Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er fortapt i rasejungelen, kan noen hjelpe meg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest det du har skrevet. Flere ganger :)

"Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Du sa jo dette etter at @SaraSL beskrev sin egen hund, så da antar jeg jo at du snakker om den. Men meg om det. Gir meg nå, jeg har ikke mer å komme med :)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å svare noe som helst, men noen overbeviste meg, så jeg får gjøre et lite forsøk. Det jeg starter med å nevne er at et angrep er ikke bare et angrep. Det finnes

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker

Jeg har ikke inntrykk av wheaten som noe mer mosjonskrevende enn lapphundene eller spanielene. Individforskjeller, såklart, men ikke utover det.

Skrevet

Jeg har lest det du har skrevet. Flere ganger :)

"Dette du beskriver her er jo langt fra noe mentalt ok hund. Hunder med god mentalitet tåler noen dårlige opplevelser uten at det skal sette slike spor."

Du sa jo dette etter at @SaraSL beskrev sin egen hund, så da antar jeg jo at du snakker om den. Men meg om det. Gir meg nå, jeg har ikke mer å komme med :)

Hun kommer først med en generell beskrivelse av rasen, deretter eksemplifiserer hun utsagnet sitt med å beskrive sin egen hund, videre fortsetter hun med en generell beskrive av rasen. At du tolker mitt svar, og resten av mine innlegg, til å gjelde kun hennes hund syns jeg er ganske rart egentlig. Dette er en rasevalgstråd, ikke en tråd som omhandler enkeltindivider. Jeg kunne nok ordlagt meg klarere, skrevet rase fremfor hund, men med tanke på at dette er en rasevalgstråd burde det være unødvendig å presisere at man snakker om rasen og ikke individet. :)

Jeg syntes mentaliteten har blitt ganske Ok, men hvis de får en dårlig opplevelse så kan det sette seg lang inn. Min kooiker ble angrepet av en toller, og siden det har hun vært livredd alle hunder som har samme farge. Når de er valper er det veldig viktig å gi dem masse sosialisering. Krever endel mentaltrening.

Min dvergpinscher på 4 kg ble overfalt først da hun var 6 mnd av 2 settere uten eier. En tid senere ble hun filleristet av en boxer, og jeg er fremdeles overrasket over at hun ikke døde. Hun var redd store hunder en stund etterpå, men i dag bærer hun ingen preg av hendelsene. Dette er en hund med separasjonsangst, så hun har sine problemer... Men snill mot folk og hunder det er hun heldigvis, og ødelagt av hendelsene ble hun heller ikke.

Folk kan gjerne fortsette å inbille seg at normale hunder ikke tåler en negativ hendelse, men det er faktisk ikke tilfelle. Normale hunder har man en del spillerom med, de blir ikke ødelagt av en negativ hendelse.

Jeg har hatt en hund som generaliserte på den måten det skisseres i tråden her, og hun faller pent inn i kategorien mentalt svak hund. Det var en border collie, redd for menn med stokk etter en negativ hendelse, redd for mørke hunder etter en negativ hendelse. Hun ble en fantastisk familiehund likevel, det krevde bare litt mer trening enn om hun hadde vært som hun skulle mentalt. Vi hadde ikke byttet henne mot noe, hun ble litt over 12 år gammel, avlivet på grunn av plutselig prolaps i ryggen. <3

Skrevet

Nå må du lese mine innlegg en gang til også. Jeg har da ikke sagt at alle dine innlegg handler om denne ene hunden, men at det STARTET der.

Jeg er enig i at de fleste hunder skal takle dårlige opplevelser uten å få mentale arr, men det gjelder jo ikke alle. Noen hunder er veldig, veldig milde i gemyttet, og da er det ikke alltid like lett å gjøre hunden trygg igjen etter et angrep. De er jo avlet på forskjellige ting, og noen hunder skal være myke, mens andre skal være mer stri. Jeg ville ikke gått så langt og sagt at alle hunder som ikke takler et full blown angrep er dårlige mentalt. Det er så mye mer enn det som avgjør om en hund har dårlig mentalitet.

Skrevet

Vi er en familie på fire (to voksne og to barn på 5 og 7 år) som er på jakt etter en følgesvenn.

Vi ser etter en hund som kan passe inn i følgende punkter:

- Middels stor.

- En middels aktiv hverdag (vi liker både sofakos og lange turer i skog og mark.)

- Som kan klare seg på relativt liten plass, og som ikke bjeffer ekstremt mye. Vi bor i blokk, men har fine turområder i nærheten og bor like ved marka.

- Som er lærevillig og glad i å trene, leke og bli mentalt utfordret. Håpet er at hunden etterhvert kan trenes opp til å bli diabeteshund.

- Allergi og pelslengde er ikke noe hinder forsåvidt, men kan gjerne ha en lettstelt pels. Vi liker bamsete hunder bedre enn korthårete.

- Som går godt sammen med barn, selv om barna selvfølgelig blir lært opp til å omgås hunden med respekt.

Utseendemessig liker vi godt spisshunder, og har tittet litt på svensk lapphund, men har inntrykk av at de fort kan bråke en del. Vi har hatt Sheltie tidligere, men denne hadde epilepsi.

Kan noen hjelpe? :)

Engelsk springer spaniel.

  • Takler både aktivitet og ro.
  • Lett-trent. Brukspotensiale.
  • Liker å leke.
  • Sosial, glad i barn.
  • Lite bjeffing.

Spisshunder bjeffer en del. Og er ikke så lettlærte som ESS.

Skrevet

Hei! I første innlegget ditt, tenkte jeg umiddelbart Mudi. (Ja, folkens, jeg så det med bjeffingen)

Dette sier jeg ikke bare fordi jeg selv har mudi, men jeg har også to VILLE små gutter på 4 og 1,5 år. Mudien min er lykkelig så lenge hun får være med oss. Spiller ingen rolle hva vi gjør i grunn. :) De er flotte, aktive familiehunder, og jeg opplever dem som barnekjær.

Ang bjeffingen, så er dette så individuelt med mudien. Min er helt tyst i huset, vi har og har hatt leieboere, jeg har selv bodd i kjellerleilighet med hunden. Hun bjeffer ikke, med mindre hun må. Hun henger seg såklart på den gamle hunden vår, som gir mer lyd i fra seg inne. Er hun alene er det ikke en lyd. Ute derimot ;) Ikke la deg skremme av andres oppfatning før man selv har opplevd en rase :)

Lykke til med valget :)

Skrevet

Tusen takk for alle tips og innspill, jeg tar alt med meg inn i tenkeboksen! Og jeg synes forresten diskusjonen om kooikerne var veldig interessant, så det gjør ingenting om det sporet av litt. ;)

Skrevet

Ikke la deg skremme av andres oppfatning før man selv har opplevd en rase :)

Lykke til med valget :)

@Box Fresh Dette er nok det beste tipset du kan få. :) Dra på utstilling hvis du er nysgjerrig på forskjellige raser. Snakk med oppdrettere og valpekjøpere. Det er viktig uansett hvilken rase du tenker deg ;)
  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...