Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis en hund dreper en katt


Gjest
 Share

Recommended Posts

Er det noen som mener hva? At det er uansvarlig å slippe hund løs i båndtvangen? Jepp, så unyanserte er enkelte i båntvangs-diskusjoner. At det er uansvarlig å slippe katta løs? Ser sånn ut i tråden her - på grensa til dyremishandling er det og. At hare er mer verdt enn katt? Jeg tolker det i hvert fall sånn, når selv det å slippe en ikke-jaktende hund er uansvarlig, mens det er katteeieren som er uansvarlig om en hund knerter ei katte.

Hvor leser du det hen? at det er uansvarlig med løs hund som ikke jakter i båndtvangen , "OM jeg slapp en hund som jakta noe, så er jeg uansvarlig som har den løs om det er hare, men ikke om det er katt.." "Å slippe hund i båndtvangsperioden er uansvarlig uansett.". Eller "at hare er mere verdt enn katt?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er old fashion kjenner jeg. Katter er noe man har som kjæledyr og nyttedyr. De tar mus. Mus er skadedyr. Hadde nabobikkja tatt en av kattene mine hadde jeg blitt lei meg, men jeg hadde ikke

What she said. Kommer en hund og tar katten min, så skylder jeg på hundeeier, helt klart. Men jeg krever ikke avlivning. Ikke erstatning engang tipper jeg siden man får kasta huskatter etter seg og

Du tuller? Du vet det ikke er lov, sant? I mitt lille hode er det bare fryktelig syke mennesker som skyter andres katter utenom rimelig god grunn , litt usikker på hva grunnen skulle være strengt

Jeg mener dette er situasjonsavhengig. Men det forundrer meg stadig hvordan hunder har fått en så spesiell plass i samfunnet vårt at det faktisk forventes at hunder har hjernekapasitet på linje med mennesker og andre "høyerestående" dyr. I en tenkt situasjon der en hund dreper en katt på nøytral grunn der begge er løse er loven, slik den er utformet, avgjørende i skyldspørsmålet. Det er med andre ord vanskelig å unngå at hunden blir syndebukken fordi loven sier at en hund skal holdes forsvarlig i bånd eller være under kontroll. Tilsvarende lovskrifter finnes ikke for en katt.

Hvis en katt kommer inn på privat eiendom der en hund er forsvarlig sikret på eiendommen mener jeg det er urimelig å klandre hundeeier for et eventuelt kattedrap. Det er nå ennå slik at man har ansvar for egne dyr, enten det er hund, katt, marsvin eller hva det enn måtte være. Derfor mener jeg det er situasjonsavhengig. Jeg mener også at kattedrap ikke nødvendig vis er noens skyld. Og her kommer det jeg snakker om over her med hundens plass i samfunnet inn.

Hunder er dyr. Dyr med instinkter. Hunder finnes i et vanvittig mangfold, der noen har mye jaktinstinkt og jakter på "alt", mens andre jager katter med lite alvor, og noen jager ingen verdens ting. For meg er det en selvfølge at man skal ha kontroll nok på hunden sin til at den ikke dreper katter på offentlige områder, andres eiendom eller på tur i skogen. Men når uhellet er ute snes jeg det blir feil å utelukkende klandre hund/hundeeier for at hunden har instinkter som utfordres i et uoppmerksomt øyeblikk. Det ER en kalkulert risiko å slippe ut en katt. Ikke bare pga hunder, men pga biler og andre rovdyr også. Det betyr ikke at jeg er i mot at katter skal få bevege seg fritt, men det betyr at jeg mener en katteeier ikke kan påberope seg retten til å stevne enhver hund som utsetter katten for noe, når man tross alt velger å la den være ute uten tilsyn. Litt sånn "shit happens"... Man kan ikke være føre var i alle situasjoner, enten det er hund eller katt man har. Lovverket ligger til grunn, og sunn fornuft. Utover det skjer uforutsette ting man kanskje ikke liker.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, trodde jeg var i den nevnte tråden jeg..

Men uansett så løs hund vs løs katt så setter jeg oddsen på at katten klarer seg. Gjør den ikke det, så mener jeg at hundeeier har et ansvar.

Jeg og tror (og håper) at katten kommer seg unna :)

Det jeg lurer på er jo at dersom en av mine hunder skader eller dreper noens katt på vår eiendom. Har vi da noe form for ansvar for den katten som strengt tatt ikke hører hjemme her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor leser du det hen? at det er uansvarlig med løs hund som ikke jakter i båndtvangen , "OM jeg slapp en hund som jakta noe, så er jeg uansvarlig som har den løs om det er hare, men ikke om det er katt.." "Å slippe hund i båndtvangsperioden er uansvarlig uansett.". Eller "at hare er mere verdt enn katt?"

Det skreiv jeg jo - i enkelte båntvangs-diskusjoner har jeg blitt kalt uansvarlig for å ha den lydige ikke-jaktende hunden min løs. Loven sier, og loven er lik for alle. Fordi min ikke-jaktende og lydige hund forstyrrer viltet selv om hun ikke jager de. Hare er en av dyreartene hun forstyrret, og siden man er uansvarlig for å forstyrre en hare, men shit happens om man kverker en katt, er konklusjonen min at hare er mer verdt enn katt.

Hare er naturlig mat for hunder, katter er ikke, så hvorfor er det mer naturlig og greit at en hund knerter en katt, men ikke en hare?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hare er naturlig mat for hunder, katter er ikke, så hvorfor er det mer naturlig og greit at en hund knerter en katt, men ikke en hare?

Det er jo ikke mere greit? Men som jeg ser det er det større sjanse for "shit happens" med en katt enn en hare fordi katter tar seg inn der det er både folk og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

Det siste der er vel de fleste her på hundesonen enige i? Dustefolk som ikke tar ansvar for hunden sin liker vel de færreste. Men det er ennå slik at hunder kan ta katter, og det kan like gjerne være et uhell som slurvete bruk av bånd og sikring av hund. Sistnevnte er ikke greit uansett, så lenge man har en hund som jakter. Som nevnt over her ser i alle fall jeg det som en selvfølge at man følger norsk lov og at man oppfører seg som folk og sikrer hunder man ikke kan stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det forskjell på "shit happens" og "shit happens"... Kommer litt ann på hvem de orda kommer fra og i hvilken setting. Jeg hadde tilta om jeg hadde fått servert de orda sammen med min døde katt, altså.

Katten er det høyst sannsynlig noen som eier og, som til tross for dyremisshandlingen ved å la den gå ute, er veldig glad i. Haren blir neppe savnet. Selv om jeg selvsagt ikke synes det er noe bedre - jeg påpeker bare forskjellen.

Selvsagt er det forskjell på situasjonen. Hadde min katt gått inn i en hage til en hund, og den hadde blitt tatt, hadde jeg ikke klandrer hverken hund eller eier. Om eier mister kontrollen over hunden sin på tur i nabolaget, legger seg flat og opptrer skikkelig - så får det gå under "shit happens", men om det er en tulling som lar bikkja si med stor jaktlyst vandre som den vil, kommer inn i vår hage ol, med en eier uten empati - da hadde jeg anmeldt og gjort en greie ut av det. Akkurat som de gjorde i saken som er i media nå. Minus anmodningen om avliving.

Men det er jo ikke snakk om en hund som tar seg inn i en hage hvor det står en katt fastbundet. Det er:

1 stk hundeier som slipper hunden sin løs uten tilsyn

1 stk katteeier som slipper katten sin løs uten tilsyn

Allikevel er det hundeeier som er den ansvarsløse når det ene dyret følger sine naturlige innstinkter. Det er altså snakk om to dyr, de slippes ut i naturen uten tilsyn, og man lar naturen gå sin gang. 100% like premisser, men hundeeier er dritten... Jeg finner det utrolig fascinerende hvor hjernevasket man er med dette. Det er ikke ofte man ser den slags forskjellsbehandling når det er snakk om samme handling og samme utgangspunkt, men ulikt utfall ifht hvilken "tilhørlighet" du har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke snakk om en hund som tar seg inn i en hage hvor det står en katt fastbundet. Det er:

1 stk hundeier som slipper hunden sin løs uten tilsyn

1 stk katteeier som slipper katten sin løs uten tilsyn

Allikevel er det hundeeier som er den ansvarsløse når det ene dyret følger sine naturlige innstinkter. Det er altså snakk om to dyr, de slippes ut i naturen uten tilsyn, og man lar naturen gå sin gang. 100% like premisser, men hundeeier er dritten... Jeg finner det utrolig fascinerende hvor hjernevasket man er med dette. Det er ikke ofte man ser den slags forskjellsbehandling når det er snakk om samme handling og samme utgangspunkt, men ulikt utfall ifht hvilken "tilhørlighet" du har...

Men det er ikke samme utgangspunkt, du forstår det?

Jeg er ikke så sikker på at det du kaller hjernevasket ikke bare er sunn fornuft.

Vel, jeg er egentlig sikker. Det er sunn fornuft..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Maria@ Virker ikke sånn for meg.

Kangerlussuaq@

Nå slipper jeg ikke katten min ut i naturen, men i nabolaget. Den holder seg i gata vår. Der forventer jeg en viss grad av oppførsel, respekt og kontroll - fra alle parter. Er katten min til sjenanse, har har han nr på seg, og da håper jeg folk informerer meg. Litt får man også tåle. Vi har stadig løse hunder i hagen og utenfor døren, men jeg sutrer ikke over det så lenge de ikke opptrer aggressivt.

Nei, det er ikke det samme. En løs hund synes mange er skremmende, en katt bryr de færreste seg om, med mindre de prøver å klappe. Realiteten er også at det er større kjangse for at en hund involverer seg med andre folk eller kjæledyr i negativ setting.

Det har lite med tilhørighet fra min side, jeg er hundemenneske til de grader.

Hva skjedde med "stor hund, større ansvar enn med liten" - med tanke på skadeomfanget. Hvor ble den fornuften av? Nei, det betyr absolutt ikke at småhund-eiere har frikort, det betyr bare at man har et ekstra ansvar om man har en stor hund. Er du ikke enig i det heller? Og blir ikke det litt samme greia?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig meg Grim, jeg.

Den som eier "morderen", er ansvarlig. Den ene katten min er innekatt fordi den jakter kaniner. Naboen har kaniner. Heldigvis trives katten som innekatt. Men dersom katten skulle klart å komme seg ut, og knerta en av kaninene, hadde jeg selvfølgelig lagt meg langflat, tilbudt erstatning, og vurdert alternative løsninger på katteholdet for å redusere risikoen for gjentakelse. Akkurat det samme som om hunden hadde knerta naboen katt/kanin/whatever.

Så må man og huske at det er en stor forskjell på katt og hund. En vanlig huskatt er pr definisjon ikke et tamt dyr. Den er ikke fullstendig domestisert. Det gjør at å holde dem innendørs vil for mange aldri være bra nok. Sammenlign gjerne med en jerv (ja, det er kanskje å dra det litt langt, men jeg syns det er en vel så god sammenligning som hund). Skal man holde dem forsvarlig i fangenskap, må man gi dem store (!) uteområder. Bånd er ikke bra nok, så da får man evt vurdere å ikke ha katter i det hele tatt. Rasekatter flest stilles litt annerledes fordi de i generasjoner har vært avlet til "innendørs bruk".

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bånd er ikke bra nok, så da får man evt vurdere å ikke ha katter i det hele tatt.

Der sier du noe jeg synes flere kan tenke litt over, faktisk. Det er ingen menneskerett å ha dyr. Det samme gjelder for hund og katt. Det vil altså si at jeg synes man skal la være å ha katt dersom man mener den ikke kan ha et fullverdig liv uten å gå ute alene hvis man bor i et område der løse katter lever under stor risiko for å bli tatt av hund, jerv eller whatever. Hvis man ikke kan ha den inne kan man heller ikke forvente at nabolaget skal forandre seg for at man skal kunne ha katten ute. Det er ingen her som har sagt at de tenker slik, men jeg har blant annet naboer som har sagt dette. De mener alle bør være ekstra forsiktige når de har hundene sine ute fordi de har katt. Og DET er ikke greit for meg. Jeg tar generelle forhåndsregler, men forventer at ikke katten til naboen reker på tomta vår på bekostning av mine hunders bevegelsesfrihet. De får jammen være forsiktige selv - de velger å ha sin katt løs uten tilsyn. Domestisert eller ei - kattene eies av menneskene, og det er ikke alle steder det er egnet å ha katt. Ei heller hund.

Og misforstå meg rett. jeg har ikke noe i mot katter. Men ansvarsfraskrivelse har jeg meget i mot. Jeg prøver selv å være en hensynsfull hundeeier, og forventer at andre i nabolaget som eier ymse slag av dyr også er hensynsfulle ovenfor meg. Da blir det mye mer harmonisk :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ikke samme utgangspunkt, du forstår det?

Jeg er ikke så sikker på at det du kaller hjernevasket ikke bare er sunn fornuft.

Vel, jeg er egentlig sikker. Det er sunn fornuft..

Forstår du at folk kan ha et annet verdenssyn enn deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår du at folk kan ha et annet verdenssyn enn deg?

Ja. JEG forstår det.

Helt uten å kalle folk hjernevaskede ansvarsløse dyremishandlere fordi de er uenige faktisk.

Jeg forstår også at ikke alle er utdelt like stor grad av selvinnsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. JEG forstår det.

Helt uten å kalle folk hjernevaskede ansvarsløse dyremishandlere fordi de er uenige faktisk.

Jeg forstår også at ikke alle er utdelt like stor grad av selvinnsikt.

Så du snakker om Raksha nå? For det er ingen andre enn hun som har brukt ordet dyremishandler.

Ansvarsløs er man jo når katten kan gjøre hva den vil, det kommer jo tydelig fram her.

At du ellers har lyst å gå over i personkarakteristikk er dørgende kjedelig, but whatever floats your boat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når katter angriper hunder er det som regel umulig å i det hele tatt finne eier. Min venninnes lille hund ble angrepet av katt på tur for litt siden. Hun måtte på veterinærvakta, sy flere sår og flenger, og det ble en dyr affære med mye vondter for hunden i ettertid. Katten hadde angrepet helt ut av det blå. Slike katter bør selvsagt ikke gå løse og eier burde betalt veterinærregningen, men siden det er umulig å finne eier vet eieren antageligvis ikke om at katten er "hundevond" en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når katter angriper hunder er det som regel umulig å i det hele tatt finne eier. Min venninnes lille hund ble angrepet av katt på tur for litt siden. Hun måtte på veterinærvakta, sy flere sår og flenger, og det ble en dyr affære med mye vondter for hunden i ettertid. Katten hadde angrepet helt ut av det blå. Slike katter bør selvsagt ikke gå løse og eier burde betalt veterinærregningen, men siden det er umulig å finne eier vet eieren antageligvis ikke om at katten er "hundevond" en gang.

Vi har (hos min mor vel og merke, mitt barndomshjem) naboer med 2 slike "hundevonde" katter. De går jo akkurat der de vil. Plutselig sitter de på terrassen vår eller i hagen. Jeg har avverget mang ett katteangrep fra disse to burmeserne. Ingen av mine hunder er spesielt gale etter katter, men Chess kan finne på å gå og snuse mot dem. Disse to kaster med labbene så fort både folk og hunder kommer i nærheten. Men det fanges ikke opp av noe lovverk jeg kjenner til - dersom en av disse faktisk hadde gjort skade på en av mine hunder. Det hadde blitt ord mot ord antakelig vis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde inngjerdet hadde der jeg bodde før, hvor hundene kunne være løse i, og der kom det stadig katter seg inn ( sikkert via trær eller noe) . En dag slapp jeg hundene ut i hagen og en katt var der. Hundene løp etter og katten ble trengt inn i ett hjørne av gjerdet og forsvarte seg. Så Nitro fikk seg ett klor i øyet og blødde. Måtte til dyrlegen og jeg fikk utgifter pga det. Ja det kunne jo gått skikkelig galt og han hadde blitt blind.. Jeg kunne vel ikke gått til naboen og bedt om betaling for dyrlegen, det hadde vel ikke blitt akseptert vil jeg tro. Men jeg vil tro at hadde min hund bitt katta, hadde sikkert JEG måtte ha betalt for dyrlege. Så vi hundeeiere taper uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyttenaboene her har verdens mest kørka Ragdoll. En gang hundene var inne,gudskjelov, gikk den langs stuevinduene og tittet inn mens hundene holdt på å rasere huset på andre siden av glasset. Vinterhageløsning med vinduer fra gulv til tak i stua. Jeg tok en prat med eierne for å høre om det var faste tider katten var ute på eller om det var mulig å innføre kanskje. Jeg kan jo sjekke hagen for katt før jeg åpner døra men jeg kan liksom ikke forhindre at den tar seg inn etter det. Da kan jeg heller holde hundene inne den tiden akkurat i juli mnd. Men nei, det gikk ikke an å begrense Primus for han likte så godt å gå inn og ut som han ville når han var på hytten :( Gah. Så da så. Da får vi bare håpe at det går bra da ... Jeg har ihvertfall opplyst om risikoen men det er ugreit uansett om den skulle være så dum å hoppe inn når de er ute

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har utallige ganger måttet snu på tur med bikkja fordi det sitter en volatil orange katt og freser til oss på stien. Men det er jo helt greit det, for katter får jo lov til alt. Hadde det vært en løs hund man måtte snu på vegen for hadde det jo vært på forsiden av VG før man hadde snudd seg. Og hadde katta på stien angrepet hadde det vært meg og hunden min sin feil, men hadde hunden på stien angrepet hadde det vært hundeeiers feil. Ubalansen er åpenbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva Selvfølgelig er katten domestisert? Tam er den også faktisk, hadde den ikke vært tam, så hadde vi ikke kunnet levd med den og håndtert den. Nå vet ikke jeg hva slags katter folk flest har, men mine er ekstremt håndterbare og godtar all behandling. Katten er det vanligste dyret å holde i dag og har vært med mennesker i nærmere 10 000 år.


For meg er det litt delt. Jeg har innekatter ja, men ingen av dem vil ut alene heller. De føler trygghet til oss og vil at vi skal være der. Hannkatta vår prøvde vi å få trygg på å være ute, men etter han sleit seg ut av sela og løp hjem til trappa, så slapp han. Men hadde jeg endt opp med katt som bare jamra for å få komme ut, så hadde jeg selvfølgelig latt den gå ut, eller kanskje helst omplassert, da jeg ikke hadde tålt angsten rundt å la den være ute alene.

For å dra den enda lengre da, så lenge katter får gå ute og det finnes uansvarlige eiere som ikke kastrerer, så vil det alltid være et enormt hjemløsproblem. Og som fosterhjem er dette noe jeg får se på kloss hold. Det er sjeldent vakre saker som kommer inn. Kattunger med øyeinfeksjoner, skader, avmagring, dårlig pels og livredde 6 uker små, som har mista mamman sin og må lære seg å like mennesker. Kattemødre som egentlig bare er kattunger selv, som er så tynne at hjertet brister, men allikevel ofrer de alt for kattungene sine etc.

Ja jeg synes det er uansvarlig at katter får reke ute på egenhånd, er ikke dermed sagt at jeg mener det er feil i alle sammenhenger. Enklete katter takler ikke et liv i bånd, andre foretrekker det. Det er ingenting feil med katt i bånd, hvis katten ikke har et problem med det :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Puttiva Selvfølgelig er katten domestisert? Tam er den også faktisk, hadde den ikke vært tam, så hadde vi ikke kunnet levd med den og håndtert den. Nå vet ikke jeg hva slags katter folk flest har, men mine er ekstremt håndterbare og godtar all behandling. Katten er det vanligste dyret å holde i dag og har vært med mennesker i nærmere 10 000 år.  

Det blir veldig ot, men:

Den er ikke det. Den er i et slags mellom-stadie, og der har den vært i nesten like lang tid som den har vært i tilknytning til menneske. Jeg skrev en oppgave om domestisering for en stund siden, og har flere relevante artikler å henvise til om du er interessert. Uansett så faller katten igjennom på nesten alle punkter som kreves av definisjonen. F.eks. Så er de ikke født tamme. De må temmes fra ung alder (sosialisering). En katt som ikke har blitt sosialisert i ung nok alder, vil i de aller fleste tilfeller fortsatt være ganske vill om den tas inn i vokse alder. Et domestisert dyr, sammenlignet med et temmet dyr, er endret på gennivå, og det er katten i svært liten grad. Videre er det naturlig seleksjon og ikke menneskestyrt avl som styrer evolusjonen. De er fremdeles særdeles dyktige jegere, og i store deler av verden kan de leve helt eller nesten helt uten hjelp fra mennesker. Og de holdes ikke i fangenskap mot sin vilje, men står fritt til å velge hvor de "bor". Det finnes også en liste med egenskaper hos en dyreart som er essensielle for vellykket domestisering, og der kommer ikke katten særlig heldig ut. Det har blitt gjord adferdsanalyser av ulike dyrearter, og den arten som er nærmest kattens forfar ble estimert til å være en av de vanskeligste sammenlignet med andre kattedyr. Ganske interessant tema igrunn.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir veldig ot, men:

Den er ikke det. Den er i et slags mellom-stadie, og der har den vært i nesten like lang tid som den har vært i tilknytning til menneske. Jeg skrev en oppgave om domestisering for en stund siden, og har flere relevante artikler å henvise til om du er interessert. Uansett så faller katten igjennom på nesten alle punkter som kreves av definisjonen. F.eks. Så er de ikke født tamme. De må temmes fra ung alder (sosialisering). En katt som ikke har blitt sosialisert i ung nok alder, vil i de aller fleste tilfeller fortsatt være ganske vill om den tas inn i vokse alder. Et domestisert dyr, sammenlignet med et temmet dyr, er endret på gennivå, og det er katten i svært liten grad. Videre er det naturlig seleksjon og ikke menneskestyrt avl som styrer evolusjonen. De er fremdeles særdeles dyktige jegere, og i store deler av verden kan de leve helt eller nesten helt uten hjelp fra mennesker. Og de holdes ikke i fangenskap mot sin vilje, men står fritt til å velge hvor de "bor". Det finnes også en liste med egenskaper hos en dyreart som er essensielle for vellykket domestisering, og der kommer ikke katten særlig heldig ut. Det har blitt gjord adferdsanalyser av ulike dyrearter, og den arten som er nærmest kattens forfar ble estimert til å være en av de vanskeligste sammenlignet med andre kattedyr. Ganske interessant tema igrunn.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Da har jeg isåfall feil kilder! Bare slenge med kilder ja, men trenger ikke, betviler ikke at du vet hva du snakker om :)

Jeg har forøvrig til dags dato ikke vært borti en katt som klarer seg uten mennesker. Alle får plager/skader i større eller mindre grad.

Men ja, dette blir jo veldig ot da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...