Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe og hanhund sammen


tmp
 Share

Recommended Posts

Jeg er oppvokst i oppdretterfamilie, og vi startet med kun tisper, men etter hvert hadde vi på det meste fire tisper og tre hannhunder. Det gikk veldig greit, alle visste hvor de hørte hjemme i rangen, og hannene visste når det var stådager og når det var uinteressant.

Det snedige er at de som regel kun var interessert i tispa som var øverst i rang. De kunne ignorere de andre tispene fullstendig, selv som høyløpske.

Dog stolte vi aldri nok på dem til at de fikk være alene disse dagene, dyr er dyr, men de trengte aldri å skilles når det var mennesker til stede, det var minimalt med uro, og matlysten mener jeg var som normalt.

Derimot fikk vil tilbake en hannhund fra et kull, og han bodde hos oss i en liten måned mens vi lette etter nytt hjem til ham. Han var så uheldig å komme tilbake til oss mens to av tre tisper hadde løpetid, og han måtte skilles fra dem på natta for at alle skulle få litt ro. I sin kåte frustrasjon ødela han en treseter, og lagde skumgummigulv til oss over natta. Men han hadde alltid vært alenehund, ikke vært mye sammen med andre hunder, og fikk nok litt overload når han kom til oss, slik at det kokte over for ham. Det er gjerne forskjell på å være vant til å omgås hunder og løpetidstisper, og å treffe det hvert skuddår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på det meste hatt to hannhunder sammen med fire tisper, og det gikk veldig fint. Hannene lærte fra de var små at de ikke fikk lov til å styre med tispene som de ville, løpetid eller ei (dvs. vaske dem, ri på dem og slike ting). De var ikke sammen uten tilsyn, selvsagt, og sov på hvert sitt rom under stådagene, men kunne luftes sammen. Jeg har dog ingen hannhunder nå, og har heller ikke planer om det, men det er pga. min kapasitet mtp. antall hunder hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tispe og hannhund sammen i nesten ett år og det gikk faktisk overaskende bra, selv under løpetiden. Men jeg synes det er mest praktisk med samme kjønn, for selv om hannhunden ikke viser stor interesse for tispa under løpetiden hadde jeg aldri turt å ha dem sammen uten tilsyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er veldig gambling. Enten går det helt greit, eller så kan det bli helt forferdelig både for eier og hannhund når det står på.

Nei det er ikke gambling. Det handler også om hvilke rammer man setter i hundeholdet sitt. Det handler om hvordan man løser livet praktisk, men gambling betyr at det er usikkert og tilfeldig. Jeg våger å påstå at alle de hunder som var vært i vårt hus har vært høydriftige arbeidshunder hvor flere har gått i avl, selv de er det ikke gambling å ha samtidig med tisper.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt greit med to eller fler av forskjellig kjønn. Har vært ett par tilfeller der jeg har måtte telle til ti men sammeliknet med de tusen andre gangene det har gått bra så er det overlevlig. Vil alltid være hanner og tisper sammen i huset her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No problemo her. Men nå er hannen kastrert, eldre og har lært seg å oppføre seg. Dessuten har han aldri vært noe ekstrem av seg heller i sine yngre dager. Så det er veldig individuelt og sikkert rasebetinget også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Nei det er ikke gambling. Det handler også om hvilke rammer man setter i hundeholdet sitt. Det handler om hvordan man løser livet praktisk, men gambling betyr at det er usikkert og tilfeldig. Jeg våger å påstå at alle de hunder som var vært i vårt hus har vært høydriftige arbeidshunder hvor flere har gått i avl, selv de er det ikke gambling å ha samtidig med tisper.

Så alle som har problemer, enten fordi de har begge kjønn selv eller at hannen reagerer voldsomt på nabotisper, har fullstendig skylden selv?

Vet om flere som aldri har hatt problem med det tidligere, før det ble plutselig ble et problem/veldig slitsomt når det stod på, og flere oppdrettere som sier de aldri hadde hatt hvert kjønn om de ikke hadde drevet med oppdrett, men jeg har ikke erfaring med å eie begge kjønn selv.

Jeg sier nå hvertfall at jeg selv bare har hatt flaks med at min hann aldri har vært noe problem iførhold til nabotispers løpetid (også samme oppgang, samme hageplass etc), eller bortsettfra én gang som unghund han ble litt slitsom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...