelle knagger enn ting fra det indre som krever at folk må tenke (noe hvermannsen ikke er ubergod til...)

Jeg er helt enig :)

Jeg har ikke nok kunnskap om genetikk og avl til å uttale meg om hva som bør eller kan gjøres, men jeg ser jo at det er litt dobbeltmoralsk å dømme mopseeiere nord og ned når det er andre raser som sliter like mye, om ikke mer. Den eneste forskjeller er at det synes.

Skrevet

Jeg er helt enig :)

Jeg har ikke nok kunnskap om genetikk og avl til å uttale meg om hva som bør eller kan gjøres, men jeg ser jo at det er litt dobbeltmoralsk å dømme mopseeiere nord og ned når det er andre raser som sliter like mye, om ikke mer. Den eneste forskjeller er at det synes.

Så du mener at en rase der det er stor sannsynlighet for at hunden vil slite med pust hele livet er likestilt med en rase der det er stor sannsynlighet at hunden vil puste og bevege seg normalt hele livet, selv om det er kort? Er en rase der miljøet rundt støtter og oppmuntrer forskning, og er åpne med rasens skavanker likestilt med en rase der miljøet rundt ikke ser at det finnes problemer i rasen, men sier at alle som ikke har rasen er "haters" som tar feil?

  • Like 5
Skrevet

Så du mener at en rase der det er stor sannsynlighet for at hunden vil slite med pust hele livet er likestilt med en rase der det er stor sannsynlighet at hunden vil puste og bevege seg normalt hele livet, selv om det er kort? Er en rase der miljøet rundt støtter og oppmuntrer forskning, og er åpne med rasens skavanker likestilt med en rase der miljøet rundt ikke ser at det finnes problemer i rasen, men sier at alle som ikke har rasen er "haters" som tar feil?

Jeg skjønner ikke hvordan du fikk det ut av innlegget mitt, men ok. Nei, jeg synes ikke de kan sidestilles, MEN jeg ser at det kan være litt dobbeltmoralsk.
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvordan du fikk det ut av innlegget mitt, men ok. Nei, jeg synes ikke de kan sidestilles, MEN jeg ser at det kan være litt dobbeltmoralsk.

Hvordan da dobbeltmoralsk? Jeg syns ikke jeg er dobbeltmoralsk som har kjent kortlivet rase, det er flere forskningsprosjekter på gang for å finne løsningene på problemene både i USA og Europa, og har deltatt der det har vært mulig med mine hunder, men jeg syns fortsatt at det er dyremishandling å fange fantastiske personligheter i en liten kropp som ofte ikke kan puste skikkelig. Jeg har googlet for harde livet, søkt i PubMed og div Scholarsider uten å finne et eneste forskningsprosjekt om hvordan hjelpe flatnesene til et bedre liv. Mulig fordi svaret er så enkelt at man faktisk ikke trenger å bruke mange millioner kroner på å finne det?
  • Like 7
Skrevet

Skal ikke uttale meg på @Eloise s vegne, men det er kanskje fordi berner har en utrolig lav gjennomsnittsalder (ca 6 år..?)? De sliter utrolig mye med kreft, etter det jeg har hørt. Er det mer greit å kjøpe en berner, som ser frisk ut, men som sliter med helsa, kontra det å kjøpe en hund som ser syk ut..?

Ja, der er en del kreft, men eg ser ikkje at det er uetisk å kjøpe en rase der oppdrettarar fokuserer på å få vekk kreft kontra det å kjøpe en hund som blir avla på utsjånad som går på bekostning av helsa.

Eg hadde aldri kjøpt ein "ekstrem rase".. Men bruker heller litt tid å finne en god oppdretter med rett fokus;)

Om det er uetisk å kjøpe en Berner, fins det då rasar som er heilt friske...?

Skrevet

Hvordan da dobbeltmoralsk? Jeg syns ikke jeg er dobbeltmoralsk som har kjent kortlivet rase, det er flere forskningsprosjekter på gang for å finne løsningene på problemene både i USA og Europa, og har deltatt der det har vært mulig med mine hunder, men jeg syns fortsatt at det er dyremishandling å fange fantastiske personligheter i en liten kropp som ofte ikke kan puste skikkelig. Jeg har googlet for harde livet, søkt i PubMed og div Scholarsider uten å finne et eneste forskningsprosjekt om hvordan hjelpe flatnesene til et bedre liv. Mulig fordi svaret er så enkelt at man faktisk ikke trenger å bruke mange millioner kroner på å finne det?

Det er jo mange rasemiljøer som tar sykdommene "sine" på alvor, og det er flott at detforegår forskningsprosjekter for å finne ut av hvordan man kan unngå dem. Men det er også utrolig mye strutsementalitet ute og går på visse andre raser.
  • Like 1
Skrevet

Det er jo mange rasemiljøer som tar sykdommene "sine" på alvor, og det er flott at detforegår forskningsprosjekter for å finne ut av hvordan man kan unngå dem. Men det er også utrolig mye strutsementalitet ute og går på visse andre raser.

Strutsementalitet finnes bland folk i min rase også, men som helhet er miljøet på jakt etter løsningene og setter hundene, tia og pengene sine til disposisjon på å finne svar. I andre raser, som feks flatnesene, er dette ikkeeksisterende. Det er flott at nordiske raseklubber har kommet på banen i år! Men jeg mener fortsatt ikke jeg og alle andre *insert syk/predisponert rase* entusiaster er dobbeltmoralske når vi mener at det har gått for langt med flatnesene.
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...