Gå til innhold
Hundesonen.no

Int* Nord Uch NordV-08 SV-09 DKV-10 Andvaka Solaris


Caroline

Recommended Posts

  • Svar 134
  • Created
  • Siste svar
Dårlig gjort å legge ut slike billder...

*Jeg som går og drømmer litt om en sheltie tispe*

(Just nu har vi mer enn nok hunder i hus, så blir nok ikke med det første dessverre)

Du er ikke alene å gå rundt å drømme om en sheltie tispe :) Spesielt ikke når man ser bilder av Saeta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
"pelsløs", hehe ;) Gratulerer med dagen, Saeta! Kjempefin er hun ;)

Ja, jeg turte ikke legge inn bilde fra idag altså :rolleyes: Det er det nærmeste man kommer korthårssheltie!

Og selvfølgelig, tusen takk til alle! Saeta feiret dagen med noen fiskeboller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Når en sheltie får valper blir hun ikke spesielt vakker for en periode..

Saeta, 14. april:

2008-04-14006copy.jpg

19. mai:

2008-05-19217copy.jpg

23. juni:

2008-06-30274copy.jpg

Og idag, 17. juli:

2008-07-17259copy.jpg

Og her kommer litt flere bilder fra idag:

2008-07-17230copy.jpg

2008-07-17233copy.jpg

2008-07-17251copy.jpg

2008-07-17255copy.jpg

2008-07-17235copy.jpg

2008-07-17236copy.jpg

2008-07-17250copy.jpg

2008-07-17248copy.jpg

Siden sist har hun vært på agilitykurs, noe vi vil ta opp igjen utover høsten. Vi har trent litt lydighet hjemme, og begynt med litt freestyle. Så blir det noen utstillinger utover høsten også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Woohoo! Ingen dum tittel! :x

Nei, slett ikke :x

Her kommer noen bilder, om enn rimelig mørke, små og dårlige, det er hvertfall bilder :x

En av de siste rundene vi løp i btk

86ad3161.jpg

Må samle beina gitt, her sto jeg rotete :rolleyes:

7525a044.jpg

Midt i en snuing, hehe (fram og tilbake)..

1f42c0ba.jpg

Går fram og tilbake før endelig plassering:

30d1eccd.jpg

Beste tispeklasse, får utdelt cert og cacib:

6b8b8a21.jpg

En smule overrasket handler :x

28c40677.jpg

BIR og BIM :x

a2e95516.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

07.04.2009: Saeta er 4 år idag! Takk for fire fantastisk flotte år. Sammen har vi opplevd masse, og enda mer skal det bli!

En liten oppsummering av Saetas liv:

Saeta ble født på gjesterommet vårt på Heimdal sammen med sine to brødre, der kun en av brødrene levde opp. Saeta og Dino var derimot svært friske og fine hunder. Det var aldri tvil om at Saeta skulle bli hos oss, og Dino dro til sine nye eiere 10 uker gammel.

Hun var en stor valp, og hun vokste fort fra mtil hun var 4-5 mnd., så vi var litt redde hun skulle bli for stor. Senere har det vist seg at slik er bare mine soble linjer, de bokser fort i ung alder og stopper tidlig. Hun var også svært uferdig i hodet, og gjorde derfor ingen stor karriere som valp og junior. Hun fikk stort sett rødt, men HP og CK lot vente på seg. Da hun var 16 mnd. fikk hun sin første CK, og etter dette begynte moroa!

18 mnd. gammel fikk hun sitt første cert før hun igjen røytet. På vårparten stilte vi igjen, og i april kom cert nr. 2, hun hadde nettopp fylt 2 år. Kun 2 mnd. etter dette stiller vi på NKK Drammen, en av årets største med tanke på antall påmeldte shelties, da spesialen vår var dagen før. Og tenke seg til, hun tok jammen cert nr. 3 og ble champion, 2 år og 2 mnd. gammel!

Hun var på dette tidspunktet også nettopp røntget, og gleden var stor da hun hadde A-hofter. Hennes etterlengtede første kull kunne bli en realitet! Den 2. januar 2008 kom 4 tisper til verden, der en desverre døde. De 3 gjenlevende har blitt flotte hunder, og to er allerede røntget fri for HD.

Da pelsen kom tilbake ble det full fart inn i championklassen. Hun gjorde det godt på NKK Orre der hun ble 2BTK med res.Cacib bak en Int Ch, altså får hun sitt første Cacib her. Vi hadde også rabiesvaksinert da jeg drømte om å stille i utlandet. Dette ble en realitet i november, da vi debuterte i den danske utstillingsringen i Herning med Cert, Cacib, Championat, Nordisk Vinner-08 og BIM! Hvilken lykke!

Hun har også stilt i Norge og fått CK hver gang siden da, fått mange fine plasseringer i BTK og til og med blitt BIR og 4BIG i Exporama. Hun ble også 2BTK i Fredericia i februar. I mars tok vi en langtur til Sverige, og jammen klarte hun det igjen! Beste tispe/BIM, Cert, Cacib og Svensk Vinner-09! Sverige anses som det landet i Nirden med høyest kvalitet, så jeg trodde ærlig talt vi måtte jobbe mye for det certet!

Hun har ihvertfall for meg bevist at hun er en vakker hund, samtidig er hun fantastisk å jobbe med, og jeg kunne egentlig ikke bedt om stort mer i en og samme hund!

Kort oppsummering av resultater:

3 x Cert i Norge

1 x Cert i Danmark

1 x Cert i Scerige

1 x Cacib i Norge

1 x Cacib i Danmark

1 x Cacib i Sverige

1 x Res. Cacib i Norge

1 x Res. Cacib i Danmark

2 x 2. premie kl. I i lydighet (inkl. 1 x 0)

Hadde noen sagt til meg i 2005 at jeg om 4 år hadde oppdrettet en hund som var Nordisk champion og manglet ett Cacib for sin internasjonale tittel hadde jeg nok ledd ganske høyt, men sånn har det blitt!

Bildekavalkade:

Nyfødt:

Andvaka5.jpg

1 år:

Certbilde_forslag_1red.jpg

2 år:

saetastaa3.jpg

3 år (totalt avrøytet etter valper):

2008-05-09163copy.jpg

4 år:

Saetastand2march09.png

Måtte 2009 bli et like fantastisk år som de foregående :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...