Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger man å venne hunder til munnkurv? Splittet fra "hjelp til vanskelig atferd".


MonicaT
 Share

Recommended Posts

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Dreier denne diskusjonen seg om deg og din hund? I så fall må jeg beklage, for da har jeg gått glipp av noe...

Forøvrig møter jeg ofte hunder som jeg absolutt vurderer som bra mentalt, men som spreller og styrer ved kloklipp, rett og slett fordi de har sluppet unna med det. Det er et eksempel på hva jeg mener med dilling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Nå i dag finnes det artikler opp og med i mente om sosialisering og miljøtrening, men hva har skjedd med håndtering? Det er oftere jeg kommer borti hunder med håndteringsproblemer enn miljøproblemer

Å legge til rette for suksess kan være riktig så smart det. Har ikke brukt munnkurv/munnbind på hunden, men hvis det skulle ha endret seg - da hadde jeg gjort det jeg mente var best for å sørge for at min hunden opplever at dingsen var helt kurant. Så får andre mene akkurat hva de vil om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Er vel ikke vi som påstår at dette ikke er et "avvik" som er skylappete.. Er vel som oftest motsatt i slike situasjoner :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noen hunder finner seg i alt er jo kjempefint det. Men jeg ville ikke tenkt at en hund er dårlig mentalt, bare fordi den ikke syntes det var greit og få på seg munnkurv med en gang?

Vi trener jo på det meste når vi holder på med hund, og en liten munnkurv økt på stuegulvet trenger ikke ta så fryktelig lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ikke vi som påstår at dette ikke er et "avvik" som er skylappete.. Er vel som oftest motsatt i slike situasjoner :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, ikke sant, for du har bestemt deg, og durer fram uten å ta med detaljene i storyen. Det er best å bare gjøre alt difust og generalisere for å fremme egen mening :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt der "hvorfor lage et potensielt problem som kanskje ikke er et problem?".. Man tilvenner jo verken halsbånd eller sele heller.. Smokk på og bli vant med det.. Sent from my iPhone using Tapatalk

En munnkurv er jo litt mer hemmende enn et halsbånd da :P man må kanskje ikke venne til, men altså, hvis man kan og gidder så ser ikke jeg at det er et problem jeg da, uavhengig av pm hunden har en mental brist eller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg som svarte at noen hunder kunne trenge tilvenning. Basert på egen erfaring.

Jeg diller ikke med mine hunder og de er vandt med håndtering. De takler potesokker, dekken, kløv, røntgen hos dyrlegen uten å dopes etc, men munnkurv fikk han helt noia av. Prøvde å dra den av og fikk han tilsnakk ble han helt passiv. Greit nok, men i mitt tilfelle var målet med munnkurv at han skulle ha den inne og oppføre seg naturlig. Og det gikk ikke. Mulig jeg gav opp litt fort, men vi fant andre løsninger.

Godt mulig at de fleste hunder takler det fint, men jeg ville nevne det i den opprinnelig tråden.

Selv ble jeg overrasket over at hunden ikke taklet det så fint som jeg hadde trodd. Mulig det hadde vært annerledes om den skulle brukes på tur eller jeg hadde en kurv som myndene brukes.

Jeg har stort sett troa på å bare sette på ting og gå. Men noen ganger funker ikke det, uten at det betyr at bikkja er dårlig av den grunn. Alle er ulike.

Her er kurven jeg har

http://www.hundepoter.no/products/munnkurv-i-nylon-svart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg som svarte at noen hunder kunne trenge tilvenning. Basert på egen erfaring.

Jeg diller ikke med mine hunder og de er vandt med håndtering. De takler potesokker, dekken, kløv, røntgen hos dyrlegen uten å dopes etc, men munnkurv fikk han helt noia av. Prøvde å dra den av og fikk han tilsnakk ble han helt passiv. Greit nok, men i mitt tilfelle var målet med munnkurv at han skulle ha den inne og oppføre seg naturlig. Og det gikk ikke. Mulig jeg gav opp litt fort, men vi fant andre løsninger.

Godt mulig at de fleste hunder takler det fint, men jeg ville nevne det i den opprinnelig tråden.

Selv ble jeg overrasket over at hunden ikke taklet det så fint som jeg hadde trodd. Mulig det hadde vært annerledes om den skulle brukes på tur eller jeg hadde en kurv som myndene brukes.

Jeg har stort sett troa på å bare sette på ting og gå. Men noen ganger funker ikke det, uten at det betyr at bikkja er dårlig av den grunn. Alle er ulike.

Her er kurven jeg har

http://www.hundepoter.no/products/munnkurv-i-nylon-svart

Det der er et snutebind hvis jeg ser riktig, og det har jeg full forståelse for kan trenge tilvenning.. For det er rasjonelt av en hund å ville ha av noe som holder munnen dens igjen..

Jeg snakker om vanlig munnkurv :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg som svarte at noen hunder kunne trenge tilvenning. Basert på egen erfaring.

Jeg diller ikke med mine hunder og de er vandt med håndtering. De takler potesokker, dekken, kløv, røntgen hos dyrlegen uten å dopes etc, men munnkurv fikk han helt noia av. Prøvde å dra den av og fikk han tilsnakk ble han helt passiv. Greit nok, men i mitt tilfelle var målet med munnkurv at han skulle ha den inne og oppføre seg naturlig. Og det gikk ikke. Mulig jeg gav opp litt fort, men vi fant andre løsninger.

Godt mulig at de fleste hunder takler det fint, men jeg ville nevne det i den opprinnelig tråden.

Selv ble jeg overrasket over at hunden ikke taklet det så fint som jeg hadde trodd. Mulig det hadde vært annerledes om den skulle brukes på tur eller jeg hadde en kurv som myndene brukes.

Jeg har stort sett troa på å bare sette på ting og gå. Men noen ganger funker ikke det, uten at det betyr at bikkja er dårlig av den grunn. Alle er ulike.

Her er kurven jeg har

http://www.hundepoter.no/products/munnkurv-i-nylon-svart

Det der er munnbind. Mange hunder reagerer på DET, uten at de reagerer på munnKURV. Munnkurven gir større følelse av frihet - de kan åpne munnen, snuse med mer. Men de kan ikke bite. Jeg gav opp at min skulle greie å tåle munnbind over tid hjemme (etter en operasjon der hun hele tiden bet på såret og halskrage holdt ikke). Men munnkurv av stål og skinn, gikk helt uten problem.

Enkelte hunder forbinder muligens munnbind med ubehagelige vetrinæbesøk også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

lol, kjenner jeg faktisk blir provosert over hvor generaliserende og "skylappete" folk kan være på nett. Er det rart det blir krig i verden når folk kan vri og vende så usedvanlig mye på minimale uttalelser. Men, det er jo godt at folk vet bedre enn en selv om hvor "normal" hunden man har hatt i 8 år er, og hvor mye "ballast" den har, ikke minst hvor mye den har blitt "dillet" med - og hvor mye bedre vedkommende er til å ikke dille... Jeeeez...

Jeg kjenner at dette er ganske uinteressant for diskusjonens del.

Når det gjelder munnkurv så er min erfaring at hvis man bruker munnkurv for å få folk til å holde avstand til hunden, så lykkes man med det. Hvordan hunden opplever det, syns godt på den, men de fleste hunder dævver ikke, til tross for at de kan syntes det er ubehagelig i starten. Jeg tror ikke de får traumer og varige sjelskvaler hverken av tilvenning eller brå bruk, men jeg tror man ofte slipper mye drama med å forvente at hunden skal tåle det vi gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...