Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen knurrer og småbiter


Heffalomp
 Share

Recommended Posts

Har en DSG på 6 mnd.

Når han blir ivrig i lek osv, så ender det alltid med at han blir "sint" Først biter han (småbiter) i pledd, puter, barnas klær og t.o.m knehaser. Når jeg da sier nei, så reagerer han med å rynke på nesa, og der starter bjeffinga. Legger seg flat, bjeffer/knurrer og rykker fremover. Men angriper ikke.

Vi har prøvd å ikke si nei når han biter. Å fjerne puter og pledd er enkelt, men å fjerne barna funker ikke. Hunden skal ikke få "jage" vekk barna. De prøver å gå unna, men han følger etter og henger i klærne. Det virker som han biter når han har det gøy. Noen ganger tar det 30 sekunder med lek, og noen ganger mye lengre. Vi har prøvd å fjerne hunden fra situasjonen, men det tar 5 min å fange den...

Et par eksempel: Han elsker at vi kaster bein så han får springe etter. Hvis vi ikke kaster det fort nok, hopper han opp og biter.

Eller hvis dattera ikke vil at han skal spise lekene hun holder på med, løfter opp leken slik at han ikke rekker til den, da biter han i albuen.

Vi går turer hver dag. Både pittesmå og lang. Han er ellers flink på sitt, ligg, bli og legg seg.

Hvordan kan jeg lære han å kontrollere dette med biting og knurring?

PS: han gjør aldri dette mot oss foreldre, kun mot gjenstander og barna på henholdsvis 9, 15 og 19 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, du har en normal valp.

Bitingen og knurringen høres først og fremst ut som en overslagshandling. Det betyr strengt tatt at da har leken godt for langt, og burde vært avsluttet før han kommer til det punktet.

Det kan lønne seg å begrense lek, spesielt inne. Kasteleker er med på å stresse opp en hund, og kan typisk forårsake den bjeffingen du snakker om.

Hvis han hopper opp og biter etter leker/hender, legg bort leken en stund. Da mister han det godet. Når datteren holder unna (sine leker antar jeg) så er det å holde den opp bare å "fiske" etter valpen. Ta heller valpen bort.

Det å si nei når han biter har neppe noen hensikt hvis han ikke har lært hva det betyr. Gi ham en timeout i grind, bur, eller bånd.

Søk opp rotrening her på forumet, og jobb med det. Lær hunden å legge seg på plassen sin og slappe av. Gi ham noe å tygge på der, det er beroligende for hunden. Er det noe jeg virkelig skulle ønske jeg hadde visst om og jobbet MYE med da jeg selv fikk dsg-valp så er det rotrening. Nok energi får du alltids.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk. Yey! Jeg har en normal valp ? Da skal jeg lese meg opp på rotrening.

Å ja...Energi er ikke et problem her. Han heter ikke Energisk Edison for ingenting.

PS: Han har lært meningen av nei, og det betyr : ikke gå der (inn på det rommet og trappa) så det er kanskje ikke så rart han blir forvirra. Biter og får beskjed om å ikke gå opp trappa. Jeg skal slutte med det. Lover ?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitingen og knurringen høres først og fremst ut som en overslagshandling. Det betyr strengt tatt at da har leken godt for langt, og burde vært avsluttet før han kommer til det punktet.

Dette her er kjempeviktig. Det blir som å ha en overtrøtt unge som plutselig begynner å slå, klype, rope og løpe rundt. Ikke for at ungen er sint, men fordi det koker over i hodet på den lille. Det er akkurat det samme som trengs i den situasjonen, nemlig at den voksne tar over og får roet ned situasjonen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kanskje lurt å ikke leke så mye med han, men ha kosestunder og heller trene på sitt, dekk, bli. La den snuse opp godbiter som du gjemmer eller gjem godbiter i en dorull, det blir den sliten av. La han få et sted der han er i ro og borte fra bråkete barn av og til. Den har ikke alltid vett til å stoppe i tide selv, det må du gjøre.

Har venner med dgs og den har ikke fått så mange grenser og er i dag et irritasjonsmoment og eier har først nå begynt å ta tak i problemet (den er ca 2 år)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...