Gå til innhold
Hundesonen.no

Lammelse i strupehodet, erfaringer ang operasjon?


Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den kom ut uten problemer Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han t

Takk dere Jeg er SÅ glad for å kunne si at det går kjempefint! Dyrlegene var helt forfjamset over hvor "uforskammet" pigg han var i dag. Egentlig skulle han ligget på intensiv overvåking og slitt end

Da er Monti ferdig med operasjonen og so far so good. De måtte bane vei forbi både nerver og blodårer, så de neste timene blir også spennende. Men det verste er heldigvis over!

Den kom ut uten problemer ;) Takk for hyggelige hilsner. I går var litt Berg og dalbane, ingen tvil om at formen kommer seg, han vil helst leke, tilbyr utgangsstilling og var kvikk. Samtidig peset han tidvis mye og intenst. Vi konkluderte med at det nok var smerter siden han ikke har fått noe smertestillende siden dagen etter operasjon

I dag er det en helt annen hund igjen, hadde hjertet langt opp i halsen når jeg våknet for han så helt dau ut. Viste seg at han bare pustet sååå rolig, fint og uanstrengt. Det er da man innser hvordan det har vært. Ser veldig lovende ut!

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fantastisk at det har gått så bra :D

Monti er en av de vakreste hundene jeg vet om, håper han får et langt liv :wub:

Takk for det, matmoren synes det er veldig stas ar andre liker kjekkasen min :D Ja, nå håper jeg han blir gammel og grå og minst 14 år ;) Vi har jo lenge visst at noe er galt med hjertet og lignende, det har jo betydd at vi visste han antageligvis ikke ble veldig gammel. Nå har alt snudd på ei uke, kjenner det tar tid å snu tankegangen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det, matmoren synes det er veldig stas ar andre liker kjekkasen min :D Ja, nå håper jeg han blir gammel og grå og minst 14 år ;) Vi har jo lenge visst at noe er galt med hjertet og lignende, det har jo betydd at vi visste han antageligvis ikke ble veldig gammel. Nå har alt snudd på ei uke, kjenner det tar tid å snu tankegangen :lol:

Han blir gammel og grå skal du se :D

Må ærlig innrømme at jeg har vist bilde av Monti til kollegaer for å vise en virkelig vakker hund. Alle var enig med meg, han er smashing :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han blir gammel og grå skal du se :D

Må ærlig innrømme at jeg har vist bilde av Monti til kollegaer for å vise en virkelig vakker hund. Alle var enig med meg, han er smashing :wub:

Nååh, så koselig *smile fra øre til øre og mumle litt om at han ER jo ufattelig vakker og sånn* :icon_redface::D

Forresten, han er allerede grå, da :lol:

11700526_10153378995292225_5957959605375

Og hvordan går det med han nå? Vil gjerne høre alle detaljer vi.. pust-spising-etc??

Spising og drikking går helt upåklagelig nå :D I begynnelsen fikk han mat i "høyden" og kjøttbolleform som vi la langt bak i munnen så han bare kunne svelge ned. Nå har vi satt skålene på gulvet og han spiser og drikker normalt. Hender han hoster opp noe igjen, men det er vanlig, han må jo lære seg nye teknikker for å spise og drikke nå.

Pustingen er vanskelig, blir jo gal av å følge med. Men noen ting er HELT tydelige. Feks lå han i sengen vår i hele natt. Det har han aldri gjort før, han kom gjerne opp for kos men begynte fort å pese og gikk ned igjen fordi det var varmt. Nå lå han altså hele natten :ahappy: Han har også peset mye om han har kommet opp på fanget for kos (35 kg er ingen hindring for å sitte på fanget) og har alltid gått ned ganske fort. Nå har han begynt å komme opp på fanget og GRAVE nesa ned i armkroken og der vil han ligge. :wub: Så helt åpenbart at han har det bedre sånn! Han peser i blant, men jeg tror nok det er mye mye mindre enn tidligere. Og for første gang ser jeg at han peser rolig (før har det vært sånn at enten puster han med nesen ellers så peser han ganske fort). Ofte kan jeg bare be han slutte å pese også ser det ut som han bare forstår at det går fint uten. Helt klart endel vaner ved pesingen (og han har jo peset mye i 4 år, så det er jo ikke så rart at det går på vaner og tar tid å lære av seg). Han puster heller ikke med hele brystet og magen sånn som før, jeg må faktisk se godt etter eller kjenne for å få med meg pustene hans.

Ingen tvil om bedring og jeg er så uendelig glad for det, han fortjener det så veldig veldig! Må innrømme at jeg tenker litt på at stakkaren har gått sånn i mange år og nå føles det ganske ille.. Men det har vært så diffust og han er jo glad og sånn uansett. Og veterinærer har forsøkt i stor grad å overbevise meg om at det har vært oppe i hodet mitt og at jeg ser for godt etter. Men den følelsen må jeg bare riste av meg, fra nå skal det bli så bra :)

Puh... Du ba om alle detaljer, Tonje :lol:

Edit: han kan forresten verken knurre eller bjeffe lenger. Håper det fortsetter, så slipper vi problemet med lyd som kommer i konkurranse noen ganger :lol:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...