Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Igår kveld lekte sambo med hundene i parken og det ble kastet mye ball. My løp og koste seg, men det var to tennisballer i luften og hun hadde virkelig satt seg selv i siste-giret, alt gikk veldig fort-fort-fort.

Etter ballkastingen var de ganske så slitne når de kom hjem. BC'en lå å peste som han alltid gjør (han vet ikke hva avreagering er) mens My gikk å parkerte som hun alltid gjør når vi har vært ute. Neste morgen derimot, så står vi opp og sambo skal gå ut med de to igjen før han skal på jobb. Når han roper på My ligger hun bare i sengen sin og ser ivrig men brydd på han. Han roper mer, og hun begynner å reise seg forsiktig, veldig tregt, og ser veldig brydd ut samtidig. Jeg skjønner ingenting og tenker at det er løpetiden som har gjort henne rar og lat, så jeg begynner å små-le av henne. Ikke før hun kommer sigende ut av sengen, krypende/sigende og ender opp midt på gulvet hvor hun ligger å prøver å reise seg så sakte og forsiktig hun kan, men har tydelig vondt et sted, begynner jeg å ane at det er noe mer.

Vi konkluderte med at hun er veldig stiv etter ballkastingen igår, som jo gikk litt heftigere for seg enn det har brukt å gjort.

Hun ble til slutt med sambo ut, men han fikk beskjed om å ha henne i bånd og ikke la henne løpe. Det hadde hun visst ikke prøvd noe særlig på heller, hun hadde bare tuslet rundt sambo og luktet, ikke vært sitt vanlige jeg i det hele tatt.

Nå når jeg kom hjem senere på dagen nå nettopp, så kom hun å sa hei til meg ved døra som alltid. Men hun ser sliten og "pjusk" ut, og når jeg skulle prøve å løfte henne så kvakk hun til med et sånt ule-pip som jeg ellers bare har hørt når jeg har tråkket henne på tåa etc. :( Så hun har skikkelig vondt et sted, det er det ikke tvil om. Det er ikke likt My å vise smerte i det hele tatt, så jeg tipper det gjør veldig vondt.

Hun har korte steg bak syns jeg, og ser ut til å være veldig forsiktig når hun går på gulvet. Hun er vel redd for å skli og slå seg der det verker.

Skal ringe dyrlege før de stenger å få time imorgen tidlig, så får hun ta det veldig rolig her hjemme idag. Høres det fornuftig ut?

Burde jeg ringe rundt til forskjellige klinikker å høre om de har folk som er flinke på muskler og slikt, eller er det bare å dra til den faste veten vi har brukt til alt annet?

Veldig ekkelt å se My uttrykke smerter, for det er liksom ikke henne i det hele tatt. Bortsett fra et kutt på poten har hun aldri skadet seg før ila sine 7 år. :(

Skrevet

Først? Men hva om det er noe mer enn såre muskler?

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

  • Like 1
Skrevet

Alltid veterinær først om man har mistanke om skade eller noe annet. Er hunden godt sjekket og vet. ikke finner noe annet enn stive muskler, ta kontakt med massør.

Håper dere finner det ut og at det "bare" er en strekk :).

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Skrevet

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

Ikke jeg heller, dette er første gangen jeg ser My påvirket av aktivitet. Men hun er jo 7år nå og en voksen dame, + at hun absolutt ikke har samme musklene som hun en gang hadde pga lite trim i det siste.. Så det er vel ikke rart hun har klart å løpe feil på seg til slutt :/

Alltid veterinær først om man har mistanke om skade eller noe annet. Er hunden godt sjekket og vet. ikke finner noe annet enn stive muskler, ta kontakt med massør.

Håper dere finner det ut og at det "bare" er en strekk :).

Takk for svar :) Nå er jeg glad vi bor her sørpå nå hvor det er mer tilbud på massører etc!

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Ja, spesielt når de er to, og den ene er en veldig bestemt frøken som går igjennom ild og vann før hun lar noen andre få tak i ballen! Huff. Nå ligger hun å spiser bein mens jeg ser på TV så hun er nok fin i formen selv om hun har vondt i kroppen. Jeg har kjent og klemt litt på henne, men syns det er vanskelig siden jeg ikke har peiling på slikt. Det virker iallefall som om hun reagerer bak på magen/hoftene/lårene på en måte. Det er vanskelig å beskrive. Nakken virker også litt stiv. Det med magen/hoftene kan jo være ryggen?, men jeg syns ikke hun reagerer når jeg trykker langs ryggraden. Så kanskje noen muskler bak der. Det forklarer jo kanskje hvorfor hun hylte når jeg prøvde å løfte på hun.

@Renate A, har du noen innspill til oss? :)

Hilsen hønemor Anniken!

  • Like 1
Skrevet

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Skrevet

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Skrevet

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Skrevet

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Skrevet

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

3,5 år, så er ferdig med teorien, men det hjelper lite når helsa har sviktet. :( Håper jeg en dag får kommet meg tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Skrevet

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Jeg var med i den aller første gruppen som ble uteksaminert hos hun, så det begynner å bli noen år siden for meg :)

Har du tatt hele utdannelsen?

  • Like 1
Skrevet

Jeg var med i den aller første gruppen som ble uteksaminert hos hun, så det begynner å bli noen år siden for meg :)

Har du tatt hele utdannelsen?

Så morsomt :)

Ja, har tatt hele. Er vel snart tre år siden nå :)

  • Like 1
Skrevet

Dagen etter posten her så jeg allerede at hun var mye bedre, så jeg ringte aldri dyrlegen engang. :)

Konkluderer med at My ikke er noen supermann-hund og at hun faktisk kan skade seg hun også om det er to baller i luften bokstavelig talt og hun ikke begrenses av noen som kjenner henne ordentlig (les: meg).

Ja, også må jeg rett og slett få trent opp muskulaturen hennes igjen. Hun har blitt litt tynn-feit det siste året :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Skrevet

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Å lære om muskler er en ting, å være god til å palpere er en annen ting. Ingen av veterinærene her har klart å palpere seg fram til tre ulike muskelskader (tre ulike veterinærer hver gang), mens massøren fant dem med en gang.

Jeg flyr forøvrig heller ikke til massøren med bikkja hver gang han har strekt en muskel, men når man f. eks skal på utstilling i nærmeste framtid og hunden har løpt på seg en strekk/fått seg en smell, så er det greit å få litt fortgang i helingsprosessen. :) Med hundene er det jo også litt verre enn med oss, for vi kjenner jo som regel selv om det er muskulært og hvor det er hen, men en hund "bare" er halt og viser smertetegn, uten at man nødvendigvis vet hva det er og hvor hunden har vondt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...