Gå til innhold
Hundesonen.no

tiden etter kastrering av hannhund


Recommended Posts

Hei, i går ble hunden vår kastrert, pga MYE stress.

Vi fikk med et lite skriv om dette, men er vel mer nysgjerrig på hvordan andre opplevde tiden etter kastrering. Hvilke medisiner og hvor lenge fikk din hund det, komplikasjoner, hvor lang tid fra det begynte å fungere og når hadde dere ca max effekt?

Fant lite info om det på nett.

Odin ble ganske dårlig igår etter narkosen, hadde ikke matlyst, og spydde endel. Er heldigvis bedre idag, men enda litt redusert. Han går nå på tramadol, metacam og antibiotica. Er ikke så glad i kragen men har er nok nødt å bruke den fordet :P han er helt besatt av å vaske seg mellom beina :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er også kastrert grunnet stress.. husker ikke hvike medisiner ol han fikk, men det tok ikke et døgn engang før han var klar for tur og det var en utfordring å holde han i ro i 10 dager!

Endringene begynte jeg å se først etter et par tre uker, men det tok vel omlag 6mnd før han hadde blitt den hunden han er i dag(3år etter).

Han har blitt litt mer brølape i bånd, han blir ridd på av andre hannhunder om de er løse. Lunta hans er lengre enn før kastrering, men der jeg før kunne raskt si om han kunne gå løs med andre hunder, kan det nå krasje med hunder han kjenner godt om de begynner å ri. Om hunden har utagerer på i bånd stopper opp(eller er løs og hilser) går han fra brøling til frustrert "mumling" og inviterer til lek:p

Men stresset derimot! Han er fortsatt seg selv og blir lett stresset, men han bruker ikke lenger flere timer på å roe seg! Han sluttet å kaste opp i stressituasjoner, han sluttet å jage halen sin når vi kom hjem og tåler "stressende" situasjoner bedre enn før:)

Han brøler mer i bånd, men etter 10m er han "rolig" igjen. Før kastreringen var et slikt møte nok til at han var superstressa resten av turen, jaga halen hjemme og kasta opp maten sin..

Jeg var fullt klar over at utagering var en risiko, men med et slikt stress var også avlivning et alternativ..

I dag er han en happy klovn med en smule kortere lunte på frekke hunder, og et tidvis høylytt passeringsproblem:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min ble kastrert i Desember pga kronisk forhudskatarr. Han ble bare sedert og fikk lokalbedøvelse, ingen narkose. Metacam i et par dager etter operasjonen, han var klar for tur og vel så det dagen etter han :P Forhudskatarren ble vekk med en gang, og han har samtidig blitt mye greiere med andre hannhunder (noe jeg var redd skulle få motsatt effekt av kastreringen), men det tok nå noen måneder for å få full effekt på den delen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh, odin er også plaget med forhudskatarr! ser fram til den forsvinner helt og jeg slipper og vaske grønne flekker på gulvene x antall ganger om dagen :x

rart at din ikke fikk narkose og kun metacam i et par dager.. odin skal ha tramadol i 2 dager og metacam i 7 dager... kanskje de bruker forkjellige metoder eller noe... :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Null grønne flekker her lengre hvertfall :D

Kanskje inngrepene ble gjort på forskjellige måter? De skar bare et lite snitt i pungen, tok ut steinene, sydde et par sting inni og limte igjen på utsiden. Han har fortsatt en tom pung hengende bak der liksom :P

Om de fjerner alt sammen (altså pungen også) er det kanskje et større inngrep?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min fikk tatt steiner pluss punghuden. Var i narkose. Først fikk vi antibiotikakur med oss hjem, mellom 7 og 10 dager lang jeg husker ikke. Etter fem dager hadde hunden så vondt og såret var stygt, inn til dyrlege igjen der det ble konstatert reaksjon på de innvendige stingene som førte til at det var begynt å gro villkjøtt i såret. Ny narkose, skjære opp og renskjære såret. Da fikk vi med metacam hjem og 10 dagers antibiotika kur. Stakkars hunden min hadde noen fæle fæle uker, håper jeg aldri må kastrere en hund igjen (kastrert pga en kul vi fryktet var kreft).

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff :-( odin har fått litt væske i pungskinnet sitt, vetrinær har vært her idag og det så heldigvis ikke ille ut så var ikke noe og tenke på ☺

Så bra at det ser normalt ut :) Var i ettertid av min sin kastrering med en veninnes hund hos dyrlegen for kastering og han hadde ingen komplikasjoner og var seg selv igjen etter et par dager så jeg og min var nok bare uheldige - de fleste kasteringer går jo helt fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min hannhund ble kastrert, fikk han metacam i fem dager, tror jeg, og beskjed om å ha på krage til han sluttet å være interessert i såret. Det gikk heldigvis ganske fort. Han var klar for å starte hverdagene igjen etter en dag eller to, men jeg holdt igjen i en ukes tid for at han ikke skulle sprekke opp stingene. :)

Kuro ble kastrert på grunn av stress rundt løpetid, og det forsvant på dagen. Nå, noen måneder senere, har han blitt mer høylydt i bånd, men han virker gira, ikke sint. Han har også fått større toleranse for andre hanner, men kanskje litt større intimsone når han møter andre hunder utendørs.

Her var det jo løpetid som skapte problemer, og de problemene har forsvunnet helt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noe argument for å fjerne punghuden? Det virker jo bare som det gjør operasjonen unødvendig stor...

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Nei... Jeg har heller aldri hørt om at det blir gjort, på noe dyreslag.

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

 

Ja min hadde en kul i selve huden på balla så den skulle sendes inn til testing, og hvis det var kreft ville det jo ikke fjerne svulsten hvis vi ikke fjernet huden :) 

Aha! :) Da blir det jo veldig annerledes! :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke forstå hvorfor. Punghuden vil jo skrumpe inn av seg selv etterhvert når det ikke er noe inni.

Hvor lang tid tar dette? 6 mnd etter operasjonen har M DEN lefsa hengede bak der fortsatt liksom :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...