Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til vanskelig atferd


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en rase som ramler sammen om den får på sele, men det er bare å ta den på og gå, så faller verden i vater igjen (jeg veit vel om 1-2 individer som alltid kjemper mot sela også ute på tur, men

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå f

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med. Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fåt

Guest Gråtass

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Jeg er uenig. Med munnkurv får hunden gitt nøyaktig de samme signaler, men får ikke mulighet til å sette tenna i noen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig. Med munnkurv får hunden gitt nøyaktig de samme signaler, men får ikke mulighet til å sette tenna i noen.

Du mener at hunden ikke har noen opplevelse av at den blir fratatt kontroll? Den får jo ikke gitt signaler den ellers ville gitt med bitt/markering med bitt, for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg er veldig skeptisk til bruk av munnkurv på usikre hunder. Det kan skremme bort andre, men det kan også gjøre at hunden blir mer usikker fordi du tar fra den muligheten til selvforsvar (som den selvfølgelig ikke skal bruke, men det handler om hva hunden opplever). Her er det såklart individuelle forskjeller og man må se an egen hund, men jeg er rimelig sikker på at Odin ihvertfall ville blitt langt verre med munnkurv på.

Hunden må uansett vennes til å ha munnkurven på, og den må assosieres med noe positivt, som godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker litt høyt her, men grima hindrer vel mer enn munnkurv?

Altså av hundens signaler og slikt, for kaster den seg frem blir jo hodet vridd til siden, og med nærmere ettertanke ble jeg litt skeptisk til det på T om han faktisk er usikker... for da får han seg jo en karamell om han gjør utfall.

Kanskje det er bedre med en munnkurv, da kan jeg slappe av og samtidig skremmer vi kanskje vekk folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må uansett vennes til å ha munnkurven på, og den må assosieres med noe positivt, som godbiter.

Såklart, men den vil fortsatt frata hunden noe av kontrollen.

Tenker litt høyt her, men grima hindrer vel mer enn munnkurv?

Altså av hundens signaler og slikt, for kaster den seg frem blir jo hodet vridd til siden, og med nærmere ettertanke ble jeg litt skeptisk til det på T om han faktisk er usikker... for da får han seg jo en karamell om han gjør utfall.

Kanskje det er bedre med en munnkurv, da kan jeg slappe av og samtidig skremmer vi kanskje vekk folk.

Med grime bør man ha kort nok bånd til at hunden ikke kan skade seg ved utfall, ja. De periodene vi har brukt det har jeg kun klipset over på grimen ved møter o.l. Og ja, den påvirker mer hundens kontroll på hodet og signalene den gir, men den vil fortsatt kunne forsvare seg.

Om du tror han kan være komfortabel med munnkurv kan du like gjerne prøve det, da er du også garantert at han ikke får skadet noen, og det hjelper på din holdning også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Såklart, men den vil fortsatt frata hunden noe av kontrollen.

Med grime bør man ha kort nok bånd til at hunden ikke kan skade seg ved utfall, ja. De periodene vi har brukt det har jeg kun klipset over på grimen ved møter o.l. Og ja, den påvirker mer hundens kontroll på hodet og signalene den gir, men den vil fortsatt kunne forsvare seg.

Om du tror han kan være komfortabel med munnkurv kan du like gjerne prøve det, da er du også garantert at han ikke får skadet noen, og det hjelper på din holdning også.

Munnkurven hindrer eventuelle bitt, og det er et stort ansvar å gå rundt med en hund som man ikke helt vet hvordan kan reagere, og da er det bedre med en munnkurv man har vent hunden til å gå med, enn å risikere at hunden biter noen. Det er viktig å ikke bare smelle på en munnkurv om hunden ikke har gått med det før, men venne den til det gradvis, gi godbiter når hunden har den på osv. Man skal jo jobbe med problemet også, som en del av programmet (jeg nevner bare deler av programmet min hund fikk av atferdskonsulenten), men man har ikke alltid stålkontroll på at andre holder seg unna selv om de får beskjed om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurven hindrer eventuelle bitt, og det er et stort ansvar å gå rundt med en hund som man ikke helt vet hvordan kan reagere, og da er det bedre med en munnkurv man har vent hunden til å gå med, enn å risikere at hunden biter noen. Det er viktig å ikke bare smelle på en munnkurv om hunden ikke har gått med det før, men venne den til det gradvis, gi godbiter når hunden har den på osv. Man skal jo jobbe med problemet også, som en del av programmet (jeg nevner bare deler av programmet min hund fikk av atferdskonsulenten), men man har ikke alltid stålkontroll på at andre holder seg unna selv om de får beskjed om det.

Jeg synes ikke det er verdt prisen om det eventuelt kan gjøre hunden verre enn den var i utgangspunktet. Hittil har Tetris bare bitt når mennesker har oppsøkt ham i en situasjon der han ikke har hatt mulighet til å komme unna (bundet), og man kan håpe at det ikke er verre enn det, selv om han kan utagere i andre situasjoner. Men dette er en vurderingssak både på individ og situasjon, og kost/nytte, som det er vanskelig å gjøre over et forum. Det er uansett greit at man er klar over risikoen, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes ikke det er verdt prisen om det eventuelt kan gjøre hunden verre enn den var i utgangspunktet. Hittil har Tetris bare bitt når mennesker har oppsøkt ham i en situasjon der han ikke har hatt mulighet til å komme unna (bundet), og man kan håpe at det ikke er verre enn det, selv om han kan utagere i andre situasjoner. Men dette er en vurderingssak både på individ og situasjon, og kost/nytte, som det er vanskelig å gjøre over et forum. Det er uansett greit at man er klar over risikoen, mener jeg.

Jeg tenker at det alltid er lurt å høre med fagfolk når det gjelder atferd, og få vurdert egen hund der. Som f.eks Nina Haaland, som kan treffe hunden, lage eget program ut i fra samtaler med eier, og når hun har sett hvordan hunden fungerer i praksis.

Jeg har ikke brukt munnkurv på min foreløpig, vanskelig å få tak i liten nok størrelse, i tillegg til at jeg vet at han trenger lang tid til å venne seg til en munnkurv. Tror de fleste hunder kunne blitt mer engstelige om man bare puttet på de en munnkurv uten en tilvenningsperiode. Og det bør være riktig type, og så videre. Og det er selvfølgelig opp til hva eier er komfortabel med og ikke også, jeg var skeptisk selv, men jeg har tro på Nina, og jeg ser jo absolutt poenget, og ansvaret man som eier har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva har dere gjort når dette har skjedd? Latt det stå til, bli bekymret, evt annet? Eller korrigert og sagt at bikkja ikke trenger å ta ansvar?

Ingenting egentlig, i alle situasjonene unntatt hilsesituasjonen der han sto klar til tur har ikke jeg vært i nærheten.

Personene det gjelder har skvettet og gått vekk.

Når jeg sto ved siden av ble jeg så paff at jeg bare sa "hey!" og dro han til meg.

Ved gjerdet har vi prøvd å kjefte, men da jeg følte det ble feil har vi gått over til bare å kreve at han går vekk fra situasjonen, og nå i det siste har vi sørget for at han unngår situasjonen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting egentlig, i alle situasjonene unntatt hilsesituasjonen der han sto klar til tur har ikke jeg vært i nærheten.

Personene det gjelder har skvettet og gått vekk.

Når jeg sto ved siden av ble jeg så paff at jeg bare sa "hey!" og dro han til meg.

Ved gjerdet har vi prøvd å kjefte, men da jeg følte det ble feil har vi gått over til bare å kreve at han går vekk fra situasjonen, og nå i det siste har vi sørget for at han unngår situasjonen.

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Nå skal jeg få hjelp til å se på ham, så nå får jeg bare sørge for at han ikke får noen sjanse til det. Men skulle det skje så aner jeg ikke hvordan jeg skal ta tak i det på best mulig måte...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kort sagt blir han usikker og dust når mor ikke er der? Da sørger du for at det ikke skjer... Gjør han det allikevel når du er der, bør det være med nulltoleranse.

Nulltoleranse for å ikke takle en situasjon? Dust å vise at han er redd/usikker?

Ta nå for all del hunden ut av situasjonen han ikke takler (slik de gjør nå), og jobb med å lære hunden å takle situasjonen på en mer fornuftig måte. Det beste de kan gjøre nå er å hindre at det skjer.

En av (mange...) adferdseksperter vi har vært hos sammenligner det å korrigere utfall (med grunn i usikkerhet) litt som å skjelle ut noen som akkurat har vraka bilen din. De VET at det var feil, men det er litt sent å gjøre noe med det akkurat nå. Kom tilbake etter en ny runde med kjøretimer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse for å ikke takle en situasjon? Dust å vise at han er redd/usikker?

Ta nå for all del hunden ut av situasjonen han ikke takler (slik de gjør nå), og jobb med å lære hunden å takle situasjonen på en mer fornuftig måte. Det beste de kan gjøre nå er å hindre at det skjer.

En av (mange...) adferdseksperter vi har vært hos sammenligner det å korrigere utfall (med grunn i usikkerhet) litt som å skjelle ut noen som akkurat har vraka bilen din. De VET at det var feil, men det er litt sent å gjøre noe med det akkurat nå. Kom tilbake etter en ny runde med kjøretimer.

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå får ts flinke folk til å se på hunden, så det blir nok bra :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med et lite barn i huset, som snart begynner å kravle rundt, og muligens oppsøke hunden og gjøre uforutsette ting. Har TS tenkt over DEN settingen? Med en usikker hund i et hjem med små barn kan en del uforutsette situasjoner oppstå. Og ingen greier å ha kontroll på all logistikk 100 % av tiden.
Just sayin...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med et lite barn i huset, som snart begynner å kravle rundt, og muligens oppsøke hunden og gjøre uforutsette ting. Har TS tenkt over DEN settingen? Med en usikker hund i et hjem med små barn kan en del uforutsette situasjoner oppstå. Og ingen greier å ha kontroll på all logistikk 100 % av tiden.

Just sayin...

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med.

Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fått tenkt masse på det og jeg skylder oss alle å gjøre en skikkelig innsats for å få det til å fungere. Men selvom han betyr ufattelig mye for meg, og jeg egentlig ikke kan se for meg et liv uten ham, så forstår jeg endelig 100% det med barnet først.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Kjip situasjon!

Altså, jeg ville aldri i verden tatt en sjans med baby i huset. Han (babyen) kommer til å bli rimelig uforutsigbar for Tetris og orker du virkelig å gå å være redd hele tiden? Skal Tetris måtte leve bak grinder og dører i ett par år fremover? Nå snakker jeg fra en som har hatt aggressiv hund med små barn i huset. Den lettelsen det var å komme hjem etter det siste besøket hos veterinæren kan ikke beskrives, endelig kunne barna røre seg fritt.

@simira

Når det kommer til munnkurv, så kan jo hunden helt klart gi ALT av signaler, den får bare ikke satt tenna i kjøtt. Hunden får dyttet borti det "farlige", og trenger ikke smaken av kjøtt og hud for å markere seg. Ingen ble skadet og kanskje hunden ikke fikk forsterket atferden i at folk trekker seg. For uansett årsak til denne atferden (den kan ikke vi snakke om her, da vi ikke ser hunden i disse situasjonene) så vil en som trekker seg og skriker opp være selvforsterkende. Med munnkurv får ikke Tetris gjort annet enn å dytteborti eventuelt knurre. Samt at folk respekterer den munnkurven mye mer. For min del er grime mye verre sånn sett. Vi vrir hode og øyne vekk fra "faren" og hunden får ikke fulgt med på "faren" og gitt de nødvendige signalene, samt at fører ikke får slappet av og gitt hunden de signalene. Med grime må fører følge nøye med overalt og unngå farer, ergo gå litt på tå hev. Med munnkurv kan fører nyte solen og barnet uten å bekymre seg for at hunden "smaker" litt på de som går forbi og strekker ut en hånd, samt at hunden slapper av og kanskje ikke føler seg så utrygg på ting.

Vi snakker jo ikke om munnbind ala det vi bruker hos veterinæren.

Endret av Margrete
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke slik at jeg mener ikke at siden jeg ikke liker munnkurv eller korreksjon at man ikke skal gjøre noe med situasjonen... Og om SiriEveline går tur med konstant angst for at han skal kaste seg over og spise opp forbipasserende så er det en bedre løsning. Men med både munnkurv og korreksjon så mener jeg at det finnes bedre løsninger, også midlertidige, mens man venter på hjelp. Du kan korrigere bort adferden, men ikke nødvendigvis redselen, og det gjør ikke nødvendigvis noen ting bedre for bikkja.

Lykke til, håper vi får oppdatering! Og, det er absolutt fullt gjørbart! Nå har du vel ikke sett Odin så mye i det siste, men jeg bruker ham gjerne som et godt eksempel. På et tidspunkt klikket han i vinkel når han så en hund på 100 meters avstand og var avlivingskandidat. I dag går han helt fint med de aller fleste, han kan reagere på plutselige møter, men da er det mest bråk og lite alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Kjip situasjon!

Altså, jeg ville aldri i verden tatt en sjans med baby i huset. Han (babyen) kommer til å bli rimelig uforutsigbar for Tetris og orker du virkelig å gå å være redd hele tiden? Skal Tetris måtte leve bak grinder og dører i ett par år fremover? Nå snakker jeg fra en som har hatt aggressiv hund med små barn i huset. Den lettelsen det var å komme hjem etter det siste besøket hos veterinæren kan ikke beskrives, endelig kunne barna røre seg fritt.

 

 

 

@simira

Når det kommer til munnkurv, så kan jo hunden helt klart gi ALT av signaler, den får bare ikke satt tenna i kjøtt. Hunden får dyttet borti det "farlige", og trenger ikke smaken av kjøtt og hud for å markere seg. Ingen ble skadet og kanskje hunden ikke fikk forsterket atferden i at folk trekker seg. For uansett årsak til denne atferden (den kan ikke vi snakke om her, da vi ikke ser hunden i disse situasjonene) så vil en som trekker seg og skriker opp være selvforsterkende. Med munnkurv får ikke Tetris gjort annet enn å dytteborti eventuelt knurre. Samt at folk respekterer den munnkurven mye mer. For min del er grime mye verre sånn sett. Vi vrir hode og øyne vekk fra "faren" og hunden får ikke fulgt med på "faren" og gitt de nødvendige signalene, samt at fører ikke får slappet av og gitt hunden de signalene. Med grime må fører følge nøye med overalt og unngå farer, ergo gå litt på tå hev. Med munnkurv kan fører nyte solen og barnet uten å bekymre seg for at hunden "smaker" litt på de som går forbi og strekker ut en hånd, samt at hunden slapper av og kanskje ikke føler seg så utrygg på ting. 

Vi snakker jo ikke om munnbind ala det vi bruker hos veterinæren.

 

Den tanken der surrer innmari høyt i bakhodet mitt... endel av meg tenker at jeg bare må modne med tanken, men så ser jeg for meg utfallet og alt gjør bare vondt.

Men jeg kommer til å være helt ærlig med meg selv i denne situasjonen. For jeg må kunne stole på hunden i den livssituasjonen jeg er i nå. I den grad man kan stole på en hund da, jeg er fullt klar over at man ikke etterlater baby og hund alene i et rom, men å ikke kunne ha dem i samme rom selv når man er tilstede er ikke akuelt for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang munnkurv vs grime så er det sikkert ulikt fra hund til hund. Men jeg er skråsikker på at grime.ville gjort vondt verre for min hund, og at hans utfall ville gått på meg istedenfor (frustrasjon og overslag), men med munnkurv ville han fremdeles kunne holde konsentrasjonen samtidig som han ikke er farlig.

I forhold til barn ville jeg aldri bundet han i nærheten. Sperret han av, hold de adskilt. Ville ikke tatt sorgene på forskudd mtp om dere kan ha han eller ikke, se an først med et evt treningsopplegg og evt fremgang. Jan være det går helt fint :) sønnen din er så liten enda at du har ganske god kontroll inntil videre.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok ingen triks for å holde folk unna dessverre, dvs de som stuper bort til hunden før man rekker å mukke. Andre er jeg bare snar med å si ifra om at "hun vil ikke hilse", omtrent før jeg sier hei til vedkomende, bare for å være sikker. Evt så leverer jeg over noen godbiter å spør om de gidder å fore bikkja litt for å få en slags hilsesituasjon som er positiv uten at det blir for påtrengende med kos og klapp eller voldsom hoiing fra de vi møter.

Munnkurv er jo absolutt et godt alternativ for å kunne føle seg tryggere. Grime gjorde ikke ting bedre på Varga ihvertfall når vi hadde litt passeringsproblemer av både folk og fe, jeg tror nok hun følte seg litt for "fanget" der og av en eller annen grunn så føler jeg at jeg har bedre kontroll med sele/halsbånd enn grime i alle andre situasjoner enn der jeg evt måtte trenge grima pga at hunden er for sterk. Men det er jo også absolutt verdt forsøket, for mange fungerer det jo bra.

Å unngå å utsette hunden for situasjoner som trigger adferden er jo egentlig det meste av løsningen, i tillegg til å gjøre det lystbetont der man kan og ha mye fokus på lydighet og kontroll. Litt må man presse på etterhvert for å få fremgang, men greit å passe på så man ikke presser på for mye i gangen. Ellers så blir slik adferd korrigert ganske hardt her i huset, det er selvsagt ikke sånn vi trener på det, men skulle det skje så er det bare klar beskjed om at det er ikke greit under noen omstendigheter, så får hun heller gå vekk om hun synes det er ekkelt. Det hjelper en del her ihvertfall, jeg gjetter på at det er fordi hun roer seg litt da, skrur på hjernen å begynner å tenke litt istedet for å bare reagere. Og det er selvsagt jeg som sier ifra, ikke de som hilser e.l. med mindre det er noen hun kjenner som er rolig og ikke bryr seg om tullet hennes, da kan de få si rolig "nei" e.l. for å avbryte selv mens de står i det.

Varga tåler jo ikke barn spesielt godt, jeg regner med at det vil gå seg til litt ihvertfall om det kommer barn i hus her som blir en del av vår "flokk", men det er jo vanskelig å si hvordan det blir før man befinner seg der. Jeg ser ihvertfall for meg at hun må finne seg i å ha på seg munnkurv skal hun oppholde seg sammen med oss og barnet, ihvertfall en god stund til jeg er helt sikker på at hun evt ikke trenger det lengre. Bare for å være helt sikker på at hun ikke får mulighet til å nafse eller glefse. Så får vi vell se på løsninger for å skjerme henne litt innimellom, typ hundegård e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker jo at du kanskje må begynne med deg selv. Her har du sikkert på et eller annet tidspunkt gitt noen signaler som skaper usikkerhet hos han. Som f.eks. at du blir stresset av at han stresser og så binder du han vekk - tror kanskje koblingen kom der - allerede første gangen du gjorde det.

Dette blir jo en ond sirkel, men jeg ville nå vel kanskje - når det samme skjer flere ganger - tenkt at det IKKE er så lurt å binde han unna, og når du først gjør det så må det være sånn at folk ikke får hilse.

Jeg ville tatt han med meg til Line jeg i første omgang, for å få en vurdering på om du burde bruke flere tusen på en adferdsspesialist.

Han er i siste modning, du er usikker, han blir usikker - dette behøver ikke være noe digert adferdsproblem - mer en uheldig læring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...