Jump to content
Hundesonen.no

Tissing og bæsjing på nattestid


Bellare
 Share

Recommended Posts

Begynner å bli passe frustrert over krapylet om dagen...

Catania har i nokre mnd. sove i stua, der ligger ho stort sett på teppet sitt i sofaen. Det har aldri vert noko problem. Sjølv ikkje når kveldsluftinga har blitt litt i tidlegaste laget.

Hadde nyleg besøk av typen og bikkja hans, i nesten to veker. Og i løpet av den siste veka, starta krapylet mitt med å både tisse og bæsje inne på nattestid. Det til tross for veldig seine kveldsturar, som gjerne er lange også.

Begge bikkjene har møttes fleire gangar og går greit overrens, og det har aldri vert bråk dei imellom. Einaste er at Catania er veldig sær, men det går betre for kvar gong dei møtes.

Catania har heller ikkje starta på denne måten ved tidlegare besøk, enten her eller der.

Nokon som har tips til kva eg kan gjer for å få slutt på problemet?

Er nær ved å hive ho i bur på nattestid for ein kortare periode, i håp om å få "nøytralisert" ting og at det går tilbake til normalen.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Hvorfor bruker du ikke bur på natta? En hund gjør aldri fra seg der den skal ligge.

Synes du bur er "slemt" så tenk på buret som hundens fristed. Da har den også et sted den kan trekke seg tilbake. Legg et pledd over på natten så det blir en skikkelig kosekrok. Anbefaler bur.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor bruker du ikke bur på natta? En hund gjør aldri fra seg der den skal ligge.

Synes du bur er "slemt" så tenk på buret som hundens fristed. Da har den også et sted den kan trekke seg tilbake. Legg et pledd over på natten så det blir en skikkelig kosekrok. Anbefaler bur.

Hunder er ikke burdyr. I Sverige er det forbudt å ha hund i bur inne, og ifølge Mattilsynets rettningslinjer så er ikke bur et egnet oppholdsted for hund i hjemmet. Et bur er ikke et fristed hvis hunden er innestengt. Da er det et fengsel.
  • Like 9
Link to comment
Share on other sites

Hvorfor går da hunden frivillig inn i buret sitt når det er natt, og gidder egentlig ikke komme ut når vi åpner neste morgen.....? At bur er et fengsel er bare tull. Ja bruker du buret som straff, så blir nok buret et slitsomt sted å være. Her elsker hunden buret sitt. Deg er forresten der han får godbitene sine (dentastix) bare positivt med bur.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor bruker du ikke bur på natta? En hund gjør aldri fra seg der den skal ligge.

Synes du bur er "slemt" så tenk på buret som hundens fristed. Da har den også et sted den kan trekke seg tilbake. Legg et pledd over på natten så det blir en skikkelig kosekrok. Anbefaler bur.

Du som har en dsg bør spesielt lære hunden å slappe av uten å bruke bur, det er en hund med mye energi som lett lar seg rive med av omgivelsene, og det å måtte sperre den inne for at den skal roe seg er ikke alltid praktisk. Jeg synes det er helt greit å bruke bur i perioder som en del av trening, men som oppholdssted for hunden flere timer om dagen/natten er det ikke en bra ting.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg sperrer den ikke inne for at den skal roe seg. Buret er hans eget private sted. Slik som soverom er for oss. På dagen er han verdens største soffagris. Har en på og av hund. Enten er det full fart, eller så er det soffa for alle penga. Og på natta koser han seg i buret.

PS: Har stort bur som er tilknyttet en valpegrind.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor går da hunden frivillig inn i buret sitt når det er natt, og gidder egentlig ikke komme ut når vi åpner neste morgen....? At bur er et fengsel er bare tull. Ja bruker du buret som straff, så blir nok buret et slitsomt sted å være. Her elsker hunden buret sitt. Deg er forresten der han får godbitene sine (dentastix) bare positivt med bur.

Men hvorfor stenge den inne når den likevel elsker å være der? Hvorfor sperre den inne hvis den elsker buret så dypt og inderlig at den ikke ønsker annet enn å ligge der hele natten? Kan ikke hunden da få ha døren åpen, så har den i det minste et valg? Så den da kan ha friheten til å reise seg, flytte på seg til et kjøligere underlag hvis den ønsker det?

Jo, jeg synes at fengselssammenligningen passer godt. Ved begge anledninger er man innesperret på liten plass bak metallstenger.

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Hvorfor bruker du ikke bur på natta? En hund gjør aldri fra seg der den skal ligge.

Synes du bur er "slemt" så tenk på buret som hundens fristed. Da har den også et sted den kan trekke seg tilbake. Legg et pledd over på natten så det blir en skikkelig kosekrok. Anbefaler bur.

Min valp gjør fra seg i buret sitt, selv om han kan kose seg i det også. Må en hund gjøre fra seg, så gjør mange i fra seg, selv om de er i bur.

Jeg sperrer den ikke inne for at den skal roe seg. Buret er hans eget private sted. Slik som soverom er for oss. På dagen er han verdens største soffagris. Har en på og av hund. Enten er det full fart, eller så er det soffa for alle penga. Og på natta koser han seg i buret.

PS: Har stort bur som er tilknyttet en valpegrind.

Et barn som har eget soverom får også lov å komme ut av det om natta dersom det skulle være noe.. man setter ikke hengelås på. Men sånn til neste gang du foreslår bur: vær litt tydelig på hva du mener med bur. Det virker som om du har endel ekstra plass ved siden av, og de fleste her tenker nok at bur er et lukket bur (og ofte for lite). Du slipper mye pes med å si at du foreslår å begrense plassen. ;)

***

Til trådstarter: Hva med å endre litt rutiner; ha henne på soverommet eller i gangen, eller i kompostgrinder nær deg. Evt luft henne dersom hun gir beskjed om det. Vil tro hun går tilbake til normalen etterhvert. :)

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Ho vart plassert i bur, kvalpebinge når buret ikkje er her, og det har fungert utan problemer. Dit går ho automatisk når ho sjølv meinar det er på tide og ta kvelden, og om ho ellers vil ha litt fred :)

Link to comment
Share on other sites

Begynner å bli passe frustrert over krapylet om dagen...

Catania har i nokre mnd. sove i stua, der ligger ho stort sett på teppet sitt i sofaen. Det har aldri vert noko problem. Sjølv ikkje når kveldsluftinga har blitt litt i tidlegaste laget.

Hadde nyleg besøk av typen og bikkja hans, i nesten to veker. Og i løpet av den siste veka, starta krapylet mitt med å både tisse og bæsje inne på nattestid. Det til tross for veldig seine kveldsturar, som gjerne er lange også.

Begge bikkjene har møttes fleire gangar og går greit overrens, og det har aldri vert bråk dei imellom. Einaste er at Catania er veldig sær, men det går betre for kvar gong dei møtes.

Catania har heller ikkje starta på denne måten ved tidlegare besøk, enten her eller der.

Nokon som har tips til kva eg kan gjer for å få slutt på problemet?

Er nær ved å hive ho i bur på nattestid for ein kortare periode, i håp om å få "nøytralisert" ting og at det går tilbake til normalen.

Høres ut som du er i ferd med å bytte døgnrytmen hennes i og med du snakker om litt tidlige kveldsluftinger tidligere og så brått de siste 2 ukene sene lange turer på kvelden. Hun og fordøyelsen hennes er nok simpelthen døgnvill på en måte. De lange kveldsturene har sparket igang fordøyelsen hennes, og så går dere hjem når tarmer og blære er blitt "vekket" og da må hun på do etterhvert da.. helt naturlig det.

Hvis du bestemmer og gjennomfører døgnrytmen hun skal ha, skal du se det går over.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
×
×
  • Create New...