Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en DSG på 6 mnd.

Når han blir ivrig i lek osv, så ender det alltid med at han blir "sint" Først biter han (småbiter) i pledd, puter, barnas klær og t.o.m knehaser. Når jeg da sier nei, så reagerer han med å rynke på nesa, og der starter bjeffinga. Legger seg flat, bjeffer/knurrer og rykker fremover. Men angriper ikke.

Vi har prøvd å ikke si nei når han biter. Å fjerne puter og pledd er enkelt, men å fjerne barna funker ikke. Hunden skal ikke få "jage" vekk barna. De prøver å gå unna, men han følger etter og henger i klærne. Det virker som han biter når han har det gøy. Noen ganger tar det 30 sekunder med lek, og noen ganger mye lengre. Vi har prøvd å fjerne hunden fra situasjonen, men det tar 5 min å fange den...

Et par eksempel: Han elsker at vi kaster bein så han får springe etter. Hvis vi ikke kaster det fort nok, hopper han opp og biter.

Eller hvis dattera ikke vil at han skal spise lekene hun holder på med, løfter opp leken slik at han ikke rekker til den, da biter han i albuen.

Vi går turer hver dag. Både pittesmå og lang. Han er ellers flink på sitt, ligg, bli og legg seg.

Hvordan kan jeg lære han å kontrollere dette med biting og knurring?

PS: han gjør aldri dette mot oss foreldre, kun mot gjenstander og barna på henholdsvis 9, 15 og 19 år.

Skrevet

Gratulerer, du har en normal valp.

Bitingen og knurringen høres først og fremst ut som en overslagshandling. Det betyr strengt tatt at da har leken godt for langt, og burde vært avsluttet før han kommer til det punktet.

Det kan lønne seg å begrense lek, spesielt inne. Kasteleker er med på å stresse opp en hund, og kan typisk forårsake den bjeffingen du snakker om.

Hvis han hopper opp og biter etter leker/hender, legg bort leken en stund. Da mister han det godet. Når datteren holder unna (sine leker antar jeg) så er det å holde den opp bare å "fiske" etter valpen. Ta heller valpen bort.

Det å si nei når han biter har neppe noen hensikt hvis han ikke har lært hva det betyr. Gi ham en timeout i grind, bur, eller bånd.

Søk opp rotrening her på forumet, og jobb med det. Lær hunden å legge seg på plassen sin og slappe av. Gi ham noe å tygge på der, det er beroligende for hunden. Er det noe jeg virkelig skulle ønske jeg hadde visst om og jobbet MYE med da jeg selv fikk dsg-valp så er det rotrening. Nok energi får du alltids.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk. Yey! Jeg har en normal valp ? Da skal jeg lese meg opp på rotrening.

Å ja...Energi er ikke et problem her. Han heter ikke Energisk Edison for ingenting.

PS: Han har lært meningen av nei, og det betyr : ikke gå der (inn på det rommet og trappa) så det er kanskje ikke så rart han blir forvirra. Biter og får beskjed om å ikke gå opp trappa. Jeg skal slutte med det. Lover ?

  • Like 2
Skrevet

Bitingen og knurringen høres først og fremst ut som en overslagshandling. Det betyr strengt tatt at da har leken godt for langt, og burde vært avsluttet før han kommer til det punktet.

Dette her er kjempeviktig. Det blir som å ha en overtrøtt unge som plutselig begynner å slå, klype, rope og løpe rundt. Ikke for at ungen er sint, men fordi det koker over i hodet på den lille. Det er akkurat det samme som trengs i den situasjonen, nemlig at den voksne tar over og får roet ned situasjonen.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Kanskje lurt å ikke leke så mye med han, men ha kosestunder og heller trene på sitt, dekk, bli. La den snuse opp godbiter som du gjemmer eller gjem godbiter i en dorull, det blir den sliten av. La han få et sted der han er i ro og borte fra bråkete barn av og til. Den har ikke alltid vett til å stoppe i tide selv, det må du gjøre.

Har venner med dgs og den har ikke fått så mange grenser og er i dag et irritasjonsmoment og eier har først nå begynt å ta tak i problemet (den er ca 2 år)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...