Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fort rykker dere opp i LP klassene?


lykkelig
 Share

Recommended Posts

Hvor fort rykker dere andre opp i LP klassen når dere har oppnådd 1 premiering? Jeg har 2, 1 premieringer nå på 173 og 174 poeng. Jeg har egentlig lyst til å få 1 første premiering til slik at vi får en LP tittel. Når dere rykket opp var dere klare for det eller måtte dere jobbe litt for å bli stabil og og oppnå første premieringer? Jeg har slitt mye med konkurranse nerver så all trening før en går videre opp er jo god trening. Men øvelsene i klasse 2 er jo selvfølgelig påbegynt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minst mulig helst. Spesielt i klasse en hvor sannsynligheten er stor for at man får en uheldig fellesdekk fordi noen reiser seg og løper bort for å leke, sloss eller forstyrrer på annet vis. Og jeg tenker at når det kommer til konkurranse så er ikke jo mer jo bedre så gjeldende. Det er fort gjort å gå ned hunden, at hunden lærer seg forskjell på konkurranse og trening osv og man får unoter/utfordringer knyttet til dette. Men nå har jo jeg mål om å komme lengst mulig og da er ikke en LP1 tittel så veldig viktig for min del, satser heller på championatet. Er forresten de nye reglene gjeldende nå så man får titler? Trodde ikke de kom før neste år sammen med de nye LP klassene 1-3 istedet for 1-elite.

Edit: Jeg bruker forøvrig å trene inn mange av øvelsene i de høyere klassene også helt fra starten så når jeg har opprykket i en klasse så er det antagelig ikke så voldsomt lenge til vi er startklare i neste klasse og da ser jeg ikke helt vitsen i å fortsette i den vi egentlig er ferdig med :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært der og fått noen uheldige opplevelser ja i fellesdekken med hunder som har lekt sammen, hund ved siden av som la og knurret på min og en hund som reiste seg og stod over min. Så ja det skjer fikk 10 igår på fellesdekken igår så noe riktig i den tryggheten har jeg gitt heldigvis. Jeg aner ikke hva som har skjedd men har hørt mange som har snakket om tittelen. Jeg ønsker egentlig 3 første premieringer i hver klasse frem til jeg forhåpentligvis kommer i eliten engang i tiden og A i bruks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Minst mulig helst. Spesielt i klasse en hvor sannsynligheten er stor for at man får en uheldig fellesdekk fordi noen reiser seg og løper bort for å leke, sloss eller forstyrrer på annet vis. Og jeg tenker at når det kommer til konkurranse så er ikke jo mer jo bedre så gjeldende. Det er fort gjort å gå ned hunden, at hunden lærer seg forskjell på konkurranse og trening osv og man får unoter/utfordringer knyttet til dette. Men nå har jo jeg mål om å komme lengst mulig og da er ikke en LP1 tittel så veldig viktig for min del, satser heller på championatet. Er forresten de nye reglene gjeldende nå så man får titler? Trodde ikke de kom før neste år sammen med de nye LP klassene 1-3 istedet for 1-elite.

Edit: Jeg bruker forøvrig å trene inn mange av øvelsene i de høyere klassene også helt fra starten så når jeg har opprykket i en klasse så er det antagelig ikke så voldsomt lenge til vi er startklare i neste klasse og da ser jeg ikke helt vitsen i å fortsette i den vi egentlig er ferdig med :)

Jeg er helt enig i at det ikke er sånn at jo mer jo bedre, men jeg kan garantere at du skal ha en ganske dum hund for at den ikke skal forstå forskjellen mellom konkurranse og trening rimelig fort. Det er ikke noe poeng i å prøve å lure dem til å tro at det ikke er konkurranse. Min yngste gikk sine 3. og 4. konkurranser nå i helga. Det er ikke tvil om at han forstår allerede at det er forskjell på trening og konkurranse.

Generelt pleier jeg å være ganske klar før jeg rykker videre opp i klassene. Jeg gidder ikke å konkurrere flere ganger enn nødvendig i kl 1 og 2, og strengt tatt ikke kl 3 heller (denne helga ble det to ganger selv om jeg fikk opprykket på fredagen fordi jeg allikevel var påmeldt begge dager). Nå kommer jeg nok ikke til å konkurrere mer før jeg er klar for elite. Det blir en stund til. Vi trenger ikke være så klare at vi er garantert ett opprykk før vi starter neste klasse, men jeg starter ikke før jeg syns hunden er trygg på øvelsene og jeg har en rimelig god sjanse på opprykk. Alt trenger ikke være perfekt, men jeg starter ikke med en hund som er usikker på hvordan øvelsene skal utføres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snusmumrikk Nei, de forstår nok tidligere, men jo mer man utsetter dem for det jo større sannsynlighet for at de går lei, går seg ned og da utvikler utfordringer i forhold til det. Selvsagt forskjell på hunder og slikt også, men jeg ser ingen fordeler med å utsette dem for det noe mer enn nødvendig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Snusmumrikk Nei, de forstår nok tidligere, men jo mer man utsetter dem for det jo større sannsynlighet for at de går lei, går seg ned og da utvikler utfordringer i forhold til det. Selvsagt forskjell på hunder og slikt også, men jeg ser ingen fordeler med å utsette dem for det noe mer enn nødvendig.

Det kommer jo helt an på hundens opplevelse i ringen det da. De som er på landslaget konkurrerer ganske mye uten at hundene går lei. Spørsmålet må jo være hvordan an kan gjøre et å konkurrere til en positiv greie som ikke gjør at hunden går seg ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snusmumrikk helt klart, men de fleste på landslaget har antagelig også hunder som har et ganske godt utgangspunkt. Samtidig som mange på landslaget er veldig flinke og har et greit støtteapparat rundt seg. Det er mye som spiller inn selvsagt, men det med konkurranser erbjo et reelt problem for mange, og mange av dem jeg kjenner mener ihvertfall selv at det ble for mye for tidlig. Det gikk kjempebra mens hunden var ung også kræsjet det når hunden ble voksen og sikkert landet litt sånn driftsmessig, sikkert i kombinasjon med at det ble for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg hatt noen opplevelser i ringen som har satte sitt preg på oss som jeg kunne vært foruten. Det her er jo min første konkurranse hund også så det er jeg som trenger tryggheten egentlig etter opplevelsene. Startet når hun var 1 år nå er hun så vidt 2 år. BC blir jo veldig fort påvirket av førerens sinnslag. P.g.a det har vi vært veldig dempet ekvipasje på konkurranser men så fikk hun sin første opprykk med ei vennine av meg som er mer rutinert en meg og vi debuterte i bruks med veldig gode resultater ga det meg den boosten igjen som jeg behøvde og som garantert var med og påvirket meg på en positiv måte under LP konkurransen i går også. Men jeg vil klare 1 opprykk til før jeg går videre for å få meg erfaring i det å gå inn i en ring. Jeg håper at vi ikke vil oppleve noen kjedelige opplevelser til men likevel tror jeg at jeg står sterkere nå i så fall og vil takle det bedre. Jeg ser også at hun har behøvd det fra å være veldig dempet til å ha en attitude som jeg liker. I går var hun veldig på, halen og ørene rett opp og hun ville jobbe og har øyekontakt med meg uten at jeg hadde bedt om det når vi går bort for å hilse på dommeren. Hun var nesten litt for mye på i går hun hadde litt lyd p.g.a ivrigheten noe jeg ikke har opplevd på konkurranse før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Snusmumrikk helt klart, men de fleste på landslaget har antagelig også hunder som har et ganske godt utgangspunkt. Samtidig som mange på landslaget er veldig flinke og har et greit støtteapparat rundt seg. Det er mye som spiller inn selvsagt, men det med konkurranser erbjo et reelt problem for mange, og mange av dem jeg kjenner mener ihvertfall selv at det ble for mye for tidlig. Det gikk kjempebra mens hunden var ung også kræsjet det når hunden ble voksen og sikkert landet litt sånn driftsmessig, sikkert i kombinasjon med at det ble for mye.

Selvfølgelig. Jeg er heller ikke en som konkurrerer spesielt ofte. Ihvertfall ikke i de lavere klassene. Men jeg tenker at målet må jo være å gjøre konkurransen til en positiv ting som ikke bryter ned hunden? At det er enkelt sier jeg ikke, men jeg tror ikke man må ha ett kjempestort støtteapparat rundt seg for å få til det? Nå er ikke jeg noen ekspert her med kjempemye erfaring, men jeg tenker, at hvis man går inn i ringen med en nedbrytende holdning og prøver å lure hunden til å ikke forstå at det er konkurranse (for det gjør de fort), og om holdninga til konkurranse er at det er negativt for hunden, så har man egentlig lagt grunnlaget for at konkurranse skal være kjipt? At det er tungt for en ung hund å gå fryktelig mye konkurranser er jeg helt enig i, og man bør tenke seg nøye om både på når man starter og hvor ofte man starter. Jeg syns mange starter for tidlig med usikre hunder, og det kommer det lite positivt ut av. Men kanskje enda mer bør man tenke på hvordan opplevelse man gjør at konkurransen blir for hunden? Hvordan kan man bygge opp hunden i ringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snusmumrikk Neida, jeg mener ikke at konkurranse er en fryktelig negativ greie å at man skal, eller trenger, å være bekymret eller negativ til hverken før eller etter man har vært inn i ringen, men selv om det ikke er negativt direkte så er/kan være, for noen ihvertfall, tungt å gå så lenge uten noe særlig belønning å snakke om, lange øvelser uten mulighet til bekreftelse underveis, eiere som kanskje oppfører seg litt annerledes fordi de er konsentrerte eller nervøse, eller bare fordi det er en annen situasjon. Man trenger ikke å ha et stort støtteapparat rundt seg, men det hjelper jo. Man må jo lære ting en plass, å rutine, kunnskap praktisk erfaring osv osv er jo en stor del av det, å jeg vet ihvertfall at det er mye sånt man ofte ikke lærer av treningskameratene, med mindre man trener med slike som er på landslaget eller lignende, fordi selv om det finnes mange flinke folk så er de aller aller fleste ikke så rutinerte eller har like mange gode tips å triks innabords. Jeg tror feks ikke jeg vet av en eneste person her i trøndelag som er i nærheten av å ha like mye å lære bort på den kanten, og som jeg virkelig kunne tenkt meg å gå lp kurs for. Sånne vokser ikke på trær. Og de gangene jeg har vært på kurs med sånne folk så har det liksom åpnet seg en helt annen verden og det er så ufattelig viktig, nesten viktigere enn treningen i seg selv.

Målet er selvsagt alt du skriver, men jeg ville ikke selv, og mener uansett at det ikke er noe positivt eller noen veldige fordeler av å starte mye/ofte og det er et ganske dårlig veddemål når man i liten grad har mulighet til å få noe positivt utav det å risikerer å få noe negativt utav det (selv om det selvsagt ikke trenger å skje noe negativt heller). Kan godt hende at jeg føler for å konkurrere i Elite om jeg kommer meg dit, utover championatet, som er målet i utgangspunktet, men jeg kommer fortsatt til å mene, og praktisere, sjeldne starter og relativt få starter for å best mulig ta vare på hunden ifht konkurranser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Har du noen gang gått en konkurranse med hunden din hvor du kjenner at alt klaffer, det er bare dere to der og dere bare bygger dere opp gjennom øvelsene? Og så løpe ut av ringen og finne leka og være veldig glad for det dere har fått til sammen?

Jeg er ikke uenig med deg. Jeg går jo heller ikke mye konkurranser. Og ja, konkurranser er en stor risiko for å bryte ned igjen øvelser. Men jeg er ikke enig i at alle hunder syns konkurranse er kjipt når de forstår systemet, hvis vi er flinke til å bygge dem opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn som må konkurrere "en del". Sånn sammenlignet med mange andre så konkurrerer jeg lite, men det har blitt mer enn et par konkurranser i året, og jeg går gjerne/helst dobbelt, vi har gått både lydighet og bruks. Jeg jobber mye med mine konkurransenerver, og jeg har min første konkurransehund nå. Jeg har valgt å starte en gang eller to i noen klasser (B-bruks, Lp3 og nå elite) før vi hadde øvelsene klare for premiering/opprykk. Spesielt i B-bruks og elite startet jeg med visshet om at de fleste øvelsene, forutenom fvf, var usikre og ikke klare, men jeg har hatt behov for det for å bli kjent med konkurransebanen. Hvordan det blir bedømt, hvor langt programmet er m.m. I tillegg hjelper det meg, mentalt, å ikke debutere med ekstra prestasjonsangst. Å gå dobbelt gjør at jeg dagen etter slapper litt mer av.

Uansett, ja, jeg kan starte før alle øvelsene er gode, men jeg har ikke forventninger til at vi skal gjøre det bra poengmessig heller. For meg er det viktigst å prøve å bygge opp hunden underveis i løpet av konkurransen. Jeg er ganske sikker på at det ikke tok mange konkurransene til før hunden min skjønte forskjellen, allikavel har jeg klart å få henne til å gjøre sin jobb så godt hun bare kan når fører er som en stokk på banen. Jeg blir ikke skuffet om ting ikke går som ønsket, selv om det har gått bra på trening, jeg vet at min hund gjør sitt beste så lenge jeg gjør min jobb. Jeg roser henne og er glad uansett. Klart, det blir litt avlæring på konkurranser, men da får vi jobbe hardere med de tingene fram til neste gang. Det viktigste for meg er at jeg kan holde henne oppe/bygge oss opp i konkurranser, uten å bygge ned. Jeg konkurrerer ikke mange ganger for å stabilisere oss, det ser jeg ikke vits i, jeg går først for å kjenne på klassen, deretter trener vi for å bli gode nok til å klare 1.premie.

Den beste konkurransen jeg gikk fikk vi ikke 1.premie på, det var forøvrig en bruks hvor vi fikk godkjent. Derimot fløt vi virkelig i lag i ringen, vi hadde det morsomt og vi fikk gode karakterer der småfeil på grunn av en hund som ville for mye gjore at vi fikk 0på noen lysighetsøvelser. Avlæring skjer med meg i ringen, men jeg har trua på at jeg ikke bryter ned hunden min for hver gang jeg er i ringen. Om andre skal konkurrerere mye? Vel, det kommer an på hund og fører. Er det "lykkelige" ting og feile kommanderinger som gir dårlige poeng, eller er det en usikker og dempet hund?

Om trådstarter trenger trygghet i ringen på grunn av dårlig erfaring mellom hund og fører, så er det ofte gode, trygge øvelser som er veien å gå. Ikke at øvelsene er til 10, men at du er trygg på at øvelsene er gode nok for det du forventer.

Redigert: jeg går ikke flere ganger i samme klasse etter opprykk, så fremst jeg ikke får opprykk første dagen på et dobbeltstevne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av de som får nærver som nesten gjør at jeg skjelver og gråter i ringen.

Ja det er kanskje rart, men det er sannheten.

Nå er jeg velsignet med ei utrolig stødig tervtispe som ikke lar seg affisere av dette.

(Hun er min beste venn si tispe og bor hos meg)

Jeg debuterte nå i vår og på første stevnet var jeg nesten på gråten etter lineføringen. Og den fikk vi 9 på :)

Dommeren var utrolig snill og så at jeg var skikkelig redd. Ja for man kan vel kalde det redd når man har puls i hundre og tårene ikke ligger langt unna og hendene skjelver..

Vi fullførte med 1 null da hun ikke tok hinderet og havnet på en flott 13 plass av 38 stykker

Problemet mitt var at jeg egentlig ikke stolte på tispa mi.

-tenk om hu løper ut av ringen for noen har pølse

-tenk om hu reiser seg på felles

-tenk om hu bare snuser i bakken

- tenk om..

Velsignet er tispa mi som viste meg at hun er ved min side uansett hvor fælt jeg må syntes det er.

Andre gang vi gikk i ringen var nervene mer enn halvert. Jeg viste jeg kunne stole på jenta, men uheldig for oss snudde vinden når vi gikk inn og hun fikk lukten av venninna mi (egentlige eier) og var meget ufokusert i alle øvelser.

Vi kom igjennom med 126 poeng og til tross for at hun var noget ufokusert så var jeg fornøyd med at hun faktisk fulgte meg og gjorde øvelsene, dog ikke til de poeng jeg vet hun kan.

Så nå er vi meldt på dobbel LP på Løten og venninna vi skal være hjemme.

Denne gangen føler jeg at vi er superklare og jeg kjenner at nervene har bygget seg en god del ned.

Jeg får ikke småangst av å tenke på det.

Jeg ønsker å gå i kl 1 til vi får LP 1 tittel da dette vil være en seier for meg med mine nerver.

Når det er sagt så kan vi ikke gå der evig. Tispa mi kan øvelsene og vi begge trenger nye utfordringer snart så ser frem til kl 2 og innlæring av nye øvelser.

Så kommer et lite spørsmål til dere her inne.

Min tervhanne er litt mer vimsete.

Han kan alle øvelsene utrolig gost, men kan dette litt ut på lineføring og FVF øvelsene hvis han lukter noe godt. Nå er han bare to år og alt lukter sikkert godt, men spørsmålet mitt er om dere hadde hoppet i det og startet eller ventet til han ikke datt ut litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Belgerdama

Det kommer litt an på hva han gjør når han detter ut? Hvor lett er det å få han på nett igjen? Hvis han detter ut, vil det prege hele resten av tiden deres i ringen? Vil han stikke av? Eller er det bare å snakke til han og få han på nett og samarbeid igjen? I de to første tilfellene ville jeg ikke starta før jeg får kontroll på det. Om du klarer å jobbe med han så han kommer på nett igjen og fokuserer på deg igjen, så gjør det jo ikke så mye (annet enn litt poengtrekk) at han har falt ut litt :) Da er det bare noe dere må jobbe dere gjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerdama

Det kommer litt an på hva han gjør når han detter ut? Hvor lett er det å få han på nett igjen? Hvis han detter ut, vil det prege hele resten av tiden deres i ringen? Vil han stikke av? Eller er det bare å snakke til han og få han på nett og samarbeid igjen? I de to første tilfellene ville jeg ikke starta før jeg får kontroll på det. Om du klarer å jobbe med han så han kommer på nett igjen og fokuserer på deg igjen, så gjør det jo ikke så mye (annet enn litt poengtrekk) at han har falt ut litt :) Da er det bare noe dere må jobbe dere gjennom.

Han stikker ikke av, men kan snuse i bakken og miste kontakten i lineføringen.

Han kommer på nett igjen når jeg prater med han så det er jo som du sier, at det går utover poengene hans bare.

Men eller kan han alle øvelsene og det vi jobber med nå er fokuset hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han stikker ikke av, men kan snuse i bakken og miste kontakten i lineføringen.

Han kommer på nett igjen når jeg prater med han så det er jo som du sier, at det går utover poengene hans bare.

Men eller kan han alle øvelsene og det vi jobber med nå er fokuset hans.

Hvor gammel er han? Minner mye om min egen groenhannhund. Han går som regel til 7 - 7,5 på FVF fordi han er veldig opptatt av det som skjer rundt ringen, og bare må sjekke det ut. Eg har startet med min, og han er nå 3 år og har opprykk til elite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er han? Minner mye om min egen groenhannhund. Han går som regel til 7 - 7,5 på FVF fordi han er veldig opptatt av det som skjer rundt ringen, og bare må sjekke det ut. Eg har startet med min, og han er nå 3 år og har opprykk til elite.

Han har akkurat bikket 2 år så han er ikke så gammel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...