Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Igår kveld lekte sambo med hundene i parken og det ble kastet mye ball. My løp og koste seg, men det var to tennisballer i luften og hun hadde virkelig satt seg selv i siste-giret, alt gikk veldig fort-fort-fort.

Etter ballkastingen var de ganske så slitne når de kom hjem. BC'en lå å peste som han alltid gjør (han vet ikke hva avreagering er) mens My gikk å parkerte som hun alltid gjør når vi har vært ute. Neste morgen derimot, så står vi opp og sambo skal gå ut med de to igjen før han skal på jobb. Når han roper på My ligger hun bare i sengen sin og ser ivrig men brydd på han. Han roper mer, og hun begynner å reise seg forsiktig, veldig tregt, og ser veldig brydd ut samtidig. Jeg skjønner ingenting og tenker at det er løpetiden som har gjort henne rar og lat, så jeg begynner å små-le av henne. Ikke før hun kommer sigende ut av sengen, krypende/sigende og ender opp midt på gulvet hvor hun ligger å prøver å reise seg så sakte og forsiktig hun kan, men har tydelig vondt et sted, begynner jeg å ane at det er noe mer.

Vi konkluderte med at hun er veldig stiv etter ballkastingen igår, som jo gikk litt heftigere for seg enn det har brukt å gjort.

Hun ble til slutt med sambo ut, men han fikk beskjed om å ha henne i bånd og ikke la henne løpe. Det hadde hun visst ikke prøvd noe særlig på heller, hun hadde bare tuslet rundt sambo og luktet, ikke vært sitt vanlige jeg i det hele tatt.

Nå når jeg kom hjem senere på dagen nå nettopp, så kom hun å sa hei til meg ved døra som alltid. Men hun ser sliten og "pjusk" ut, og når jeg skulle prøve å løfte henne så kvakk hun til med et sånt ule-pip som jeg ellers bare har hørt når jeg har tråkket henne på tåa etc. :( Så hun har skikkelig vondt et sted, det er det ikke tvil om. Det er ikke likt My å vise smerte i det hele tatt, så jeg tipper det gjør veldig vondt.

Hun har korte steg bak syns jeg, og ser ut til å være veldig forsiktig når hun går på gulvet. Hun er vel redd for å skli og slå seg der det verker.

Skal ringe dyrlege før de stenger å få time imorgen tidlig, så får hun ta det veldig rolig her hjemme idag. Høres det fornuftig ut?

Burde jeg ringe rundt til forskjellige klinikker å høre om de har folk som er flinke på muskler og slikt, eller er det bare å dra til den faste veten vi har brukt til alt annet?

Veldig ekkelt å se My uttrykke smerter, for det er liksom ikke henne i det hele tatt. Bortsett fra et kutt på poten har hun aldri skadet seg før ila sine 7 år. :(

Skrevet

Først? Men hva om det er noe mer enn såre muskler?

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

  • Like 1
Skrevet

Alltid veterinær først om man har mistanke om skade eller noe annet. Er hunden godt sjekket og vet. ikke finner noe annet enn stive muskler, ta kontakt med massør.

Håper dere finner det ut og at det "bare" er en strekk :).

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Skrevet

Støtter den tankegangen... Men så har jeg heller aldri opplevd å ha en hund som har blitt stiv i kroppen av aktivitet på den måten du beskriver. Ved en strekk eller vridning har halthet vært lokalt i beinet som har fått seg en trøkk. Om en hund ble stiv i hele bakparten, ville jeg definitivt ha tatt en tur til vet, og trolig røntget litt her og der..

Ikke jeg heller, dette er første gangen jeg ser My påvirket av aktivitet. Men hun er jo 7år nå og en voksen dame, + at hun absolutt ikke har samme musklene som hun en gang hadde pga lite trim i det siste.. Så det er vel ikke rart hun har klart å løpe feil på seg til slutt :/

Alltid veterinær først om man har mistanke om skade eller noe annet. Er hunden godt sjekket og vet. ikke finner noe annet enn stive muskler, ta kontakt med massør.

Håper dere finner det ut og at det "bare" er en strekk :).

Takk for svar :) Nå er jeg glad vi bor her sørpå nå hvor det er mer tilbud på massører etc!

Definitivt veterinær og ikke massør når det er snakk om en hund som plutselig får så vondt at den vegrer seg for å reise seg! Ballkasting kan fort føre til alt fra muskeltrekk til vridninger og skadde sener. Det er en belastende aktivitet som fort kan føre til skader, men det trener jo ikke være noe alvorlig :)

Ja, spesielt når de er to, og den ene er en veldig bestemt frøken som går igjennom ild og vann før hun lar noen andre få tak i ballen! Huff. Nå ligger hun å spiser bein mens jeg ser på TV så hun er nok fin i formen selv om hun har vondt i kroppen. Jeg har kjent og klemt litt på henne, men syns det er vanskelig siden jeg ikke har peiling på slikt. Det virker iallefall som om hun reagerer bak på magen/hoftene/lårene på en måte. Det er vanskelig å beskrive. Nakken virker også litt stiv. Det med magen/hoftene kan jo være ryggen?, men jeg syns ikke hun reagerer når jeg trykker langs ryggraden. Så kanskje noen muskler bak der. Det forklarer jo kanskje hvorfor hun hylte når jeg prøvde å løfte på hun.

@Renate A, har du noen innspill til oss? :)

Hilsen hønemor Anniken!

  • Like 1
Skrevet

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Skrevet

ALLTID dyrlege før massør og fysioterapeut, da vet vi hva dyrlegen har sagt og vi kan jobbe ut i fra det og itillegg finne ting.

Det mange ikke vet er at vi har IKKE lov til å stille diagnoser, vi skal jobbe utfra diagnoser satt av dyrleger.

Vi kan selvfølgelig finne spente og såre muskler, vonde rygger osv, men vi har ALDRI lov til å si at en hund har feks spondylose eller andre skader, selv om man kan være 100% sikker på at det er det som feiler hunden.

Derfor så er det veldig greit om eiere tar med seg hunden først til dyrlegen, så komme til oss.

Vi kan jo behandle en hund utfra hva vi kjenner (og noen ganger kan vi muskler osv bedre enn en dyrlege) og ser når vi palperer hunden, men vi syntes det er veldig greit å ha en dyrleges ord i ryggen når man skal behandle en pasient.

Er det skade som har skjedd som My, så drar man først til dyrlegen, også kommer dere til oss etterpå.

Noen ganger kan man være litt "løsere" på at man helst skal ha en diagnose fra dyrlegen først, feks ved massasje av eldre hunder, hunder med kroniske leddplager som har vært hos dyrlegen før osv.

Grunnen til at vi SKAL være ydmyke for en dyrleges ord og få en diagnose av dem først er at vi står veldig dårlig ann dersom vi ikke står med en diagnose fra dyrlegen i ryggen og gjør en fatal feil, da virker plutselig ikke forsikringen vår og det kan koste oss masse jobb, rykte og ikke minst penger.

Så det er lurt å ikke være "full av seg selv og kan alt", det er noen jeg vet om som tror de er dyrleger og tar litt for mye diagnostisering av pasienter selv, det kan gå en god stund, helt til man gjør en feil og da står man der med skjegget i postkassa.

-----

Jeg syntes egentlig det høres ut som hun har blitt skikkelig støl og "fått vondt i hele kroppen", men det er veldig vanskelig å si uten at man har sett eller kjent på hun.

Bedrer det seg ikke i løpet av dagen så hadde jeg tatt en tlf til dyrlegen :)

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Skrevet

Min erfaring er stikk motsatt, men det er nå så. Veterinæren feildiagnostiserte og igangsatte behandling som at på til forverret tilstanden, og hadde jeg ikke tilfeldigvis dratt til en dyktig massør ville sannsynligvis skaden ha blitt forverret.

Jeg sier ikke at massøren skal stille en diagnose, men mange veterinærer er EKSTREMT dårlige til å kjenne på muskulatur. Ja, de kan observere kliniske symptomer, halthet, tolke røntgenbilder osv, men min erfaring er at de gangene en av hundene har hatt noe muskulært, så har det ikke blitt oppdaget noe som helst hos veterinær. Vi har bare fått beskjed om å "ta det med ro noen dager" eller "gi litt smertestillende", og så tar man en tur til massøren, som med en gang lokaliserer problemet, behandler etter beste evne og så får hunden hvile og evt smertestillende.

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Skrevet

Det er riktig i det du sier at mange veterinærer er dårlige på palpering av muskulatur, jeg var maaange ganger over på veterinærsiden av senteret og hjalp til da jeg jobbet som fysioterapeut :)

Vi hadde mange pasienter som vi måtte sende til veterinæren for å få sjekket den opp der, oftest klarte vi over telefon og finne ut av om dette var en hund som ikke hadde store problemer som kunne komme rett til behandling eller om det var en som måtte innom veterinæren først.

Det som var verst var egentlig de eierene som trodde at vi kunne sette diagnose, trylle og hunden var frisk igjen, og nevnte vi feks at hunden burde innom en veterinærskjekk så fikk de en "vet du ikke hva du driver med" mine i ansiktet.

Det virker som mange tror at man går til enten veterinær eller fysioterapeut/kiropraktor, ikke begge deler som et ledd i behandlingen så behandlingen blir så kvaslitetsikker som mulig.

Det er veldig synd at veterinærene har så utrolig lite om muskulatur osv i studiet sitt, noen er flinke og leser seg mer opp eller tar flere kurs, andre bare jobber med det de har lært og det er ganske skremmende lite til at de går det studiet de går.

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker selvfølgelig begge deler, jeg altså, men jeg har opplevd et par ganger nå hvor lite veterinæren faktisk finner ift massøren når det gjelder muskulære ting, og spesielt mtp feilbehandlingen jeg opplevde i høst, så blir det dobbelt opp med sjekk. Veterinæren får ta sine undersøkelser, og så får massøren gå over muskler, sener og ledd.

Jeg er jo selv veterinærstudent, og det er jo skrekkelig lite "hands-on" ift palpering osv. Du blir ikke god på å palpere på en dag eller to. Hvis jeg blir frisk igjen så kommer jeg nok til å ta et massasjekurs, rett og slett for å bli flinkere til å god på muskulatur.

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Skrevet

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

3,5 år, så er ferdig med teorien, men det hjelper lite når helsa har sviktet. :( Håper jeg en dag får kommet meg tilbake.

  • Like 1
Skrevet

Ja, massasjekurs er kjempe lurt å gå på for å lære seg mer om det. Anbefaler Nordisk hundemassasjeskole, Carmen er utrolig flink i faget og å lære bort, også er kompendiet hun har helt rått.

Man lærer seg etterhvert ganske gode teknikker på palperingen og har man funnet hvilken finger som er mest "fininnstilt" på å finne ting så går det mye lettere. Jeg kjenner veldig mye på energien på hunden også, ikke alle som kjenner den prikkingen eller forskjell på tempraturen (varm/kald),så jeg er glad jeg har det inne i skrotten :D

Hvor mange år har du studert?

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Skrevet

Må bare kommentere:

Ja, alle som vil lære massasje MÅ gå hos Carmen. Hun er helt rå. Kjempeglad jeg valgte å gå der :D.

Jeg var med i den aller første gruppen som ble uteksaminert hos hun, så det begynner å bli noen år siden for meg :)

Har du tatt hele utdannelsen?

  • Like 1
Skrevet

Jeg var med i den aller første gruppen som ble uteksaminert hos hun, så det begynner å bli noen år siden for meg :)

Har du tatt hele utdannelsen?

Så morsomt :)

Ja, har tatt hele. Er vel snart tre år siden nå :)

  • Like 1
Skrevet

Dagen etter posten her så jeg allerede at hun var mye bedre, så jeg ringte aldri dyrlegen engang. :)

Konkluderer med at My ikke er noen supermann-hund og at hun faktisk kan skade seg hun også om det er to baller i luften bokstavelig talt og hun ikke begrenses av noen som kjenner henne ordentlig (les: meg).

Ja, også må jeg rett og slett få trent opp muskulaturen hennes igjen. Hun har blitt litt tynn-feit det siste året :icon_redface:

  • Like 3
Skrevet

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Skrevet

Jeg kjenner meg ikke igjen at veterinærer ikke lærer muskler, for vi har i hvert fall masse fokus på halthet og muskler osv. Mulig det har endret seg de siste ti årene.

Og strengt tatt er vel ikke rådet om å ta det med ro ett par dager noe dårlig råd om man har strekt en muskel (som denne tråden jo i grunn er bevis for). Jeg flyr i hvert ikke til massør hver gang jeg strekker en muskel.

Til tråden: Så bra at My er bedre :)

Å lære om muskler er en ting, å være god til å palpere er en annen ting. Ingen av veterinærene her har klart å palpere seg fram til tre ulike muskelskader (tre ulike veterinærer hver gang), mens massøren fant dem med en gang.

Jeg flyr forøvrig heller ikke til massøren med bikkja hver gang han har strekt en muskel, men når man f. eks skal på utstilling i nærmeste framtid og hunden har løpt på seg en strekk/fått seg en smell, så er det greit å få litt fortgang i helingsprosessen. :) Med hundene er det jo også litt verre enn med oss, for vi kjenner jo som regel selv om det er muskulært og hvor det er hen, men en hund "bare" er halt og viser smertetegn, uten at man nødvendigvis vet hva det er og hvor hunden har vondt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...