Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis en hund dreper en katt


Gjest
 Share

Recommended Posts

Er det noen som mener hva? At det er uansvarlig å slippe hund løs i båndtvangen? Jepp, så unyanserte er enkelte i båntvangs-diskusjoner. At det er uansvarlig å slippe katta løs? Ser sånn ut i tråden her - på grensa til dyremishandling er det og. At hare er mer verdt enn katt? Jeg tolker det i hvert fall sånn, når selv det å slippe en ikke-jaktende hund er uansvarlig, mens det er katteeieren som er uansvarlig om en hund knerter ei katte.

Hvor leser du det hen? at det er uansvarlig med løs hund som ikke jakter i båndtvangen , "OM jeg slapp en hund som jakta noe, så er jeg uansvarlig som har den løs om det er hare, men ikke om det er katt.." "Å slippe hund i båndtvangsperioden er uansvarlig uansett.". Eller "at hare er mere verdt enn katt?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er old fashion kjenner jeg. Katter er noe man har som kjæledyr og nyttedyr. De tar mus. Mus er skadedyr. Hadde nabobikkja tatt en av kattene mine hadde jeg blitt lei meg, men jeg hadde ikke

What she said. Kommer en hund og tar katten min, så skylder jeg på hundeeier, helt klart. Men jeg krever ikke avlivning. Ikke erstatning engang tipper jeg siden man får kasta huskatter etter seg og

Du tuller? Du vet det ikke er lov, sant? I mitt lille hode er det bare fryktelig syke mennesker som skyter andres katter utenom rimelig god grunn , litt usikker på hva grunnen skulle være strengt

Jeg mener dette er situasjonsavhengig. Men det forundrer meg stadig hvordan hunder har fått en så spesiell plass i samfunnet vårt at det faktisk forventes at hunder har hjernekapasitet på linje med mennesker og andre "høyerestående" dyr. I en tenkt situasjon der en hund dreper en katt på nøytral grunn der begge er løse er loven, slik den er utformet, avgjørende i skyldspørsmålet. Det er med andre ord vanskelig å unngå at hunden blir syndebukken fordi loven sier at en hund skal holdes forsvarlig i bånd eller være under kontroll. Tilsvarende lovskrifter finnes ikke for en katt.

Hvis en katt kommer inn på privat eiendom der en hund er forsvarlig sikret på eiendommen mener jeg det er urimelig å klandre hundeeier for et eventuelt kattedrap. Det er nå ennå slik at man har ansvar for egne dyr, enten det er hund, katt, marsvin eller hva det enn måtte være. Derfor mener jeg det er situasjonsavhengig. Jeg mener også at kattedrap ikke nødvendig vis er noens skyld. Og her kommer det jeg snakker om over her med hundens plass i samfunnet inn.

Hunder er dyr. Dyr med instinkter. Hunder finnes i et vanvittig mangfold, der noen har mye jaktinstinkt og jakter på "alt", mens andre jager katter med lite alvor, og noen jager ingen verdens ting. For meg er det en selvfølge at man skal ha kontroll nok på hunden sin til at den ikke dreper katter på offentlige områder, andres eiendom eller på tur i skogen. Men når uhellet er ute snes jeg det blir feil å utelukkende klandre hund/hundeeier for at hunden har instinkter som utfordres i et uoppmerksomt øyeblikk. Det ER en kalkulert risiko å slippe ut en katt. Ikke bare pga hunder, men pga biler og andre rovdyr også. Det betyr ikke at jeg er i mot at katter skal få bevege seg fritt, men det betyr at jeg mener en katteeier ikke kan påberope seg retten til å stevne enhver hund som utsetter katten for noe, når man tross alt velger å la den være ute uten tilsyn. Litt sånn "shit happens"... Man kan ikke være føre var i alle situasjoner, enten det er hund eller katt man har. Lovverket ligger til grunn, og sunn fornuft. Utover det skjer uforutsette ting man kanskje ikke liker.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, trodde jeg var i den nevnte tråden jeg..

Men uansett så løs hund vs løs katt så setter jeg oddsen på at katten klarer seg. Gjør den ikke det, så mener jeg at hundeeier har et ansvar.

Jeg og tror (og håper) at katten kommer seg unna :)

Det jeg lurer på er jo at dersom en av mine hunder skader eller dreper noens katt på vår eiendom. Har vi da noe form for ansvar for den katten som strengt tatt ikke hører hjemme her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor leser du det hen? at det er uansvarlig med løs hund som ikke jakter i båndtvangen , "OM jeg slapp en hund som jakta noe, så er jeg uansvarlig som har den løs om det er hare, men ikke om det er katt.." "Å slippe hund i båndtvangsperioden er uansvarlig uansett.". Eller "at hare er mere verdt enn katt?"

Det skreiv jeg jo - i enkelte båntvangs-diskusjoner har jeg blitt kalt uansvarlig for å ha den lydige ikke-jaktende hunden min løs. Loven sier, og loven er lik for alle. Fordi min ikke-jaktende og lydige hund forstyrrer viltet selv om hun ikke jager de. Hare er en av dyreartene hun forstyrret, og siden man er uansvarlig for å forstyrre en hare, men shit happens om man kverker en katt, er konklusjonen min at hare er mer verdt enn katt.

Hare er naturlig mat for hunder, katter er ikke, så hvorfor er det mer naturlig og greit at en hund knerter en katt, men ikke en hare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hare er naturlig mat for hunder, katter er ikke, så hvorfor er det mer naturlig og greit at en hund knerter en katt, men ikke en hare?

Det er jo ikke mere greit? Men som jeg ser det er det større sjanse for "shit happens" med en katt enn en hare fordi katter tar seg inn der det er både folk og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

Det siste der er vel de fleste her på hundesonen enige i? Dustefolk som ikke tar ansvar for hunden sin liker vel de færreste. Men det er ennå slik at hunder kan ta katter, og det kan like gjerne være et uhell som slurvete bruk av bånd og sikring av hund. Sistnevnte er ikke greit uansett, så lenge man har en hund som jakter. Som nevnt over her ser i alle fall jeg det som en selvfølge at man følger norsk lov og at man oppfører seg som folk og sikrer hunder man ikke kan stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

Men det er jo ikke snakk om en hund som tar seg inn i en hage hvor det står en katt fastbundet. Det er:

1 stk hundeier som slipper hunden sin løs uten tilsyn

1 stk katteeier som slipper katten sin løs uten tilsyn

Allikevel er det hundeeier som er den ansvarsløse når det ene dyret følger sine naturlige innstinkter. Det er altså snakk om to dyr, de slippes ut i naturen uten tilsyn, og man lar naturen gå sin gang. 100% like premisser, men hundeeier er dritten... Jeg finner det utrolig fascinerende hvor hjernevasket man er med dette. Det er ikke ofte man ser den slags forskjellsbehandling når det er snakk om samme handling og samme utgangspunkt, men ulikt utfall ifht hvilken "tilhørlighet" du har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke snakk om en hund som tar seg inn i en hage hvor det står en katt fastbundet. Det er:

1 stk hundeier som slipper hunden sin løs uten tilsyn

1 stk katteeier som slipper katten sin løs uten tilsyn

Allikevel er det hundeeier som er den ansvarsløse når det ene dyret følger sine naturlige innstinkter. Det er altså snakk om to dyr, de slippes ut i naturen uten tilsyn, og man lar naturen gå sin gang. 100% like premisser, men hundeeier er dritten... Jeg finner det utrolig fascinerende hvor hjernevasket man er med dette. Det er ikke ofte man ser den slags forskjellsbehandling når det er snakk om samme handling og samme utgangspunkt, men ulikt utfall ifht hvilken "tilhørlighet" du har...

Men det er ikke samme utgangspunkt, du forstår det?

Jeg er ikke så sikker på at det du kaller hjernevasket ikke bare er sunn fornuft.

Vel, jeg er egentlig sikker. Det er sunn fornuft..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Maria@ Virker ikke sånn for meg.

Kangerlussuaq@

Nå slipper jeg ikke katten min ut i naturen, men i nabolaget. Den holder seg i gata vår. Der forventer jeg en viss grad av oppførsel, respekt og kontroll - fra alle parter. Er katten min til sjenanse, har har han nr på seg, og da håper jeg folk informerer meg. Litt får man også tåle. Vi har stadig løse hunder i hagen og utenfor døren, men jeg sutrer ikke over det så lenge de ikke opptrer aggressivt.

Nei, det er ikke det samme. En løs hund synes mange er skremmende, en katt bryr de færreste seg om, med mindre de prøver å klappe. Realiteten er også at det er større kjangse for at en hund involverer seg med andre folk eller kjæledyr i negativ setting.

Det har lite med tilhørighet fra min side, jeg er hundemenneske til de grader.

Hva skjedde med "stor hund, større ansvar enn med liten" - med tanke på skadeomfanget. Hvor ble den fornuften av? Nei, det betyr absolutt ikke at småhund-eiere har frikort, det betyr bare at man har et ekstra ansvar om man har en stor hund. Er du ikke enig i det heller? Og blir ikke det litt samme greia?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig meg Grim, jeg.

Den som eier "morderen", er ansvarlig. Den ene katten min er innekatt fordi den jakter kaniner. Naboen har kaniner. Heldigvis trives katten som innekatt. Men dersom katten skulle klart å komme seg ut, og knerta en av kaninene, hadde jeg selvfølgelig lagt meg langflat, tilbudt erstatning, og vurdert alternative løsninger på katteholdet for å redusere risikoen for gjentakelse. Akkurat det samme som om hunden hadde knerta naboen katt/kanin/whatever.

Så må man og huske at det er en stor forskjell på katt og hund. En vanlig huskatt er pr definisjon ikke et tamt dyr. Den er ikke fullstendig domestisert. Det gjør at å holde dem innendørs vil for mange aldri være bra nok. Sammenlign gjerne med en jerv (ja, det er kanskje å dra det litt langt, men jeg syns det er en vel så god sammenligning som hund). Skal man holde dem forsvarlig i fangenskap, må man gi dem store (!) uteområder. Bånd er ikke bra nok, så da får man evt vurdere å ikke ha katter i det hele tatt. Rasekatter flest stilles litt annerledes fordi de i generasjoner har vært avlet til "innendørs bruk".

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bånd er ikke bra nok, så da får man evt vurdere å ikke ha katter i det hele tatt.

Der sier du noe jeg synes flere kan tenke litt over, faktisk. Det er ingen menneskerett å ha dyr. Det samme gjelder for hund og katt. Det vil altså si at jeg synes man skal la være å ha katt dersom man mener den ikke kan ha et fullverdig liv uten å gå ute alene hvis man bor i et område der løse katter lever under stor risiko for å bli tatt av hund, jerv eller whatever. Hvis man ikke kan ha den inne kan man heller ikke forvente at nabolaget skal forandre seg for at man skal kunne ha katten ute. Det er ingen her som har sagt at de tenker slik, men jeg har blant annet naboer som har sagt dette. De mener alle bør være ekstra forsiktige når de har hundene sine ute fordi de har katt. Og DET er ikke greit for meg. Jeg tar generelle forhåndsregler, men forventer at ikke katten til naboen reker på tomta vår på bekostning av mine hunders bevegelsesfrihet. De får jammen være forsiktige selv - de velger å ha sin katt løs uten tilsyn. Domestisert eller ei - kattene eies av menneskene, og det er ikke alle steder det er egnet å ha katt. Ei heller hund.

Og misforstå meg rett. jeg har ikke noe i mot katter. Men ansvarsfraskrivelse har jeg meget i mot. Jeg prøver selv å være en hensynsfull hundeeier, og forventer at andre i nabolaget som eier ymse slag av dyr også er hensynsfulle ovenfor meg. Da blir det mye mer harmonisk :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ikke samme utgangspunkt, du forstår det?

Jeg er ikke så sikker på at det du kaller hjernevasket ikke bare er sunn fornuft.

Vel, jeg er egentlig sikker. Det er sunn fornuft..

Forstår du at folk kan ha et annet verdenssyn enn deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår du at folk kan ha et annet verdenssyn enn deg?

Ja. JEG forstår det.

Helt uten å kalle folk hjernevaskede ansvarsløse dyremishandlere fordi de er uenige faktisk.

Jeg forstår også at ikke alle er utdelt like stor grad av selvinnsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. JEG forstår det.

Helt uten å kalle folk hjernevaskede ansvarsløse dyremishandlere fordi de er uenige faktisk.

Jeg forstår også at ikke alle er utdelt like stor grad av selvinnsikt.

Så du snakker om Raksha nå? For det er ingen andre enn hun som har brukt ordet dyremishandler.

Ansvarsløs er man jo når katten kan gjøre hva den vil, det kommer jo tydelig fram her.

At du ellers har lyst å gå over i personkarakteristikk er dørgende kjedelig, but whatever floats your boat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når katter angriper hunder er det som regel umulig å i det hele tatt finne eier. Min venninnes lille hund ble angrepet av katt på tur for litt siden. Hun måtte på veterinærvakta, sy flere sår og flenger, og det ble en dyr affære med mye vondter for hunden i ettertid. Katten hadde angrepet helt ut av det blå. Slike katter bør selvsagt ikke gå løse og eier burde betalt veterinærregningen, men siden det er umulig å finne eier vet eieren antageligvis ikke om at katten er "hundevond" en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når katter angriper hunder er det som regel umulig å i det hele tatt finne eier. Min venninnes lille hund ble angrepet av katt på tur for litt siden. Hun måtte på veterinærvakta, sy flere sår og flenger, og det ble en dyr affære med mye vondter for hunden i ettertid. Katten hadde angrepet helt ut av det blå. Slike katter bør selvsagt ikke gå løse og eier burde betalt veterinærregningen, men siden det er umulig å finne eier vet eieren antageligvis ikke om at katten er "hundevond" en gang.

Vi har (hos min mor vel og merke, mitt barndomshjem) naboer med 2 slike "hundevonde" katter. De går jo akkurat der de vil. Plutselig sitter de på terrassen vår eller i hagen. Jeg har avverget mang ett katteangrep fra disse to burmeserne. Ingen av mine hunder er spesielt gale etter katter, men Chess kan finne på å gå og snuse mot dem. Disse to kaster med labbene så fort både folk og hunder kommer i nærheten. Men det fanges ikke opp av noe lovverk jeg kjenner til - dersom en av disse faktisk hadde gjort skade på en av mine hunder. Det hadde blitt ord mot ord antakelig vis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde inngjerdet hadde der jeg bodde før, hvor hundene kunne være løse i, og der kom det stadig katter seg inn ( sikkert via trær eller noe) . En dag slapp jeg hundene ut i hagen og en katt var der. Hundene løp etter og katten ble trengt inn i ett hjørne av gjerdet og forsvarte seg. Så Nitro fikk seg ett klor i øyet og blødde. Måtte til dyrlegen og jeg fikk utgifter pga det. Ja det kunne jo gått skikkelig galt og han hadde blitt blind.. Jeg kunne vel ikke gått til naboen og bedt om betaling for dyrlegen, det hadde vel ikke blitt akseptert vil jeg tro. Men jeg vil tro at hadde min hund bitt katta, hadde sikkert JEG måtte ha betalt for dyrlege. Så vi hundeeiere taper uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyttenaboene her har verdens mest kørka Ragdoll. En gang hundene var inne,gudskjelov, gikk den langs stuevinduene og tittet inn mens hundene holdt på å rasere huset på andre siden av glasset. Vinterhageløsning med vinduer fra gulv til tak i stua. Jeg tok en prat med eierne for å høre om det var faste tider katten var ute på eller om det var mulig å innføre kanskje. Jeg kan jo sjekke hagen for katt før jeg åpner døra men jeg kan liksom ikke forhindre at den tar seg inn etter det. Da kan jeg heller holde hundene inne den tiden akkurat i juli mnd. Men nei, det gikk ikke an å begrense Primus for han likte så godt å gå inn og ut som han ville når han var på hytten :( Gah. Så da så. Da får vi bare håpe at det går bra da ... Jeg har ihvertfall opplyst om risikoen men det er ugreit uansett om den skulle være så dum å hoppe inn når de er ute

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har utallige ganger måttet snu på tur med bikkja fordi det sitter en volatil orange katt og freser til oss på stien. Men det er jo helt greit det, for katter får jo lov til alt. Hadde det vært en løs hund man måtte snu på vegen for hadde det jo vært på forsiden av VG før man hadde snudd seg. Og hadde katta på stien angrepet hadde det vært meg og hunden min sin feil, men hadde hunden på stien angrepet hadde det vært hundeeiers feil. Ubalansen er åpenbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva Selvfølgelig er katten domestisert? Tam er den også faktisk, hadde den ikke vært tam, så hadde vi ikke kunnet levd med den og håndtert den. Nå vet ikke jeg hva slags katter folk flest har, men mine er ekstremt håndterbare og godtar all behandling. Katten er det vanligste dyret å holde i dag og har vært med mennesker i nærmere 10 000 år.


For meg er det litt delt. Jeg har innekatter ja, men ingen av dem vil ut alene heller. De føler trygghet til oss og vil at vi skal være der. Hannkatta vår prøvde vi å få trygg på å være ute, men etter han sleit seg ut av sela og løp hjem til trappa, så slapp han. Men hadde jeg endt opp med katt som bare jamra for å få komme ut, så hadde jeg selvfølgelig latt den gå ut, eller kanskje helst omplassert, da jeg ikke hadde tålt angsten rundt å la den være ute alene.

For å dra den enda lengre da, så lenge katter får gå ute og det finnes uansvarlige eiere som ikke kastrerer, så vil det alltid være et enormt hjemløsproblem. Og som fosterhjem er dette noe jeg får se på kloss hold. Det er sjeldent vakre saker som kommer inn. Kattunger med øyeinfeksjoner, skader, avmagring, dårlig pels og livredde 6 uker små, som har mista mamman sin og må lære seg å like mennesker. Kattemødre som egentlig bare er kattunger selv, som er så tynne at hjertet brister, men allikevel ofrer de alt for kattungene sine etc.

Ja jeg synes det er uansvarlig at katter får reke ute på egenhånd, er ikke dermed sagt at jeg mener det er feil i alle sammenhenger. Enklete katter takler ikke et liv i bånd, andre foretrekker det. Det er ingenting feil med katt i bånd, hvis katten ikke har et problem med det :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva Selvfølgelig er katten domestisert? Tam er den også faktisk, hadde den ikke vært tam, så hadde vi ikke kunnet levd med den og håndtert den. Nå vet ikke jeg hva slags katter folk flest har, men mine er ekstremt håndterbare og godtar all behandling. Katten er det vanligste dyret å holde i dag og har vært med mennesker i nærmere 10 000 år.  

Det blir veldig ot, men:

Den er ikke det. Den er i et slags mellom-stadie, og der har den vært i nesten like lang tid som den har vært i tilknytning til menneske. Jeg skrev en oppgave om domestisering for en stund siden, og har flere relevante artikler å henvise til om du er interessert. Uansett så faller katten igjennom på nesten alle punkter som kreves av definisjonen. F.eks. Så er de ikke født tamme. De må temmes fra ung alder (sosialisering). En katt som ikke har blitt sosialisert i ung nok alder, vil i de aller fleste tilfeller fortsatt være ganske vill om den tas inn i vokse alder. Et domestisert dyr, sammenlignet med et temmet dyr, er endret på gennivå, og det er katten i svært liten grad. Videre er det naturlig seleksjon og ikke menneskestyrt avl som styrer evolusjonen. De er fremdeles særdeles dyktige jegere, og i store deler av verden kan de leve helt eller nesten helt uten hjelp fra mennesker. Og de holdes ikke i fangenskap mot sin vilje, men står fritt til å velge hvor de "bor". Det finnes også en liste med egenskaper hos en dyreart som er essensielle for vellykket domestisering, og der kommer ikke katten særlig heldig ut. Det har blitt gjord adferdsanalyser av ulike dyrearter, og den arten som er nærmest kattens forfar ble estimert til å være en av de vanskeligste sammenlignet med andre kattedyr. Ganske interessant tema igrunn.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir veldig ot, men:

Den er ikke det. Den er i et slags mellom-stadie, og der har den vært i nesten like lang tid som den har vært i tilknytning til menneske. Jeg skrev en oppgave om domestisering for en stund siden, og har flere relevante artikler å henvise til om du er interessert. Uansett så faller katten igjennom på nesten alle punkter som kreves av definisjonen. F.eks. Så er de ikke født tamme. De må temmes fra ung alder (sosialisering). En katt som ikke har blitt sosialisert i ung nok alder, vil i de aller fleste tilfeller fortsatt være ganske vill om den tas inn i vokse alder. Et domestisert dyr, sammenlignet med et temmet dyr, er endret på gennivå, og det er katten i svært liten grad. Videre er det naturlig seleksjon og ikke menneskestyrt avl som styrer evolusjonen. De er fremdeles særdeles dyktige jegere, og i store deler av verden kan de leve helt eller nesten helt uten hjelp fra mennesker. Og de holdes ikke i fangenskap mot sin vilje, men står fritt til å velge hvor de "bor". Det finnes også en liste med egenskaper hos en dyreart som er essensielle for vellykket domestisering, og der kommer ikke katten særlig heldig ut. Det har blitt gjord adferdsanalyser av ulike dyrearter, og den arten som er nærmest kattens forfar ble estimert til å være en av de vanskeligste sammenlignet med andre kattedyr. Ganske interessant tema igrunn.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Da har jeg isåfall feil kilder! Bare slenge med kilder ja, men trenger ikke, betviler ikke at du vet hva du snakker om :)

Jeg har forøvrig til dags dato ikke vært borti en katt som klarer seg uten mennesker. Alle får plager/skader i større eller mindre grad.

Men ja, dette blir jo veldig ot da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...