Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oi, det virket ganske strengt. Dersom oppdretter har rådført seg med raseklubben og fått anbefalt hannhund, for deretter å bli tatt for å bruke denne, så bør raseklubben gås etter i sømmene spør du meg. Må starte på organisasjonsnivå før man tar privatpersoner, det er min mening, selv om det er enkelt personer som selvsagt avler.

Artros var definert i artikkelen, en liten rute til høyre.

Skrevet

Hvem er lensstyrelsen ? En kommunal instans ? Hanhunden har alltid vært frisk, har ingen tegn på artrose (frirøntget?), oppdretter er anbefalt av raseklubben å gjøre denne kombinasjonen - alvorlig talt?

Skrevet

Jeg reagerer spesielt på dette:

Men länsstyrelsen ser inte det som någon anledning för att göra någon annan bedömning än att ålägga förbud på verksamheten från att använda hundar till avel som sannolikt eller okänt bär på anlag för defekt, sjukdom eller funktionshinder som kan nedärvas.

ja, det gjelder vel absolutt alle levende vesner? Hunder inkludert.

At akkurat denne hunden de her snakker om "sansynligvis" bærer på AD og entropion (har en diagnose?) er nå en ting (dog strengt) men hunder med ukjent status?

ALLE mine har ukjent AD status, de er ikke AD rtg. (de er dog HD rtg og øyenlyst) men hva med alle andre sykdommer de kan potensielt bære på?
Mange som ikke engang har noen tester.

  • Like 1
Skrevet

Det står nå en gang:
"Kennelinnehavaren påstår att hon fått råd från rasklubben att använda avelshunden och att den aldrig varit sjuk, funktionshindrad eller visat tecken på artros."

For å ta et eksempel: en viss dame med Kaukasisk Ovtcharka-dilla PÅSTÅR hun behandler hunder bra. Men hun lever jo ikke på denne siden av universet. Så hvorfor skal vi ta kennelinnehavers PÅSTAND som sannhet, når vi ikke vet mer om saken?
Det står også:
"Kontrollen var en uppföljning för att undersöka om tidigare brister med miljön hade korrigerats."

Hvilket betyr at forholdene for hundene på kennelen har vært svært dårlige, så dårlige at tilsynet anså det som behovsprøvd å rykke ut for å se om de faktisk var blitt forbedret. Det skal være bra dårlig, selv om dyrevernslovene er strenge i Sverige.

@patricia länsstyrelsen er de som ser til at reglene satt av sveriges regjering følges opp i hvert fylke (län) i Sverige. Iallefall slik jeg oppfatter det. Som et slags tilsyn, som agerer innen hvert län.

"Länsstyrelsen utför djurskyddskontroller runt om i länet, både planerade kontroller och besök utan förvarning när vi får in en anmälan om missförhållanden. Om ett djur far illa kan vi besluta att det ska omhändertas. Då måste vi också besluta vad som ska hända med djuret, exempelvis om det ska säljas eller avlivas. Det är polisen som ansvarar för den praktiska hanteringen med djuret och som verkställer länsstyrelsens beslut.

Länsstyrelsen fattar också beslut om djurförbud, till exempel för den som har dömts för djurplågeri eller visat sig uppenbart olämplig att ha hand om djur."

Skrevet

Länsstyrelsen i Sverige har samme jobb som mattilsynet i Norge, dvs det er det organet som holder kontroll over dyrevelferden og ettersyn av gårder osv.

Det står spesifikt i den svenske dyrevernsloven at det er ulovlig å avle på syke dyr eller dyr som kan nedarve sykdom.
Her er en liten forklaring på det som står i den svenske dyrevernslove:
http://www.jordbruksverket.se/amnesomraden/djur/olikaslagsdjur/hundarochkatter/avel.4.207049b811dd8a513dc8000462.html

Det har vært mye diskutert i Sverige om hvor langt man kan dra den om å avle på dyr med anlegg for sykdom. Feks i forhold til merlegener hos hunder og pintogenet hos hest...

Skrevet

Det er nok mange små biter som mangler for å få hele bildet av denne saken, ja. Men jeg lurer likevel på hvilken presedens den kan sette i vårt naboland (og her?). Jeg skjønner f.eks. ikke helt hvordan man får fortsette å avle på bracecyphale raser med en slik lovtolkning?

Skrevet

Med mindre jeg misforstår, så må dette bety at de i Sverige vet mer om arvegangen for AD enn vi gjør her i Norge. Eller så mangler det MYE informasjon i saken.

Det er jo ikke så enkelt som at to frirøntgede dyr kun får frirøntgede avkom. Altså er det vanskelig å vite sikkert hvilke dyr som vil gi AD eller ei.

Jeg tenker det ligger mye mer bak enn det som kommer fram. Som tilfellet som regel er i slike saker.

  • Like 1
Skrevet

Med tanke på at alle individer bærer på "dårlige" gener kunne det vært interessant å vite hva svenske mattilsynet vet om arvelighet, som andre ikke vet. Men det er jo sannsynlig at det ligger mer bak denne saken enn det som opplyses.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...