Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det visuelle er aldri hele problemet, men klart det påvirker statusen. Problemet er at du ikke får mindre bløtvev, men når nesen forminskes blir det jo tilsvarende mer press på omkringliggende områder og alt må legge seg i folder. Jeg synes det er fælt å se hunder som grynter og snofter bare de logrer på halen.

Jeg måtte inn og se på hva norsk mopseklubb skriver. De har ikke et raseråd da de ikke helt vet om det er behov for det :blink:

Jeg tror ikke noen er uenige her, i at det er trist med hunder som ikke kan være i normal aktivitet :)

Men så lenge det finnes aktive og friske kortneser, så må problemene ligge under overflaten? Jeg antar selvsagt at det er en sammenheng mellom de aller flateste trynene, og luftveier. Men for de som er mer moderate? Har du forresten sett mange slanke og veltrente kortneser? Pusten blir vel neppe bedre av minus-kondis heller :P

  • Svar 250
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverr

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har a

Også har jo rasen en fantastisk personlighet! Tenk å kunne kombinere den personligheten med en god, sunn konstruksjon. Da har du tidenes selskapsrase plutselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg tror ikke noen er uenige her, i at det er trist med hunder som ikke kan være i normal aktivitet :)

Men så lenge det finnes aktive og friske kortneser, så må problemene ligge under overflaten? Jeg antar selvsagt at det er en sammenheng mellom de aller flateste trynene, og luftveier. Men for de som er mer moderate? Har du forresten sett mange slanke og veltrente kortneser? Pusten blir vel neppe bedre av minus-kondis heller :P

Som med alt annet så er dette sammensatt. Det er veldig mange problemer knyttet til brachiocephale raser, mange selskapsdyr sliter (sikkert) med overvekt og i tillegg har noen svært trange nesebor som etterfølges av en luftvei som må kjempe seg gjennom ihjelpresset bløtvev.

Forutenom at det påvirker luftveiene så er jeg veldig interessert i å høre hvordan dette påvirker resten av hundens helse. Hva med hjertesykdommer og tarmsykdommer? Det er jo ikke bare luftveiene som påvirkes av å få for lite. Er dette noe klubbene registrerer? Er det noe de er åpne om?

Skrevet

Når det knapt finnes en åpning i luftveiene så er man fratatt muligheten til å puste fritt, derfor ser vi snorking, snøfting og utmattelser av den minste ting.

Nå vet jeg heller ikke hvor stor andel av disse hundene som faktisk blir operert, så da hyller jeg et tiltak som tar sikte på å registrere dette. Men hovedpoenget her er at så lenge en stor andel av hundene sliter så ER det et raseproblem og da må faktisk ta tak i det. Du tar jo orde for at det kun er fordi de så malformerte ut som er grunnen til at folk reagerer, hadde det vært tilfellet hadde vel en del flere raser gått med i dragsuget her. Veterinærer reagerer voldsomt, men hva vet vel de?

Og nei, jeg har ikke bekreftet noe som helst. Allergi er grusomt å måtte leve med, jeg poengterer simpelthen at det er lettere å få gjort noe med utseendemessige faktorer og da er det svært lett og målbart og begynne med det. Det er da minst like ansvarsløst å kjøpe raser eller linjer som er beheftet med mye allergi, og sannsynligheten øker jo snevrere avlen er.

Da er jeg tilbake til det evige spørsmålet jeg aldri får svar på i disse trådene. Hvordan veit vi at det er "en stor andel av hundene" som sliter, når det ikke blir registrert noe sted, hverken inngrep, tidlig dødsfall eller annet?

Nora er forøvrig den eneste fra sine linjer vi veit har allergi. Med "vi" mener jeg meg, oppdretteren hennes, oppdretteren til moren og oppdretteren til faren, samt andre belgerfolk jeg omgås med med jevne mellomrom. Så slipper du å spekulere i hvor ansvarsløs jeg var da jeg kjøpte henne :)

Det er vel ingen tvil om at eiere av flatnesehunder har en litt annen oppfatning av hvor friske hundene deres er, sånn i forhold til oss som ikke har flatnesehunder? Omtrent som at den gjennomsnittelige belger- eller collie-eier har en litt annen oppfatning av hva god mentalitet er enn for de som ikke har belger eller collie?

Som med alt annet så er dette sammensatt. Det er veldig mange problemer knyttet til brachiocephale raser, mange selskapsdyr sliter (sikkert) med overvekt og i tillegg har noen svært trange nesebor som etterfølges av en luftvei som må kjempe seg gjennom ihjelpresset bløtvev.

Forutenom at det påvirker luftveiene så er jeg veldig interessert i å høre hvordan dette påvirker resten av hundens helse. Hva med hjertesykdommer og tarmsykdommer? Det er jo ikke bare luftveiene som påvirkes av å få for lite. Er dette noe klubbene registrerer? Er det noe de er åpne om?

Folk som kjøper mops og fralle i hvert fall, gjør jo gjerne det fordi de har hørt de ikke trenger så mye mosjon. At de er feite og i dårlig kondisjon hjelper neppe på evt respirasjonsproblemer.

Jeg vil tro at klubber for flatneseraser er omtrent like flinke til å registrere sykdommer som andre raseklubber er. Dvs ikke spesielt flinke i det hele tatt. Verden vil nå engang bedras.

Skrevet

Utsiktene er ikke så gode, jeg blir nesten deprimert når jeg leser ting som dette;

Breeders of brachycephalic dogs intended for the show ring are motivated to select animals to maintain breed standards; however, some standards are inherently putting dogs at risk of BOAS. BOAS has long been thought of as a consequence to pedigree breeding practices and breed standards, with reports from the 1960s stating that: Present day trends in the breeding of brachycephalic dogs produce specimens which suffer from dyspnoea to an ever-increasing degree” (eg Singleton 1962)

Denne seriøse raseavlen og tilhørende standarder har virkelig gjort mye for hunders velferd. Når tilstanden bare har blitt verre de siste 60-65 årene, hva kan vi egentlig forvente oss?

Da er jeg tilbake til det evige spørsmålet jeg aldri får svar på i disse trådene. Hvordan veit vi at det er "en stor andel av hundene" som sliter, når det ikke blir registrert noe sted, hverken inngrep, tidlig dødsfall eller annet?

Det er vel ingen tvil om at eiere av flatnesehunder har en litt annen oppfatning av hvor friske hundene deres er, sånn i forhold til oss som ikke har flatnesehunder? Omtrent som at den gjennomsnittelige belger- eller collie-eier har en litt annen oppfatning av hva god mentalitet er enn for de som ikke har belger eller collie?

Jeg vil tro at klubber for flatneseraser er omtrent like flinke til å registrere sykdommer som andre raseklubber er. Dvs ikke spesielt flinke i det hele tatt. Verden vil nå engang bedras.

Veterinærene angriper avl på disse hundene. De er utdannet i veterinærmedisin, jeg vil da tro at de i de fleste tilfeller er skikket til å komme med uttalelser om temaet? De ser jo pasientene daglig, men de har jo ingen mulighet til å offentliggjøre journaler eller data. Det er jo først og fremst de som angriper slik avl, raseentusiaster vil jo aldri innse dette.

At mennesker blir raseblinde er helt normalt, kognitiv dissonans er en normal komponent i mennesker psyke. Men nettopp derfor er diskusjoner som dette viktige og jeg er slettes ikke flau for å si at jeg dømmer mennesker som kjøper disse hundene.

Skrevet

Hva er ektremt egentlig?

Jeg har hatt to individer med ryggproblemer, på en rase som tilsynelatende både ser frisk ut, og er funksjonell. Ikke lang nese eller andre ekstremiteter. Begge er avlivet før de ble 4 år gamle. Gjennom 8 år har jeg avlivet to individer med mentale problemer. Jeg har hatt tilfeller av PL, både som er opererte og som ikke har symptomer. Har hatt HD, og allergi.
Det gir ikke en norm på rasen fordi. Det er disse og noen få individer, ut av mange tusen individer.

Jeg forsvarer ikke kortnesehund avl. Jeg hadde aldri kjøpt det selv, fordi sjansen for problemer er større enn hos andre raser, men det er da ikke gitt at ALLE individer innenfor en rase lider av problemene. Jeg er hodestups forelsket i boston terrier, og engang i fremtiden er det ikke utenkelig at det kommer en i hus.

Det er lov å bruke kjønn - tenke seg om, og ikke se alt i en sort/hvit verden....

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har ett dyr med stemmebånds kollaps. Hun er en atlet og trenes beinhardt, har bra med muskulatur, god kondisjon, men kan slite med o2 opptaket i gitte situasjoner, slik at det blir overproduksjon av melkesyre. Er det uetisk av meg å ha henne?

Skrevet

Jeg har ett dyr med stemmebånds kollaps. Hun er en atlet og trenes beinhardt, har bra med muskulatur, god kondisjon, men kan slite med o2 opptaket i gitte situasjoner, slik at det blir overproduksjon av melkesyre. Er det uetisk av meg å ha henne?

Nei, men er det arvelig og du avler på den, så er jo det uetisk. Å eie den er jo noe annet, du kunne vel ikke vite at det skulle skje når du fikk den?

  • Like 4
Guest Gråtass
Skrevet

 

Nei, men er det arvelig og du avler på den, så er jo det uetisk. Å eie den er jo noe annet, du kunne vel ikke vite at det skulle skje når du fikk den?

Hun har gått i avl og skal avles på igjen.
Skrevet

Nå ble jeg faktisk litt imponert! Og det overrasket meg å lese at det var bulldogklubben som hadde tatt initiativ til å lage den kondisjonstesten det har vært snakk om. Her virker det som om klubbene har kommet på banen. Endelig!

Skrevet

Jeg blir ganske overrasket når folk med f.eks. berner sennen utaler seg om hvor uetisk det er å kjøpe mops.

Altså er det uetisk dersom man vet om helseplagene? Eller er det bare de man ser? Mops er uetisk, men ikke cavalier?

Er det også uetisk å ha en 10 år gammel mops, fra en tid hvor medlemmer på både canis og sonen (seriøse hundefolk) anbefalte disse rasene? Eller er det bare dersom den er ung nok til at man burde fått med seg alt mediafokuset? Er det uetisk uansett om man kjøper fra en oppdretter som prøver å gjøre noe med disse problemene, altså avler mot en bedre fremtid? Eller bare dersom man kjøper hos hvem som helst?

Jeg prøver ikke å si noe om helsen til disse hundene, jeg bare prøver å få fram at man burde være forsiktig med å dømme folk. Stein i glasshus, og alt det. Foreldre synes det er grusomt å bli sett på som en dårlig mor/far, hundeeiere synes det er grusomt å bli sett på som uetisk i sitt hundehold. Det er langt over å bare være en dårlig hundeeiere i min bok, og som man ser hun med chow chow over her si, så gjør det vondt. Og det er urettferdig. Jeg blir ganske overrasket når folk med f.eks. berner sennen utaler seg om hvor uetisk det er å kjøpe mops.

Just wondering... Kvifor blir du overraska om nokon med Berner syns det er uetisk å kjøpe mops?

Skrevet

Just wondering... Kvifor blir du overraska om nokon med Berner syns det er uetisk å kjøpe mops?

Skal ikke uttale meg på @Eloise s vegne, men det er kanskje fordi berner har en utrolig lav gjennomsnittsalder (ca 6 år..?)? De sliter utrolig mye med kreft, etter det jeg har hørt. Er det mer greit å kjøpe en berner, som ser frisk ut, men som sliter med helsa, kontra det å kjøpe en hund som ser syk ut..?
  • Like 1
Skrevet

Leste RAS på cavalier litt sånn fort og gæli. Der legges det vekt på at hjerte er og blir den store stygge. 90% av alle cavalierer har blåselyd på hjerte i en alder av ti år. Sm/cm var et lite problem med bare 20-30% affiserte dyr...

Jeg er målløs.

  • Like 1
Skrevet

Skal ikke uttale meg på @Eloise s vegne, men det er kanskje fordi berner har en utrolig lav gjennomsnittsalder (ca 6 år..?)? De sliter utrolig mye med kreft, etter det jeg har hørt. Er det mer greit å kjøpe en berner, som ser frisk ut, men som sliter med helsa, kontra det å kjøpe en hund som ser syk ut..?

Man må begynne et sted, det er enklere å bruke visuelle knagger enn ting fra det indre som krever at folk må tenke (noe hvermannsen ikke er ubergod til...)

Skrevet

Skal ikke uttale meg på @Eloise s vegne, men det er kanskje fordi berner har en utrolig lav gjennomsnittsalder (ca 6 år..?)? De sliter utrolig mye med kreft, etter det jeg har hørt. Er det mer greit å kjøpe en berner, som ser frisk ut, men som sliter med helsa, kontra det å kjøpe en hund som ser syk ut..?

Problemet med feks kreft, er at man ikke kan SE på hunden sannsynligheten for at den blir rammet, i motsetning til feks pusteproblemer pga myk overflødig gane. Man kan ikke bare kryssavle for å bli kvitt kreften, da man ikke kjenner genetikken bak ( selv om det har kommet en indikatortest for bernerkreft)

mens det er lett å kryssavl for å få lengre nese og strammere gane.

Mine to første GD kom fra langlivede linjer, mor døde en mnd før hun ble 11 og far ble nesten 12. Likevel ble mine knappt 5 år gamle. Av 12 kullsøsken er tre døde (en ikke arvelig lymfekreft, en arvelig hjertesykdom og en påkjørt) mens de andre 9 er friske 7 åringer, godt over snittalder for rasen. Jeg vil påstå at jeg kjøpte fra en god kombinasjon, men hadde max uflax som jeg ikke kunne forutse.

Skrevet

Man må begynne et sted, det er enklere å bruke visuelle knagger enn ting fra det indre som krever at folk må tenke (noe hvermannsen ikke er ubergod til...)

Jeg er helt enig :)

Jeg har ikke nok kunnskap om genetikk og avl til å uttale meg om hva som bør eller kan gjøres, men jeg ser jo at det er litt dobbeltmoralsk å dømme mopseeiere nord og ned når det er andre raser som sliter like mye, om ikke mer. Den eneste forskjeller er at det synes.

Skrevet

Jeg er helt enig :)

Jeg har ikke nok kunnskap om genetikk og avl til å uttale meg om hva som bør eller kan gjøres, men jeg ser jo at det er litt dobbeltmoralsk å dømme mopseeiere nord og ned når det er andre raser som sliter like mye, om ikke mer. Den eneste forskjeller er at det synes.

Så du mener at en rase der det er stor sannsynlighet for at hunden vil slite med pust hele livet er likestilt med en rase der det er stor sannsynlighet at hunden vil puste og bevege seg normalt hele livet, selv om det er kort? Er en rase der miljøet rundt støtter og oppmuntrer forskning, og er åpne med rasens skavanker likestilt med en rase der miljøet rundt ikke ser at det finnes problemer i rasen, men sier at alle som ikke har rasen er "haters" som tar feil?

  • Like 5
Skrevet

Så du mener at en rase der det er stor sannsynlighet for at hunden vil slite med pust hele livet er likestilt med en rase der det er stor sannsynlighet at hunden vil puste og bevege seg normalt hele livet, selv om det er kort? Er en rase der miljøet rundt støtter og oppmuntrer forskning, og er åpne med rasens skavanker likestilt med en rase der miljøet rundt ikke ser at det finnes problemer i rasen, men sier at alle som ikke har rasen er "haters" som tar feil?

Jeg skjønner ikke hvordan du fikk det ut av innlegget mitt, men ok. Nei, jeg synes ikke de kan sidestilles, MEN jeg ser at det kan være litt dobbeltmoralsk.
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvordan du fikk det ut av innlegget mitt, men ok. Nei, jeg synes ikke de kan sidestilles, MEN jeg ser at det kan være litt dobbeltmoralsk.

Hvordan da dobbeltmoralsk? Jeg syns ikke jeg er dobbeltmoralsk som har kjent kortlivet rase, det er flere forskningsprosjekter på gang for å finne løsningene på problemene både i USA og Europa, og har deltatt der det har vært mulig med mine hunder, men jeg syns fortsatt at det er dyremishandling å fange fantastiske personligheter i en liten kropp som ofte ikke kan puste skikkelig. Jeg har googlet for harde livet, søkt i PubMed og div Scholarsider uten å finne et eneste forskningsprosjekt om hvordan hjelpe flatnesene til et bedre liv. Mulig fordi svaret er så enkelt at man faktisk ikke trenger å bruke mange millioner kroner på å finne det?
  • Like 7
Skrevet

Skal ikke uttale meg på @Eloise s vegne, men det er kanskje fordi berner har en utrolig lav gjennomsnittsalder (ca 6 år..?)? De sliter utrolig mye med kreft, etter det jeg har hørt. Er det mer greit å kjøpe en berner, som ser frisk ut, men som sliter med helsa, kontra det å kjøpe en hund som ser syk ut..?

Ja, der er en del kreft, men eg ser ikkje at det er uetisk å kjøpe en rase der oppdrettarar fokuserer på å få vekk kreft kontra det å kjøpe en hund som blir avla på utsjånad som går på bekostning av helsa.

Eg hadde aldri kjøpt ein "ekstrem rase".. Men bruker heller litt tid å finne en god oppdretter med rett fokus;)

Om det er uetisk å kjøpe en Berner, fins det då rasar som er heilt friske...?

Skrevet

Hvordan da dobbeltmoralsk? Jeg syns ikke jeg er dobbeltmoralsk som har kjent kortlivet rase, det er flere forskningsprosjekter på gang for å finne løsningene på problemene både i USA og Europa, og har deltatt der det har vært mulig med mine hunder, men jeg syns fortsatt at det er dyremishandling å fange fantastiske personligheter i en liten kropp som ofte ikke kan puste skikkelig. Jeg har googlet for harde livet, søkt i PubMed og div Scholarsider uten å finne et eneste forskningsprosjekt om hvordan hjelpe flatnesene til et bedre liv. Mulig fordi svaret er så enkelt at man faktisk ikke trenger å bruke mange millioner kroner på å finne det?

Det er jo mange rasemiljøer som tar sykdommene "sine" på alvor, og det er flott at detforegår forskningsprosjekter for å finne ut av hvordan man kan unngå dem. Men det er også utrolig mye strutsementalitet ute og går på visse andre raser.
  • Like 1
Skrevet

Det er jo mange rasemiljøer som tar sykdommene "sine" på alvor, og det er flott at detforegår forskningsprosjekter for å finne ut av hvordan man kan unngå dem. Men det er også utrolig mye strutsementalitet ute og går på visse andre raser.

Strutsementalitet finnes bland folk i min rase også, men som helhet er miljøet på jakt etter løsningene og setter hundene, tia og pengene sine til disposisjon på å finne svar. I andre raser, som feks flatnesene, er dette ikkeeksisterende. Det er flott at nordiske raseklubber har kommet på banen i år! Men jeg mener fortsatt ikke jeg og alle andre *insert syk/predisponert rase* entusiaster er dobbeltmoralske når vi mener at det har gått for langt med flatnesene.
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...